Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn
|
|
- Hallgeir Håland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 100 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn Kirsten Semb Tørresen 1) / kirsten.torresen@planteforsk.no Jan Netland 1) / jan.netland@planteforsk.no Per Rydahl 2) / per.rydahl@agrsci.dk 1) Planteforsk Plantevernet 2) Danmarks JordbrugsForskning, Afdeling for Plantebeskyttelse, Forskningscenter Flakkebjerg Sammendrag En første norsk prototype av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online (PRO) ble utvikla for sprøyting mot frøugras i bygg. Denne prototypen ble prøvd i sju forsøksringer i I gjennomsnitt var det forventa utslag på ugraset ved sprøyting etter ulike effektkrav i PRO. Det var minimale forskjeller mellom billigste og nest billigste løsning innenfor hvert effektkrav. I gjennomsnitt var det avlingsøkning i alle sprøyta ledd, men ingen tydelige forskjeller mellom ulike effektkrav. Det var stor forskjell mellom felt, spesielt for avlingsutslag, men også for ugrasvirkningen. I noen få tilfeller var det betydelig dårligere oppnådd effekt enn systemet estimerte. Ut fra forsøkene var medium effektkrav det mest realistiske alternativet. Forbruket av ugrasmidler for dette effektkravet ble redusert med i gjennomsnitt 39% i forhold til sprøyting med ett preparat med normaldose. Det er planer om å justere systemet for bygg og å utvide PVO til også å omfatte vårhvete, havre og høsthvete.
2 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) 101 Innledning Ugrasdelen av det danske beslutningstøttesystemet Plantevern Online (PVO) finner ut hvilke enkeltpreparater eller tankblandinger og doser det lønner seg å bruke, bl.a. på bakgrunn av antall planter av hvert ugrasart. Bruk av tankblandinger kan utvide artsspektrumet og redusere forbruket av ugrasmidler. PVO kan være ett hjelpemiddel til å redusere forbruket etter dokumentert behov. Danske resultater fra 1888 forsøk med testing av PVO har vist at programmet kan håndtere store ugrasmengder i vårkorn, høstkorn og erter med tilstrekkelig effekt og uten tap av avling (Rydahl 2004). I Danmark er det beregnet at bruk av systemet kan føre til nedsatt forbruk av ugrasmidler: 45% av forbruket i vårkorn (>200 ugras/ m 2 ), 40% av forbruket i høstkorn (>200 ugras/m 2 ) og 67% av forbruket i erter (180 ugras/m 2 ). På det enkelte areal ble det anvist 5-130% av en normal dose. I Danmark abbonerer 1500 bønder og alle konsulenter og landbruksskoler på PVO. De største problemene for å bruke systemet i praksis har vært å ha tid og lyst til registreringer ute på åkeren, og tilgangen på billige standardløsninger. PVO er eksportert til Polen og de baltiske landene. VIPS, Varsling Innen PlanteSkadegjørere, ønsker å utvikle PVO for norske forhold. PVO ble tilpassa bygg, og vi brukte norske og danske data fra forsøk med ulike doser av de aktuelle midlene inn i modellen. Denne første prototypen ble prøvd i 7 forsøk i Materialer og metoder Kort beskrivelse av systemet Inngang i PVO er følgende parametere: kultur, forventet avlingsnivå, temperatur, evt. tørkestress, antall av ugrasartene og utviklingsstadium for kultur og ugras. PVOs ugrasprogram bruker en beregningsmodell, som kjører i 3 trinn. Trinn 1 fastsetter kravet til bekjemping, trinn 2 velger de enkelte ugrasmidler og beregner doser som kan innfri kravene til effekt under trinn 1 (figur 1), og trinn 3 beregner egnede tankblandinger hvis dette er fordelaktig med hensyn til pris. Denne beregningsmodellen driver 3 forskjellige beregningsverktøy. Problemløsning kvantifiserer på bakgrunn av registreringer i åkeren behovet for ugrasbekjempelse og foreslår behandlingsmuligheter med lavest mulig pris. Det kan foreslås løsninger innenfor 5% - 300% av en normal dose, og derved kan løsningsforslag finnes i de fleste åkre. For eksempel 300% oppnås med 3 ulike ugrasmidler med normaldose. Effektprofil gir et overblikk over et ugrasmiddels effektmessige styrker og svakheter overfor forskjellige ugrasarter. Brukers blanding viser den beregna effekten på forskjellige ugrasarter av en blanding med 2-3 blandingskomponenter, som brukeren velger.
