Usynlig gjerde for beitedyr

Transkript

1 Behov vi ønsker å dekke Samfunnsmessige Landskapspleie Krattskogbekjempelse Gjerdetvister Utmarksressurser til matproduksjon Bøndenes Bedre håndtering av rovdyrproblematikk Kontroll med og forhindring av matrelaterte sykdommer Manglende lønnsomhet pga. for høyt tidsbruk ++++ (gjerder er hovedutfordringen for bønder med beitedyr) Usynlig gjerde for beitedyr Dyrenes Økt tid ute Redusert fare for fastheking med påfølgende lidelse Større arealer å boltre seg på

2 Konkurrenter Ligner på NoFence sin løsning med tanke på signaler dyrene opplever. Vi i NoFence har definert løsningen mer eksakt. Også i forhold til en del utvidede funksjoner. Directional virtual fencing (DVF ) Stereo lydsignal som skal kontrollere dyrets posisjon og retning ved å bruke lyd og eller elektrisk støt. Signalene skal styre dyrene til høyre eller venstre side. Dette er begge forskningsmiljøer som ikke fokuserer fullt ut på kommersiell suksess....nofence har et stort potensial, globalt sett.

3 Teknisk

4 Korrigering

5 Medieomtale 200 personer har tatt kontakt Herav 150 potensielle kunder Mange av disse representerer flere. Det kan være samdrifter, organisasjoner, beitelag osv.

6 Markedet sier: Er veldig interessert i klaven din, den kan virkelig øke verdien av beitebruk (Christopher Lange, Harestua) Vi ropte hurra da vi satte oss med Bedre Gardsdrift (beitelag i Rendalen) Jeg kan utvide saueholdet uten å jobbe livet av meg med gjeting, sanking, gjerding osv. (Roy Strøm) Pris på 2000 er OK. Dette er jo gull verdt! (Åge Skånevik) Hvis dere lykkes i satsningen må dere ha skutt gullfuglen (Håkon Kyllo, Hegra)

7 Visjon NoFence skal ligge i front med utvikling og salg av usynlig gjerde for dyr i et internasjonalt marked. NoFence skal ha lokal tilknytning.

8 Milepæler Resultater fra forsøk Kommersialisering gir svar og salg Startet utvikling Tilskudd av fra ideen IN Avslag til på søknad Utprøving om som med gir sau mulighet og for i videre det åpne markedet markedsundersøkelser etablererstipend geit ble satsing gjennomført i Forsøk tett samarbeid skal gjennomføres med Bioforsk Økologisk over lengre tid Forprosjektet NoFence Proto1 startet Kontaktet Gjemnes kommune Informasjonsmøte på Aller første utprøving Nominert på i DnB NORs Fylkeshuset initiert en geit innovasjonspris Stiftelse av aksjeselskap Pilotserie skal produseres av Arnar Lyche med i Mottar lokale etablererstipend eiere og testes fra IN i samarbeid Landbruk nordvest med store, krevende kunder

9 NoFence og dyrevelferd Vurdere om bruk av NoFence er ein effektiv og sikker måte å avgrense sau og geit på, med særleg vekt på dyras åtferd og velferd Britt I. F. Henriksen Bioforsk Økologisk

10 Viktige spørsmål Klarer dyra å lære at lyd betyr grense og ubehag? Trekke seg tilbake når dei hører lyden blir sterkare Trekke seg tilbake om dei får straum

11 Viktige spørsmål Blir dyra stressa av å bruke NoFence? Endra åtferdsmønster Endring i hjartefrekvens

12 Tre pilotutprøvingar (ei på geit og to på sau)

13 Straumfelt innanfor fysisk gjerde

14 NoFence i god avstand frå fysisk gjerde

15 Registreringar Åtferdsregistreringar Kva skjedde når dyra nådde lydsone Kva skjedde om dyra fekk straumstøyt Måling av stress Pulsmålingar (Variasjonen i pulsfrekvensen) Åtferdsendringar

16 Viktige erfaringar Både geitene og sauene såg ut til å kunne lære seg systemet Lyden var ikkje ubehageleg i seg sjølv Dyra krev god GPS-mottaksforhold for å klare å lære NoFence-systemet Individuell variasjon Å følgje flokken er viktigare enn ev ubehageleg straumstøyt

17 Viktige erfaringar Såg ikkje ut til at sauene opplevde stress ved bruk av systemet (åtferd og pulsmålingar) Geitene såg ut til å stresse meir den siste dagen samanlikna med ved tilvenning og før uttesting Mykje handtering av dyra kan ha virka inn på resultatet Tekniske utfordringar (batteri, utforming av klave, straumstyrke, direkte datakommunikasjon, GPS)

18 Tankar for vidare arbeid Kvalitetssikring av stressindikator i felt Utprøving på geit i ei til to veker Individuell tilpassing av straumstyrke Behov for gradvis opplæring eller kan systemet lære opp dyra? Varig læring? Dyrevelferd i forhold til vekt og utforming av klave

19 Tankar for vidare arbeid Studer individuell variasjon mellom dyra avhengig av alder? Mordyr med avkom? Kor stort eller lite kan beitet være? Kan dei forbinde straumstøyt til noko anna enn lyd? Endring av beiteområde (sanking og flytting) Ulike dyreslag