TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 26. februar 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

Transkript

1 TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 26. februar 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Vilhelm Lund, medisinsk kyndig rettsmedlem 3. Finn Gjone, juridisk kyndig rettsmedlem Ankenr: 09/01967 Ankende part:, X Ankemotpart: NAV Klageinstans Vest, (tidligere NAV Klage og anke Vest), Bergen Saken gjelder: Anke over virkningstidspunkt for innvilget hjelpestønad. Folketrygdloven tredje og sjette ledd.

2 Anke nr. 09/ K J E N N E L S E: Ap er født i I skjema datert 19. desember 2008 satte han v/verge frem krav om hjelpestønad. NAV Forvaltning Stord innvilget i vedtak av 26. februar 2009 hjelpestønad sats 1, med virkning fra 1. september NAV Forvaltning Stord avslo samtidig å etterbetale hjelpestønaden ut over tre måneder tilbake i tid. Etter klage ble vedtaket stadfestet av NAV Klage og anke Vest i vedtak av 19. juni Ap v/verge har anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring av 18. august NAV Klage og anke Vest har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven 13, men har ikke funnet grunn til å endre vedtaket. NAV Klage og anke Vest har forberedt saken for behandling i Trygderetten og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en fremstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 27. august har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å komme med eventuelle merknader. Ankesaken ble sendt til Trygderetten 25. september Aps verge, moren B, kontaktet rettens administrator pr. telefon den 2. desember Moren viste til at hun har fått diagnosen posttraumatisk stressyndrom og at hun av den grunn har vært ute av stand til å fremme kravet på vegne av sønnen før. Hun skulle ettersende medisinsk dokumentasjon om egen helsetilstand fra Lege 1og Lege 2. NÆRMERE OM SAKENS BAKGRUNN Når det gjelder de faktiske forhold, fremgår i hovedsak følgende av sakens dokumenter: Den ankende part er en gutt på 9 år som bor sammen med moren. Han har astma og husstøvmiddallergi. Krav om hjelpestønad ble fremmet i desember 2008 og han ble innvilget hjelpestønad sats 1, tre måneder før den måneden kravet ble satt frem, jf tredje ledd. Av legeerklæring datert 5. november 2008, avgitt i forbindelse med kravet om hjelpestønad, fremgår at Aps diagnose husstøvmiddallergi ble påvist ved blodprøve 11. november 2005 og senere bekreftet ved undersøkelse 4. februar Av samme erklæring fremgår det at Ap siden høsten 2005 har brukt Ventoline og Pulmicort på forstøverapparat på grunn av sin astma. B er alenemor. Hun har 2 sønner, men mistet den eldste i en ulykke I erklæring fra Lege 3 datert 2. september 2008 fremgår det at moren har vært utsatt for store fysiske og psykiske traumer; ryggsmerter etter yrkesskade, tapet av eldste sønnen og samlivsbrudd. Hun har tidsbegrenset uføreytelse i tre år. I brev fra C 1 av 27. april 2009 fremgår det at moren i perioden etter sønnens død måtte ha bistand fra C 1 når det gjaldt økonomi, systematisering og innsending av papirer til diverse etater.

3 Anke nr. 09/ I erklæring fra Lege 4 datert 17. september 2008, beskrives morens påkjenninger og hvordan disse påvirker hverdagen. Lege 4 uttaler at hun har mye bekymringer og tankekaos. Manglende forståelse på offentlige kontorer i nær tid etter sønnens dødsfall har medført at hun vegrer seg for kontakt med offentlige kontorer i form av besøk, brev og skjemaer. Han ber om at det utvises forståelse for at moren kan overse frister i forhold til NAV. PARTENES ANFØRSLER Den ankende part, (mor), har opprettholdt kravet om at hjelpestønad etterbetales for tre år tilbake fra kravfremsettelsestidspunktet. Hun har i hovedsak anført: At Ap har hatt behov for tilsyn i hvert fall tre år tilbake i tid. Moren har ikke har vært i stand til å ivareta sønnens interesser på grunn av egen sykdom og store fysiske og psykiske traumer de siste årene, hvilket er dokumentert av lege og psykolog. Det er opprettet egen ansvarsgruppe rundt henne som skal hjelpe henne i forhold til ulike ytelser og rettigheter. B har fått etterbetalt eget krav om grunnstønad tre år tilbake. Hun har vist til NAV Forvaltning Stords vedtak datert 19. februar 2009, der NAV mente unntaksbestemmelsen i folketrygdloven sjette ledd kom til anvendelse, ettersom hun hadde fått feilaktig informasjon fra trygdens organer. Moren mener det samme burde gjelde i forhold til guttens krav om hjelpestønad. Ankemotparten, NAV Klageinstans Vest har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes og har i hovedsak anført: "For det første må det avklares at sak om grunnstønad til drift av bil for verge, er en egen sak for seg, og det var på bakgrunn av at C 2 hadde opplyst at det ikke var nødvendig å søke grunnstønad til dette formål, at hun fikk innvilget stønaden 3 år tilbake. Det var i denne sammenheng ikke snakk om hjelpestønad, slik vi har fått informasjon om. Det legges også til grunn at verge var kjent med hjelpestønadsordningen fra tidligere av, da familien har mottatt dette tidligere. Det var snakk om grunnstønad til drift av mors bil sett i forhold til menerstatning/yrkesskade som var tema i dette møte på NAV som førte til at verge fikk tilbakebetalt grunnstønad. Vi finner således ikke grunnlag for å si at NAV har gitt misvisende opplysninger i forhold til hjelpestønad til sønnen. Neste spørsmål er om verge "åpenbart ikke har vært i stand til å fremsette krav tidligere". Den praksis som Trygderetten har lagt til grunn i liknende saker, viser at der det er en psykisk lidelse som er blitt påberopt, er det i hovedsak de alvorlige sinnslidelser - psykosene - som har ført til at etterbetaling er blitt akseptert,

