Et hjelpemiddel i elgforvaltningen eller en kilde til total forvirring? henholdsvis antallet elg sett i gjennomsnitt

Transkript

1 Sett-elg":. Et hjelpemiddel i elgforvaltningen eller en kilde til total forvirring?, Av Erling Johan Solberg (NNA) og Bernt Erik Sæther (NNNNTNU) Siden midt på åttitallet er en enorm mengde med observasjoner av elg innsamlet av norske jegere og siden systematisert innen det lokale og regionale forvaltningsapparatet. Basert på en antagelse av at disse observasjonene vil reflektere tilstanden i elgbestanden har dette materialet, kalt 'Sett-elg', utgjort en av bærebjelkene innen norsk egforvaltning. Antagelsene bak 'Sett elg' som forvaltningsverktøy har imidlertid i liten grad blitt testet med det resultat at vi inntil nylig hadde kun begrenset innsikt i hvilken utstrekning data fra 'Sett-elg' faktisk sier noe av interesse om våre elgbestander. Tatt i betraktning den omfattende bruken av 'Sett elg' (DN 1999) og det etter hvert økende behovet for gode bestandsdata i en periode hvor vi ønsker å stabilisere norske elgbestander, er det imidlertid på sin plass å gjøre en nærmere evaluering av 'Sett elg' som forvaltningsverktøy. denne artikkelen vil vi derfor kort beskrive resultatene fra et nylig avsluttet arbeid (Solberg & Sæther 1999) hvor nettopp forholdet mellom bestandsutvikling og bestandsstruktur, og data fra 'Sett elg' var gjenstand for nærmere undersøkelser. Presisjonen av 'Sett-elg' data er omstridt som følge av flere forhold. Tlhengerne av ' Sett elg' som et verktøy i elgforvaltninga antar i utgangspunktet at elg av forskjellig kjønn og alder sees tilfeldig og at et større antall jegere over en lengre periode vil se et representativt bilde på tilstanden i elgbestanden. T1lsvarende antar man at observasjonsforholdene ikke varierer nevneverdig fra år til år og at variasjonen i antallet elg sett per jeger kun skyldes tilfeldigheter. Ut fra denne antagelsen kan indekser på bestandsutvikling, kjønnssammensetning, og rekruttering beregnes som henholdsvis antallet elg sett i gjennomsnitt per jegerdagsverk ('Sett dyr pr. jaktdagsverk'), antall kyr sett per okse ('Sett ku pr. okse'), antall kalv sett per ku ('Sett kalv pr. ku') og antall kalv sett per kalvku (tvillingraten eller 'Sett kalv pr. kalvku'), Disse indeksene kan siden benyttes til å beskrive utviklingstrender innen bestanden med hensyn til bestandstetthet, kjønnsforhold og rekruttering, parametre som alle er viktige for en fornuftig jaktbasert elgforvaltning. Kritikerne av 'Sett-elg' som forvaltningsverktøy vil påpeke at de ' nødvendige forutsetningene for bruk av metodene i praksis ikke er oppfylt og at derfor metoden vil gi gale resultater. For eksempel er det lite sannsynlig at elg av forskjellig alder og erfaring eksponerer seg like ofte for jegerne og således vil den prosentvise andelen av okser ku og kalv ikke være representativ for strukturen i bestanden. Tilsvarende vil antallet elg observert kunne variere mye med jegerens erfaring, jaktmetode og værforhold under jakta. Det at vi skyter elg i løpet av den samme perioden vi observerer vil også kunne påvirke utfallet av 'Sett-elg' indeksene, i det minste der det gjennomsnittlige fellingstidspunktet varierer mye mellom år. alle tilfellene vil både antallet dyr sett per dagsverk og den observerte strukturen i bestanden kunne variere mye fra år til år, selv i tilfeller hvor bestandsstørrelse og struktur