Samarbeidsprosjekt i Salten

Transkript

1 Samarbeidsprosjekt i Salten Prosjekt Utmark En omprioritering av fylkesmannens oppgaver har de siste 10 årene ført til redusert oppfølging av kommunene. Kommunene har derfor sett behovet for opprettelse av et viltfaglig samarbeidsforum for utveksling og nyttegjøring av hverandres fagkompetanse.

2 Kommuner i Salten

3 Prosjekt Reduksjon av viltpåkjørsler i Nordland Prosjekt, organisering. Prosjektet kom i gang som følge av at viltpåkjørsler på vei og jernbane gjennom en årrekke har representert et stort problem i Nordland både forvaltningsmessig, økonomisk, følelsesmessig og sikkerhetsmessig. Prosjektet har vært et samarbeid mellom vegvesen, jernbaneverket, kommunene og fylkesmannen. Alle representert i en styringsgruppe med fylkesmannen som leder/sekretær og arbeidsgrupper nord ( Saltdal, Fauske og Bodø kommune) og sør for Saltfjellet, kommuner på Helgeland.

4 Prosjekt Reduksjon av viltpåkjørsler i Nordland Gjennomføring Kommunene har ført statistikk gjennom mange år koordinatfestet mht. tid og sted der det har vært påkjørsler, slik at tiltak rettes mot de mest belastede strekninger. Skog og krattrydding langs vei og jernbane som hovedtiltak, samt sprøyting langs jernbanen et par år etter hogst/rydding. Utprøving av refleks, viltspeil og nedbrøyting av brøytekanter.

5 Prosjekt Reduksjon av viltpåkjørsler i Nordland Tiltakene er i stor grad finansiert av Statens vegvesen, Jernbaneverket og viltfondsmidler. Kommunene har administrert tiltakene. Fra 2007 utvides tiltak langs vei å gjelde 7 kommuner i Salten. Jernbane som før, 3 kommuner. Fylkesmannen ikke lenger på banen.

6 Plan for skogrydding langs hovedveier i Salten Formål Skape utsikt mot fjord, fjell, vassdrag, bebyggelse og kulturlandskapet. Rydde utsiktspunkter, spesielt med tanke på reiseliv. Bedre trafikksikkerheten. Redusere faren for viltpåkjørsler. Tilleggseffekter vil være: Større uttak av biobrensel til lokale avtakere. Positivt i hht. utnyttelse av skogressursene. Økt tilgang til lokalt virke. Prøve ulike gjennomføringsmetoder.

7 Plan for skogrydding langs hovedveier i Salten Arbeidsgruppe med en person fra hver kommune skal lede prosjektet, flere samarbeidsmøter der også veivesenet deltar. Utarbeidelse av framdriftsplan, og plan for vedlikeholdt av tidligere ryddede arealer. Finansiering, der veivesenet er hovedkilde for finansiering. Kommunens kostnader i form av planlegging og administrasjon. Kommunene har vedtatt mål om å tilpasse elgbestanden i forhold til andre samfunnsinteresser.

8 Plan for skogrydding langs hovedveier i Salten Vedtatte politiske målsettinger i egen kommune. Kommunen skal videreføre samarbeidet med jernbaneverket, veivesenet, fylkesmannen, nabokommuner og grunneiere i arbeidet med å begrense viltpåkjørsler. Veimyndighetene, jernbaneverket og rettighetshaverne bidrar med midler og/ eller egeninnsats til viltrydding, kommunen må her ha en pådriver rolle samt bidra med kommunale midler.

9 Opprettelse av Salten samarbeidsråd for hjorteviltforvaltning Prosjekt Utmark søkte i samarbeid med viltforvalterne i Bodø, Saltdal, Fauske, Sørfold, Beiarn og Gildeskål kommuner og Statskog om tilskudd til opprettelse av et samarbeidsorgan i Salten for viltforvaltning. Et tilsvarende samarbeid eksisterte på 80-tallet. I første omgang søkes det om støtte til et treårig prosjekt. Hovedmålsettingene til rådet er å etablere et regionalt samarbeid med formål å: styrke den faglige kompetansen innen hjorteviltforvaltningen, både kommunalt og lokalt legge til rette for hensiktsmessig samarbeid over kommunegrenser effektivisere administrative oppgaver tilrettelegge for utvikling av utmarksbasert næring (økt verdiskapning) og grunneierorganisering synliggjøre verdien av hjorteviltressursen bidra til en helhetlig elgforvaltning som tar hensyn til samfunnsmessige aspekter som påkjørsler på vei og jernbane, samt nærhet til bebyggelse

10 Totale kostnader Veirydding Veirydding/hogst 330 km kostnad kr mill. Hovedsakelig tilskudd fra Veivesenet, Nordland fylkeskommune og fra kommunene med midler fra viltfondet. Rydding jernbane Jernbane ryddet/sprøytet 290 km kostnad kr mill. Hovedsakelig tilskudd fra JBV, men også fra det kommunale viltfondet, kommunene har brukt mye tid på planlegging og administrasjon. Jernbaneverket foretok hovedrydding på en strekning på 8 km vinteren 2009/2010 i øve Saltdal, kostnad ikke kjent.

11 Oppsummering Veivesenet får søknad fra arbeidsgruppa som de behandler og gir tilsagn om tilskudd. Arbeidsgruppa inviterer entreprenører til å gi pristilbud på rydding langs vei og jernbane, arbeidsgruppa behandler og foretar en utvelgelse av entreprenør, som det blir skrevet kontrakt med. Det føres protokoll gjennom hele anskaffelsesprosessen. Evaluering og utarbeidelse av rapport. Hovedrydding så å si ferdig, det gjenstår vedlikehold i årene som kommer. Grasarter og blomsterflora overtar. Gode resultater langs vei, og mange positive tilbakemeldinger Ikke like godt målbar effekt langs jernbanen, her må sprøyting utføres etter 3-5 år. Stor og positiv effekt med samarbeidsprosjektet for alle parter.