4 Anke nr. 09/ jf. avgjørelse 17. august 2001, Anke nr. 00/05466, der diagnosen var psykose/ schizofreni. På den annen side har paranoid personlighetsforstyrrelse og angstnevrose/ depresjon / personlighetsforstyrrelse etter en konkret vurdering ikke vært ansett tilstrekkelig, jf. Trygderettens avgjørelser 5. april 2002 i Ankesak TR Unntaksbestemmelsen i sjette ledd setter opp et høyt beviskrav ved bruken av "åpenbart". De lettere psykiske forstyrrelser vil bare kunne komme i betraktning i situasjoner der det etter en konkret vurdering av forholdene i den enkelte sak foreligger klart bevis for at forstyrrelsen har gjort vedkommende ute av stand til å fremme sitt krav. Sett i forhold til det strenge kravet for at unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse, kan vi ikke finne at klager fyller vilkåret. Hun har vært i stand til å sette frem en rekke andre krav overfor trygden. Vi har stor forståelse for at hun har hatt en svært tøff livssituasjon de siste årene, men i følge regelverket er ikke det tilstrekkelig for å fylle vilkåret i unntaksbestemmelsen. Vi er etter en konkret vurdering av sakens opplysninger kommet til at verge ikke kan sies å ha vært "åpenbart ute av stand" til å sette frem krav tidligere, slik loven krever. Vilkårene for å gi hjelpestønad lenger tilbake enn tre måneder før kravet er satt frem anses på denne bakgrunn for ikke å være oppfylt, jf sjette ledd. NAV Klage og anke Vest finner etter dette at det påankede vedtaket av er i samsvar med gjeldende regelverk og praksis." RETTENS BEMERKNINGER Det spørsmål retten skal ta stilling til, er om det skal fastsettes et tidligere virkningspunkt for Ap rett til hjelpestønad, enn 1. september Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) har regler om fremsetting av krav og etterbetaling. Bestemmelsen lyder: "For å få en ytelse etter denne loven må den som har rett til ytelsen, sette fram krav. Krav om en ytelse som utbetales som et engangsbeløp, se første ledd og fjerde ledd bokstavene a, b og c, må settes fram innen seks måneder etter at kravet tidligst kunne ha vært satt fram. En ytelse som gis pr. dag eller pr. måned, se andre, tredje og fjerde ledd, gis for opptil tre måneder før den måneden da kravet ble satt fram, dersom vilkårene var oppfylt i denne perioden. Det gjelder følgende unntak fra bestemmelsen i tredje ledd: a) Alderspensjon etter kapittel 19, barnepensjon etter kapittel 18 og menerstatning etter gis for opptil tre år før den måneden da kravet ble satt fram.

5 Anke nr. 09/ b) Overgangsstønad til en enslig mor gis for tidsrommet før fødselen dersom kravet blir satt fram innen tre måneder etter barnets fødsel, se 15-6 andre ledd. En arbeidsgivers refusjonskrav etter 8-20, 8-21, 9-8, og 22-3 innfris for opptil tre måneder før den måneden da kravet ble satt fram. En ytelse kan gis for opptil tre år før kravet ble satt fram, dersom den som har rett til ytelsen, åpenbart ikke har vært i stand til å sette fram krav tidligere. Det samme gjelder dersom vedkommende ikke har satt fram krav tidligere fordi trygdens organer har gitt misvisende opplysninger. Bestemmelsene i dette leddet gjelder ikke for refusjonskrav etter Bestemmelsene i andre til sjette ledd gjelder ikke for dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4." Dersom retten er kommet til samme resultat som ankemotparten og er enig i den begrunnelsen som er gitt i oversendelsesbrevet, er det tilstrekkelig å henvise til denne, jf. trygderettsloven 21 annet ledd. Retten er kommet til samme resultat som ankemotparten og kan i det vesentlige slutte seg til det som fremkommer foran under ankemotpartens anførsler. Retten vil likevel bemerke: Aps diagnose husstøvmiddallergi ble påvist ved blodprøve allerede 11. november 2005 og ble senere bekreftet ved undersøkelse 4. februar Opplysningen om at han siden høsten 2005 har brukt Ventoline og Pulmicort på forstøverapparat på grunn av sin astma tyder på at også denne diagnosen var fastslått mer enn 3 år før krav om hjelpestønad blir fremmet. Retten legger til grunn at Ap har fått hjelpestønad med virkningstidspunkt korrekt etter fastsatt hovedregelen i tredje ledd. En ytelse som gis pr. dag eller måned, skal gis fra tre måneder før kravet ble satt frem, dersom vilkårene er oppfylt i denne perioden. I foreliggende sak ble kravet fremmet 23. desember 2008 og virkningstidspunktet for ytelsen satt til 1. september I henhold til sjette ledd kan en ytelse kan gis opptil tre år før kravet ble satt frem, dersom den som har rett på ytelsen, "åpenbart ikke har vært i stand til å sette frem krav tidligere." Ap er 9 år og er mindreårig. Bestemmelsen i sjette ledd må forstås slik at det er vergen som åpenbart ikke må ha vært i stand til å sette frem kravet tidligere. Det følger av ordlyden at det ikke er tilstrekkelig å ha vært syk, men moren må "åpenbart" vært i en situasjon som har hindret henne å ivareta sønnens interesser. Det er strenge vilkår for å gjøre unntak fra hovedregelen. Høyesterett utalte i dom publisert i Rt s. 2 at det er en presumsjon for at vilkåret i bestemmelsen er oppfylt ved alvorlige sinnslidelser. Ankemotparten har vist har vist til Trygderettens kjennelser med ankenumre

