Humler. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10

Transkript

1 Humler Innholdsfortegnelse Side 1 / 10

2 Humler Publisert av Miljødirektoratet Humlene spiller en nøkkelrolle i økosystemene, fordi de bestøver frukt og bær og sprer plantenes pollenkorn og gener i naturen. Humlene trives på nordligere breddegrader, og av verdens rundt 250 humlearter, er hele 35 påvist i Norge. En kløverhumle søker etter nektar på rødkløver. Arten har gått sterkt tilbake i senere tid, og den er i dag bare kjent fra noen få lokaliteter på Østlandet og i Trøndelag. Der finnes den nesten alltid i tilknytning til rike forekomster av rødkløver. Kløverhumle er karakteristisk med sin blekbrune til gullaktige farge som brytes av et tydelig svart bånd mellom vingefestene og ytterligere fem svarte bånd på bakkroppen. Nederst på mellomkroppen kan vi se to midd, som er parasitterer på humla. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no. Side 2 / 10

3 Tyvhumla finnes over store deler av landet nord til Tromsø, og er mest vanlig i fjellskogen. Med sine kraftige kjever er den spesialtilpasset å suge nektar fra dype blomster ved å bite hull i kronrøret. Her er den klar til å innta en tyrihjelm. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Dronning av slåttehumle som flyr fra gjerdevikke til gjerdevikke for å samle nektar. På bakfoten har den en nesten full pollenkurv. I 2010 ble slåttehumle funnet i Norge for første gang på 60 år. Arten er oppført som sårbar på rødlista. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Side 3 / 10

4 Tett på en polarhumle som sanker nektar på ullvier, en viktig næringsplante for humler. På bakfoten har den samlet mye pollen i pollenkurven. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Eng med rødkløver som blir kartlagt for humler. Bruken av rødkløver har gått tilbake, men er fortsatt en viktig fôrvekst i landbruket. Og den er viktig for humler, men ikke alle humler har lang nok tunge til å nå ned til nektaren og bestøve rødkløveren. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Side 4 / 10

5 Humlebilla ser ut som en humle, men er egentlig en bille. Mange insekter etterligner humler, fordi fugler ofte unngår å spise humler på grunn av giftbrodden. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no TILSTAND 14 prosent av verdens humlearter lever i Norge Norge har et rikt mangfold av humler, og de fleste artene har livskraftige og store bestander. 35 humlearter er påvist i landet vårt. Av disse er 28 arter sosiale humler. De lager humlebol og fordeler arbeidsoppgavene, slik at noen pleier egg og larver, mens andre er ute og samler pollen i pollenkurver på bakbena. Larvene fôres ved at dronningen og arbeiderne i bolet gulper opp en blanding av pollen og honning. De øvrige sju artene er gjøkhumler. Disse samler ikke nektar og pollen og har ikke pollenkurver. Gjøkhumlene tar over bolet til en sosial humleart ved å drepe eller jage dronningen. Arbeiderne til den drepte dronningen samler dermed nektar og pollen til gjøkhumlas avkom. Truet også i Norge Mange humlearter har gått sterkt tilbake i Europa og Nord Amerika, hovedsakelig på grunn av omlegginger i landbruket de siste hundre årene. Fem humlearter står på den norske rødlista. Tre av dem er vurdert som truet etter Norsk rødliste for arter 2015: slåttehumle (Bombus subterraneus): sårbar (VU) kløverhumle (Bombus distinguendus): sterkt truet (EN) lundgjøkhumle (Bombus quadricolor): sårbar (VU) Siden forrige rødliste for arter kom ut i 2010, har kunnskapen økt betraktelig gjennom omfattende kartlegging. Man har nå slått fast at bestanden av kløverhumla er sterkt redusert sammenlignet med for år siden. Situasjonen betegnes som alvorlig, og det er grunn til å tro at arten er på vei ut av norsk fauna hvis ikke det gjøres tiltak som kan bedre tilstanden. Slåttehumle ble i 2010 funnet for første gang på 60 år, men kartleggingen de senere årene har avslørt at det kanskje står noe bedre til enn antatt. Lundgjøkhumle fins i bra antall helt sør i Hedmark, men den er ikke funnet igjen i andre fylker hvor den har vært for år siden. Side 5 / 10

