VedleggBolig. Rolf Moe Skårvollen. Sørmoen- Flatreitan

Transkript

1 VedleggBolig Det har kommet mange innspill om potensielle områder til boligbygging i løpet av prosessen med Sentrumsplan Støren. Kommunen har i tillegg gjort selvstendige vurderinger av områder som kan være aktuelle for ulike typer boliger i og utenfor Støren. Med bakgrunn i nasjonale og regionale føringer, retningslinjer fra IKAP og informasjon fra folkemøter og informanter i lokalmiljøet er følgende kriterier brukt som bestemmende for vurderingen av fremtidige «gode» bomiljøer på Støren: funksjoner, fellesfunksjoner etc. Bilavhengighet, transportmengder og klimagassutslipp avstand til Avstand til kollektivtilbud - Støren skysstasjon boligområdet vil bidra til å øke innbyggernes bruk av gange og sykkel ved dagliglivets reiser /klima eller ikke - størrelse Rolf Moe Skårvollen transportmengder og klimagassutslipp avstand til boligområdet vil bidra til å øke innbyggernes bruk av gange og sykkel ved dagliglivets reiser /klima Avstand til kollektivtilbud - Støren skysstasjon Ca. 1 2 km, ca. 1,7 km til skole Dette vil være i gang -og sykkelavstand til service, handel og skole (se figur 1). Sol på sommer, men ikke på vinter God utsikt over Støren frem på platå, neppe lenger bak Ca. 30 daa dyrka mark som eies og drives av bruk med melkeprodukson (nederste platå) Ca. 100 daa inkluderer flere grunneiere avgrenset areal med bratt ås i bakgrunn Ca. 3,4 km til skysstasjonen, Nærhet til marka, men områdene er ikke tilrettelagt og de er bratte Ikke som er kjent. Kraftlinje med byggeforbud går rett igjennom område To aktive landbrukseiendommer med melkeproduksjon i nærheten kan medføre støy og lukt i perioder Eksisterende infrastruktur ligger forholdsvis lett tilgjengelig, ett av de billigste alternativene for kommunen (EKT) Sørmoen- Flatreitan

2 transportmengder og klimagassutslipp avstand til boligområdet vil bidra til å øke innbyggernes bruk av gange og sykkel ved dagliglivets reiser Avstand til kollektivtilbud - skysstasjon Samfunns sikkerhet Kostnader for kommunen Sørmoen: 2,2 km til skole og BHG, ca 1,8 til offentlig Flatreitan (småbruk): 3,1 km til skole og BHG, ca. 2,8 til offentlig. Gangavstand til skole etter etablering av ny gang- og sykkelvei i forbindelse med gamle lysløype vil være ca. 2 km fra Flatreitan. Det vil være mulig å gå og sykle til skolen, handel men i henhold til figur 1. vil de fleste bruke bilen. Sol året rundt, men lite kveldssol på sommer. God utsikt Noe dyrka mark før småbruk på Flatreitan (ca. 7 daa før husene i tunet) og ca. 20 daa rundt småbruket Ca. 150 mål nedenfor skogsbilvei, fra Sørmoen og opp mot husene på Flatreitan store muligheter lenger vestover men blir raskt i avstand fra. Sørmoen Støren stasjon: ca. 2,6 km Flatreitan Støren stasjon: ca. 3,5 km Nærhet til marka. Gangsti opp på Varfjellet, skogsbilvei som brukes mye til turaktiviteter sørover mot Snøan. På vinter kjøres skuter uten fast sporlegging, men med muligheter for skigåing. Bratt område, ikke flomutsatt må evt. utredes Støy kan forekomme i nedre del fra E6 (se støysonekart) Infrastruktur ligger til Sørmoen. Gang- og sykkelvei må utvides fra eksisterende adkomst og videre til Sørmoen. Ny undergang under jernbane ved bruk av gang- og sykkelvei i lysløype må etableres. EKT antyder at dette blir en dyr løsning for kommunen. Husåsen Folstad transportmengder og klimagassutslipp avstand til boligområdet vil bidra til å øke innbyggernes bruk av gange og sykkel ved dagliglivets reiser Start på vei Husåsen Skole, BHG: 2,6 km (her må vi vel litt lengre opp for å starte bygging) Start på vei Husåsen - offentlig : ca. 3 km Avstand til de ulike funksjonene vil utløse bilkjøring i henhold til figur 1. Adkomsten vil i deler av området være bratt og vil også være med å forsterke behovet for bil. Solfylt hele året, kanskje deler av åsen vil ha mindre sol på vinter. Fin utsikt over Folstad, Gaula og Støren. Unngår bruk av dyrka mark, men noe må medregnes i forhold til tilrettelegging av gang- og sykkelvei Ca. 150 daa, men med muligheter for utvidelse Avstand til kollektivtilbud Støren skysstasjon Ca. 5,2 km Nærhet til marka, men ikke kjent tilrettelagt Bratt område (18 % stigning med ny veile opp i Husåsen Amdal). Rasfare må utredes. Mulig lukt fra landbruksdrift i perioder. Støy fra

