Atmosfærisk tilførsel av næringsstoffer til norske skogområder

Transkript

1 Atmosfærisk tilførsel av næringsstoffer til norske skogområder Wenche Aas 1, David Simpson 2, Nicholas Clarke 3, Kjell Andreassen 3, Leiming Zhang 4 1 NILU-Norwegian Institute for Air research 2 Norwegian Forest and Landscape Institute 3 EMEP MSC-W, Norwegian Meteorological Institute, Oslo, 4 Environment Canada, Toronto, Canada,

2 Bakgrunn Nitrogen er en nødvendig ressurs for skogen, og derfor viktig for skognæringen å vite hvor stor den ekstern tilførslene er + Atmosfærisk avsetning er ofte den viktigste eksterne kilden - Overskridelser av tålegrenser for næringstilførsel til vegetasjon er på 14% av norsk areal hovedsakelig på Sør-Vestlandet (langtransportert forurensing) Stor usikkerhet i de estimatene som brukes for å beregne avsetning. Avhengig av tilnærmingsmetode Kvantifisere usikkerheten i atmosfærisk avsetning Estimere avsetning av næringsstoffer til feltstasjonene på Voss og gaupen

3 Metoder for å kvantifisere atmosfærisk avsetning 1. Anvende observerte konsentrasjoner i luft og nedbør 5års gjennomsnitt kombinert med statistisk krigingsteknikk for å beregne avsetning på 50x50km ruter. Tørravsetning beregnet med enkel metode. Avsetningshastigheter tatt fra litteratur Mer avansert stasjonsspesifikke tørravsetningsberegninger med bruk av av lokal meteorologi med mer. Størst usikkerhet: kvantifisere tørravsetningshastigheten 2. Kronedryppmålinger For nitrogen: kombinert med kronedryppmodell for opptak/lekkasje av næringssalter fra trekronen Størst usikkerhet : 3. Kjemisk transportmodell kvantifisere interaksjon med trekronen EMEP modellen med avsetning på 50x50 km ruter Størst usikkerhet : utslipp og representative nedbørberegninger

4 Nitrogenavsetning på Gaupen og Voss Bruke metode 1. Luft og nedbørmålinger) Anvende estimatene i rutene der Gaupen and Voss er lokaliserte Se på trender. Fem femårsperioder med tilsvarende beregninger

5 Trender i avsetning i totalnitrogen

6 Avsetning av andre næringsstoffer Sjøsalt utgjør 50% av K og Ca på Voss, mens 10% på Gaupen

7 Overvåkingsnettverk Kronedrypp (ICP Forest level II) Fjsro Luft og nedbør

8 Metoder for å kvantifisere atmosfærisk avsetning 1. Anvende observerte konsentrasjoner i luft og nedbør 5års gjennomsnitt kombinert med statistisk krigingsteknikk for å beregne avsetning på 50x50km ruter. Tørravsetning beregnet med enkel metode. Avsetningshastigheter tatt fra litteratur Mer avansert stasjonsspesifikke tørravsetningsberegninger med bruk av av lokal meteorologi med mer. Størst usikkerhet: kvantifisere tørravsetningshastigheten 2. Kronedryppmålinger For nitrogen: kombinert med kronedryppmodell for opptak/lekkasje av næringssalter fra trekronen Størst usikkerhet : 3. Kjemisk transportmodell kvantifisere interaksjon med trekronen EMEP modellen med avsetning på 50x50 km ruter Størst usikkerhet : utslipp og representative nedbørberegninger

9 Sammenligning av luft/nedbørmålinger vs kronedryppmålinger

10 Usikkerhet i estimatene for N og S avsetning ved bruk av målte verdier

11 Metoder for å kvantifisere atmosfærisk avsetning 1. Anvende observerte konsentrasjoner i luft og nedbør 5års gjennomsnitt kombinert med statistisk krigingsteknikk for å beregne avsetning på 50x50km ruter. Tørravsetning beregnet med enkel metode. Avsetningshastigheter tatt fra litteratur Mer avansert stasjonsspesifikke tørravsetningsberegninger med bruk av av lokal meteorologi med mer. Størst usikkerhet: kvantifisere tørravsetningshastigheten 2. Kronedryppmålinger For nitrogen: kombinert med kronedryppmodell for opptak/lekkasje av næringssalter fra trekronen Størst usikkerhet : 3. Kjemisk transportmodell kvantifisere interaksjon med trekronen EMEP modellen med avsetning på 50x50 km ruter Størst usikkerhet : utslipp og representative nedbørberegninger

12 Sammenligning av kjemisk transportmodell (EMEP) med empirisk metode Ntot Modell Empirisk Totalavsetning i Norge

13 Oppsummering Kronedrypp og luft/nedbørmålinger gir sammenlignbare estimater på atmosfærisk avsetning med en usikkerhet på ca 35% (for nitrogen) Hovedsakelig våtavsetning som dominerer. Kjemisk transportmodell underestimerer våtavsetning Empirisk metode gir mest representative estimater Beregninger for nitrogenavsetning på Voss og Gaupen viser en liten reduksjon siden slutten av åttitallet. Videre utlippsreduksjoner i Europe vil gi lavere avsetning Klimaendring kan gi økt nedbør og høyere avsetning