3 102 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Effekt (%) følsomme arter små planter varmt vær 20 ufølsomme arter store planter kaldt vær - 0,0 0,1 1,0 10,0 Doseringer Figur 1. Skjematisk illustrasjon av dose-respons kurve, jf. modelltrinn 2. Kurven kan forskyves horisontalt for å kvantifisere forskjeller i ugrasmidlenes aktivitet overfor forskjellige ugrasarter, størrelser av ugras og klimaforhold Oppbygging av den norske prototypen Først ble ulike krav til bekjemping - høyt, medium og lavt effektkrav - bestemt for fem ulike tetthetsklasser av ugrasartene. Medium effektkrav ble bestemt ut fra det en antok var tilfredstillende bekjemping av de enkelte artene. For høyt effektkrav ble det lagt til 15% i forhold til medium effektkrav, men aldri slik at det var over 97%. Lavt effektkrav ble bestemt ved å trekke 15% fra medium effektkrav, dersom effektkravet da ble 50% eller lavere ble det satt til 0%. Eksempel på ulike effektkrav for jordrøyk og meldestokk er vist i tabell 1. Tabell 1. Eksempel på høyt, medium og lavt effektkrav (% reduksjon i forhold til usprøyta) ved ulike tetthetsklasser av jordrøyk og meldestokk Effektkrav Høyt (H) Medium (M) Lavt (L) Høyt (H) Medium (M) Lavt (L) Tetthetsklasse (planter/m 2 ) Meldestokk (%) Jordrøyk (%) >
4 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) 103 I den første norske prototypen ble det valgt å ha med ugrasmidler som er godkjent mot frøugras, inkludert floghavre i bygg (Tabell 2). Listeprisen til midlene ble lagt inn i PVO. Som nevnt i innledningen blir effekten av ulike doser av hvert middel bestemt av en dose-respons kurve (figur 1). Denne kurven blir bestemt av to parametere; én for å bestemme stigningen, b og én for å bestemme den horisontale forskyvningen av kurven, a. Det ble brukt danske b -parametere bestemt fra utendørs potteforsøk, siden denne parameteren har vist seg å være relativ konstant med ulike ugrasarter og klimaforhold for ett preparat. Actril 3 D fins ikke i Danmark og derfor heller ikke data for b -parameteren. Actril 3-D ble derfor ikke tatt med i prototypen i første omgang. Den horisontale forskyvningen av kurven varierer med ugrasart, størrelsen på ugraset og klimaforhold. Det ble brukt danske verdier for forskjeller i horisontal forskyvning pga. klima og størrelsen på ugraset (bestemt fra klimakammerforsøk og utendørs potteforsøk). a -parameteren for de ulike ugrasarter ble bestemt fra norske feltforsøk med støtte fra danske forsøk. For å få ulike tankblandinger ble det definert hvilke blandinger som kan godtas av systemet. Justeringer for avlingsnivå ble foretatt. Prototypen ble ferdig i begynnelsen av juni Tabell 2. Preparater inkludert i første norske prototyp i bygg Preparat Virksomt stoff Normaldose pr. daa Ally 20 DF metsulfuron-metyl, 200 g/kg 2 g Arelon isoproturon, 500 g/l 200 ml fluroksypyr 1-metylheptylester, 57,6 g/l ; klopyralid, 250 ml 20 g/l; MCPA, 200 g/l Barnon Plus flamprop-m-isopropyl, 200 g/l 400 ml DP-Klebemiddel alkoholetoksylat, 900 g/l 0,05% av væskemengden tribenuron-metyl, 500 g/kg 0,2 tablett Gratil 75 WG amidosulfuron, 750 g/kg 4 g Harmony Plus 50 T tifensulfuron-metyl, 333 g/kg; tribenuron-metyl, 167 g/kg 0,2 tablett jodsulfuron, 50 g/kg; mefenpyrdietyl, 150 g/kg 15 g Primus florasulam, 50 g/l 10 ml Puma Extra fenoksaprop-p-etyl, 69 g/l; mefenpyr-dietyl, 75 g/l 120 ml Starane 180 fluroksypyr 1-metylheptylester, 259 g/l 40 ml
5 104 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Forsøk med første norsk prototyp Det var ønskelig å teste ut denne første prototypen i Derfor ble det i bygg sådd seint i månedskiftet mai/juni, anlagt forsøk på sju steder av følgende forsøksringer: Aust-Agder Forsøksring, Vestfold Forsøksring, Forsøksringen Telemark, Toten Forsøksring, Sør-Gudbrandsdal Forsøksring, Sør-Trøndelag Forsøksring og Namdal Forsøksring. Forsøkene ble anlagt som blokkforsøk med tre gjentak. Før sprøyting ble ugras telt på 8 steder på forsøket. Resultatene fra tellingene ble lagt inn i PVO, i tillegg til opplysninger om kultur, forventa avlingsnivå, utviklingsstadium for kultur og ugras, temperatur og evt. tørkestress. Beregninger ble gjort med høyt, medium og lavt effektkrav. Man fikk opp ulike alternative løsninger, sortert etter pris. Førstevalget var den løsningen som ga tilfredstillende effekt på alle ugrasarter med lavest mulig pris, andrevalget den løsningen som ga nest lavest pris, osv. Følgende sju behandlinger var med: Usprøyta Høyt effektkrav, 1. valg (H1) Høyt effektkrav, 2. valg (H2) Medium effektkrav, 1. valg (M1) Medium effektkrav, 2. valg (M2) Lavt effektkrav, 1. valg (L1) Lavt effektkrav, 2. valg (L2) Inngang i modellen (ugrasarter og tetthet) og hvilke midler og doser som ble sprøyta ut er vist i tabell 3. Seks av ugrasmidlene, i tillegg til DP-Klebemiddel, ble valgt av PVO. I gjennomsnitt ble det for høyt, medium og lavt effektkrav brukt henholdsvis 112, 61 og 19% ugrasmiddel i forhold til sprøyting med normaldose av ett ugrasmiddel. Spennvidden var imidlertid stor på de enkelte felt - henholdsvis , og 2-55% for høyt, medium og lavt effektkrav. Sprøytingen ble utført 3-4 uker etter såing med Nor-sprøyta, et trykk på 1,5-2 bar og en væskemengde på 25 l/daa. En måned etter sprøyting ble antall av hver ugrasart telt på 4 x 0,25 m 2. På 4 felter ble også dekning gradert. Avlingskontroll ble foretatt.
