E03. Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø
|
|
- Ole-Kristian Sunde
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppdragsnavn/dokumentnavn: Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Oppdragsgiver: COWI Oppdragsgivers referanse: Reidar Seim Ekstrakt: REVISJONSKODER: (Se spesifikasjon KNE01-JS-0001) K : Intern arbeidsutgave A : Utgave for intern tverrfaglig kontroll (IDK) B : For kommentar hos oppdragsgiver C : For anbud- / tilbudsforespørsel D : For kontrakt E : For bygging/fabrikasjon/implementering/iverksettelse F : Som bygget, endelig utgave U : Utgått STATUSKODER: (Se spesifikasjon KNE01-JS-0001) 1 : Akseptert for angjeldende bruk 2 : Akseptert med kommentar 3 : Ikke akseptert 4 : Ikke gjennomgått. (mottatt for informasjon) Tilgjengelighet: Henvisning: Begrenset Utarbeidet av: Dag Borgnes I forbindelse med konsekvensutredning vedrørende avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø har utført spredningsberegninger for to ulike anleggskapasiteter, dvs. 5 tonn/time og 7,5 tonn avfall pr time. Spredningsberegninger er utført på to alternative lokaliteter, Breivika og SMOR. De beregnede maksimale bakkekonsentrasjonene er lavere enn de maksimale akseptable tilleggsbelastningene. Beregningene viser dermed at skorsteinshøyde på 60 meter for avfallsforbrenningsanlegget vil gi tilstrekkelig fortynning av NOx-utslippet selv ved ugunstige meteorologiske forhold. Årsmiddelkonsentrasjonsbidraget av NO2 er svært lavt, under 3 % av SFT s anbefalte luftkvalitetskriterie for årsmiddel. Beregnet årsmiddelkonsentrasjonen for Cd+Tl er 0,008 ng/m3 ved sannsynlig utslippskonsentrasjon. Dette utgjør under 0,2% av WHO s anbefalte grenseverdi for Cd. Bakkekonsentrasjonsbidraget av Hg er under 0,002% av WHO s anbefalte grenseverdi. Årsmiddelkonsentrasjon for dioksiner er beregnet til maksimalt 0,4 fg/m3 basert på sannsynlige utslipp. Til sammenlikning er dioksinnivået i Oslo sentrum tidligere målt til fg/m3. UTGIVER OPPDRAGSGIVER E Endelig utgave DAB EIK MHS E Endelig utgave DAB EIK MHS B For kommentar hos oppdragsgiver DAB EIK MHS RES, COWI Rev. Dato Tekst Laget Sjekket Godkjent Sjekket Status Stikkord: Avfallsforbrenning Skorsteinshøyde Spredningsberegning Dokument- Nummer Oppdragsnummer Referansenummer Dokumentkode: RV Løpenummer: 0001 Revisjon: E03 ISBN: Side 1 av 32 HOVEDKONTOR Hoffsveien 13 Postboks 27 Skøyen N Oslo Telefon: Telefaks: AVD. GJØVIK Strandgt. 13 A N Gjøvik Telefon: Telefaks: AVD. BERGEN Damsgårdsveien 125 Postboks 3, Laksevåg N Bergen Telefon: Telefaks: SANDNES St. Olavsgt. 20 Postboks 3526, N Sandnes Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr. NO
2 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 2 av 32 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 5 2 ANLEGGENES LOKALISERING 5 3 TEKNISKE DATA 6 4 METEOROLOGI 8 5 BAKGRUNNSKONSENTRASJONER NO 2 og svevestøv Andre parametere 10 6 GRENSEVERDIER, LUFTKVALITETSKRITERIER OG MAKSIMAL TILLEGGSBELASTNING 11 7 SPREDNINGSBEREGNINGER Metodikk Beregnede maksimale timemiddelkonsentrasjoner av NO Breivika, 5 tonn avfall pr time Breivika, 7,5 tonn avfall pr time SMOR, 5 tonn avfall pr time SMOR, 7,5 tonn avfall pr time Oppsummering av de viktigste resultatene Årsmiddelkonsentrasjoner av NO Breivika SMOR Vurdering av bakkekonsentrasjonsbidrag fra avfallsforbrenningsanlegget sammenliknet med andre lokale kilder NO x og støv Dioksiner Konklusjon 31
3 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 3 av 32 SAMMENDRAG I forbindelse med konsekvensutredning vedrørende avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø har Norsk Energi utført spredningsberegninger for to ulike anleggskapasiteter, dvs. 5 tonn/time og 7,5 tonn avfall pr time. Spredningsberegninger er utført på to alternative lokaliteter, Breivika og SMOR. Spredningsberegningene er utført ved hjelp av programvaren Breeze ISC GIS Pro og Breeze AERMOD GIS Pro, som er basert på modeller utarbeidet av U.S. EPA. Begge er basert på anerkjente Gaussiske spredningsmodeller. For å vurdere de lokale spredningsforholdene er vindstatistikk og stabilitetsdata for området innhentet fra Det norske meteorologiske institutt (DNMI) og fra Tromsø