Faun rapport

Transkript

1 Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Landbrukskontoret for Hadeland Forfatter: Lars Erik Gangsei

2 Forord På Hadeland har det blitt mindre elg! Heldigvis ser det ut til at dette langsomt, men sikkert, gir resultater i form av bedret kondisjon hos elgen, selv om man fremdeles bør ha som mål å bedre bestandskondisjonen. Vi er kjent med at forslag om å øke jaktuttakene for å holde elgtettheten på et lavt nivå ofte føles tungt for jegere som husker tilbake til glory days på 90-tallet. Vi tror likevel dette er nødvendig medisin dersom man i fremtiden ønsker en sunn elgbestand. Takk til Landbrukskontoret for Hadeland ved Jan Jansen for oppdraget. Vi må samtidig beklage at vi er noen dager seint ute med overleverelsen. Ikke minst takk til jegerne for innsamla tannmateriale i svært god stand. Vi håper rapporten kommer til nytte. Fyresdal Lars Erik Gangsei Forsidefoto: Lars Øystein Gangsei. 2

3 Faun rapport : Tittel: Forfatter: Tilgjengelighet: Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2008 Lars Erik Gangsei Fritt Oppdragsgiver: Landbrukskontoret for Hadeland Prosjektleder: Lars Erik Gangsei Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Aldersregistrering av skutte elg på Hadeland 2008 er gjennomført. Det er gjort beregninger av utviklinga i tetthet, produksjon og struktur i elgbestanden for perioden (09). Elgtettheten etter jakta 2008 er beregnet til i underkant av 600 elg. Man ser tegn på at bestandskondisjonen bedres, men det går langsomt. Bedringen er høyest sannsynlig et resultat av redusert elgtetthet. Vi råder til å øke jaktuttaket til over 200 elg i 2009 for å holde elgtettheten på et lavt nivå Sammendrag: Norsk Dato: Tal sider: 20 + vedlegg Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: E-post: post@fnat.no Telefon: Telefaks: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Lars Erik Gangsei E-post: leg@fnat.no Telefon: Telefaks:

4 Innhold Sammendrag... 5 Materiale og metode... 6 Materiale... 6 Metode... 6 Resultat... 7 Hovedtall for de skutte elgene Vekt- og gevirutvikling med alder... 8 Elgtetthet, kjønnsforhold m.m Bestandskondisjon Naturlig dødelighet Kostnader ved høy elgtetthet Diskusjon Konklusjon Vedlegg

5 Sammendrag Elgtetthet og bestandsstruktur Det ser ut til at elgtettheten på Hadeland nådde en bunn rundt 2004 og at man etter dette har hatt en svak økning i elgtetthet hvert år. Det er beregnet en elgtetthet på i underkant av 600 elg etter jakta 2008, noe som sammenlignet med fjorårets rapport er litt høyere tetthet. Per 2008 ser der ut til å være rundt 1,3 ku per okse midt i jakta. Kjønnsforholdet endrer seg betydelig gjennom jaktperioden. Kjønnsforholdet er jevnere før jaktstart enn etter jaktslutt. Bestandskondisjon Bestandskondisjonen blir vurdert ut fra slaktevekter for kalver og ungdyr, samt kalv- og tvillingratene fra sett elg. På Hadeland var slaktevektene for kalv i gjennomsnitt på ca. 66 kg i 2008, noe som er et bra nivå. Der var stor forskjell på hannkalvene som veide 72 kg i gjennomsnitt og hokalvene som veide 60 kg i gjennomsnitt. Sammenlignet med 2007 var det en markert økning. Den gjennomsnittlige ungdyrvekta var på 123 kg i 2008, noe lavere enn ønsket. I perioden ble det observert svært få tvillingkuer på Hadeland (under 10 % tvillingandel). I perioden fra 2005 har man observert en tvillingrate på mellom 10 % og 20 %. I 2008 var tvillingraten på 11 % (1,11 kalv per kalvku). Sammenlignet med høykondisjonsbestander er dette en lav tvillingrate, men på Sørlandet og i Telemark er det vanlig med tvillingrater helt ned mot og under 5 % i større områder. Kalvraten (kalv sett per ku) på Hadeland var inne i en tydelig negativ trend fra rundt 1990 frem til Fra 2005 til 08 har kalvraten ligget på betydelig høyere nivå. I 2008 ble det observert 0,67 kalv per ku. Dette er et positivt tegn. I forhold til alderen man observerer blant de skutte kyrne skulle man ha forventet en enda høyere kalv- og tvillingrate. I forhold til høykondisjonsbestander er kalvraten fremdeles noe lavere enn ønskelig. Alt i alt viser de fleste indeksene på Hadeland en bestandskondisjon som ble stadig dårligere frem til Etter dette ser man tegn på at bestandskondisjonen bedres, men det går langsomt. Det er overveiende sannsynlig at de positive tegnene man ser skyldes en sterkt redusert elgtetthet. Storokser og produktivitet hos kyr Okser har en utholdende vekst frem til ca. 7-års alder. Dette gjelder både gevir og vekt. Drektighetsraten blant de skutte kyrne ser ut til å være økende frem til 5 års alder og er etter dette relativt stabil. Jaktuttak 2009 Bestandskondisjonen hos elg på Hadeland ser ut til å være inne i en periode med bedring, men det går langsomt. Høyest sannsynlig er dette et resultat av redusert elgtetthet. For å øke slaktevekter og kalvrater ytterligere tror vi det er avgjørende å holde elgtettheten lav på Hadeland. På dette grunnlag råder vi til å øke jaktuttaket til over 200 elg i