6 KONSEKVENSER Nøkkelrolle for økosystemer Insekter kan forsvinne av flere årsaker, men mindre biologisk mangfold i verden påvirker både artsrikdommen hos de pollinerende insektene og plantene de henter føde fra. Når de viktige pollinerende insektene blir færre, spres mindre av arvestoffet til plantene i naturen. Det vil igjen påvirke tilgangen på mat for humlene. Pollineringen som humlene utfører gjør at de har en svært viktig rolle i økosystemene. Nær 90 prosent av alle ville blomsterplanter i verden blir pollinert av dyr, for det meste insekter. Disse plantene er helt avgjørende for at økosystemene skal fungere. En tredjedel av verdens matvareproduksjon er avhengig av pollinerende insekter. Spredning av pollen ved hjelp av insekter er nødvendig for produksjonen av frø hos de fleste blomster. Blomstene bruker sin form, farge og duft for å signalisere for humlene at de er rike på pollen og nektar. Matplanter som korn og mais blir bestøvet av vinden og trenger ikke pollinerende insekter. PÅVIRKNING Arealendringer påvirker Side 6 / 10

7 I dag er vi sikre på at det er menneskelig påvirkning som er den største årsaken til humlenes tilbakegang. Endringer i kulturlandskapet de siste hundre år, intensivering av landbruksområder og gjengroing av kulturlandskap er de viktigste årsakene til at noen arter er truet i Norge. Arealbruksendringer kan for eksempel gjøre at avstanden mellom gode leveområder for enkelte spesialiserte humlearter, blir for lang. For arter som er forholdsvis vanlige, kan mangel på blomster og egnete bolplasser begrense antallet humler. Kløver, blåklokke, bringebær, selje og lyng er viktige kilder til mat for humlene. Plantevernmidler og fremmede arter I dag har vi begrenset kunnskap om hvordan miljøgifter påvirker humlene. Plantevernmidler som er akutt giftig for bier, godkjennes bare til bruk der biene ikke søker næring. Mye oppmerksomhet har vært rettet mot insektmidlene neonikotinoider, som har vist seg å kunne påvirke humlenes orienteringsevne. I Norge er kun to av disse stoffene godkjent, og bare ett av dem er tillatt brukt utendørs. Dette stoffet er klart mindre giftig enn de andre neonikotinoidene. Noen fremmede plantearter har store, fargerike blomster og mye nektar. Disse er svært populære blant noen humlearter. Slike planter kan på kort sikt ha positive virkninger for insektene. Fremmede arter vil derimot være til skade på lang sikt, fordi de fortrenger andre plantearter og kan endre balansen mellom humleartene. Import av humler kan bety mer konkurranse om blomstene, i tillegg til at de kan spre sykdommer og parasitter. For å hindre slike problemer, kreves det tillatelse til innførsel av humle for pollinering i veksthus, og det er bare lov å bruke slike humler om vinteren (fra november til februar). Naturtyper forsvinner De humleartene som har størst problemer i dagens landskaper er humler med lang tunge. Dette gjelder både i Norge og i Europa for øvrig. Disse humlene er spesielt tilpasset blomster med lange kronrør, hvor nektaren ligger gjemt i bunnen. Den lange tunga gjør det vanskelig å posisjonere humlekroppen riktig for å finne nektar hos andre typer blomster. Humler som starter sesongen seint om våren, er også mer truet. Disse artene er gjerne tilpasset blomsterrike slåttemarker som blomstrer i juli, som det tidligere fantes svært mye av i Norge. Ettersom slåttemarkene er blitt svært sjeldne, er også mange av insektene som er avhengige av slike leveområder sjeldne og truet. Dør i kollisjon med biler Humlene har få naturlige fiender i naturen. Fugler unngår som regel humlene på grunn av giftbrodden, selv om enkelte fugler og dyr som meiser, mink, rev og mus kan være en trussel. Enkelte meiser har lært å bite av bakkroppen og spise forkroppen til humlene mens de suger nektar. Grevlinger er også kjent for å grave opp humlebol. Vegkantene har i stor grad overtatt som matfat etter at det gamle, blomsterrike kulturlandskapet er endret og blitt fattigere på blomster. Skjøtsel av vegkantene er derfor blitt svært viktig for humlene. Dessverre blir mange humler drept av biler når de krysser vegen til og fra. Klimaendringer Det finnes lite kunnskap om hvordan klima påvirker humler, men det er sannsynlig at klimaendringer er en viktig årsak til at enkelte humlearter er i tilbakegang. I tillegg kan endringer i klima forklare mye av svingningene i humlebestander fra år til år. Fjellhumlene (underslekten Alpinobombus) finnes nå mer enn hundre meter lenger opp i fjellet enn den gjorde for noen tiår siden. Dersom vegetasjonen ikke klarer å følge etter, kan tilgangen på føde bli dårlig. I lavere fjellområder kan humleartene forsvinne når de har nådd toppen av fjellet og det ikke lenger er nye steder å fly til. Avhengig av hvilke klimascenarier man legger til grunn, viser en EU undersøkelse at mellom 9 og 34 humlearter er ekstremt utsatt og står i fare for å forsvinne helt fra Europa innen Klimaendringer påvirker artssammensetning, parasitter og sykdommer. Bestanden av smågnagere er for eksempel sterkt påvirket av klimatiske forhold, og kan påvirke humlene gjennom at den viktige tilgangen på musebol forsvinner. Når biene mangler mat på grunn av endringer i miljøet, blir de også mer utsatt for andre påvirkninger som parasitter og sykdommer, som til slutt kan ta knekken på bestandene. Dersom tilgangen på mat er god, kan klimaendringene få langt mindre effekt enn man frykter. Side 7 / 10