faktisk er stabil. Et annet argument som benyttes er at økende kvoter med økende bestander i seg selv vil føre til at man ved bruk av 'Sett dyr pr. jaktdagsverk' indeksen kan underestimere en bestandsøkning. Argumentet som benyttes er at når man skyter mye dyr vil mer tid av jaktdagen gå med til å gjøre andre ting enn å jakte og observere elg. sin ytterste konsekvens kan en slik 'metningseffekt' medføre at bestan-... f-.::=:= :."::::,,,,-..._--..._ ==L. =:::::::::C=:i "Sett elg" harmed tida blitt det viktigste "verktøyet" til d følge med i utviklinga av elgstammen. Det er svært viktig at det blirfylt ut hver jaktdag ogat en er nøye med utfyllingen. den fortsetter å øke uten at dette avstedkommer nevneverdige endringer i 'Sett dyr pr. jaktdagsverk'. En naturlig løsning på dette ville kunne være å la jegerne notere tiden de benytter utelukkende til jakt (og derfor observasjon), men ettersom tiden benyttet til jakt og andre aktiviteter ofte griper i hverandre er det så langt vurdert mest hensiktsmessig å fokusere på antallet dager jaktet og ikke den faktiske tiden benyttet til jakt. Som en ser er det mange faktorer som kan redusere presisjonen i indeksene som framkommer fra 'Setteig'. Spørsmålet blir derfor i hvilken ut strekning disse faktorene er så viktige at 'Sett elg' data blir ubrukelig som forvaltningsverktøy, eller om resultatene fra 'Sett-elg' er så robuste mot avvik fra forutsetningene at en viss presisjon likevel opprettholdes. Alternativt kan det være at en med enkle hjelpemidler kan kompensere for noen av de feilene som eksisterer i 'Sett-elg' in- 63

2 deksene. Vi satte oss derfor fore å undersøke presisjonen av 'Sett-elg' indeksene ved å teste flere av de ovennevnte forholdene. Undersøkelsene ble foretatt i en bestand som vi etter hvert begynner å kjenne godt, bestanden i Vefsn-dalføret i Nordland. Elgbestanden i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommune sør i Nordland er spesiell i norsk og internasjonal sammenheng som følge av at utviklingen av bestanden er overvåket kontinuerlig siden Tilnærmet alle elg skutt i området i denne perioden er kjønns- og aldersbestemt, noe som gjorde oss i stand til å rekonstruere hele bestandsforløpet fra 1967 til 1993 (se Solberg m.fl for flere detaljer). Vi kunne således med rimelig sikkerhet beskrive bestandsstørrelsen, kjønnsforholdet, og antallet kalv i bestanden rett før jakt hvert år i ovennevnte periode. Som følge av et par forutseende elgforvaltere (H. Haagenrud og M. Håker) ble det fra 1968 også begynt årlig innsamling av 'Sett-elg' data fra jegerne i samme område. Med andre ord hadde vi en unik mulighet til å teste presisjonen av data fra 'Sett-elg' mot tilsvarende data fra den ' egentlige' bestanden. Presisjonen av 'Sett dyr pr. jaktdagsverk' indeksen Som det fremgår av figur la var det en sammenheng mellom 'Sett dyr pr jaktdagsverk' og antallet elg i bestanden før jakt. Med andre ord ble det i hovedtrekk observert flere elg pr. jaktdagsverk når bestanden økte. Presisjonen ble imidlertid redusert av at man i flere år med bakgrunn i 'Sett dyr pr. jaktdagsverk' fikk inntrykk aven bestandsendring i motsatt retning enn hva som var tilfelle. En mulig forklaring på dette er at variasjon i jaktuttaket fra år til år påvirker presisjonen i 'Sett dyr pr. jaktdagsverk' indeksen. For eksempel viste det seg å være et langt nærmere forhold mellom 'Sett dyr pr jaktdagsverk' og antallet elg Figur1. 