6 Materiale og metode Materiale Aldersregistrering Aldersregistreringa skjer ved hjelp av tannsnitt. Som en del av kvalitetssikringa har vi ved Faun laget en egen prosedyre for aldersregistrering av hjortevilttenner. Kalken i de innsamlede tennene blir fjerna ved å sette tennene i 5 % saltsyre (HCl). Tennene blir da myke. For å fjerne syrerester fra tennene blir de satt i rennende vann minst 1 døgn. Det blir så tatt snitt (tykkelse mindre enn 40 tusendels millimeter) på langs av tanna fra nederst på tannrota og ca 1/3 opp på tannhalsen. Emaljen blir ikke brukt. Snitta blir farga i Hematoxylin (et fargestoff), lagt på objektglass og alderen blir avlest under lupe. Man kan da lese av åringer i kalklaget. Alle objektglass blir tatt vare på og registreringene fra tannkonvoluttene blir lagt inn i en egen tabell (jamfør vedlegg over aldere). Fra 1987 til 2008 er det skutt elg på Hadeland. Aldersregistreringer er gjennomført fra og med 2004 og man kjenner alderen til 828 individer. Sett elg Data fra sett og felt elg er benytta. Data er henta fra Hjorteviltregisteret ( Her kan man hente ut sett elg data ned på jaktfeltnivå. Metode Kohortsanalyse Metoden vi benytter finpusses noe fra år til år. Prinsippet er hele tiden det samme; dersom man ser bort fra migrasjon og naturlig dødelighet vil alle elger med leveområde på Hadeland før eller senere bli skutt på Hadeland. I og med at vi kjenner alderen til alle elger som er skutt på Hadeland vet vi i hvilken periode de har levd og hvilken alder de har hatt. For årene tidlig i perioden er i praksis alle elger som levde skutt, ergo kjenner vi også bestandens sammensetning. For de siste åra blir beregningene mer usikre siden der fremdeles er elg i live etter jakta 2008! Konfidensintervall I flere av figurene blir det benyttet konfidensintervall. Under gitte forutsetninger (ikke alltid oppfylt!) viser disse intervalla yttergrensene hvor man med 95 % sikkerhet vet at den reelle verdien befinner seg innom. Dess større antall observasjoner som ligger bak, dess smalere blir konfidensintervalla. Konfidensintervalla viser også at ved kohortsanalyser er man mest usikker på beregningene for siste år. Dette er helt naturlig siden en stor del av elgbestanden fremdeles er i live. 6

7 Resultat Hovedtall for de skutte elgene 2008 Tabell 1: Hovedresultat for okser skutt 2008: Alder Tal dyr Snittvekt 0, , , , , , , , , , , Mangl. Tenner -1 Tabell 2: Hovedresultat for kyr skutt 2008 Alder Tal dyr Snittvekt 0, , , , , , , , ,5 1 9, , Mangl. Tenner 2 I alt ble det skutt 168 elg, 103 okser og 65 kyr ut fra sett elg. I tannmaterialet har vi fått tenner fra en okse ekstra (trolig et vraka dyr), mens der mangler (er ødelagt) tenner fra 2 kyr. 7

8 Vekt- og gevirutvikling med alder 350 Okser: Vekt - alder kg År Figur 1: Vekt i forhold til alder for okser skutt på Hadeland i perioden Svarte ruter viser gjennomsnittsvekter for hele perioden (n = 439) og svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventa vekt til de samme aldersklassene. Gjennomsnittsvekter for 2008 er vist med (røde) åpne sirkler (n = 101) og grå ruter viser enkeltobservasjoner fra Kyr: Vekt - alder kg År Figur 2: Vekt i forhold til alder for kyr skutt på Hadeland i perioden Svarte ruter viser gjennomsnittsvekter for hele perioden (n = 360) og svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventa vekt til de samme aldersklassene. Gjennomsnittsvekter for 2008 er vist med (røde) åpne sirkler (n = 63) og grå ruter viser enkeltobservasjoner fra

9 Antall tagger - alder Antall År Figur 3: Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for okser skutt på Hadeland i perioden med svarte ruter (n = 274). 95 % konfidensintervall for forventet antall tagger i forhold til alder med grå streker. Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for okser skutt i 2008 med (røde) åpne sirkler (n = 64). 100 Drektighetsrate - alder 75 % Figur 4: Andel elgkyr i ulike aldersklasser som var drektige året de ble skutt. Som drektige regnes kyr som hadde kalv(er) og/eller melk i juret. Grunnlaget er alle kyr med kjent alder minst 2,5 år felt på Hadeland i perioden (n = 221). 95 % konfidensintervall med grå streker. År 9

