Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak

Transkript

1 Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje

2 Oppdrag I forbindelse med bygging av nytt vannverk langs Hurdalssjøen ved Staviåsen, er NOF OA gitt i oppdrag å taksere området med tanke på hekking av lerkefalk og vepsevåk. Begge arter er tidligere observert i området, og det er tidligere påvist hekking av vepsevåk langs veien inn til det planlagte vannverket. Planområdet er vist i figur 1. Figur 1. Planområdet. En av Staviåsens mange små myrer med blandingsskog rundt. 5. august Foto Roger Nesje. Side 2

3 Vepsevåk Vepsevåken (Pernis apivorus) er en av våre mest anonyme og stillfarende rovfugler. Den ankommer hekkeplassen fra slutten av mai og starter ofte eggleggingen allerede i begynnelsen av juni. Den er ofte svært stille ved reiret og varsler sjelden ved ferdsel nær reiret. Ikke er den særlig aggressiv mot andre rovfugler eller kråkefugler som befinner seg i nærheten heller. Blir den forstyrret på reiret, slipper den seg ofte stille ned og forsvinner lydløst mellom trærne. Det samme skjer når den skal jakte; den dukker ofte ikke opp over trærne før den har flydd lavt et godt stykke fra reirtreet. Utbredelsen i Norge er hovedsakelig knyttet til lavlandet fra Vest-Agder og videre østover til dalførene Illustrasjon Trond Haugskott i Gudbrandsdalen og Østerdalen. Den norske bestanden ble beregnet å ligge på mellom 500 og 1000 par [Gjershaug, J.O. et al. (1994). Norsk Fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu]. Arten er oppført som SÅRBAR (VU) i Norsk rødliste for arter Lerkefalk Lerkefalken (Falco subbuto) er den mest sjeldne av våre norske falkearter. Den bygger ikke eget reir, og tar som oftest gamle kråkereir i bruk. Den er svært sky på hekkeplassen, og derfor er det meget krevende å gå på let etter en hekkelokalitet i begynnelsen eller midten av hekkeperioden. Best er ut i august, hvor man kan høre ungene pipe høylytt og hvor også de voksne fuglene er mer lydyttrende, med sine «kikk-kikkkikk». Lerkefalken er glad i øyenstikkere, og holder derfor til ved eller i nærheten av vann, myrer eller kulturlandskap. Fordi arten er så vanskelig å oppdage i hekketiden, er det vanskelig å gi nøyaktige bestandsestimat. Illustrasjon Trond Haugskott Utbredelsen i Norge er hovedsakelig knyttet til lavlandet fra Vest-Agder og videre østover til dalførene i Gudbrandsdalen og Østerdalen. I Norsk Fugleatlas 1994 anslås bestanden å ligge på mellom 20 og 50 par [Bekken, J. (1994)]. Ti år senere, altså i 2004, anslås den norske bestanden å ligge på mellom 70 og 75 par [Øien, I.J. & Berge, T. (2004)]. Bestanden i Oslo og Akerhus anslås til å være 8 13 par [Stensland, P. (2006). Toppdykker n ss NOF OA]. Side 3

4 Metode Områdets topografi er slik at det ikke er noe naturlig punkt der en kan få grei oversikt over vestsiden av Staviåsen. Dette har medført at det har vært nødvendig å gå søkemønstre i terrenget ved hjelp av GPS for å oppnå en tilfredsstillende dekning. Det er både sett etter reir i passende habitat, og det er sett etter aktivitet av de to fugleartene. På østsiden av åsen har det vært mulig å få oversikt fra en høyde ved siden av skistadion, for å se etter aktivitet av lerkefalk eller vepsevåk. Dette er illustrert i figur 2, der det som er merket rødt er undersøkt i søkemønstre, mens det som er kontrollert fra skistadion er markert i blått. Feltarbeidet er gjennomført i perioden månedsskiftet juni/juli 2015 til primo juli Figur 2. Metoder. Rød markering = undersøkt i søkemønstre(linjetaksert) Blå markering = kontrollert visuelt fra skisttadion Grønnsisik hann. Meget vanlig fugl i området. 23. mai Foto Roger Nesje. Side 4

5 Habitat På Staviåsen er det stort sett barskog iblandet litt blandingsskog. Mye av barskogen består av meget tett granskog, men det er også områder med furu. I noen områder er det felter av mindre furuer, mens det på andre steder finnes «lommer» av større furutrær. Det finnes også noen områder med små myrer. Langs bredden av Hurdalssjøen er det en del stor furu. (Bildene i rapporten viser noen eksempler fra skogen på vestsiden av åsen.) En av de små lommene med større furutrær på Staviåsen. 5. august Foto Roger Nesje. Side 5

6 Funn Tidligere kjent hekkeplass for vepsevåk er undersøkt for aktivitet, og det er ikke påvist aktivitet i år. Arten er heller ikke påtruffet i området under feltarbeidet. Området er undersøkt for tegn på hekking av lerkefalk slik beskrevet under metode. Det er ikke påvist reir av lerkefalk og arten er heller ikke observert under feltarbeidet. Det er dog sett egnede hekkeplasser for lerkefalk, men ikke som er direkte berørt av utbyggingen. Det er verdt å merke seg at området er uoversiktlig, så reir/ hekkeplasser kan være oversett. Imidlertid gjør mangelen på observasjon av artene i det hele at en kan konkludere med at ingen av de to artene hekket i undersøkelsesområdet i Det kan selvfølgelig heller ikke utelukkes fremtidig hekking i området. Det har ikke vært del av oppdraget å registrere andre arter. Likevel har det naturlig nok blitt observert andre fuglearter, vist i tabell 1. Konklusjon Feltarbeidet i Staviåsen gir ingen indikasjoner på hekkeaktivitet av hverken lerkefalk eller vepsevåk i undersøkelsesområdet sommeren Staviåsen har mye granskog, tidvis mye tettere enn dette, også slik at det kan være forholdsvis ufremkommelig. 5. august Foto Roger Nesje. Fuglearter observert under feltarbeidet Siland Gråmåke Fiskemåke, NT Hettemåke, NT Strandsnipe, NT Skogsnipe Tårnseiler, NT Flaggspett Svartspett Ringdue Linerle Trepiplerke Taksvale Låvesvale Svarttrost Gråtrost Måltrost Gjerdesmett Løvsanger Rødstrupe Møller Fuglekonge Blåmeis Kjøttmeis Grønnsisik Bokfink Jernspurv Kråke Skjære Kaie Nøtteskrike Nøttekråke Grankorsnebb Furukorsnebb Tabell 1. NT = Nær truet på Norsk rødliste for arter Side 6

7 Juvenil flaggspett. Vår vanligste spetteart. Påtruffet under feltarbeidet på Staviåsen, men bildet er fra et annet sted i Eidsvoll. Svartspetten var også til stede i området og ble observert flere ganger. 12. august Foto Roger Nesje. Rapporten ligger til nedlasting på nofoa.no/8165. Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO leder@nofoa.no Side 7