Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter

Transkript

1 Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Bakgrunn Både årsaksforhold, ulykkesforløp og alle viktige tekniske omstendigheter ved reaktorulykken er i dag beskrevet og analysert i den teknisk/vitenskapelige litteraturen, og har vært drøftet ved en lang rekke internasjonale fagkonferanser. For vestlig reaktorsikkerhet har det fremkommet lite nytt fra disse granskningene. De grunnleggende svakhetene i Tsjernobyl-konstruksjonen har vært kjent i fagmiljøene fra tidlig på 1950-tallet og reaktortypen har derfor aldri vært godkjent i noe vestlig land. For dagens reaktorsikkerhet har således Tsjernobyl - ulykken hatt lite å tilføre. Ulykken inntraff fordi reaktorens konstruksjon og operasjonelle betingelser hadde grunnleggende svakheter. Sikkerhetsbevisstheten har også vært dramatisk svak både hos ledelse og driftspersonell. I forbindelse med et eksperiment ble det gjort klare brudd mot driftsinstruksene uten at operatørene forsto risikoen. En kombinasjon av mangelfull teknisk sikkerhet, svak sikkerhetsbevissthet, og operatørfeil førte i sin tur til en maksimal reaktorulykke. For tenkning omkring og organisering av ulykkesberedskap, samt kunnskap om radioaktiv forurensning av naturmiljøet, har imidlertid Tsjernobyl - ulykken gitt ekstremt verdifulle erfaringer, og for fremtidige generasjoner av radioøkologer vil det fortsatt være mye materiale å samle inn, analysere og publisere. Mye av denne kunnskapen var i 1986 mer eller mindre forvitret siden innsatsene tidligere var knyttet til overvåking av nedfall etter prøvesprengningene av kjernevåpen i atmosfæren, og etter stans i disse prøvene forsvant også mye av interessen for kartlegging og innsikt i radioaktivitetens bevegelser i naturmiljøet. Situasjonen i dag De såkalte Tsjernobyl - type reaktorene har bare vært bygget og drevet i det tidligere Sovjetunionen. I dag er 16 reaktorer av tilsvarende grunnkonstruksjon i drift i Russland og i Litauen, og 1 reaktor er under bygging i Russland. Reaktoren i Litauen skal avvikles innen Dette er en betingelse for landets medlemsskap i EU. På mange områder er den tekniske sikkerheten i disse reaktorene i dag bedre enn den var i Reaktorene har fått bedre stabilitet mot hurtige effektøkninger og mer effektive styrings- og kontrollsystemer, men fortsatt er disse reaktorene underkjent i forhold til internasjonalt aksepterte sikkerhetsstandarder. I dagens

2 situasjon, med økende etterspørsel etter elektrisk energi, er det imidlertid små muligheter for at Russland vil avvikle dise reaktorene før konkrete alternativer er på plass. Helse - og miljøkonsekvenser Kjernekraftulykken i Tsjernobyl har hatt meget omfattende konsekvenser i Russland, Hviterussland og Ukraina. De konklusjoner som UNSCEAR ( FNs vitenskapskomité for strålingseffekter) publiserte i sin seneste rapport, år 2000, ble bekreftet i et omfattende materiale som ble lagt frem og drøftet høsten Bak dette materialet står Chernobyl Forum, en organisasjon som de tre berørte landene og åtte FN-organisasjoner står bak, blant dem Verdens Helseorganisasjon (WHO). I det følgende gis et sammendrag av konklusjonene i dette materialet som ble presentert og drøftet på konferansen Chernobyl Looking back to go forwards i Wien september I følge det fremlagte materialet er det dokumentert noe under 50 dødsfall blant de redningsarbeiderne som deltok i redningsarbeidet ved den ødelagte reaktoren det første døgnet etter ulykken. Av disse døde 28 personer som følge av akutte stråleskader i løpet av noen måneder etter ulykken. Det er usikkert hvor mange utover de 28 som er døde som følge av stråling. Ingen personer i den alminnelige befolkningen har fått så høye stråledoser at det kan ha medført akutte stråleskader. Det pågår en omfattende medisinsk oppfølging av denne gruppen redningsarbeidere. Blant de redningsarbeiderne som fikk de høyeste stråledosene er det flere indikasjoner på økt sykelighet og dødelighet når det gjelder visse kreftsykdommer, bl. a leukemi, som kan være betinget av strålingen. Det er imidlertid behov for ytterligere oppfølging for å kunne verifisere dette. Det er hittil konstatert ca tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen, i hovedsak blant dem som var under 18 år ved tidspunktet for ulykken. Pr er det oppgitt 15 dødsfall i denne gruppen. Det pågår en omfattende medisinsk oppfølging av denne gruppen. De gruppene som har økt risiko for å rammes av kreft som følge av strålingen er de redningsarbeiderne som deltok i redningsarbeidet i 1986 og 1987, de personer som ble evakuert det første året, og de ca personer som bor i de mest forurensede områdene. I det fremlagte materialet anslås det at det totalt blant disse som har