10 Gjennomsnittsalder - årstall År Figur 5: Gjennomsnittsaldere for felte kyr (kryss, n = 221) og okser (ruter, n = 246) minst 2 år gamle felt på Hadeland i perioden Årstall Storokser Figur 1 og 3 viser at okser har en utholdende vekst frem til ca. 7-års alder. Dette gjelder både gevir og vekt. Figur 1 og 3 viser den samme tendensen for okser skutt i Vårt inntrykk er at i områder hvor man har lyktes i å redusere elgtettheten mye ser det ut til at oksene reagerer med mer utholdende vekst/ brattere vekstkurve. Det er i så måte interessant at 4 av 6 okser med slaktevekt over 250 kg felt på Hadeland i 2008 er felt i Gran Vest Storvald. Man har sett mye av den samme tendensen for eksempel i Søndre Land Viltlag Vest. Produktivitet hos kyr Figur 4 viser at drektighetsraten blant de skutte kyrne ser ut til å være høyest fra 5 års alder. Fra andre områder vet man at produktiviteten syntes å synke noe igjen fra ca. 15 års alder. Forvaltningsmessig er produktivitetsreduksjonen fra ca. 15 års alder av liten betydning. I forhold til andre områder har man registrert høye drektighetsrater for kyr i aldersgruppa 5 år og eldre på Hadeland. Det er viktig å merke seg at drektighetsraten som kommer frem i figur 4 er beregnet ut fra de skutte dyra. Man må anta at kyr som kommer uten kalv er mer utsatt for å bli skutt enn kalvførende kyr. Det er derfor rimelig å anta at de reelle drektighetsratene for de ulike aldersgruppene er høyere enn det som kommer frem i figur 4. Figur 2 viser at slaktevektene for kyr i 2008 ligger svært nær gjennomsnittet for alle år. Imidlertid skal man merke seg at gjennomsnittsvekta for eldre kyr på Hadeland er langt lavere enn i Østfold (Rakkestad, Sarpsborg, Rømskog, Eidsberg og Marker) hvor gjennomsnittsvekta for eldre kyr i 2008 var på 179 kg (n = 101). Snittvekta for eldre kyr på Hadeland ligger på nivå med andre områder vest for Oslofjorden. Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalderen til de eldre skutte dyra ser ut til å ha stabilisert seg rundt 5 år for okser. Snittalderen til de skutte kyrne var svært høy i 2008, over 8 år! I 2007 var snittalderen til de skutte kyrne langt lavere. Vi tror variasjonene både i 2007 og 2008 skyldes tilfeldigheter Trolig ligger den reelle snittalderen for eldre kyr rundt eller i overkant av 7 år på Hadeland. Dette er en høy gjennomsnittsalder. Vi kan med svært stor grad av sikkerhet fastslå at de lave kalv- og tvillingratene ikke skyldes at man har en høy andel unge kyr på Hadeland.. 10

11 Elgtetthet, kjønnsforhold m.m. Elgtetthet etter jakt - Sett per dag ,6 Antall ,4 Sett per dag 600 0, Årstall 0 Figur 6: Beregna elgtetthet etter jakt med svarte ruter. Sett per dag med kryss. 5 % naturlig dødelighet lagt til grunn. Kjønnsforhold 2,5 2 Ku per okse 1,5 1 0, Årstall Figur 7: Beregna kjønnsforhold midt i jakta med svarte ruter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Ku per okse fra sett elg med kryss. 11

12 Etter jakta 2007 beregnet vi en lavere elgtetthet enn vi hadde gjort tidligere år. Etter jakta 2008 har vi kommet til en beregnet elgtetthet som er litt høyere igjen. Mye av dette skyldes litt merkelige utslag i sett per dag, som også påvirker kohortsanalysa. I 2007 var sett per dag helt nede i under 0,2 elg sett per dag, noe som er svært lavt. I 2008 økte indeksen til 0,24 noe som også er et lavt nivå, men noe høyere enn de siste årene. Det er beregnet en elgtetthet i underkant av 600 elg etter jakta Med de kalvratene man nå har på Hadeland ser det ut til at elgtettheten er i en svak økning. Beregningene er usikre, blant annet siden sett per dag varierer relativt mye fra år til år. Av figur 6 ser man at sett per dag i 1992 og 93 låg på høyere nivå enn man skulle forvente ut fra kohortsanalysa. Disse to årene skiller seg også ut i forhold til alle andre år ved at sett per dag ligger på betydelig høyere nivå enn alle andre år med observasjoner. Fra 1993 til 1994 falt sett per dag med 27 % fra 0,56 til 0,41. Det er helt usannsynlig at jaktuttaket på 227 elg i 1993 skulle medføre en så stor reell reduksjon i tetthet. Noe av forklaringen kan selvfølgelig være ulike observasjonsforhold i 1993 og 94, samt rene tilfeldigheter. Vi vil også peke på (økt) naturlig dødelighet som en mulig medvirkende faktor. Den mellomliggende vinteren var OL-vinteren som var svært snørik. Man ser også av figur 13 at den registrerte irregulære avgangen i 1993/94 var høy. Kjønnsforholdet i beregninga og sett elg stemmer bra med hverandre. Per 2008 ser der ut til å være rundt 1,3 ku per okse midt i jakta. Kjønnsforholdet endrer seg gjennom jaktperioden, særlig i år hvor det blir skutt såpass stor andel okser som på Hadeland per Kjønnsforholdet er jevnere før jaktstart enn etter jaktslutt. Okseandelen blant de skutte kalvene låg over 50 % i 2007 og 08 (figur 12), etter at den har ligget under 50 % i store deler av perioden Mye tyder på at det blir født overvekt av hannkalver i elgbestander med god kondisjon, mens det motsatte er tilfellet i elgbestander med dårlig kondisjon. Vegaprosjektet viste også at okseandelen i bestanden og antall storokser påvirker hannkalvandelen. 12