6 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) 105 Tabell 3. Inngang i PVO og midler og doser pr. dekar som ble brukt ved ulike effektkrav, 1. og 2. valg på sju steder. DP=DP-klebemiddel i 0,03% av væskemengden. Forklaring av andre symboler, se teksten Tetthetsklasse (pl./m 2 ) Ugrasart H1 H2 M1 M2 L1 L2 Aust-Agder: 2-20 Hønsegras, vassarve Gjetertaske 0,1 tab. + 5,1 g Telemark: Pengeurt 2-20 Meldestokk, tungras*, vassarve, åkerstemorsblom Jordrøyk Vestfold: 0,2 tab ml 2-20 Tunrapp, vassarve Då, linbendel 15 g Åkerstemorsblom Toten: Hønsegras, jordrøyk, stivdylle, vindeslirekne 2-20 Då, linbendel, meldestokk, rødtvetann, vassarve Tunrapp >200 Åkerstemorsblom Sør-Gudbrandsdal: 240 ml + 7,5g 2-20 Linbendel Vassarve 14 g + Starane Då 40 ml Sør-Trøndelag: Jordrøyk Harmony 2-20 Gjetertaske, linbendel, stivdylle, vassarve Då Plus 0,12 tab. + 7,6 g Namdal: Då, tunrapp 2-20 Vassarve, åkerstemorsblom Linbendel, meldestokk 8,4 g 170 ml + 3,3 g 0,2 tab. + Primus 6,6 ml 10 g ** 15 g 80 ml + 15g 0,2 tab. 0,2 tab. 0,08 tab. 0,1 tab. 13,4 g 13,4 g + Starane 3ml 5,9 g Harmony Plus 0,04 tab. + 4,2 g 2 g 72 ml + Harmony Plus 0,04 tab. 190 ml 9 g ** 6,7 g + Starane 3 ml 0,19 tab. 200 ml + Harmony Plus 0,02 tab. 0,11 tab. 1,3 g 0,3 g 1,5 g 0,003 tab.*** + 2,1 g 1,4 g Harmony Plus 0,02 tab. + 1,4 g 0,9 g 0,03 tab. 0,02 tab. 0,11 tab. Harmony Plus 0,003 tab.*** + 2,4 g 0,05 tab. 0,1 tab. 0,03 tab. *Tungras innlagt, mens det var tunrapp på feltet ** Bare ett valg i PVO, det ble valgt redusert dose av 1. valg. ***Ved en feil ble det sprøytet med lavere dose enn anbefalt fra PVO (PVO: 0,02 tab.)
7 106 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Resultater og diskusjon Sammendrag over feltene viste at det var avlingsøkning på alle sprøyta ledd i forhold til usprøyta ledd (figur 2). Ellers var effekten på ugraset lovende og som en kunne forvente: I gjennomsnitt så en at effekten økte jo høyere effektkrav som ble valgt. Det var ingen forskjell om en brukte valg 1 eller 2. Det var noenlunde samme effekt på antall frøugrasplanter og på ugrasdekningen. Selv om det laveste effektkravet førte til bare ca. 60% reduksjon av ugraset, ser det ikke ut til av avlinga har blitt redusert i forhold til medium og høyt effektkrav. I gjennomsnitt for felta var det lite ugras på usprøyta en måned etter behandling. Ser en på resultatene for enkeltfelt var det store variasjoner for avlingsutslaget (tabell 4). Feltet i Aust-Agder hadde omtrent 45 % avlingsøkning på ledd H1, og gradvis lavere med lavere effektkrav. Dette feltet hadde relativt lite ugras en måned etter sprøyting (77 planter/m 2 på usprøyta) og trolig er tilfeldig variasjon den største årsaken til de store effektene på avlinga. Feltene i Vestfold og Sør-Gudbrandsdal fikk rundt 10% avlingsøkning avhengig av behandling. Begge disse feltene hadde mye ugras på usprøyta ruter etter sprøyting, henholdsvis 148 og 340 planter/m 2. Begge feltene hadde ved sprøyting endel dåarter og vassarve som er relativt konkurransesterke ugrasarter (tabell 3). Bekjemping av disse artene er nok årsaken til avlingsøkningen på disse feltene Effekt på ugras (%) Endring i avling (%) 0 H1 H2 M1 M2 L1 L2 Sum frøugras, uspr.=110 pl/m2, 7 felt Ugrasdekn., uspr.=18%, 4 felt % endring i avling, uspr.=441 kg/daa, 7 felt 0 Figur 2. Effekt på sum antall frøugras og sum ugrasdekning (% reduksjon i forhold til usprøyta) og % endring i avling (i forhold til usprøyta) ved sprøyting etter ulike effektkrav og valg i PVO. For forklaring av koder, se teksten
8 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) 107 Feltene på Toten og i Namdal hadde med unntak for ett ledd hver, 1-13% avlingsreduksjon i forhold til usprøyta ledd. Feltet på Toten hadde svært mye åkerstemorsblom ved sprøyting, men mye mindre ugras etter sprøyting, også på usprøyta ledd (40 ugrasplanter/m 2 ). Kulturen kan ha konkurrert ut ugraset her. Det var stor sett ikke sikre effekter av sprøytinga, så tilfeldig variasjon kan være årsak til avlingsreduksjonen. I Telemark og Sør-Trøndelag og var det både positive og negative avlingsutslag for sprøyting. Noen av disse var signifikante i feltet i Telemark. Det er vanskelig å forklare effektene på avling. I Telemark var det lite ugras på usprøyta ruter (22 planter/m 2 ) og bekjemping av disse har trolig betydd lite for avlinga. I Sør-Trøndelag var det noe mer ugras (83 planter/m 2 på usprøyta), og mye då. Bekjempinga av denne kan ha bidratt til avlingsøkning på de fleste ledd der. Der var sprøytinga