6 Anke nr. 09/ /05466 og 01/ Retten viser i tillegg til ankesak nr. 04/01650, der retten ble satt med utvidet rettssammensetning. Flertallet kom til at diagnosen personlighetsforstyrrelse av paranoid type med schizoide trekk ikke var tilstrekkelig for å etterbetale ytelse ut over tre måneder før kravet ble fremmet. Av NAVs rundskriv til er det gitt følgende retningslinjer for forståelsen av "åpenbart": "Det må med andre ord ha foreligget en helt spesiell situasjon som har hindret vedkommende i å sette frem krav. Det mest praktiske eksemplet er at vedkommende har en alvorlig sykdom eller skade. Mange har på grunn av psykisk sykdom ikke innsikt i egen situasjon, og har av den grunn ikke mulighet for å ivareta sine interesser som blant annet kan være å fremsette krav om trygdeytelser. Medlemmet kan også ha vært innlagt i institusjon i en slik forfatning at det ikke har vært mulig å fremsette krav." Opplysninger om morens helse er gitt i legeerklæring fra lege Lege 3 av 2. september Det fremgår at B har kroniske ryggsmerter etter yrkesskade i 2002 og har brukt lang tid på bearbeiding av traumer etter alvorlig samlivsbrudd i og tap av sønn på 16 år i akutt epilepsianfall i Det foreligger også en uttalelse fra Lege 4 datert 17. september Han beskriver omfattende helseproblemer uten å gi noen spesifikk diagnose. I klageomgangen er det fremlagt ny erklæring fra Lege 3 datert 20. april Det er opplyst at B har vært dypt deprimert og hatt konsentrasjons- og organiseringsvansker. Diagnosen er fastsatt til depresjon. Lege 5 ved Poliklinikken, Sykehus 1 der B er poliklinisk pasient oppgir i erklæring datert 16. april 2009 diagnosen tilpasningsforstyrrelser. Lege 5 beskriver blant annet morens frustrasjoner i forhold til trygderettigheter. Lege 2 belyser i brev av 27. april 2009 B vanskelige livssituasjon. Varslet dokumentasjon omkring diagnose posttraumatisk stressyndrom fra Lege 1 og Lege 2 er ikke innkommet til retten. Retten legger etter dette til grunn at selv om Aps mor/verge har hatt en vanskelig og vond situasjon i mye av det aktuelle tidsrommet siden november 2005, er det i den medisinske dokumentasjonen ikke noe som tyder på at det har foreligget noen alvorlig sinnslidelse slik dette begrepet vanligvis forstås. Retten kan ikke se at B "åpenbart ikke har vært i stand til å sette frem krav tidligere som gir grunnlag for å fastsette et tidligere virkningstidspunkt for Aps rett til hjelpestønad enn 1. september For øvrig er retten enig med ankemotparten i at feilinformasjonen hun fikk i forbindelse med eget grunnstønadskrav ikke kan påberopes i samband med kravet om hjelpestønad, ettersom informasjonen var knyttet til morens krav og ikke sønnens. Det fremgår også av saken at moren var kjent med hjelpestønadsordningen fra før da avdøde sønn hadde mottatt hjelpestønad i mange år.

7 Anke nr. 09/ Anken har etter dette ikke ført frem. Det påankede vedtaket stadfestes. Kjennelsen er enstemmig.

8 Anke nr. 09/ S L U T N I N G: Vedtak truffet av NAV Klage og anke Vest den 19. juni 2009 stadfestes. Anette Funderud (sign.) Vilhelm Lund (sign.) Finn Gjone (sign.) Bekreftes for rettens administrator Else Mathiassen etter fullmakt