13 Bestandskondisjon Tvillingrate 2 1,75 Kalv per 1,5 kalvku 1, Årstall Figur 8: Kalv per kalvku/ tvillingrate fra sett elg på Hadeland i perioden % konfidensintervall med grå streker. 1 Kalvrate 0,75 Kalv per ku 0,5 0, Årstall Figur 9: Kalv per ku fra sett elg på Hadeland i perioden

14 Kalvvekter kg Årstall Figur 10: Forventa (gjennomsnittsvekter) for kalver på Hadeland (Gran) i perioden For 2005, 06 og 08 er der vist 95 % konfidensintervall (n = 148 for 2005, 06 og 08). Ungdyrvekter kg Årstall Figur 11: Forventa (gjennomsnittsvekter) for ungdyr med 95 % konfidensintervall (n = 1505) på Hadeland i perioden

15 Hannkalvandel % Årstall Figur 12: Kjønnsforhold blant kalvene på Hadeland i perioden % konfidensintervall med grå streker. Bestandskondisjonen blir vurdert ut fra slaktevekter for kalver og ungdyr, samt kalv- og tvillingratene fra sett elg. Den gjennomsnittlige slaktevekta for kalv var oppe i 66 kg i Særlig var det bra slaktevekter for oksekalvene som var hele 72 kg i gjennomsnitt, mens kukalvene ikke var mer enn 60 kg i gjennomsnitt. Den gjennomsnittlige ungdyrvekta låg på 123 kg i Dette er på nivå med tidligere år. Figur 11 indikerer at ungdyrvektene har holdt seg stabile i lang tid på Hadeland på et noe lavere nivå enn man ønsker seg. Vanligvis regner man kalvvekter på rundt (minst) 65 kg i gjennomsnitt og ungdyrvekter på 130 kg i gjennomsnitt som brukbart. I perioden ble det observert svært få tvillingkuer på Hadeland (under 10 % tvillingandel). I perioden fra 2005 har man observert en tvillingrate på mellom 10 % og 20 %, dvs. mellom 1,1 og 1,2 kalv per kalvku. I 2008 var tvillingraten på 11 % (1,11 kalv per kalvku). Sammenlignet med høykondisjonsbestander er dette en lav tvillingrate, men på Sørlandet og i Telemark er det vanlig med tvillingrater helt ned mot og under 5 % i større områder. Kalvraten (kalv sett per ku) på Hadeland var inne i en tydelig negativ trend fra rundt 1990 frem til Fra 2005 til 08 har kalvraten ligget på betydelig høyere nivå. I 2008 ble det observert 0,67 kalv per ku. Dette er et positivt tegn. I forhold til alderen man observerer blant de skutte kyrne skulle man ha forventet en enda høyere kalv- og tvillingrate. I forhold til høykondisjonsbestander er kalvraten fremdeles noe lavere enn ønskelig. Vi tolker det som et positivt tegn for bestandskondisjonen at det blir felt en overvekt av hannkalver. Alt i alt viser de fleste indeksene på Hadeland en bestandskondisjon som ble stadig dårligere frem til Etter dette ser man tegn på at bestandskondisjonen bedres, men det går langsomt. Det er rimelig å anta at kondisjonsforbedringen skyldes en sterkt redusert elgtetthet. 15