dessuten utført seint slik at resultatene er usikre. Tabell 4. Effekt på avling (% endring i forhold til usprøyta) ved ulike effektkrav og valg på forsøk i 7 ulike forsøksringer. Forklaring av symboler, se teksten Forsøksring Usprøyta (kg/daa) H1 H2 M1 M2 L1 L2 % endring i forhold til usprøyta Aust-Agder Telemark Vestfold Toten Sør-Gudbrandsdal Sør-Trøndelag Namdal I figur 3 er oppnådd effekt plottet mot estimert effekt for de viktigste ugrasarter på hvert felt. En ser at det er stor spredning. I de fleste tilfellene ble over 60% effekt oppnådd. Mest alvorlig er punktene merket 1-10, der oppnådd effekt var betydelig lavere enn estimert effekt. I punktene 1-5 var det vassarve eller hønsegras som ble behandla med eller, og for fire av punktene (L1 og L2 i Aust-Agder) ble det brukt under 10% av normaldose. Dette kan ha resultert i lavere avling enn på ledd med høyt og medium effektkrav på dette feltet. Punkt 5 (Vestfold, M2) viser effekten av vel 50% av normaldose mot vassarve. Til tross for dårlig virkning, ble likevel avlinga lite påvirka (tabell 4). Så dårlig effekt av mot denne arten er uventa. Punkt 6-9 var åkerstemorsblom eller jordrøyk som ble behandla med,, Harmony Plus og og dosene var fra 50-75% av normaldose. Punkt 7 og 8 var fra feltet i Telemark med mye jordrøyk (M1 og M2) og den dårlige bekjempingen av denne har ført til avlingsreduksjon (tabell 4). Punkt 10 var
9 108 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) då behandla med 25% normaldose av (Sør-Gudbrandsdal, L2), men den dårlige effekten påvirka ikke avlinga (tabell 4). Man kan regne med store variasjoner i effekt hvis dosen er lav og det er lite ugras. Dels kan dette skyldes problemer med metodene: Danske effektdata var i stor grad basert på friskvekt, mens norske data var basert på telling av ugrasartene. Dette kan føre til at tellingen i valideringsforsøkene ga lavere målt effekt enn systemet estimerte (som var basert både på norske og danske data) fordi plantene spesielt ved redusert effektkrav ikke drepes, men bremses i veksten. Det er imidlertid mest alvorlig med store variasjoner ved høye doser og dersom ugrasmengden er stor. For punkt 11 og 12 i figur 3 var den oppnådde effekten høyere enn den estimerte effekten. I begge tilfeller var det linbendel sprøyta med lav dose (0,03 og 0,05 tablett/daa). Det er mulig at vi må justere effekten av mot linbendel i PVO Estimert effekt Oppnådd effekt Estimert 1:1 linje Figur 3. Oppnådd vs. estimert effekt av ulike behandlinger for de viktigste ugrasartene på feltene. Punkter som skiller seg spesielt ut er markert med tall og forklart i teksten Andre erfaringer Midlene Arelon og virker dårligere mot tunrapp enn mot tofrøblada arter. Effektkravet for tunrapp er trolig satt for høyt, siden vårspirt tunrapp er svært konkuransesvak, og bør reduseres i ny versjon. Arelon kom av en eller annen grunn ikke opp som alternativ i PVO. Med de høye effektkravene som ble lagt inn i modellen for tunrapp, ble alltid valgt og dosene var meget høye. Tunrapp ble derfor noen ganger kuttet ut å legge inn i PVO, for også å teste andre midler enn.
10 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) 109 Mengden DP-Klebemiddel ble i PVO angitt som ml pr. daa. For å være i samsvar med norsk etikett bør DP-Klebemiddel spesifiseres som ml pr. 100 l væske. En bør også få med Actril 3-D i PVO. Det er videre planer om å lage prototyper for vårhvete, havre og høsthvete i Disse prototypene, i tillegg til ny versjon av prototypen i bygg må prøves i feltforsøk. Konklusjon I gjennomsnitt var det forventa utslag på ugraset ved sprøyting etter ulike effektkrav i den første norske prototypen av Plantevern Online (PVO) i bygg. Det var minimale forskjeller mellom billigste og nest billigste løsning innenfor hvert effektkrav. I gjennomsnitt var det avlingsøkning i alle sprøyta ledd, men ingen tydelige forskjeller mellom ulike effektkrav. Det var stor forskjell mellom felt, spesielt for avlingsutslag, men også for virkningen på ugraset. I noen få tilfeller ble det oppnådd betydelig dårligere effekt enn systemet estimerte. Medium effektkrav syntes å være mest realistisk. I gjennomsnitt for våre forsøk førte dette alternativet til 39% reduksjon i forbruk av ugrasmiddel i forhold til normaldose av ett ugrasmiddel. Systemet for bygg vil bli justert ut fra årets resultater. I tillegg er det planer om å utvide PVO til også å omfatte vårhvete, havre og høsthvete. Litteratur Rydahl, P Planteværn Online ukrudt (under trykking).
Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn
357 Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn Jan Netland 1), Kirsten S. Tørresen 1), Per Rydahl 2) / jan.netland@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet.
DetaljerResistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon
Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva
DetaljerEr det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?
252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerHvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?
K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud
DetaljerBiologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler.
Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr.183 2013 Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Redaktør Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Forord Forsøksresultatene som presenteres i denne
DetaljerDowAgroSciences ARIANE * S
FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitril, øyevern, og heldekkende arbeidstøy ved håndtering og bruk av preparatet. Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding av sprytetåke, skal halvmaske
DetaljerSiste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr
Integrert plantevern i grovfôrvekster - Samling for NLR-rådgivarar Kvithamar, 12.04.2012 Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse I samarbeid
DetaljerUgrasbekjempelse i rødkløver
174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,
DetaljerVi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras
Ugras i korn våren 2015 Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras Mot en allsidig ugrasflora i vårhvete gir Hussar Tandem OD det lille ekstra mot resistent tofrøbladet ugras og grasugras tidlig
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerBilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
DetaljerStripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise
DetaljerUgrasbekjemping i jordbær- og bringebær
Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot
DetaljerResultater fra middelprøvingen
160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerSesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG
Sesonginformasjon 2012 Hussar OD Atlantis WG TA GRASUGRASET PÅ ALVOR Grasugras trives svært god på tettpakket og oksygenfattig jord, og dominerer ofte på vendeteigen og andre steder der jorden har pakkeskader.
DetaljerUgrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid
Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter
DetaljerEU513 Leaflet Label Front page cover. 245mm. Starane XL
EU51 Leaflet Label Front page cover PAGE 1 Benytt vernehansker av nitril, øyevern, og overtrekksdress ved håndtering og bruk av preparatet. Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding av aerosoler,
DetaljerUgrasstrategier i korn 2019
Ugrasstrategier i korn 2019 Planteverndagen Blæstad 21.05 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Strategi for valg av ugrasmiddel 2019 Hvilke integrerte tiltak har du benyttet? (Husk ikke lenger et valg )
DetaljerFokus på grasugras og insekter i korn
Produktinformasjon våren 2013 Fokus på grasugras og insekter i korn Riktig strategi mot grasugraset Virketabell for Hussar OD, alene og i blanding Gunstig formulering og god teknikk sikrer resultatet Vi
DetaljerGJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen
GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger
DetaljerGjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
DetaljerPlantevern i korn 2010 (vedlegg til Kornytt nr 3 2010 frå Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rogaland)
Plantevern i korn 2010 (vedlegg til Kornytt nr 3 2010 frå Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rogaland) Nytt om ugrasmidler i korn Starane XL Nytt preparat godkjent i korn, gras og frøeng. Er en blanding
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni
DetaljerHønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland
Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen
DetaljerFINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark
FINSALBEKKEN Ola Gillund Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark 121 1 SAMMENDRAG...123 2 INNLEDNING...123 3 MATERIALE OG METODER...123 3.1 Beskrivelse av feltet... 123 3.1.1 Beliggenhet... 123 3.1.2
DetaljerDelrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport
DetaljerAttribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete. Attribut Twin Norge
Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete Attribut Twin Norge Attribut Twin - Sammensetning Attribut SG Propoxykarbazon 700 g / kg ALS- hemmer Opptas gjennom jord og blad Hussar 100 OD Jodsulfuron
DetaljerDersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras.
SPRØYTING MOT PROBLEMUGRAS I KORN UTEN GJENLEGG! Ta en innsats mot problemugras Bruk fjoråret og legg opp en strategi for årets ugrasbekjemping. Hadde man spesielle problemugras, så er det kanskje aktuelt
DetaljerProduktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter
Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter Fundamentet i en potetåker fri for ugras Virketabell Fenix og Sencor Consento nytt navn samme produkt Vi har løsningen
DetaljerUgras og bruk av ugrasmidler
Seminar om jordarbeiding 27.11.2014 på Thon Hotel Ski Ugras og bruk av ugrasmidler ved ulik jordarbeiding Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse Foto: Aina Lundon/Bioforsk Hvordan påvirker jordarbeiding
DetaljerVekstnytt korn og potet Nr
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 2 13.05.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING
DetaljerVærforhold. opptak via røttene. BRUKSRETTLEDNING. på Mero eller Renol per daa. Bruk 15-30 l vann per daa! RESISTENS.
