Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)

Transkript

1 Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005

2 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for sexhandel Omfang Hvordan den arter seg Tiltak og muligheter for exit 2

3 Kjennetegn ved trafficking fra Baltikum (fra Tyldum og Brunovskis: Crossing Borders, Fafo 2004) Sjelden kvinner blir tatt ut av landet mot sin vilje De fleste velger å migrere, en del klar over at de vil arbeide som prostituerte Motivasjonsfaktor er behov for penger, men ikke et flertall som lever i absolutt fattigdom Tre viktigste årsaker: En akutt krise Svært trang økonomi Få mer ut av livet 3

4 Forholdet mellom trafficking og levekår Ikke nødvendigvis direkte sammenheng med fattigdom på individnivå Samfunnsutviklingen, herunder levekår, bidratt til forhold som gjør trafficking mulig 4

5 De tre baltiske land Små befolkninger (1,3 3,4 mill. innb.) Kort selvstendighet Felles historie som sovjetrepublikker Etnisk heterogen befolkning (Latvia mer enn 40% ikkelatviere) Ulike kulturer, språk, internasjonal orientering Politikk, EU og NATO 5

6 Erfaringer fra Sovjettiden Arbeid ikke bare en rett, men også en plikt Godt utbygd velferdssystem. Universelle ordninger (i praksis knyttet til arbeidsplassen) Høyt utdanningsnivå Stor innvandring, etniske spenninger Sakket akterut i velstand 6

7 Kvinner i Sovjetunionen Viktig for å forstå dagens forhold Kvinner og menn klart definerte roller Statsfeminisme men svært negative til borgerlig feminisme i vesten (individuell autonomi) menn og kvinner for den kommunistiske sak Kvinner viktigst i privatsfæren Abort legalisert i 1955 (forbudt fra 1936 i Sovjetunionen), høye aborttall Bedrede forhold i og 80-årene (bedret fødselstallene som var blitt en utfordring) Gorbatsjov et skritt tilbake for likestilling? 7

8 Fra 1991: Selvstendige, men Voldsom nedgang i inntekt Veldig mange ikke lenger råd til ting som var en selvfølge tidligere Markert ulikhet Risikosamfunn, mangelfullt utbygde velferdstilbud Ustabile arbeidsmarkeder Økt kontakt med andre land; arbeidsmigrasjon 8

9 Økonomiske forhold Kraftig økonomisk vekst (5-9% per år) Men mye å ta igjen 9

10 BNP (PPP) per capita, internasjonale dollar Norge Danmark Sverige 28, Estland 15, Litauen 12, Latvia 11,980 Human development index: blant de fire med lavest score i EU Latvia lavest. 10

11 Lønninger Gj.snittlig bruttolønn første halvår 2005 Estland: 474 Litauen 368 Latvia 323 (netto 232 ) (+ 17% fra 2004) 11

12 Stor økonomisk ulikhet Fattige og rike, 13-16% fattige EU-mål Svært lav minstelønn 12

13 Minstelønner Minstelønner (april 2005) Estland: 172 (474 ) Litauen 145 (368 ) Latvia 114 (323 ) (ikke justert siden 2004) 13

14 Stor økonomisk ulikhet Fattige og rike, 13-16% fattige EU-mål Svært lav minstelønn Fattigdommen er blitt kronisk, arvet Store lønnsforskjeller mellom offentlig og privat virksomhet Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn Etnisitet ikke utslagsgivende for fattigdom, men betydning for sosial ekslusjon 14

15 Holdning til inntektsforskjeller 15

16 Arbeidslivet Svært store omstillinger Offentlig til privat, primær/sekundær til service Nå: Reduksjon i arbeidsledighet (omtrent på EUgjennomsnittet), 8-10% av arbeidsstyrken Strukturell ledighet (manglende samsvar mellom kvalifikasjoner og behov) Arbeidsstyrken omtrent som EU-snittet; høyere for kvinner, lavere for menn Mange langtidsledige, trad. høy ungdomsledighet Svak fagbevegelse 16

17 Kvinner: familie, arbeid og levekår Kvinner og menn: hvem ble hardest rammet av omstillingene? Forventning: Kvinner blir tapere Men: menn i typiske industrijobber; kvinner i service-sektoren. Identitet knyttet til familiesfæren, menn knyttet til jobbstatus, inntekt, etc. Både menn og kvinner opplever problemer 17

18 Kvinner i arbeidslivet Ikke høyere ledighet blant kvinner enn blant menn Manglende organisering av arbeidslivet, diskriminering Yngre kvinner med barn ikke attraktive i arbeidsmarkedet Svært mange eneforsørgere. Vanskelig å kombinere forsørgeransvar med arbeid Spesielle problemer for russisksspråklige kvinner 18

19 Velferdssamfunn? Reformer av velferdssystemet Pensjonister relativt godt stilt Familier med (mange) barn, samt enslige forsørgere mest utsatt Integrasjon i arbeidsmarkedet avgjørende Lav andel av statsbudsjettene til arbeidsledighetstrygd og sosialhjelp Ulikheter mht universalistiske ordninger Hvordan oppfatter folk situasjonen? 19

20 Oppfatning av sosial sikkerhet 20

21 Demografi Sterk nedgang i fødselstall på 1990-tallet. Mest akutt i Latvia Sosialpolitisk reform Akutt mangel på barnehager 21

22 Barnehagedekning 22

23 Likestilling i Baltikum Få kvinner i politikken, særlig i ledende posisjoner Høyere utdanning, men tjener dårligere Svak kvinnebevegelse Diskriminering utbredt Avhengighet av ustabile menn Mer kontakt med velferdssystemet, sosiale hjelpeapparatet 23

24 Åpnere grenser økt mobilitet Mange reiser ut 1. høyere lønn 2. eventyrlyst (se verden) 3. nyte godt av høyere levestandard i disse landene De fleste ønsker kortere opphold Kraftig økende turisme De vellykkede mer synlige Åpne grenser (EU-utvidelsen) positivt for trafficking? 24

25 Konklusjoner Økonomi nedgang i inntekter, fattigdom, kronisk fattigdom, arvet fattigdom Ulikhet: fattig og rik, by og land, regioner Oppløsning av sosiale nettverk, staten trukket seg tilbake, mangelfullt utbygd velferdsstat, tillit, klare-seg-selv holdning Mangelfull organisering av arbeidslivet, organisert kriminalitet, korrupsjon Åpnere mot Vesten ; ser de vellykkede Forventninger ikke innfridd, dårlige framtidsutsikter Spesielt utsatt etter endt skolegang 25

26 Litteratur Anette Brunovskis og Guri Tyldum: Crossing Borders: An Empirical Study of Transnational Prostitution and Trafficking in Human Beings, Fafo 2004 Anette Brunovskis: Opportunities and Choices: Women s employment and family change in Latvia, Fafo 2002 Jolanta Aidukaite: The emergence of the postsocialist welfare state : the case of the Baltic states: Estonia, Latvia and Lithuania. Stockholm : Södertörns högskola,