Lufthavn. Det er også innhentet data vedrørende bakgrunnskonsentrasjoner av NO 2 i området. Figurene nedenfor viser maksimale beregnede bakkekonsentrasjoner av NO 2 (timemiddel) for skorsteinshøyde på 60 meter. SMOR, 7,5 tonn/time Breivika, 7,5 tonn pr time SFT anbefaler at utslippet fra et nytt anlegg ikke skal øke bakkekonsentrasjonen med mer enn 50 % av differansen mellom SFT s anbefalte luftkvalitetskriterier og bakgrunnskonsentrasjonen. De beregnede maksimale bakkekonsentrasjonene er lavere enn de maksimale akseptable tilleggsbelastningene. Beregningene viser dermed at skorsteinshøyde på 60 meter for avfallsforbrenningsanlegget vil gi tilstrekkelig fortynning av NO x -utslippet selv ved ugunstige meteorologiske forhold. Spredningsberegningene er konservative, noe som fremgår av følgende: * Det er det lagt til grunn at all NO x i utslippet foreligger som NO 2. Dette medfører et overestimat for NO 2 i nærområdene.
4 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 4 av 32 * De meteorologiske forhold som gir maksimale bakkekonsentrasjoner (ustabile forhold, vindhastighet 1 m/s og øst/sørøstlig vind) vil opptre svært sjeldent. * Utslippsmengdene som er benyttet i beregningene er maksimale kortvarige utslipp som kun vil forekomme om vinteren, resten av året vil utslippene være lavere. Årsmiddelkonsentrasjonsbidraget av NO 2 er svært lavt, under 3 % av SFT s anbefalte luftkvalitetskriterie for årsmiddel. Beregnet årsmiddelkonsentrasjonen for Cd+Tl er 0,008 ng/m 3 ved sannsynlig utslippskonsentrasjon. Dette utgjør under 0,2% av WHO s anbefalte grenseverdi for Cd. Bakkekonsentrasjonsbidraget av Hg er under 0,002% av WHO s anbefalte grenseverdi. Årsmiddelkonsentrasjon for dioksiner er beregnet til maksimalt 0,4 fg/m 3 basert på sannsynlige utslipp. Til sammenlikning er dioksinnivået i Oslo sentrum tidligere målt til fg/m 3. Bidragene til luftforurensning fra planlagt avfallsforbrenningsanlegg anses som svært små, både i forhold til luftkvalitetskriterier og grenseverdier og i forhold til øvrige utslippskilder.
5 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 5 av 32 1 INNLEDNING I forbindelse med konsekvensutredning vedrørende avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø har Norsk Energi utført spredningsberegninger for to ulike anleggskapasiteter, dvs. 5 tonn/time og 7,5 tonn/time. Spredningsberegninger er utført på to alternative lokaliteter, Breivika og SMOR. 2 ANLEGGENES LOKALISERING De to alternative lokalitetene for avfallsforbrenningsanlegget i Tromsø, Breivika og SMOR, er vist i figur 1 nedenfor. SMOR BREIVIKA Figur1 De to alternative lokalitetene for avfallsforbrenningsanlegget (ref. /1/)
6 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 6 av 32 3 TEKNISKE DATA Grunnleggende tekniske data for avfallsforbrenningsanlegget er gitt av COWI (ref. /1/). Utslippsdata er gitt for et worst case mht. utslipp, som er hhv. 5 og 7,5 tonn avfall pr time innfyrt i avfallsforbrenningsanlegget. Tabell 1 viser tekniske data benyttet i spredningsberegningene. Tabell 1 Tekniske data benyttet i spredningsberegningene (ref. /1/) Avfallsforbrenningsanlegg Alt 1 Alt 2 Avfallsmengde tonn/time 5 7,5 Røykgassmengde, tørr Nm 3 /time,tørr,11%o ~50000 Røykgasstemperatur ºC Skorsteinsdiameter m 0,8 1 Røykgasshastighet m/s 25,5 25 Oksygenkonsentrasjon vol-%,tørr 7,7 7,7 Tabell 2 viser NO x -konsentrasjon og NO x -utslipp benyttet ved beregning av maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag (timemiddel) av NO 2. Tabell 2 NO x -konsentrasjon og NO x -utslipp benyttet ved beregning av maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag (timemiddel) av NO 2. Alt 1 (5 tonn avfall pr time) Alt 2 (7,5 tonn avfall pr time) NO x -konsentrasjon (som NO 2 ) mg/nm 3, tørr 300 1) 300 1) NO x -utslipp (som NO 2 ) g/s 2,9 4,2 1) Ved 11 vol- % O 2. Grenseverdi for halvtimesmiddelverdi er hhv. 400 (100% av målingene) eller 200 mg/nm 3 (97 % av målingene). NO x -konsentrasjon er valgt på basis av grenseverdi og sannsynlig øvre halvtimeskonsentrasjonsnivå. Tabell 3 viser forventede driftsverdier for avfallsforbrenningsanlegget. Dataene i tabellen er benyttet ved beregning av årsmiddelkonsentrasjoner.
