NOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde.

Transkript

1 Norsk institutt for luftforskning NOTAT Utarbeidet av Dag Tønnesen, Norsk institutt for luftforskning (NILU) Sammenfatning Selv om dette er et område med en forventet svært god luftkvalitet, er belastning fra tiltaket såpass lav at konsekvensene må betegnes som små. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde. Innledning Norsk Institutt for luftforskning har på oppdrag fra Nordic Mining vurdert utslipp og spredning av svevestøv i forbindelse med utvinning av eklogittmalm ved Engebøfjellet i Naustdal. Bakgrunn for vurderingen er beskrivelse av dagbrudd, driftområde og lastefrekvens, meteorologiske målinger fra Førde i Sunnfjord, og utslippsfaktorer fra Environmental Protection Agency (EPA) for lasting av knust steinmasse og knusing av steinmasse. Utslipp i dagbrudd og pukkverk Dagbruddet vil ligge oppe på Engebøfjellet. Utslippene i forbindelse med masseuttak er beregnet med faktorer fra EPA. Hammer/piggmaskin og fire 70-tonns trucker vil gi en utslipppsintensitet av svevestøv på 0,3 g/s. Knusing av steinmasse gir et utslipp på 6,8 gram svevestøv pr. tonn stein. Knuser med kapasitet 1000 tonn pr. time gir da et utslipp på 1,9 g/s. For sprengning fins ikke gode utslippsfaktorer. Her er det benyttet faktorer for surface mining fra EPA. Denne faktoren gir et svevestøvutslipp på 0,0033 gram svevestøv pr. kvadratfot pr. sprengning. En salve som sprenger ut 20 x 20 m gir dat et utslipp på 12 g svevestøv. Det er planlagt en salve pr. dag dag i driftssperioden. Utslipp ved fjorden Prosessesering av malmen nede på Engebø vil foregå innomhus. Støvutslipp vil foregå via ventilasjonsanlegg i oppredningsverket, men konsentrasjonen forusettes å være lavere enn norm for arbeidsatmosfære (5 mg/m 3 ). Støv via ventilasjon vil i stor grad bli fanget opp i filtre. Deltaker i CIENS og Miljøalliansen ISO-sertifisert etter NS-EN ISO 9001 NILU Postboks 100 Instituttveien KJELLER NILU Tromsø Polarmiljøsenteret Hjalmar Johansens gt TROMSØ e-post: nilu@nilu.no nilu-tromso@nilu.no Internett: Bank: Tel: /Faks: Tel: /Faks: Foretaksnr.: Vennligst adresser post til NILU, ikke til enkeltpersoner.

2 Det bemerkes at konsentrasjonen i ventilasjonslufta antagelig vil være godt under grensen på 5 mg/m 3. Lasting av skip ved kaianlegg vil gjennomføres via transportbånd med fordelingsarm. For denne typen virksomhet angir EPA en utslippsfaktor på 0,55 gram svevestøv pr. tonn. Massestrømmen til skip vil være ca tonn pr. time, noe som gir en utslippsrate på 0,31 gram støv pr sekund. 2 Figur1: Engebøprosjektet, topografi og plassering i forhold til bebyggelse. Spredning Meteorologisk institutt (MI) har utarbeidet statistikk for vindstyrke og vindretningsfordeling for 15- årsperioden for observasjonsnettet i Norge. Førde inngår i denne bearbeidingen. Dette er det nærmeste stedet der vindmålinger er rapportert i bearbeidet form. Figur 2 viser plassering av vindmålingene og topografien rundt. Det er foretatt korreksjonsberegninger av vinddataene slik at de er tilpasset topografien på Engebø.