16 Naturlig dødelighet Bakgrunn og antagelser I alle tidligere år har vi regnet med 5 % naturlig dødelighet fra jaktslutt til jaktstart påfølgende år. Det er vanlig å sette naturlig dødelighet i norske elgbestander til 5 %. Den naturlige dødeligheten kjenner vi selvsagt ikke nøyaktig. Imidlertid kan man få visse indikasjoner på den naturlige dødeligheten ut fra registrert irregulær avgang og ut fra merkeprosjekter av elg. Under et merkeprosjekt på Vegårshei i Aust-Agder (lavkondisjonsbestand) ble det merket 25 elg i februar Etter 3 år har 12 av disse dødd. Ingen har blitt skutt under ordinær jakt. Dette tilsvarer en naturlig dødelighet på tett opp under 20 %. Selv om noe kan skyldes statistiske tilfeldigheter har der dødd så mange elg på Vegårshei at det er statistisk sikkert på 95 % nivå at den naturlige dødeligheten er over 5 %. Under andre merkeforsøk vi kjenner til, blant annet i Fyresdal i Telemark, har den naturlige dødeligheten vært svært lav. Dette tyder derfor på at der er betydelige forskjeller i naturlig dødelighet mellom ulike områder. Man har antatt at redusert bestandskondisjon først vises ved reduserte kalvrater og slaktevekter. Videre har det vært en vanlig antagelse at økt naturlig dødelighet først vil inntreffe i ekstremsituasjoner. Resultata fra blant annet Vegårshei gir grunn til å vurdere disse antagelsene nærmere. Irregulær avgang på Hadeland Den irregulære avgangen er registrert hos Statistsk Sentralbyrå ( Figur 13 viser den irregulære registrerte avgangen på Hadeland. Som man ser av figuren var den naturlige dødeligheten høyest tidlig på 90-tallet. Dersom der var konstant naturlig dødelighet i elgbestanden på Hadeland skulle man forvente at den registrerte irregulære avgangen var proporsjonal med elgtettheten. Elgtettheten har vi beregnet, jamfør figur 6. Man ser at elgtettheten var høyest tidlig på 90-tallet, samtidig med at den irregulære avgangen var høyest. I tillegg til elgtettheten vil den irregulære avgangen, særlig i trafikken, være avhengig av snøforholdene. OL-vinteren ( ) er jo en velkjent snøvinter. I tillegg ser man av figur 13 at der ser ut til å være høy irregulær avgang annet hvert år på Hadeland. Vi har ikke noen god forklaring på hvorfor det er slik, trolig spiller snøforhold en avgjørende rolle. I et tidligere avsnitt var vi inne på at den kraftige nedgangen i sett per dag fra 1993 til jakta 1994, jamfør figur 6, kan skyldes høy naturlig dødelighet denne vinteren. Snøforhold sammen med elgtetthet er i stor grad avgjør for hvor stor irregulær avgang man får i en kommune en bestemt vinter absolutt (totalt) sett. Man ser også noen tegn på at elgtettheten er avgjørende for den irregulære avgangen relativt sett. På Ringerike såg man klare indikasjoner på at en høyere andel (%-vis) av elgbestanden strøk med i perioder med høy elgtetthet. 16

17 Kostnader ved høy elgtetthet Elgtetthet - trafikkulykker Sammenhengen mellom elgtetthet og antall trafikkulykker er tydelig. Snøforhold kommer inn som en forstyrrende faktor, men i det lange løp vil elgtettheten være en avgjørende faktor for antall trafikkulykker forårsaket av elg. I utgangspunktet må man regne med at der i alle fall er proporsjonalitet mellom elgtetthet og antall trafikkulykker. Dvs. dobles elgtettheten dobles antall forventede trafikkulykker. Uten at vi kan påstå at det er veldokumentert, tyder en del tall på, m.a. fra Ringerike, at dersom man dobler elgtettheten så mer enn dobles forventet antall trafikkulykker. Ved vurdering av hvilken elgtetthet man ønsker på Hadeland mener vi det er relevant å vurdere hvordan dette vil påvirke forventet antall trafikkulykker. Vi er kjent med at en del av trafikkulykkene forårsaket av elg på Hadeland skyldes trekkende elg fra nabokommuner. 150 Irregulær avgang av elg på Hadeland Figur 13: Registrert irregulær avgang på Hadeland i perioden Data fra Dyr skutt ulovlig/ som skadedyr med hvitt, trafikkdrepte (veg + jernbane) med grått og dyr døde av andre årsaker med svart. Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. Elgtetthet flått og flue For mer om hjortelusflue og flått viser vi til Hjortelusflua har nå kommet vest for Oslofjorden og flåtten sin utbredelse ser stadig ut til å øke. Det blir i forvaltningsmiljøene ofte fokusert på hvilken virkning disse parasittene har på hjorteviltbestandene. Vi vil peke på at det ikke bare er parasittene som påvirker hjorteviltet, men også motsatt; hjorteviltet påvirker parasittene. Dvs. dess lavere tetthet av hjortevilt dess lavere forventet tetthet av parasittene. Særlig vil vi anta at tettheten av hjortelusflue, som foretrekker elg som vertsdyr, i stor grad vil påvirkes av elgtettheten. Vi synes også at dette er relevant "å tenke over når man skal vurdere hvilken elgtetthet man ønsker på Hadeland. Elgtetthet Skogskader Vi vil ikke gå nærmere inn på kostnadsberegninger for skog. Beitetakseringer gjennomført på begge sider av Randsfjorden, ( Skjervaområdet i regi av Øvre Romerike Elgregion, og i Gran Vest Storvald, data bearbeidd av Knut Solbraa), viser et betydelig redusert beitetrykk. 17