3 skiferbrudd på Folstad må utredes. Eksisterende infrastruktur ligger et stykke bort på Folstad. Det må etableres gang- og sykkelvei i tillegg til at det må gjøres noe med evt. kryss mellom Folstad og Frøset. Et dyrt alternativ for kommunen (EKT). Frøset fortetting og utvidelsemot Kvennvatnet transportmengder og klimagassutslipp avstand til boligområdet vil bidra til å øke innbyggernes bruk av gange og sykkel ved dagliglivets reiser Avstand til kollektivtilbud Støren skysstasjon Dagens øverste hus skole BHG: ca. 2,5 km Dagens øverste hus Offentlig : 2,9 km Avstand til de ulike funksjonene vil utløse bilkjøring i henhold til figur 1. Adkomsten er bratt og vil også være med å forsterke behovet for bil. Solrikt sommer og vinter God utsikt mot sør Unngår dyrka mark Opp til Kvennvatnet er det ca. 3,8 km etter eksisterende vei, store muligheter for fremtidig Ca. 4,5 km fra dagens øverste hus Nærhet til marka. Kort vei over «appelsinhaugen» til tilrettelagt løypenett på vinter. Nærhet til Kvennvatnet. Ikke kjent må evt. utredes Stille område uten støy og forurensing Vann og kloakk ligger klar for bruk. Kryss Folstad/Frøset må bedres og det må legges til rette for gode gang- og sykkelvei. Kan startes opp raskt, men vil kunne bli et av de billigere alternativene (EKT) Bakkplassen, Øver- og Nerunnet funksjoner, fellesfunksjoner etc. Bilavhengighet, transportmengder og klimagassutslipp avstand til boligområdet vil bidra til å øke innbyggernes bruk av gange og sykkel ved dagliglivets reiser Avstand til kollektivtilbud Støren skysstasjon Bakkplassen Skole og BHG: Ca. 3,2 km langs eksisterende trase Frøset mellom ner og øver unnet. Ca. 3,6 km til offentlig. Avstand til de ulike funksjonene vil utløse økt bilkjøring i henhold til figur 1. Adkomsten er bratt og vil også være med å forsterke behovet for bil. Sol året rundt, men neppe kveldssol på vinter. God utsikt mot Folstad og Gaula Ca. 40 daa tidligere dyrket mark Store muligheter for fremtidig Ca. 5 km Nærhet til marka og store muligheter for å knytte boligområde til Frøsetmarka skianlegg. Ikke kjent, må evt. utredes Mulig lukt og støy fra landbruksdrift i perioder. Støy fra skiferbrudd på Folstad må utredes. Kryss Folstad/Frøset må bedres og det må etableres ny infrastruktur fra Frøset og opp til området. Kostbar løsning for kommunen (EKT).