7 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 7 av 32 Tabell 3 Forventede driftsverdier utslipp til luft /Data benyttet ved beregning av årsmiddelkonsentrasjoner (ref. /1/). Forventede driftsverdier utslipp 1) Totalt støv mg/nm 3 1,0 TOC mg/nm 3 0,2 Hydrogenklorid (HCl) mg/nm 3 1,0 Hydrogenfluorid (HF) mg/nm 3 0,1 Svoveldioksid (SO 2 ) mg/nm 3 25 NO x mg/nm Kadmium (Cd) og thallium (Tl) mg/nm 3 0,001 Kvikksølv (Hg) mg/nm 3 0,002 Antimon (Sb), arsen (As), bly (Pb), krom (Cr), kobolt (Co), kobber (Cu), mangan mg/nm 3 0,03 (Mn), nikkel (Ni) og vanadium (V) Karbonmonoksid (CO) mg/nm 3 10 Dioksiner og furaner ng/nm 3 0,05 1) Relatert til 11 vol-% O 2, tørr Bygningshøyde for anleggsbygningen er oppgitt til 40 meter. Forøvrig er det ikke bygg med bygningshøyde over 40 meter i en radius av 500 meter omkring de to aktuelle lokalitetene. Bygningshøyden på 40 meter tilsier minimum skorsteinshøyde på 1,5 ganger bygningshøyden, dvs. 60 meter, for å unngå bygningsturbulens ( GEP stack height, GEP=Good engineering practice, ref. /2/)). Dette er benyttes som skorsteinshøyde i beregningen. Lavere skorsteinshøyde vil gi vesentlig høyere bakkekonsentrasjonsbidrag.
8 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 8 av 32 4 METEOROLOGI Luftas stabilitetsforhold og vindhastighet har betydning for hvordan utslippene spres. Tabell 4 viser sammenheng mellom vertikal temperaturgradient og stabilitetsklasser. Tabell 4 Sammenheng mellom vertikal temperaturgradient og stabilitetsklasser Stabilitet Ustabilt Nøytralt Lett stabilt Stabilt Vertikal temp. gradient ( C pr. 100m) < 1 1-0,5 < 0,5 0, ,5 0,5 1 >1 Pasquill-Gifford A 1 +B 2 +C 3 D 4 E 5 F 6 1) A: Ekstremt ustabilt 4) D: Nøytralt 2)B: Moderat ustabilt 5) E: Lett stabilt 3) C: Litt ustabilt 6) F: Stabilt Svak vind og ustabil atmosfære gir normalt maksimalkonsentrasjoner nær utslippet. Slike forhold vil det typisk være når det er sol om sommeren. Er atmosfæreforholdene nøytrale vil maksimalkonsentrasjonene forekomme lengre fra utslippet. Svak til moderat vind og stabil atmosfære (om vinteren og om natten på sommeren) gir maksimalkonsentrasjoner langt fra utslippsstedet. Utslipp fra veitrafikk og andre bakkekilder gir høyeste bakkekonsentrasjoner ved stabile atmosfæriske forhold, mens skorsteinsutslipp normalt vil gi høyest bakkekonsentrasjon ved ustabil atmosfære. Figur 2 viser vindrose for DNMIs værstasjon i Tromsø. Vindrosen gir relativ frekvensfordeling av vindretning og middelvindhastighet for hele året. Vinddataene er innhentet fra DNMI, og er basert på målinger i perioden 1976 t.o.m (ref. /3/).