18 Diskusjon Kondisjon Det ser ut til at bestandskondisjonen er inne i en fase hvor den bedres på Hadeland. Særlig positivt er utviklingen kalvvektene (spesielt hannkalv) og kalvraten. Likevel er det klart at der er et stort potensial for å øke bestandskondisjonen ytterligere, særlig tvillingraten. Dersom kondisjonen skal bedres ytterligere tror vi det er av avgjørende betydning at elgtettheten fremdeles holdes på et lavt nivå. Man ser tegn til at elgtettheten igjen er i ferd med å øke. Vi har fått rapporter om at beitetrykket i enkelte deler av Hadeland igjen ser ut til å øke etter å ha vært relativt lavt i en periode. Tetthetsøkningen skyldes ikke bare reduserte jaktuttak, men også økt kalvrate, noe som er gledelig. Vi er kjent med at mange bestandsplaner skal rulleres før jakta Etter vårt syn vil det være en naturlig målsetning å få bestandskondisjonen til å øke ytterligere i kommende planperiode. For å legge grunnlaget for det etter vårt syn avgjørende å holde elgtettheten lav. For et flertall av områdene på Hadeland kan det synes som en tetthet hvor sett per dag ligger under 0,25 kan være et naturlig nivå. Tetthet Der er klare usikkerheter knyttet til beregningene av elgtetthet på Hadeland. Det kommer av flere forhold, blant annet er det ei relativt begrensa mengde elg som blir skutt hvert år. I tillegg er vi vel kjent med at Hadeland er splitta i flere geografisk ulike områder, med ulik utvikling i elgtetthet. Vi var likevel noe overrasket over den relativt høye observasjonsindeksen (sett per dag) i Sammen med økte kalvrater og noe redusert jaktuttak gir dette grunnlag for å anta at elgtettheten er inne i en periode med (forsiktig) økning på Hadeland. 18

19 Jaktuttak 2009 Erfaringsmessig er det lett å undervurdere hvor store jaktuttakene må være for å holde elgtettheten stabil, særlig dersom man legger mye av avskytingen på kalver og ungdyr. Dette er ei erfaring vi (Faun) også har gjort for egen del; vi har hatt en tendens til å være litt feige når vi anbefaler jaktuttak, dvs. anbefalt litt for små jaktuttak. Man har per 2008 en høy andel okser i bestanden. Samtidig ser det ut til at hannkalvandelen har økt noe igjen. Man kan derfor med fordel legge opp til en (klar) overvekt av okser i jaktuttaket. I fjorårets rapport gjorde vi ganske nøye greie for hvordan høye krav til kalv-/ ungdyrdel i jaktuttaket stiller høye krav til jaktinnsatsen som kreves. Dersom man stiller høye krav til kalv-/ ungdyrdel i jaktuttaket på Hadeland må jegerne også finne seg i å måtte legge ned en stor innsats for å fylle kvota. Alternativt synes vi det er et godt alternativ å legge en høyere del av avskytningen på eldre dyr (også kyr!) siden dette er den enkleste måten å hindre elgtettheten i å vokse på. Dersom man lykkes i å øke kalvraten ytterligere kan man øke jaktuttakene ytterligere uten at elgtettheten reduseres. Vi er kjent med at man i Øvre Romerike Elgregion jobber med å kategorisere elgene som kalv, okse under 4 tagger, okse over 4 tagger og ku uten kalv i bestandsplanene. Man går samtidig bort fra vaktgrenser og ungdyrkategorien. I Søndre Land Viltlag har Faun bistått ved utarbeidelse av bestandsplaner. Her ble det laget et lignende (enda enklere) system for kategorisering av dyr. I tillegg til at det ble satt en øvre ramme for hvor mange elg man kunne skyte, fastsette man også en nedre ramme for hvor mange elg man forplikter seg til å skyte for å hindre elgtettheten i å øke. Tilbakemeldingene fra Søndre Land Viltlag på denne modellen har vært gode. Som man ser av tabell 3 tror vi det vil være lurt å øke jaktuttaket på Hadeland noe i Det er viktig å merke seg at tabellen viser det reelle jaktuttaket, ikke foreslått kvote. Kvota må nødvendigvis være større for å oppnå dette jaktuttaket. Tabell 3: Beregninger for antall elg fra og med før jakt 2008 til før jakt Foreslått jaktuttak Forutseningene er 5 % naturlig dødelighet og 0,7 kalv per ku i Det er lagt til grunn en hannkalvandel på 50 %. Før jakt 2008 Jaktuttak 2008 Etter jakt 2008 Før jakt 2009 Foreslått jaktuttak 2009 Etter jakt 2009 Før jakt 2010 Kalver Kyr Okser Sum Ku per okse 1,17 1,45 1,30 1,55 1,32 Kalv per ku 0,69 0,70 0,70 0,73 0,70 19

