Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Transkript

1 Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola,

2 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt for skog og landskap Norsk genressurssenter Genressursutvalg for kulturplanter Genressursutvalg for husdyr Genressursutvalg for skogtrær

3 Norsk genressurssenter Etablert 1. juli 2006 som en del av Norsk institutt for skog og landskap. Et forvaltningsorgan under Landbruks- og matdepartementet (LMD) som har det overordnede ansvaret for bevaringsarbeid i Norge innen husdyr, planter og skogtrær. Senteret initierer og koordinerer aktiviteter innen bevaring og bruk av nasjonale genressurser

4 Genressurssenterets overordna oppgaver Ha oversikt over status for nasjonale genetiske ressurser innen husdyr, planter og skogtrær. Formidle betydningen av genetiske ressurser for framtidig innovasjon og næringsutvikling. Koordinere, lede og/eller støtte aktiviteter innen nasjonalt genressursarbeid. Representere Norge i relevante internasjonale møter og forhandlinger.

5 Hva er genressurser? Genetisk variasjon innen art

6 Hva er genressurser? Genetisk variasjon innen rase Foto: Ida Svendsen/Stall Kirkeby Foto: Christina Sogge

7 Hva er en bevaringsverdig husdyrrase? Nasjonal + truet

8 Nasjonal rase Etablert i Norge før 1950 Uten vesentlig innkryssing Næringsmessig og kulturhistorisk betydning

9 Grad av truethet bestemmes av FAOs retningslinjer Høy reproduksjonskapasitet Lav reproduksjonskapasitet Kritisk Truet Sårbar Kritisk Truet Sårbar Antall avlshunndyr < 100 < < < 300 < < 6 000

10 Bedekka hopper dølahest fjordhest nordlandshest/lyngshest

11 Status til de nasjonale husdyrrasene i Norge Bevaringsverdig Sårbar Ikke truet Storfe 6 1 Sau Geit 1 1 Fjørfe 3 Hest 4 Hund 6 1 Bier 1 Kanin 1

12 Hvorfor er bevaring av husdyrgenetiske ressurser viktig? Husdyra er en del av vår kulturhistorie Rasene representerer genetisk variasjon innen art Genetisk variasjon innen rase er en forutsetning for å kunne tilpasse seg framtidige behov Endra bruksområde Genetisk variasjon sikkerhet mot innavlsrelaterte problem Nedsatt fruktbarhet Arvelige defekter Sikring av genetisk variasjon for vitenskapelige behov Hindre tap av raser og hindre tap av genetisk variasjon innen rase

13 Bevaring av genressurser og matsikkerhet En stor andel av verdens matproduksjon skjer på grunnlag i færre og færre raser. Produksjonene som utmerker seg mest (verst) er Melk (am. Holstein) Egg og kylling. Noen få internasjonelle firmaer som står for all avlsarbeid Svin (large white)

14 The State of the World s Animal Genetic Resources FAO kom med den første globale statusrapporten om tilstanden for verdens husdyrgenetiske ressurser i 2007 Avlsarbeidet har lyktes med å utvikle høyproduktive dyr, men at hensynet til god funksjonalitet og bærekraft i avlsarbeidet ofte er neglisjert Interessant for Norge er beskrivelsen av avlsarbeidet med norsk rødt fe (NRF) et praktisk eksempel på at produksjon og funksjonelle egenskaper kan balanseres på en vellykket måte i et bærekraftig avlsarbeid

15 60 til 70 % av verdens og Europas husdyr har status som utryddet, truet eller ukjent status. Verden Europa extinct; unknown; 11 % extinct; unknown; 35 % 22 % 21 % at risk; 16 % not at risk; 38 % at risk; 28 % not at risk; 30 % Kilde: FAO 2007

16 Bærekraftig avlsarbeid i små populasjoner Foto: Christina Sogge

17 Bærekraftig avl Bærekraftig funksjonelt over tid Gode produksjonsdyr/rasesærtrekk/prestasjoner God helse God fruktbarhet Opprettholde genetisk variasjon Effektiv populasjonsstørrelse på Innavlsøkning under 0,5-1 % pr generasjon