4 Hallråa funksjoner, fellesfunksjoner etc. Bilavhengighet, transportmengder og klimagassutslipp avstand til boligområdet vil bidra til å øke innbyggernes bruk av gange og sykkel ved dagliglivets reiser /klima Avstand til kollektivtilbud - Støren skysstasjon Samfunnsikkerhet Hallråa skole og BHG etter dagens adkomst (småplassan Eivind Vik): Ca. 3 km Hallråa offentlig : ca. 3,4 km Avstand til de ulike funksjonene vil utløse bilkjøring i henhold til figur 1. Adkomsten er bratt og vil også være med å forsterke behovet for bil. Selve Hallråa ligger nordvendt. Det vil bli godt med kvelds- og morgensol på sommer ettersom området utvides mot sør -vest God utsikt over Støren Ca. 30 daa dyrka-/beitemark i Hallråa Store muligheter for fremtidig. Ca. 4,8 km til skysstasjonen Nærhet til marka, men områdene er ikke kjent tilrettelagt Ikke kjent, må evt. utredes Støy fra E6 må evt. utredes? Mulig lukt og støy fra landbruksdrift i perioder. Ny infrastruktur må etableres fra Småplassan. Grusforekomst er registrert i adkomsten til området. Et kostbart alternativ for kommunen ( EKT). Kvasshyllan funksjoner, fellesfunksjoner etc. Bilavhengighet, transportmengder og klimagassutslipp avstand til boligområdet vil bidra til å øke innbyggernes bruk av gange og sykkel ved dagliglivets reiser Avstand til kollektivtilbud Støren skysstasjon Kostnader for kommunen (grunnlagsinvesteringer) Ca. 1,5 km til Domussenteret og ca. 2,3 til offentlig. Ca. 3,4 km til skole og barnehage. Avstand til de ulike funksjonene vil utløse bilkjøring i henhold til figur 1. Adkomsten er bratt og vil også være med å forsterke behovet for bil. Adkomsten er bratt og de som bor her vil være antagelig også bruke bil dersom de skal på handel, selv om ikke avstanden er avskrekkende. Sol året rundt, men lite kveldssol på sommer? God utsikt Ca. 25 daa Muligheter for fremtidig Ca. 1,1 km til Støren stasjon Nærhet til marka, men ikke kjent tilrettelagte friluftsområder Ikke kjent, må evt. utredes fra Norsk kylling?e6? Store kostnader for kommunen med tilrettelegging av infrastruktur med bakgrunn i bratthet og avstand Granmoen funksjoner, fellesfunksjoner etc. Bilavhengighet, transportmengder og klimagassutslipp avstand til Ca. 2,7 km til Domussenteret, ca. 3,5 km til offentlig ca. 4,6 km til barnehage og skole

5 boligområdet vil bidra til å øke innbyggernes bruk av gange og sykkel ved dagliglivets reiser Avstand til de ulike funksjonene vil utløse økt bilkjøring i henhold til figur 1. Sol på sommer, men ligger antagelig skyggefullt på vinter? God utsikt? Ca.20 daa dyrka mark Et avgrenset område Avstand til kollektivtilbud - Støren skysstasjon Ca. 2,3 km til Støren stasjon Nærhet til marka, men ikke kjent tilrettelagt Ikke kjent må evt. utredes fra Norsk kylling? Støy fra E6? Her har kommunen ikke tilrettelagt for infrastruktur. Meget kostbart alternativ dersom kommunen skal utvikle området til bolig (EKT) Det er som vist mange muligheter for eneboligtomter i Støren dersom en beveger seg noe ut fra Støren. Valgene står etter hvert mellom videre av eneboligområde i retning Frøset/Folstad og Flatreitan (jfr. vedtak i styringsgruppa den ): Fortetting av eksisterende boligområde i Frøset, med videre utvidelse nordover mot Kvennvatnet, anses som det beste alternativet for fremtidig av enebolig i nærmeste fremtid. Området er sørvendt (solrikt), har utsikt, ingen støy- og luktproblematikk, det ligger nært tilgjengelige friområder (Kvennvatnet og Frøsetmarka skianlegg), infrastrukturen ligger tilgjengelig til området samtidig som det er mulig å unngå betydelig bruk av dyrka mark. Samtidig vil konsentrasjon av mennesker i ett område kunne legge tilrette for satsing på kollektivtrafikk. En utvidelse av Frøsetfeltet vil også være med å samle mest mulig mennesker i tilknytning til «nye Støren Sentrum». En forutsetning for utvidelse i denne retningen vil være å gjøre noe med adkomst samt gang- og sykkelvei til Frøsetfeltet.