'Sett dyr pr. jaktdagsverk' i forhold til bestandssterrelsenfør ogetter jakt i Vefsndalføret i perioden For dfil bestandsteitheten kan bestandstallene deles pd 1709km' (totalt jaktbart aret/l i området). i bestanden etter jakt (trekker fra jaktuttaket) (figur lb), ettersom 'Sett dyr pr. jaktdagsverk' viste riktig utviklingsretning i bestanden etter jakt i 80% av tilfellene. tillegg viste det seg at tilfellene med feil retning (20%) først og fremst var til stede i år med små endringer i bestandsstørrelse, nettopp i tilfeller vi skulle forvente at det var vanskelig å forutsi bestandsforløpet med hjelp av 'Sett elg' data. Det nærmere forholdet med bestanden etter jakt enn før jakt kan forklares ved måten vi jakter på. Ettersom den desidert største andelen av kvoten skytes i løpet av de første dagene av jakta (i det minste i Vefsn), betyr det at for hele jaklperioden samlet vil man observere en bestand som mer ligner på bestanden etter jakt enn på bestanden før jakt. A vite noe om størrelsen på bestanden etter jakt er jo for øvrig også av størst relevans for forvaltningen. Betydningen av jaktværet og bestandsstrukturen Vi undersøkte videre i hvilken utstrekning været under jakta og strukturen i bestanden spiller inn på presisjonen av 'Sett dyr pr. jaktdagsverk'. Værforholdet under jakta kan tenkes å innvirke på observervasjonsforholdene på to måter, enten direkte ved at været påvirker observasjonsforholdene under jakta eller indirekte via effekten av temperatur og vind på løvfallet og dermed siktbarheten i skogen under jakta. Det var imidlertid vanskelig å konstruere gode beskrivelser av 'jaktværet' ettersom vi var henvist til å benytte relativt grove meteorologiske data som mål på værforholdene (eksempelvis gjennomsnittlig nedbørsmengde, temperatur osv). Vi fant følgelig heller ingen effekt av været før og under jakta på presisjonen av 'Sett dyr pr. jaktdagsverk' uten at dette betyr at værforholdene er helt uten betydning på observasjonsfrekvensen under jakta. På den annen side fant vi at 'Sett dyr pr. jaktdagsverk' indeksen ikke uventet hadde en tendens til å overestimere bestandsstørrelsen i år med høy fellingsprosent. Med andre ord observerte man uforholdsmessig mange elg pr. jaktdagsverk i år med høy fellingsprosent, noe som for eksempel kan skyldes spesielt gunstige jaktforhold. Fellingsprosenten er imidlertid en kompleks variabel som sannsynligvis vil påvirkes av mange forhold (eks. kvotestørrelse, antallet jegere, elgens fordeling i terrenget etc.). Av den grunn bør en vise en viss forsiktighet med å overføre resultatene fra Vefsn til andre bestander. motsetning til været fant vi at strukturen i stammen kunne ha en betydning for presisjonen av 'Sett dyr pr. jaktdagsverk' ettersom det var en tendens til at en overvurderte bestandsveksten i år med høy okseandel og en høy andel kalv pr. ku i bestanden. Dette kan skyldes at okser, ~g ku med kalv observeres relativt oftere enn andre kategorier dyr. For eksempel viser flere studier at okser er mer aktive enn kyr om høsten (Ericsson & Wallin 1993) og det er derfor å anta at de vil ek- 64