20 Konklusjon Bestandskondisjonen hos elg på Hadeland ser ut til å være inne i en periode med bedring, men det går langsomt. Høyest sannsynlig er dette et resultat av redusert elgtetthet. For å øke slaktevekter og kalvrater ytterligere tror vi det er avgjørende å holde elgtettheten på et lavt nivå på Hadeland. På dette grunnlag råder vi til å øke jaktuttaket til over 200 elg i

21 Vedlegg 1) Oversikt over felte elg jakta ) Oversikt over felte hjort jakta

22 Elg på Hadeland 2008 Vald: 01 Gran Vest storvald Valdansvarlig: Jaktfelt: 1 Gran almenning veståsen Jaktleder: Åge Lindstadhagen 3 Hann ,5 37 Hann ,5 4 Ho ,5 5 Hann ,5 Jaktfelt: 10 V. Brandbu grunneierforening Midtre del Jaktleder: Roar Jønnes 24 Hann ,5 26 Hann ,5 31 Ho ,5 22

23 Jaktfelt: 11 V. Brandbu grunneierforening Nordre del Jaktleder: Nils Ragnar Bølviken 28 Hann ,5 30 Ho ,5 32 Ho ,5 Jaktfelt: 12 V. Brandbu grunneierforening Nordsia Jaktleder: Steinar Nyhus 22 Hann ,5 23 Hann ,5 Jaktfelt: 13 Vassliens Hjemrast Kalvebingen Jaktleder: Anders Kværn 6 Ho ,5 7 Ho ,5 Jaktfelt: 1B Gran almenning veståsen Østre rett Jaktleder: Lars Kvernvold 1 Hann ,5 2 Ho ,5 23

24 Jaktfelt: 2A Vassliens Hjemrast Hovsæteråsen Jaktleder: Ola Rakstad 12 Hann Avbrotne tenner, uleselege. Tippa 5 år 13 Hann ,5 Jaktfelt: 4 Vassliens Hjemrast Sortungen Jaktleder: Torstein Johnsrud 10 Hann ,5 8 Ho ,5 9 Hann ,5 Jaktfelt: 5 Bjoneskog privatalmenning Jaktleder: Amund Wøien 33 Hann ,5 34 Ho ,5 35 Hann ,5 Stygg skade etter slåssing. Stresset kjøtt, stor verkebyll 24

25 Jaktfelt: 7 Brandbu og Tingelstad almenning Trøna - Jaktleder: Ole Kristian Sørli 14 Hann ,5 15 Hann ,5 16 Ho ,5 19 Ho ,5 Jaktfelt: 8 Brandbu og Tingelstad almenning Bålerud - Jaktleder: Øyvind Sørli 17 Ho ,5 18 Hann ,5 Jaktfelt: 9 V. Brandbu grunneierforening Søndre del Jaktleder: Roy Arild Fossum 25 Hann ,5 27 Ho ,5 29 Ho ,5 25

26 Vald: 02 Brandbu storvald Valdansvarlig: Jaktfelt: Ukjent jaktfelt Brandbu Storvald Jaktleder: 41 Hann ,5 53 Hann ,5 Tore Løvbrøtte 54 Hann ,5 Tore Løvbrøtte 55 Ho ,5 Tore Løvbrøtte 56 Hann ,5 Tore Løvbrøtte 57 Hann Ola Bergheim. Jeksler som er avbrote og uleselege. Tippa 2 år 58 Ho ,5 Ola Bergheim. 59 Ho Ola Bergheim. Tenner avbrote og uleselege. Tippa 4 år 60 Hann ,5 Ola Bergheim. 63 Hann ,5 Harald Molstad 68 Hann ,5 Tore Løvbrøtte 69 Hann ,5 Harald Molstad 70 Hann ,5 Harald Molstad 71 Hann ,5 Tore Løvbrøtte 72 Hann ,5 Tore Løvbrøtte 73 Ho ,5 Ivar Kanten 75 Hann ,5 Ivar Kanten 76 Ho ,5 Ivar Kanten 78 Hann ,5 Tore Løvbrøtte 26

27 Jaktfelt: 10 Badstua Jaktleder: Eivind Seigerud 201 Hann ,5 Jaktfelt: 11 Brandbu grunneierforening Jaktleder: Erik Avtjern 50 Hann ,5 51 Hann ,5 67 Ho ,5 74 Hann ,5 Jaktfelt: 12 Egge og Bleiken utmarkslag Jaktleder: Ottar Lehre 209 Hann ,5 82 Hann ,5 83 Ho ,5 84 Ho ,5 Jaktfelt: 1A Gjervika vest Jaktleder: Lars Strande 202 Hann ,5 40 Hann ,5 27