6 Som et trinn to for fremtidig boligbygging (B/C) planlegges området Ner og Øverunnet. Området er sørvendt (solrikt), har god utsikt, det ligger nært tilgjengelige friområder (Kvennvatnet og Frøsetmarka skianlegg), unngår bruk av dyrka mark samt at det vil ligge nært Frøset boligområde og dermed kunne gi grunnlag for gode løsninger for kollektivtrafikk. Området har dessuten store muligheter for fremtidig. Ulempen med dette område kontra Frøset er at avstanden til barnehage/skole blir noe lengre samtidig som at kostnadene med tilrettelegging av infrastruktur antas å bli atskillig høyere. Som et trinn tre for fremtidig boligbygging (B/C) planlegges området Flatreitan. Området er sør-/østvendt og har god utsikt. Fra etablert boligområde på Sørmoen er det bratt og lite egnet for enebolig, dermed blir det etter hvert lang avstand fra skole/barnehage ettersom vi beveger oss vestover mot småbruket Flatreitan. Ny og kortere adkomst ned til Soknes for å evt. gjøre avstand til skole/barnehage kortere er vurdert som vanskelig på grunn av helningsgrad og jernbane. Sammenlignet med Frøset blir Flatreitan et klart dyrere alternativ i forhold til tilrettelegging av infrastruktur og området vurderes derfor som det tredje beste alternativet, etter at de to andre områdene er utbygd. Folstad (Husåsen) er et flott område med fin utsikt i tillegg til at det er solrikt. Avstanden til skole/barnehage er omtrent som Frøset, men den største ulempen her er at det er svært bratt samtidig som fremføring av infrastruktur til området vil bli et dyrt alternativ sammenlignet med Frøset, der infrastrukturen allerede ligger klar for bruk. Kompakt tettsteds og riktig lokalisering gir lavere bilavhengighet og mindre trafikkmengder Kompakt tettsteds og riktig lokalisering fører til kortere reiseavstander og større muligheter for å reise til fots, med sykkel eller med kollektivtrafikk. Dette gir kortere turer og lavere bilandel og dermed mindre biltrafikk, enn om arealen foregår som spredning og med feil lokalisering av funksjoner. I en analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen fant Vågane (2006) at 27% av Gangturene var kortere enn 500 meter, 45% kortere enn 1 km, 66% kortere enn 2 km og 77% kortere enn 3 km. Den gjennomsnittlige gangturen var 1,7 km og varte i 22 minutter. 20% av sykkelturene var kortere enn 1 km, 47% kortere enn 2 km og 67% kortere enn 3 km. Den gjennomsnittlige sykkelturen var 3,2 km og varte i 16 minutter. Dette betyr at det i hovedsak er på relativt korte turer at gange og sykkel er aktuelle transportmidler. For å oppnå høyere gang- og sykkelandeler, må man derfor sørge for en areal som gir kortest muligavstand mellom forskjellige funksjoner. Om vi i stedet ser på transportmiddelfordelingen på reiser av ulik lengde, finner vi at gange brukes av flest på reiser inntil ca. 1 km, som vist i figuren under. På reiser lengre enn dette er bilen det foretrukne transportmiddelet. Dette betyr at om arealstrukturen er slik at reiselengdene overstiger1 km, er det stor sannsynlighet for at bil er det dominerende transportmiddelet.

7 Figur 1: Prosentandel som går, sykler og kjører bil på reiser med ulike reiselengder (hele landet, alle reiser), i prosent (vågane 2006)