Page 1 Bruksrettledningen må følges, slik at man unngår risiko for menneskers helse KLIMAETS PÅVIRKNING Bruksrettledningen må følges, slik at man unngår Effekten er god mot gullkrage, klengemaure, markrapp,
DetaljerUgrasmiddel i purre, friland. 2014
Ugrasmiddel i purre, friland. 2014 Selv om virkningen på tungraset på ledd 5 var dårlig, ga dette leddet høgest avling. Det er grunn til å prøve Legacy videre med flere kombinasjoner i B, C og D-behandlingene.
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015
Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk
DetaljerUtvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn
Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør
DetaljerAvlingsutvikling etter engalder
Avlingsutvikling etter engalder Hvor ligger leiejorda? 100% = 800 kg ts/daa Avling i ung og gammel eng i fjellbygdene 1-3 årig eng: gj.sn. 850 kg TS/daa (variasjon fra 360 1320) 4-6 årig eng: gj.sn. 740
DetaljerHva er et plantevernmiddel. Foto: N. Bjugstad, NLH
Hva er et plantevernmiddel? Foto: N. Bjugstad, NLH Definisjon - plantevernmidler I Plantevernmidler er: stoff eller preparat som blir utgitt for å kunne verne mot eller dempe skadedyr, sopp, bakterier,
DetaljerGratil WG 75 NO E. Reg. nr.: Amidosulfuron Vannløselig granulat. 120 g
Gratil WG 75 120 g Amidosulfuron Vannløselig granulat Sammensetning: Amidosulfuron... 750 g/kg Fyllstoffer... 250 g/kg Behandlingsfrist: Eng til surfôr eller beite: 7 dager Eng til høy: 21 dager I grasmark
DetaljerExpress SX K-39084/31503- NORWAY. EXPRESS SX NO 100G BKL K-39084.qxp 09/03/15 16:08 Page1. Nettoinnhold: 100 g
EXPRESS SX NO 100G BKL K-39084.qxp 09/03/15 16:08 Page1 K-39084/31503 - NORWAY - (COVER) PAGE 1 Ê ADVARSEL Kan utløse en allergisk hudreaksjon. Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv I vann. Unngå
DetaljerHussar Tandem OD. Hussar Tandem. - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Norgesfôr Svein Bakken Nordic Countries
Hussar Tandem OD - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Hussar Tandem Norgesfôr 03.02.2014 Svein Bakken Hussar Tandem nye muligheter Hussar Tandem er et helt nytt konsept i Norge Sikker effekt på fram-
DetaljerNettoinnhold: 100 g. Express SX
021123 K-29060 (12 pages) 23/02/11 16:50 Page1 K-29060/31102 - NORWAY - (COVER) PAGE 1 Kan gi allergi ved hudkontakt. Meget giftig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede langtidsvirkninger
DetaljerFosforgjødsling til vårkorn
131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering
Detaljer600 g. Chekker er tillatt brukt mot ugras i bygg, høst- og vårhvete, rug og rughvete. Må ikke brukes i havre! Nettoinnhold: 600 g
600 g Amidosulfuron og Jodsulfuron Vannløselig granulat IRRITERENDE MILJØSKADELIG ADVARSEL Irriterer øynene Meget giftig for vannlevende organismer; kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.
DetaljerINDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.
INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det
DetaljerTribenuron-metyl og tifensulfuron-metyl - vannløselig granulat. Mot tofrøbladet ugras i korn med eller uten gjenlegg av gras.
F-00042/31801 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 ADVARSEL Inneholder tribenuron-metyl - Kan gi en allergisk reaksjon. Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Må ikke brukes nærmere vannførende grøfter,
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)
DetaljerUgrasbekjemping i grasmark
Ugrasbekjemping i grasmark Weed control in grassland Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Nøkkelord: Ugrasbekjemping, grasmark, herbicid, høyavling, tofrøblada ugras. Key
Detaljer7. Effekter av redusert jordarbeiding
7. Effekter av redusert jordarbeiding 7.1 Jordarbeiding, ugras i korn og bruk av ugrasmidler 7.1.1 Virkning av jordarbeiding på ulike ugrasgrupper og plantedeler Ugrasartene deles ofte inn i biologiske
DetaljerPresisjonssprøyting av ugras i korn utstyr og miljøgevinster
Fagdag om bruk av ny teknologi i kornproduksjonen Kjølstad gård, Ås, 9. mai 2017 kl. 17.00 19.30 Presisjonssprøyting av ugras i korn utstyr og Therese W. Berge NIBIO, Avdeling skadedyr og ugras Høgskoleveien
DetaljerUsikker avlings-auke ved svovelgjødsel i år.
Fagmelding måndag 15.juni 2009 Gode innhaustingsforhold Det blei hausta mykje gras sist veke. Tørre, gode forhold. Mange er godt nøgde med avlingane. Godværet varer til og med tysdag. Onsdag-fredag er
DetaljerHARMONY PLUS 50 SX CYAN MAGENTA JAUNE NOIR F-00622/ NORWAY. Nettoinnhold : 100 g F-00622/ NORWAY - PAGE 1 (COVER) Ugrasmiddel
F-00622/31811 - NORWAY - PAGE 1 (COVER) ADVARSEL Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Unngå innånding av aerosoler. Oppbevares innelåst. Oppbevares utilgjengelig for barn. Inneholder tribenuron-metyl.