28 Jaktfelt: 2 Gjersjøen - Sytjern Jaktleder: Lars Ellingbø 42 Hann ,5 43 Hann ,5 44 Hann ,5 Jaktfelt: 4 Sytjern - jernbanen Jaktleder: Arne E. Løvbrøtte 45 Hann ,5 46 Ho ,5 47 Hann ,5 Jaktfelt: 7 Høgkorsveien - RV4 Jaktleder: Morten Teslow 64 Ho ,5 65 Ho ,5 66 Ho ,5 Nedklassifisert 77 Ho ,5 79 Hann ,5 Jaktfelt: 8 Øst for RV4 Jaktleder: Harald Tanum 61 Hann ,5 62 Ho ,5 80 Hann ,5 28

29 Vald: 03 Gran Almenning Østås Valdansvarlig: Jaktfelt: Ukjent jaktfelt Gran Almenning Østås Jaktleder: 90 Hann ,5 91 Ho ,5 92 Hann ,5 93 Hann ,5 94 Hann ,5 95 Ho ,5 96 Hann ,5 97 Hann ,5 98 Hann ,5 99 Ho ,5 101 Hann ,5 102 Ho ,5 103 Ho ,5 104 Hann ,5 29

30 Vald: 04 Lunner Almenning Valdansvarlig: Jaktfelt: Ukjent jaktfeltlunner Almenning Jaktleder: 126 Hann ,5 Per Godli 127 Hann ,5 Per Godli 129 Ho ,5 Pål Lunder 144 Ho ,5 Stein Olav Tveten 145 Hann ,5 Stein Olav Tveten 146 Hann ,5 Arne Sanden 147 Hann ,5 Bjørn Johannesen Vald: 05 Gran og Lunner grunneierlag Valdansvarlig: Jaktfelt: Ukjent jaktfelt Gran og Lunner Grunneierlag Jaktleder: 300 Hann ,5 Einar Helmen 306 Hann ,5 Geir Svevnerud 307 Hann ,5 Geir Svevnerud 30

31 Vald: 06 Jevnaker storvald øst Valdansvarlig: Jaktfelt: Ukjent jaktfelt Jevnaker Storvald Øst Jaktleder: 137 Ho ,5 Tor Hallum 138 Hann ,5 Tor Hallum 139 Hann ,5 Tor Hallum, et lår kassert 140 Ho ,5 Tor Hallum 151 Hann ,5 Åsmund Pettersen 152 Ho ,5 Åsmund Pettersen 153 Ho ,5 Per Martin Brødly (?) 154 Hann ,5 Kristian Pettersen 155 Ho ,5 Morten Bergedal 156 Hann ,5 Morten Bergedal 157 Hann ,5 Bjørn Bergestuen 158 Hann ,5 Bjørn Bergestuen 159 Hann ,5 Bjørn Bergestuen 160 Ho ,5 Bjørn Bergestuen 163 Ho ,5 Odd Erik Pettersen 164 Hann ,5 Odd Erik Pettersen 165 Hann ,5 Odd Erik Pettersen 500 Ho ,5 Morten Bergedal 501 Ho Hans Ruud, brente tenner, uleselige 502 Hann ,5 Svein Thommasen 31

32 Jaktfelt: 2 Rønnerud Jaktleder: 168 Hann ,5 169 Hann ,5 32

33 Vald: 07 Jevnaker storvald vest Valdansvarlig: Jaktfelt: Privat Jaktleder: 177 Hann ,5 Tore N. Falla 178 Ho ,5 Tore N. Falla Jaktfelt: 2 Almenningen Jaktleder: K.J. Nøkleby 171 Hann ,5 Karl Jakob Nøkleby 172 Ho ,5 Karl Jakob Nøkleby 173 Hann ,5 Karl Jakob Nøkleby 174 Hann ,5 Karl Jakob Nøkleby 175 Ho ,5 Karl Jakob Nøkleby 176 Ho ,5 Karl Jakob Nøkleby 33

34 Vald: 08 Onsaker Valdansvarlig: Jaktfelt: 1 Onsaker Jaktleder: Lars R Elnæs 186 Ho ,5 Lars Elnæs 187 Hann ,5 Lars Elnæs 188 Hann ,5 Lars Elnæs 34

35 Hjort på Hadeland 2008 Vald: 01 Gran Vest storvald Valdansvarlig: Jaktfelt: Gran Vest Hjortevald Jaktleder: 220 Hann ,5 Roar Jønnes 221 Hann ,5 Trond Haslerud 222 Hann ,5 Jon Petter Bergsund 223 Ho ,5 Arne Iver Bergsund 224 Hann ,5 Jon Petter Bergsund 225 Hann ,5 Ole Martin Jønnes 226 Hann ,5 227 Hann ,5 229 Ho ,5 35

36 Vald: 02 Brandbu storvald Valdansvarlig: Jaktfelt: Ukjent jaktfelt Brandbu Storvald Jaktleder: 210 Hann ,5 Ivar Kanten Jaktfelt: 1A Gjervika vest Jaktleder: Lars Strande 208 Hann ,5 Vald: 08 Onsaker Valdansvarlig: Jaktfelt: 1 Onsaker Jaktleder: Lars R Elnæs 228 Hann ,5 36