3 , sponere seg oftere for jegerne. Tilsvarende kan det være at kyr med kalv har større sannsynlighet for å bli observert enn enkeltdyr som følge av deres 'gruppestruktur'. begge tilfeller er det viktig å merke seg at resultatene er usikre ettersom vi har lite kunnskap om atferden til dyr av forskjellig kjønns- og alderskategori under jakta. den grad atferden under jakta er undersøkt (Ericsson & Wallin 1993) viser analysene til dels mo tstridende resultater, noe som kan tyde på at elgens atferd varierer mye fra område til område. Vi har i øyeblikke t et pågående prosjekt i ndre Troms og i Beiarn i Nordland (Rolandsen et al) hvor vi med hjelp av radiomerket elg studerer mer inngående aktiviteten og observerbarheten av forskjellig kategorier elg under jakta, men disse resultatene vil først bli rapportert ved en seinere anledning. Øker 'Sett dyr pr. jaktd ag s verk' indeksen proporsjonalt med bestandssterrelsen7 Selv om både bestandsslørrelsen og avskytningen ble tredoblet i løpet av stu dieperiod en, fant vi ingen sikre indikasjoner på at 'Sett d yr pr. jaktdagsverk' indeksen gjennomgikk en 'metning', selv om de statistiske mulighetene til å finne et slikt mønster i dette materialet er begrenset. Likevel var enkelte forutsetninger for en slik 'metning' til sted e også i Vefsn. En slik forutsetning kan for eksempel være at mer av jaktdagsverket benyttes til å slakte og håndtere skutte elger enn til å jakte og observere elg når bestanden øker. Vefsn har vi ingen oversikt over hvor mye av jaktdagsverket som ble brukt til jakt og hvor mye som ble brukt til slakting og andre sysler, men ettersom vi fant en generell økning i antallet elg skutt per jaktdagsverk når bestanden og dermed kvotene økte, er det trolig at en mindre del av jaktdagsverket ble brukt til jakt når bestandsslørrelsen økte. Det er derfor ikke usannsynlig at en viss metning også forekommer i Vefsn. Vi vil på denne bakgrunn advare mot å tro at 'Sett dyr pr. jaktdagsverk' indeksen øker proporsjonalt med bestandsstørrelsen. Dette betyr i praksis at 'Sett dyr pr. jaktdagsverk' kan fortelle om en bestand øker eller synker, men ikke nødvendigvis hvor mye (eks. i %) bestanden øker eller synker, med mindre 'Sett dyr pr. jaktdagsverk' indeksen er kalibrert mot den faktiske bestandsst ørrelsen. GOD FORVALTNNG - betinger kunnskap Det norske Skogsclslap er en fri og uavhengig medlemsorganisasjon som har til formål ;\ fremme forståelsen for skogens mangesidige betydning og arbeide for et godt skogb ruk. Gjenn om skogbehandlingen legges i stor grad rammebetingelsene for viltet. Det norske Skogselskap har samlet seks temahefter som beskriver praktiske vilttiltak i skogbruket. Heftene gir en beskrivelse av hvordan vi kan skape et rikere dyreliv og en bedre naturopplevelse. Samlet pris for de seks heftene er 100 kroner (porto og ekspedisjo nsgebyr kommer i tillegg). o Bedre forvaltning av elg og skog O Hjort og skogskader - en veileder skogskjøtsel og hjorteforvaltning ø Hogst og Skogbehandling av ti urleiker ø Skogshønsene og skogbruke t o Skogskjøtsel i kulturlandskapet hensyn til dyreliv og naturmiljø o Artsmangfold og skogbruk 6 5

4 , Skutte dyr føres 2 ganger pdskjemaet. Her er det ei halvannet-drig1cuigesom er felt. Føres under ku uten kalv (sette dyr-rubrikken) og underku 11/2 dr (skutte dyr i antall). Presisjonen av 'Sett kalv pr. ku' og 'Sett ku pr. okse' indeksene Sammenlignet med forholdet mellom 'Sett dyr pr. jaktdagsverk' og bestandsstørrelsen var det faktisk et enda nærmere forho ld mellom 'Sett kalv pr. ku' og kalv pr. ku i bestanden (figur 2), noe som antyder at 'Sett kalv pr. ku' ra ten er mindre utsatt for variasjon i eksempelvis jaktforhold og tidsforbruket til