DetaljerRatio Super SX UGRASMIDDEL
RATIO SUPER SX NO 200G BKL K-33994 18/02/15 14:51 Page1 K-33994/31501 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 ADVARSEL Inneholder tribenuron-metyl. Kan gi en allergisk reaksjon. Meget giftig, med langtidsvirkning,
DetaljerResistens mot herbicider som brukes i frøavlen. Silja Valand NLR Viken
Resistens mot herbicider som brukes i frøavlen Silja Valand NLR Viken Globalt Kurvplanter Gras Korsblomster Halvgras/starr Haredylle Solsikke Rybs Fl. raigras Tunrapp Åkerreddik It. raigras Glyfosat
DetaljerForsøk med bixafen i hvete
91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme
DetaljerAttribut Twin Gjennestad Attribut Twin Norge
ttribut Twin Gjennestad 03.04.2017 ttribut Twin Norge ttribut Twin erfaringer 2016 Godt tatt mot i markedet Tørre forhold ved behandling ikke gunstig for produktet. Ligger det vare på lager hos sluttbruker?
DetaljerResultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerGranstar Power Ugrasmiddel
021182 K-29093-12pages 21/02/11 10:11 Page1 K-29093/31102 - NORWAY - (COVER) PAGE 1 Nettoinnhold: Reg. Nr. 2010. 31 Avgiftsklasse 2 Tilvirker: DuPont International Operations Sàrl. P.O. Box 50 2, Chemin
DetaljerStrategier for soppbekjempelse i bygg
O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll
DetaljerNettoinnhold: 1090 g. Granstar. Tribenuron-metyl og mekoprop-p Vannløselige granulater. Mot tofrøbladet ugras i korn uten gjenlegg.
021182 K-29093-12pages 21/02/11 10:11 Page1 K-29093/31102 - NORWAY - (COVER) PAGE 1 Farlig ved svelging. Irriterer øynene og luftveiene. Kan gi allergi ved hudkontakt. Meget giftig for vannlevende organismer;
DetaljerNye produkter i korn Forebygging av resistens
Nye produkter i korn Forebygging av resistens Planteverndag Viken 27.5.2016 Anne G. Kraggerud Produktsjef plantevern Ny produkter i 2016 Tomahawk 200 Attribut Twin Aviator Xpro Trimaxx Moddus Start Ranman
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø
Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen
DetaljerSTARANE * 180. BEHANDLINGSFRIST: Beitedyr må ikke slippes på behandlet areal eller arealet må ikke bli slått før 7 dager etter sprøyting.
FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitril, øyevern, støvler og overtrekksdress ved håndtering og bruk av preparatet. STARANE * 180 DowAgroSciences Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding
DetaljerSX UGRASMIDDEL. Sammensetning: Metsulfuron-metyl.(CAS: 74223-64-6) 111 g/kg Tribenuron-metyl...(CAS: 101200-48-0) 222 g/kg Fyllstoffer 667 g/kg
CDQ SX NO 100G BKL k-33570 20/02/14 10:14 Page1 K-33570/31402 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 Meget giftig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Inneholder tribenuronmetyl,
DetaljerUgrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet
Ugrasbekjemping i satt løk 2015 NLR Viken v/ Torgeir Tajet Midler til rådighet 2015 Fenix Lentagran Boxer Basagran (off-label) Goltix (off-label) Matrigon (off-label) Roundup Då Lentagran best Goltix forsterker
DetaljerUgrasbekjempelse på golfbaner
Definisjon på ugras Ugrasbekjempelse på golfbaner Ugras er uønska vegetasjon Ugras = plante på feil sted Rundt 250 ugrasarter i Norge, derav 10-12 mest vanlige på golfbaner Er dette ugras? Ved ugræs forstår
DetaljerSamspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen
TØI-rapport 934/2007 Forfattere: Ross Phillips; Torkel Bjørnskau; Rolf Hagmann Oslo 2007, 19 sider Sammendrag: Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen
DetaljerKAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO
KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO 1 Hussar (jodsulfuron) har siden 2004 vært et viktig ugrasmiddel i norsk frøavl Off-label
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerHarmony 50SX. Ugrasmiddel
SX Harmony 50SX Ugrasmiddel Nettoinnhold: 5 x 22.5 g Tifensulfuron-metyl - Vannløselig minigranulat i vannløselige poser. Mot høymole og enkelte andre bredblada ugras i eng og beite med og uten kløver
DetaljerUgrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn
228 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3):228 23 Grønnkunnskap 23 Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn Weed control in cereal production with reduced tillage KIRSTEN SEMB TØRRESEN Planteforsk
DetaljerGranstar Power? ? + + Ratio Super SX + (+) ??
