rløse elger under jakta I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås

Transkript

1 Årsmøte Østfold Utmarkslag 1. Statusrapport for hjortelusflua 2. Kort presentasjon av Villsvin som art og status i Østfold i dag Status for hjortelusflua Mindre hjortelus høsten 2007 enn høsten h 2006 Få registreringer av hårlh rløse elger under jakta I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås langt. Usikre påp utviklingen videre utover vinteren Årsaken til mindre hjortelusflue i år r enn i fjor er usikkert. Helt andre klimaforhold høsten h og vinteren 07 sås langt enn i 06/07

2 Status for hjortelusflua Villsvin Biologi Jakt Status og utfordriger i Østfold i dag

3 Villsvinets biologi En sky art med god hørsel h og luktesans To egenskaper skiller dem fra annet vilt Purkene danner flokker med en lederpurke Villsvinene er generalister, de er altetere og dermed svært tilpassningsdyktige til ulike livsmiljøer. Normalt er 90-95% 95% av føden f vegetabilsk I tillegg har de svært høy h y reproduksjon Villsvinets biologi Stort leveområde Kjerneområde fra dekar Leveområde fra dekar, helt opp til dekar. Avhenger av kjønn og beite Aktive fra 6 timer til hele døgnet, d avhengig av beite Beveger seg fra km i aktivitetsperioden

4 Villsvinets biologi Villsvinet blir kjønnsmodent ved ca 10 mnd alder, ved ca 55 kg levende vekt Man regner at en purke produsere ca 3 levende grisunger pr. år. Under veldig gunstige forhold kan de produsere langt mer. Dette gir en reproduksjonsrate påp ca. 3% i Sør-S Sverige, dette tilsvarer en dobling av bestanden ca hvert 6 år. Villsvinets biologi Når r villsvinene blir kjønnsmodne jages galtene ut av flokken og purkene blir. Galtene: danner da ofte mindre grupper blir i området frem til brunsten jages da ut av området av større galter kan da vandre langt, til områder med fåf eller ingen villsvin, for sås å komme tilbake

5 Villsvinets biologi Purkeflokken har normalt et mor datter slektskap Brunsten i flokken er synkronisert slik at de griser samtidig Brunsten er normalt i perioden september- januar og grisingen i perioden februar-mai Purkene er drektige i 120 dager Purkene tar seg av ungene samlet og opptrer som flokk Dersom purka dør, d støtes tes ungene ut av flokken Villsvinets biologi Bestandsvekst i Sverige I 1980 var det ønskelig å utrydde villsvinene, med unntak av påp Tullgarn og Mörkö I 1988 bestemte man at villsvin skulle tilhøre den svenske faunaen Siden 1990 har populasjonen fordoblet seg vært v 5-65 år I dag antar man at det er mellom og villsvin i Sverige. I 1999 ble det skutt ca villsvin i Sverige, men det i 2005 ble felt nesten I 2010 kan man kanskje felle

6 Villsvinets biologi Skader I Sverige lite skader regionalt, men store skader lokalt Svært glad i erter, mais og melkmoden åker, i tillegg poteter og andre grønnsaker Spiser også gras, lauv og det den finner i jorda Gjør r normalt lite skade påp skog, roter mye Jakt påp Villsvin 2 hovedformer Posteringsjakt Drev Posteringsjakt Benyttes ofte sammen med fôrstasjoner Gir god tid til å felle riktig dyr og sikre skudd Drev Ofte med støtende tende hunder og folk Stort tempo, raske skudd Vanskelig å bedømme hvilket dyr som bør b r felles, økende fare for skadeskyting

7 Jakt påp Villsvin Skadet villsvin Ettersøk k er krevende Kan være v aggressiv og angripe fra bakhold når r det er skadd Kan gåg svært langt Mange foretrekker kortholdsvåpen for raske skudd Status i Østfold Norge Det er åpent for jakt hele året, med grunneier sin tillatelse Uønsket art av Direktoratet for Naturforvaltning Villsvin regnes som storvilt Skutt villsvin i Aremark i 2007 Presset fra Sverige øker, hvor populasjon stadig øker

8 Utfordringer med Villsvin Ønsker man arten lokalt? Regionalt? Samarbeid mellom grunneiere over store nok arealer Oversikt over utviklingen? Sett Villsvin? Lære arten å kjenne?