3 3 Figur 2: Vindmålinger på Skei i Førde, topografiske forhold. Vindretningsfordelingen på Førde er påvirket av retningen på dalaksen langs Jølstra, og orienteringen av lia mot Førdesnipa i nord. Figur 3 viser den observerte vindretningsfordelingen i Førde og en forenklet tillempning for området ved foten av Engebøfjellet. Figur 3: Obsevert vindretningsfordeling i Førde (rødt) og estimert vindretningsfordeling ved Engebø (blått). Figuren viser hvor stor del av tiden det blåser fra angitt retningssektor.

4 Konsentrasjonsnivå fra utslipp i dagbrudd Utslippskildene i dagbrudd og pukkverk vil ha karakter av volumkilder. Fortynning som funksjon av avstand fra aktiviteten er beregnet som i figur 4. Utstrekning av volumkilden er anslått på bakgrunn av typen virksomhet. I tabell 1 nedenfor er timemiddelkonsentrasjon på angitt avstand fra de ulike typene virksomhet i dagbrudd og pukkverk vist. Tabell 1: Timemiddelkonsentrasjoner(µg/m 3 ) som funksjon av avstand fra angitt virksomhet i pukkverk og dagbrudd. Virksomhet 100 m 300 m 500 m 1000 m 1500 m Trucker og pigghammer Knusing Sprengning* Sum av alle *: Sprengning omregnet til timemiddel ved å anta at hele utslippet forgår over 1 sekund 4 Avstand (i luftlinje) fra dagbrudd til nærmeste bebyggelse er ca. 1 km. Maksimal timemiddelkonsentrasjon av aktiviteten vil her være fortynnet til under 20 µg/m 3 som timemiddelkonsentrasjon, og er lavere enn anbefalt luftkvalitetskriterie. Til sammenligning har nivået av svevestøv under støvforuresningsepisoder i de største byene i Norge timemiddelkonsentrasjonene på godt over 100 µg/m 3. Konsentrasjonsnivå fra utslipp ved fjorden På bakgrunn av anslått konsentrasjon i ventilasjonsluft fra bygning og på bakgrunn av utslippsrate for lasting av skip er det beregnet konsentrasjonsnivå som funksjon av avstand fra utslippene. Begge utslippene vil ha karakter av såkalte volumkilder, der første fase i spredningen er dominert av vindgenerert turbulens, dannet på lesiden av henholdsvis bygning og skip. Fortynning beregnet med NILUs spredningsmodell for timemiddelkonsentrasjoner er vist i figur 4. Figur 4: Relativ spredning (i forhold til utslippsskonsentrasjon) vist som funksjon av avstanden fra utslippet. Vindstyrke 1 m/s. (mrk.logaritmisk skala)

5 Konsentrasjon i omgivelsene som skyldes utslipp fra oppredningsverket vil ha falt til under 50 µg/m 3 på avstand 500 m fra anlegget. På grunn av variasjon i vindretning og vindstyrke vil maksimal døgnmiddelkonsentrasjonen være om lag halparten av timemiddelkonsentrasjonen, så bidrag til døgnmiddelkonsentrasjon av størrelse 50 µg/m 3 vil ikke forekomme lenger fra anlegget enn 350 m. Utslipp fra lasting av skip vil ha en utgangskonsentrasjon på nedvindsiden av skipet som er bestemt av høyde fra lasteluke til vannlinje og bredde av skipet samt vindstyrken. I disse beregningene er det antatt en høyde på 5 m og en bredde på 10 m, som gir en utgangskonsentrasjon på 6 mg/m 3. Spredning av utslipp for lasting av skip gir derfor omtrent den samme timiddelkonsentrasjonsen på tilsvarende avstander som spredning fra oppredningsverket. Lasting av skip vil imidlertid være begrenset til 8 timer, og døgnmiddelverdi i forhold til timemiddelverdi blir derfor lavere enn for et kontinuerlig utslipp. Spredningsberegningene indikerer at bidrag til døgnmiddelkonsentrasjon fra samlet virksomhet vil være under 50 µg/m 3 lenger fra verket enn 500 m. 5