jegerne. Vi forventet dog ~ finne at årlig variasjon i andelen kalv i forhold til kyr skutt under jakta skulle p åvirke presisjonen ettersom dette ville innvirke på andelen kalv i forhold til kyr tilbake i bestanden. For eksempel vil en høy kalveandel i avskytningen medføre red usert antall kalv pr ku i bestanden ettersom jakta skrider frem, mens en lav andel kalv i avskytningen ofte kan med føre det motsatte fordi avskytningen da dreies over p å eldre dyr (eks flere årin gskyr). slike tilfeller vil 'Sett kalv pr. ku' indeksen mer avspeile avskytningen av ku og kalv enn variasjonen i andelen kalv født, eller eventuelt andelen kalv tapt gjennom sommeren. Ser vi p å forho ldene i Vefsn har imidlertid antallet kalv skutt pr. ku skutt variert lite gjennom studieperioden og dette er trolig årsaken til at vi ikke finner noen effekt p å presisjonen av 'Sett dyr pr. jaktdagsverk'. Der antallet kalv i forhold til kyr skutt under jakta varierer mye fra M til M er det dog ~ forvente at 'Sett kalv pr. ku' indeksen kan variere mye uten at dette avspeiler endringer i andelen kalv rekruttert til bestanden før jakt. En slik effekt framkom for eksempel når vi sammenlignet en rekke bestander med stor variasjon i antallet kalv skutt pr. ku skutt (Solberg m.fl. 1997). Figur 2. 'Sett kalv pr. ku' i forhold til kalv pr. ~-dr) ku i bestanden i Vefsndalføret i perioden 'Sett ku pr. okse' indeksen var i noe mindre grad i stand til ~ gjenspeile faktiske endringer i kjønnsforholdet i bestanden. Den relativt store unøyaktigheten i denne indeksen kan skyldes flere forhol d, for eksempel variasjon i observerbarhet mellom ulike kjønns og alderskategorier. dette tilfellet er det imidlertid sannsynlig at m åten vi rekonstruerte Vefsn bestanden på også innvirker p å forholdet. Andre tilnærmingsmåter er derfor nød vendig for ~ nærmere avklare hvor godt 'Sett ku pr. okse' indeksen samsvarer med tilsvarende forho ld i bestanden. Faktisk var de t flere forhold som antydet at også den rekonstruerte bestanden innehold t sm å feil (eksempelvis de to høye kalv pr ku verd iene i figur 2), noe som betyr at de respektive indeksene kan reflektere bes tandsutviktingen bedre enn hva vi er i stand til ~ vise i v åre analyser. Andre studier Ser vi p å hva som er gjort i andre land med hensyn til presisjonen av 'Sett-elg' data, så er materialet lite, men i stor grad samsvarende med våre undersøkelser. To tidligere und ersøkelser fra Canada viser en generell sammenheng mellom ' Sett dyr pr. jaktdagsverk' og bestandsstørrelsen, men med langt dårligere presisjon enn våre undersøkelser fra Vefsn (Fryxell et al. 1988; Ferguson 1993). Tilsvarende viser en helt , , , l Klilv pr. ku

5 fersk undersøkelse fra Sverige (Ericsson & Wallin in press) et nært forhold både mellom 'Sett dyr pr. jaktdagsverk' og bestandsstørrelse, samt mellom 'Sett kalv pr. ku' og en tilsvarende parameter basert på radiomerkede elgkyr. De svenskeundersøkelsene var ikke direkte sammenlignbare med våre ettersom disse analyserte bestandsstørrelse og struktur i forhold til 'Sett-elg' data i forskjellige områder med jevnlige fly- og helikoptertelling av elg (vinterstid). Denne metodikken avdekket imidlertid et annet fenomen, nemlig at 'Sett dyr pr. jaktdagsverk' varierte mer mellom områder enn innen områder uavhengig av bestandsstørrelse. Dette var ikke uventet, tatt i betraktning den store variasjonen som eksisterer mellom områder