8 TILTAK Samler kunnskap Mye av det vi vet om humler i dag kommer fra kartlegginger som entomologen Astrid Løken samlet på 60 og 70 tallet. De siste ti årene er det også satt i gang flere initiativ for å bedre kunnskapen om humlene: Naturindeks for Norge er et landsdekkende overvåkingssystem, som blant annet overvåker humler og dagsommerfugler Artsdatabankens Artsprosjekt har finansiert kartlegging av humler Miljødirektoratet jobber med kunnskapsinnhenting om humler, blant annet samling av data til Naturindeks (humleovervåkingen). En handlingsplan som skal hjelpe de tre mest truede humleartene i Norge er underveis. I 2017 er det laget et faggrunnlag for villbier og andre pollinerende insekter. Dette er laget av Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet og skal danne grunnlag for en strategi for pollinerende insekter. Det er også svært viktig å ta vare på de viktige levestedene for humler. Slåttemark, som er utpekt som utvalgt naturtype, er et viktig levested for humler og andre villbier, og en rekke instektarter ellers. Mye du kan gjøre I dag er det mye oppmerksomhet rundt bier og humler, og mange bidrar for å bevare humlearter og øke bestandene. Mange av disse artene trives godt i hagen, slik at det er enkelt for folk å tilrettelegge for dem. Noen tips er å: Ta vare på, eller plante viktige humleplanter, som for eksempel erteplanter, kurvplanter og blomster i klokkefamilien og agurkurt Seljetrærne som blomstrer om våren, må bevares Unngå sprøytemidler Sett ut biehoteller og humlekasser La plenen vokse eller så en blomstereng Side 8 / 10

9 Humler > Hører med til biene (engelsk bumblebee) Lever i ett år i vår del av verden Den befruktede dronningen er den eneste som overvintrer, mens gamle dronninger, arbeidere og hanner dør før vinteren Om våren finner dronningen et passende reirsted (for eksempel gamle musebol), bygger en krukke av voks og fyller den med nektar fra blomster. Denne drikker hun av mens hun ruger Dronningen vibrerer brystmusklene for å produsere varme før de klekker og blir til en voksen humle på 4 5 uker De første arbeiderne er små hunner. Senere på sommeren klekkes også hanner og nye dronninger. Pollinering > Overføring av pollen mellom blomstene på en eller flere planter for at de skal kunne befruktes og sette frø Blomsterplanter blir som regel pollinert av insekter, mens for eksempel gress blir vindpollinert. I andre deler av verden kan fugler og pattedyr utføre pollinering Mange insekter livnærer seg av pollen og nektar fra blomster. Pollen inneholder proteiner som trengs for larvenes vekst. Nektar gir energi Side 9 / 10

10 Side 10 / 10