18 Størrelse på en populasjon Populasjonsstørrelse (N) Antall hann- og hunndyr i reproduktiv alder Tar ikke hensyn til hvilke dyr som faktisk reproduserer seg, slektskapet mellom dem eller forskjellen i antall avkom hvert individ produserer Effektiv populasjonsstørrelse (Ne) Antall dyr som i en ideell populasjon ville ha bidratt genetisk til neste generasjon Ne vil være betydelig lavere enn populasjonsstørrelsen (N)

19 Beregning av innavl Forholdet mellom effektiv populasjonsstørrelse (Ne) og innavlsraten ( F) innavlsraten = innavlsøkningen pr generasjon F = 1/2Ne Ne =1/2 F Ne = 50 F =1/2*50 = 0,01 = 1% Ne = 100 F =1/2*100 = 0,005 = 0,5 % Opprettholde genetisk variasjon Effektiv avlspopulasjon på Innavlsøkning under 0,5-1 % pr generasjon

20 Regneeksempler Hanndyr Hunndyr Ne Bruk av tilstrekkelig antall hanndyr i en populasjon har stor betydning for Ne og dermed også for utviklingen av innavl!

21 Eksempler på hest Rase Årstall Ne Nordlandshest/lyngshest* Dølahest* Kaldblodstraveren* Kaldblodstraveren* * Doktorgradsoppgaven til Hanne Fjerdingby Olsen. Genetic variation and management of the Norwegian horse breeds. 2011

22 Innavl hva er det og hvorfor er det uønska? Parring mellom beslektede individer Sannsynligheten for at fler alleler (variant av en egenskap) har samme opphav øker (økt grad av homozygoti) Økt homozygoti er det samme som at man får en reduksjon i genetisk variasjon Ytterste konsekvensen av innavl er at man fikserer alleler i populasjonen og mister andre Ofte overføres sykdommer og defekter recessivt. Det vil si at ett allel ikke gir sykdom, men dersom det samme allelet er til stede på begge kromosomer hos individet vil individet bli sykt (det vil si at allelet arves fra begge foreldrene). Innavl gir populasjonen generelt redusert fitness (nedsatt fruktbarhet og færre levedyktige avkom) og økt forekomst av arvelige defekter

23 Hvorfor unngå innavl? Beholde den genetiske variasjonen Genetisk framgang i produksjon/prestasjoner Tilpassing til nye driftsformer, miljøendringer osv Beholde gener som kan være viktige for framtiden Unngå innavlsdepresjon Nedsatt fruktbarhet Færre levedyktige avkom Økning av arvelige defekter Økning av arvelige sykdommer

24 Hvordan unngå innavl? Alltid innavlsøkning i en lukka populasjon. Hvordan unngå FOR HØY innavlsøkning? Unngå nære slektskapsparinger Flest mulig dyr i avl, spesielt på hanndyrsida La flest mulig dyr få likt antall avkom, unngå avlsmatadorer Øk populasjonen og spre dyrematerialet til flere eiere

25 Hvordan styre innavlen? Elektroniske slektskapsregistreringer Viktig for å følge innavlsutviklingen Gir grunnlag for å bruke gode dataprogram som kan overvåke og bidra til å styre innavlsutviklingen Styre bruken av hanndyr Reelle kvoter for hingstene Bruk av verktøy så som EVA eller Gencont Analyse av populasjonen mht. innavlsutvikling, genetisk bidrag fra enkelt individer Optimalt genetisk bidrag til neste generasjon (restriksjon til innavl), samtidig som man kan ha fokus på avlsframgang ved å komme med konkrete parringsforslag.

26 Avlsarbeid, et samspill mellom arv og miljø P=G+E P fenotype, G genotype og E miljø Samspill mellom arv og miljø få egenskaper er påvirket av bare arv eller bare miljø Egenskaper påvirkes av miljøbetingelser, enten under fosterutviklingen, i oppvekstfasen eller seinere Egenskaper påvirkes av gener F.eks. læring, skyldes det arv eller miljø? Det er genene som muliggjør og begrenser evnen til læring, og miljøet som er avgjørende for hva som læres. Det er dermed et samspill mellom arv og miljø.