i jaktmetodikk og naturmiljø og dermed muligheten til å observere elg under jakta. Det betyr likevel i praksis at en bør vise forsiktighet med å sammenligne (eventuelt slå sammen) 'Sett-elg' data over større områder ettersom andre forhold enn bestandstetthet (eks.variasjon i jaktmetodikk og naturmiljø) kan tenkes å påvirke resultatene. Det er likevel viktig å merkesegat området som vurderes med hensyn til bestandsutvikling, må være av en viss størrelse ettersom tilfeldighetene i antallet elg observert vil gjøre seg mer gjeldene i områder med få observasjoner. De fleste elgjegere vil for eksempel legge mer vekt på antallet elg observert av jaktlaget enn antallet de personlig observerte når de skal vurdere bestandsutviklingen fra et år til et annet. Tlsvarende vil summen av observasjoner fra flere jaktlag samlet være mindre utsatt for tilfeldigheter enn fra kun et jaktlag. en analyse fra Sverige fant Ericsson og Wallin (1993) at 8-10 tusen timer med jakt og observasjoner av elg var nødvendig for at 'Sett dyr pr. jaktdagsverk' skulle kunne forutsi endringen i bestandsstørrelsen tilfredsstillende. Med en jaktdag på i gjennomsnitt 8 timer tilsvarer dette mellom 1000og 1250jegerdagsverk i løpet av jakta. Området som vurderes bør med andre ord alltid være større enn enkeltvald, og i de fleste tilfeller også større enn kommuner, selv om jegerne i enkelte store kommuner eller kommuner med høy elgtetthet unektelig utfører mer enn 1000 elg-jaktdagsverk per år. Konklusjon Med vår nåværende viten er det all mulig grunn til å legge vekt på data fra 'Sett-elg' i elgforvaltninga, samtidig som man bør være klar over de eksisterende begrensningene. Få ' andre gode metoder eksister for å estimere bestandsstørrelse og struktur med mindre man er villig til å benytte dyre metoder som bruk av fly og helikopter. Enkelte områder er imidlertid forhindret fra å benytte slike metoder som følge av sparsomt med snø om vinteren, en forutsetning for gode flytellinger. Samtidig skal man være klar over at vinterbestanden kan være totalt forskjellig fra høstbestanden ettersom trekkelg til eller fra et område vesentlig kan påvirke den årlige variasjonen og størrelsen aven elgbestand. Data fra 'Sett elg' vil derfor i de fleste tilfeller være den eneste aktuelle metoden for å få kunnskap om bestandsutviklingen, til tross for sine begrensninger. Det er videre å håpe at fremtidige studier vil kunne forøke presisjonen av 'Sett-elg' som forvaltningsverktøy, for eksempel ved å bedre avdekke variasjonen i jegernes observeringsevne og elgens observerbarhet under varierende forhold. Tlsvarende trenger vi mer viten om endringer i tidsforbruk til jakt og observasjon i forhold til andre sysler, som for eksempel slakting, under jakta. Det er derfor sannsynlig å tro at bruken av 'Sett elg'-data i elgforvaltningen kan utvikles mye i årene som kommer, slik at en fremtidig elgforvaltning i enda større grad enn i dag kan benytte data fra 'Sett-elg' som et presist forvaltningsverktøy. Dette krever imidlertid at dataene kvalitetssikres og lagres på en slik måte at de blir lett tilgjengelige både for forskere og forvaltere, noe som innebærer at miljøforvaltningen må allokere tid og ressurser til denne type virksomhet også i framtiden. Takk til Steinar Engen, Gøran Ericsson, Kurt lerstad, lon Erling Skltan og Kjell Wallin for verdifulle diskusjoner omkring bruken av 'Sett-elg' i elgforvaltninga 67