Økologiske konsekvenser av økt biomasseuttak fra skog i Norge: Introduksjon til prosjektet Ecobrem

Transkript

1 Økologiske konsekvenser av økt biomasseuttak fra skog i Norge: Introduksjon til prosjektet Ecobrem Med bidrag fra alle prosjektdeltakere Foto: Kjersti Holt Hanssen

2 Bakgrunn: Norske myndigheter har hatt som mål at bruken av bioenergi fra alle kilder skal økes til 14 TWh innen En viktig del av satsingen skulle komme fra skogen, i form av økt uttak av greiner og topper (grot) etter hogst, særlig av gran. Dette uttak må skje på en økologisk bærekraftig måte for ikke å utarme skogsjordas næringsinnhold eller påvirke karbonbalansen, gjenveksten og det biologiske mangfoldet på en negativ måte. Hvilke faktorer som styrer de økologiske konsekvensene ved fjerning av grot på kort og lang sikt, er lite kjent, og resultatene er til dels sprikende.

3 Mål: Vi vil bidra til bioenergipolitikken gjennom å identifisere nøkkelfaktorer og riktige strategier for økologisk bærekraftig heltreavvirkning i granskog.

4 Delmål 1: Vi vil kvantifisere virkningene av økt uttak av greiner og topper samt samspillet mellom disse effektene på: a) organisk materiale, næringsstoffer og sopp i jorda, b) bunnvegetasjonens artssammensetning, biomasse, biodiversitet og samspill med endringer i næringsstoffene i jorda; og c) foryngelse i granbestand med ulike klimabetingelser, i feltforsøk som kan følges opp over lang tid. Foto: Nicholas Clarke

5 Delmål 2: Ved å bruke data fra feltforsøk, næringsbalansestudier og litteraturstudier vil vi bestemme i hvilke typer bestand man kan øke uttaket av biomasse uten betydelig risiko for problemer med økosystemets funksjon på lang sikt. Vi vil også identifisere hvilke kunnskaper som mangler om de styrende faktorene. Basert på samlet kunnskap vil vi predikere hvilke områder som er best egnet for økt biomasseuttak.

6 Vi har gjort undersøkelser i to nye feltforsøk: Gaupen (Ringsaker) og Vindberg (Voss) 12 flater 20 m x 20 m på Gaupen 10 flater 12 m x 12 m på Vindberg. Vindberg Gaupen Gjennomsnittsnedbør (mm) Gjennomsnittstemperatur ( C) Gjennomsnittlig helning ( ) Hogst

7 På flater med grothogst (G), ble groten lagret i hauger i 6-8 måneder før fjerning Stubber ble ikke fjernet Vegetasjonsruter 1x1 m, noen dekket av grothauger Stammehogst (S), spredt grot Grothogst: grothauger (G-H) og områder der grot var fjernet (G-U)

8 Måleprogram 6-8 vegetasjonsruter/flate (1 m 2 ) for vegetasjonsanalyse og økologiske målinger (inkludert humuskjemi) Høsting av bunnvegetasjonsbiomasse på 6 x 0.25 m 2 ruter 6 krager for CO 2 -måling (ved vegetasjonsrutene) 2 lysimeter for jordvannprøvetaking (30 cm dybde, ved vegetasjonsrutene) Strønedbrytningsposer ved noen vegetasjonsruter jordprøver Fire meteorologiske stasjoner på 2 flater (en G, en S) (luft- og jordtemperatur, jordfuktighet, innstråling)

9 I 2008 begynte vi feltforsøket ved Tjerne gård, Gaupen Foto: Kjersti Holt Hanssen Skogen på Gaupen før hogst

10

11 Hogst ved Gaupen, mars 2009 Foto: Kjersti Holt Hanssen

12 Grothøsting på Gaupen, september 2009 Foto: Kjersti Holt Hanssen

13 I 2010 begynte vi et nytt feltforsøk med samme måleprogram ved Vindberg Foto: Nicholas Clarke

14 Hogst ved Vindberg i januar 2011 og grothøsting i oktober 2011 Fotos: Kjersti Holt Hanssen

15 Langtidsforsøk Fordi 3 4 år er for kort tid til å kunne trekke konklusjoner på effektene av fjerning av grot, har vi også brukt data fra to langtidsforsøk med heltretynning i gran- og furuskog. 1. Et forsøk med 8 flater, etablert i 1970-årene. 2. Et forsøk med 4 norske flater etablert i årene som en del av et nordisk prosjekt med svenske og finske partnere, der både biomassefjerning og kompensasjonsgjødsling inngår.

16 På en granbestand i to av langtidsforsøkene (Bergermoen og Rustan skog) har vi undersøkt jorda og bunnvegetasjon i to/tre behandlinger: Stammetynning (ST), heltretynning (HT), heltretynning med kompensasjonsgjødsling (HT-K, kun på Bergermoen).

17 Risikoen for næringsstoffmangel på sikt er avhengig av balansen mellom tilførsel og uttak av næringsstoffer. Bra data for tilførsel av næringsstoffer i avsetning og forvitring trengs.

18 Statistisk modellering skal hjelpe oss til å identifisere faktorer som har størst virkning på biomassetilvekst. Prosessbasert modellering skal hjelpe oss til å beregne effekten av grotuttak på næringssirkulasjon, karbonbalanse og biomassetilvekst.

19 Arbeidet ble delt opp i fem arbeidspakker: 1. Jord, nedbrytning, jordvann og sopp 2. Vegetasjon 3. Gjenvekst 4. Næringsstoffbalanser 5. Modellering Nå vil noen av forskerne i prosjektet presentere et utvalg av resultater fra dette arbeidet.

20 Foto: Nicholas Clarke Takk for oppmerksomheten