27 Seleksjon og avlsframgang For å få avlsframgang i en populasjon må det selekteres for gitte egenskaper (avlsmål) Avlsmål med flere egenskaper inkludert Produksjonsegenskaper (prestasjon) Helse og fruktbarhet Tilstrekkelige registreringssystem Målbare egenskaper som er relevante for avlsmålet - avkomsgranskning Slektskapsregistreringer Tilstrekkelig stor populasjon for å kunne avkomsgranske Mange egenskaper har lav arvbarhet og da trengs det mange registreringer for å kunne si noe om det genetiske potensialet til et avlsdyr Gjøre beregninger på Genetisk endring for egenskapene i avlsmålet Avlsindekser med høy sikkerhet Innavlsutviklingen/effektiv populasjonsstørrelse

28 Sikkerhet i nedarving For å få respons for seleksjon kreves det Høy seleksjonsintensitet Nøyaktighet for egenskapen man ønsker å selektere for Korte generasjonsintervall Tilstrekkelig med registreringer Det trengs mange avkom og gode registreringer etter hvert avlsdyr, for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet i arvbarheten til en egenskap. Et effektivt avlsarbeid kan kun bedrives dersom populasjonen er tilstrekkelig stor

29 Avlsarbeid Avlsframgang er (seleksjonsintensitet x sikkerhet i utvalget) generasjonsintervallet Seleksjonsintensiteten, hvor mange dyr som velges i forhold til antallet man har å velge blant Sikkerheten, hvor sikkert avlsverdiene er Generasjonsintervallet, gir hvor rask den avlsmessige framgangen blir, avhenger av hvor gamle de utvalgte dyra er når deres avkom blir født.

30 Bærekraftig avl i små populasjoner 1. Avlsplan med realistiske mål Slektskapsregistrering Registrering av relevant data 2. Følge slektskapsutviklingen i populasjonen Tiltaksplan for reduksjon av innavlsutviklingen. Sette i verk tiltak i hht planen når innavlsutviklingen øker mer enn maksmålet 3. Tilstrekkelig bruk av hanndyr i avl Unngå bruk av avlsmatadorer Ta i bruk flest mulig hingster, og la de få jevnest mulig antall avkom

31 Hesteavl sett «utenifra» Tradisjonelt stor vekt på utseende i form av rasepreg Utbredt linjeavl Hingster fra bestemte linjer favoriseres ved valg av hingst, og det er hesteeierne selv som styrer parringene gjennom å velge fritt blant godkjente hingster. Mangel på tilstrekkelig gode registreringer av Gode bruksegenskaper Helseegenskaper Det er blitt gjort registreringer på beinkvalitet, men registreringene er ikke detaljert nok til å kunne brukes i avlsarbeidet. Mangel på overvåking av innavlsutvikling

32 Arvegrader hos hest Egenskap Kroppsmål Stangmål 0,41 Eksteriør Rasetype og rasepreg 0,23 Beinkvalitet og beinstilling 0,04 Skritt, mønstring 0,36 Trav, mønstring 0,11 Galopp, mønstring 0,15 Bruksegenskaper For-/fraspenning 0,08 Bevegelse 0,12 Kjøring 0,04 Lynne Bruksprøvedommer 0,19 Eksteriørdommer 0,16 Veterinær 0,31 Arvegrad Kilde: Selle 2010 Er arvbarheten så lav, eller skyldes de lave arvegradene upresist definerte egenskaper?

33 Hva kan man tenke seg for framtiden? Ta i bruk verktøy for å kunne Overvåke innavlsutviklingen Komme med parringsforslag Innføre registrering av egenskaper som er detaljerte nok til å gi mening i avlsarbeidet Mens vi venter.. Reelle hoppekvoter (og ikke oppheve disse etter «videre avlsgodkjenning etter gjennomført utvida brukstest») Bruke flest mulig hingster i avl og la de få mest mulig like store avkomsgrupper

34 Takk for oppmerksomheten Foto: Ida Svendsen/Stall Kirkeby