Plantevern Blandetabell for korn uten gjenlegg Blandinger som er oppgitt i tabellen, men ikke oppført på etiketten, kan under enkelte ugunstige forhold gi forbigående vekststagnasjon, misfarging og mulig
DetaljerUgrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp
178 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, Kirsten S. Tørresen 2, Åge Susort 3, Anne A. Steensohn 3
DetaljerUN liter. Front Page
Front Page 1 liter Jodsulfuron + mesosulfuron Konsentrat løst i olje Hussar Plus OD er tillatt brukt mot ugras i høst- og vårbygg, høst- og vårhvete, rug og rughvete. Må ikke brukes i havre! Sammensetning:
DetaljerAlly SX UGRASMIDDEL CYAN MAGENTA JAUNE NOIR. Nettoinnhold : 100 g. Fabrikasjonsnr./Fabrikasjonsdato : K-33990/31501 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1
ALLY SX NO 100G BKL K-33990 26/01/15 15:42 Page1 K-33990/31501 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 ADVARSEL Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Må ikke brukes nærmere vannførende grøfter, bekker,
DetaljerDyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum
Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli
DetaljerMot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord og hagebruksvekster (se bruksområde). Sammensetning:
Focus Ultra Sykloksydim emulsjon Mot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord og hagebruksvekster (se bruksområde). Sammensetning: Sykloksydim 100 g/i Tunge aromatiske hydrokarboner 450 g/i
DetaljerGranstar Power? - + + - - + +?
Plantevern Blandetabell for korn uten gjenlegg Blandinger som er oppgitt i tabellen, men ikke oppført på etiketten, kan under enkelte ugunstige forhold gi forbigående vekststagnasjon, misfarging og mulig
DetaljerUN liter. Front Page
Front Page 1 liter Jodsulfuron + mesosulfuron Konsentrat løst i olje Hussar Plus OD er tillatt brukt mot ugras i høst- og vårbygg, høst- og vårhvete, rug og rughvete. Må ikke brukes i havre! Sammensetning:
DetaljerPRIMMA STAR. Uskadeliggjør tomemballasjen (se Ugrasmiddel om våren mot 2-frøbladet. avfallshåndtering) Batchnummer og produksjon- produksjonsdato.
PRIMMA STAR Ugrasmiddel Uskadeliggjør tomemballasjen (se Ugrasmiddel om våren mot 2-frøbladet ugras i vår- og høsthvete, Sammensetning: Tribenuron-metyl avfallshåndtering) bygg, havre, rug og rughvete,
Detaljer100 g. Harmony Plus 50 SX UGRASMIDDEL K-39777/ NORWAY. Produksjonsnr./Produksjonsår: CYAN MAGENTA JAUNE NOIR
K-39777/31611 - NORWAY - (COVER) PAGE 1 ADVARSEL Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Unngå innånding av aerosoler. Oppbevares innelåst. Oppbevares utilgjengelig for barn. Inneholder Tribenuron-metyl,
DetaljerJord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad
142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved
DetaljerKornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerEXPRESS GOLD SX Ugrasmiddel
F-00602/31811 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 ADVARSEL Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. 4 % av produktet består av ingredienser med ukjent inhalasjonstoksisitet. Inneholder tribenuron-metyl.
DetaljerFront Page. Jodsulfuron Konsentrat løst i olje. 500 ml NO E. Bayer CropScience DK. PMR: Form.: Artwork: Job no.
Front Page Sammensetning: Jodsulfuron... 100 g/ l Mefenpyrdietyl... 300 g/ l Fyllstoffer... 730 g/ l 500 ml Jodsulfuron Konsentrat løst i olje Hussar OD er tillatt brukt mot ugras i bygg, høst- og vårhvete,
DetaljerEU 512 Leaflet label - Front Page Cover
- Front Page Cover Page 1 Vask hender og ansikt når arbeidet er ferdig eller avbrytes. DowAgroSciences PRIMUS * Suspensjonskonsentrat Mot tofrøbladet ugras i korn og grasfrøeng Sammensetning: Florasulam
DetaljerSPECIMEN TOMAHAWK 200 EC. Ugrasmiddel
TOMAHAWK 200 EC Ugrasmiddel Sammensetning: fluroksypyr (som syre) 200 g/l Formulering: emulsjonkonsentrat (EC) Registeringsnummer: 2016.10 Avgiftsklasse: 2 Virkmåte: HRAC O Innehaver av godkjenning: Tilvirker:
DetaljerFront Page UN Jodsulfuron Konsentrat løst i olje 500 ml. Reg. nr.: Bayer CropScience DK Use only for corrections Print Ready PDF for
Front Page Sammensetning: Jodsulfuron... 100 g/ l Mefenpyrdietyl... 300 g/ l Fyllstoffer... 730 g/ l ADVARSEL Gir alvorlig øyeirritasjon. Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Må ikke brukes
DetaljerAnalyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009
Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget
DetaljerI N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord
DetaljerErfaringer fra vekståret 2011
Erfaringer fra vekståret 2011 12.Mars 2011 i Lardal Fremdeles en stund til såmaskin får gjøre jobben sin Så da tok vi heller en skitur 11.April i Sandefjord, endelig tørt og mulig å brenne vekk daugras
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk
DetaljerCDQ SX UGRASMIDDEL GROUP B HERBICIDE
CDQ SX NO 100G BKL K-33977 20/01/15 09:24 Page1 K-33977/31501 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 Â ADVARSEL Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Unngå innånding av aerosoler. Oppbevares innelåst.
DetaljerJodsulfuron Konsentrat løst i olje
500 ml Jodsulfuron Konsentrat løst i olje Hussar OD er tillatt brukt mot ugras i bygg, høst- og vårhvete, rug og rughvete. Må ikke brukes i havre! Sammensetning: Jodsulfuron... 100 g/ l Mefenpyrdietyl...
DetaljerBruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring
Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:
Detaljer