3 fått de høyeste stråledosene kan bli opp til 4000 kreftdødsfall. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til disse tallene siden mye av underlagsmaterialet ikke er registrerte eller målte doseverdier, men anslag og estimater og rekonstruerte doseverdier. For det store flertallet av befolkningen i Russland, Hviterussland og Ukraina som i dag bor i de forurensede områdene, er stråledosene lave. Det mangler i vesentlig grad informasjon om enkeltindividers stråledoser, og det har vært vanskelig å skaffe presis informasjon om sykdoms- og dødsårsaker. Det er således vanskelig å si noe om i hvilken grad stråling som følge av ulykken har påvirket den alminnelige helsetilstanden i befolkningen. Konklusjonen er derfor at det i dag ikke er mulig å påvise noen økt hyppighet av leukemi eller andre kreftsykdommer i de berørte befolkningsgruppene i Russland, Hviterussland og Ukraina som kan knyttes til stråling etter ulykken. Det viktige og eneste unntaket er den store økningen av kreft i skjoldbruskkjertelen blant dem som var barn og unge i tiden omkring ulykken. Det meste av det som betegnes som forurenset areal ligger i Russland, Hviterussland og Ukraina. I dag er det bare cesium-137 som er tilbake og som er av stråleverninteresse. Det finnes også noe strontium og plutonium i hovedsak noen ti-talls km fra reaktoren. I store områder ble jordbruket hardt rammet og det er fortsatt cesium-137 i melk og kjøtt som gir det største bidraget til stråledosene via landbruksprodukter. Konsentrasjonene av cesium-137 i slike næringsmidler er imidlertid i alminnelighet lavere enn de grenseverdiene som gjelder i de tre landene. Dyr og planter i skogsområder har vist de høyeste konsentrasjonene av cesium-137. Spesielt høyt er innholdet i sopp, bær og vilt. Tilbakegangen i det radioaktive innholdet er betydelig langsommere enn i jordbruksprodukter og overstiger ofte gjeldende grenseverdier. For mange mennesker gir slike produkter det største bidraget til stråledosene fra næringsmidler. Erfaringene viser at det i praksis bare finnes begrensede muligheter til å treffe mottiltak i skogs - og sjøområder, og at restriksjoner på næringsmidler derfor er det mest effektive når det gjelder å redusere stråledosene til mennesker som følge av radioaktiv forurensning av store landområder.

4 Oppsummering Det materialet som nå foreligger viser at det i dag eksisterer en bred faglig enighet når det gjelder strålingkonsekvensene av Tsjernobyl ulykken,i det tidligere Sovjetunionen. Naturlig nok finnes det usikkerheter, tildels store usikkerhet, som innebærer fortsatt oppfølging i flere år og på ulike områder. Det finnes imidlertid et godt vitenskapelig grunnlag for å handle, og i følge FN handler det bl.a. om å gi den rammede befolkningen et bilde av den reelle strålingsrisikoen i forbindelse med Tsjernobyl - ulykken. De store og dramatiske omstillingene som følge av Sovjetunionens sammenbrudd og en utbredt fattigdom har gitt store negative virkninger på mange menneskers livssituasjon og helse. Situasjonen er svært kompleks, men FN-rapporten bedømmer det slik at det ikke er strålingen i seg selv som er den viktigste årsaken til økt sykelighet og helseproblemer i de forurensede områdene, men at den opplevde strålingsrisikoen og den sterke og ofte ekstreme oppmerksomheten om strålingsrisiko har vært et betydelig større problem for mange mennesker. Bakgrunnsmateriale Helse - og miljøkonsekvensene av Tsjernoby l- ulykken er i dag sammenstilt følgende rapporter (Chernobyl Forum): Health Effects of the Chernobyl Accident and Special Health Care Programmes (164 s.), Environmental Consequences of the Chernobyl Accident and their Remediation: Twenty Years of Experience (246 s.) og Human Consequences of the Chernobyl Nuclear Accident: a Strategy for Recovery (73 s.) Det er videre laget en sammenfatning av disse rapportene: Chernobyl s Legacy: Health, Environmental and Socio-economic Impacts and Recommendations to the Governments of Belarus, the Russian Federation and Ukraine. Materialet ligger i sin helhet på IAEA s hjemmeside: Per I. Wethe

5