9 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 9 av 32 Vindrose - Tromsø Relativ frekvensfordeling av vindretning. Middel vindhastighet 3 % 5 % 5,0 4,0 10 % 5 % 3,0 2,0 8 % 1,0 4 % 0,0 3 % 7 % 1 % 29 % 2 % 15 % Middel vindhastighet (m/s) Figur 2 Vindrose for DNMIs værstasjon i Tromsø. Basert på målinger i perioden 1976 t.o.m Vindrose for Tromsø viser at vind fra sør/sørvest dominerer over året, med gjennomsnittlige vindhastigheter på 4-5 m/s. Vindretningen vil bli noe påvirket av den lokale topografien omkring anleggene.
10 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 10 av 32 5 BAKGRUNNSKONSENTRASJONER 5.1 NO 2 OG SVEVESTØV Vurderinger av luftforurensning i norske byer og tettsteder er foretatt av NILU i 2000 i forbindelse med foreløpig vurdering av luftforurensningen i Norge etter EU s luftkvalitetsdirektiv (ref. /4/). I denne forbindelse ble det gjennomført målinger i Tromsø i perioden ved Grønnegate (gatestasjon) og ved en stasjon tilbaketrukket fra Fogd Dreyers gate (bybakgrunnsstasjon). Målingene av NO 2 viste de høyeste verdiene ved gatestasjonen. EUs grenseverdi, Nasjonalt mål og EUs øvre vurderingsterskel for timemiddelverdi ble overholdt. EUs nedre vurderingsterskel ble overskredet ved bybakgrunnsstasjonen, mens SFTs anbefalte luftkvalitetskriterium for timemiddelverdi sannsynligvis ikke ble overskredet ved bybakgrunnsstasjonen. Det foretas kontinuerlige målinger av svevestøv og NO 2 ved en målestasjon i Hansjordnesbukta. Denne ble satt i gang 18. mars og det foreligger ikke relevante data herfra ennå. I forbindelse med konsekvensvurderinger av Tromsø som nasjonalhavn Breivika foretatt i 2002 (ref. /12/), er luftforurensningsforholdene i området vurdert. Det er fokusert på havneområdet og området rundt Stakkevollveien. I følge beregningene foretatt den gangen er luftkvaliteten i dette området til tider dårlig, med relativt høye konsentrasjoner av både NO 2 og PM 10. Det bemerkes imidlertid at utslippene fra enkeltveier og havneaktivitet har størst innvirkning lokalt nær utslippene og at utslippene vil erfaringsmessig avta raskt med avstanden til kilden. Videre heter det: I den grad tiltaket medfører redusert luftkvalitet, kan dette i all hovedsak tilskrives biltrafikken på hovedvegen gjennom området. Når det gjelder utslipp fra biltrafikken, overskrides kartleggingsgrensen i Forurensningsloven langs hovedvegen (PM10-partikler). I sum konkluderes det med at tiltaket medfører svært små negative konsekvenser, uansett alternativ løsning. For å vurdere resultatene fra spredningsberegningen trenger vi et estimat for bakgrunnskonsentrasjon regnet som timemiddel. Med bakgrunnskonsentrasjon i denne sammenheng menes bakkekonsentrasjonsnivå som er relevant for et større område (ikke nær trafikkerte veier). Typisk bakgrunnskonsentrasjon i influensområdet til anleggene anslås konservativt til ca µg NO 2 /m 3. Avfallsforbrenningsanlegget har svært lave utslipp av svevestøv, og vi har derfor ikke behov for estimat for bakgrunnskonsentrasjon for å beregne skorsteinshøyden. Etablering av avfallsforbrenningsanlegget vil erstatte oppvarming i små oljefyrte anlegg, og således bidra til reduserte lokale utslipp. Det vil også medføre redusert bruk av biobrensel ved Breivika varmesentral (ved sykehuset), og dermed redusert utslipp fra dette anlegget. 5.2 ANDRE PARAMETERE Det finnes ingen større kilder til utslipp av tungmetaller og dioksiner i området omkring avfallsforbrenningsanlegget, og bakgrunnskonsentrasjonen av tungmetaller og dioksiner er trolig svært lav. Vi kjenner ikke til at det foreligger data vedrørende tungmetall- og dioksinkonsentrasjoner i luft i området omkring anlegget. Dioksinnivået i Oslo sentrum er tidligere målt til fg/m 3 (ref. /5/). Det er grunn til å anta at bakgrunnskonsentrasjonen av dioksiner i området omkring de aktuelle lokaliseringene er vesentlig lavere enn målt nivå i Oslo sentrum. Bakgrunnskonsentrasjonen av CO antas å være svært lav i forhold til luftkvalitetskriteriet.
11 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 11 av 32 6 GRENSEVERDIER, LUFTKVALITETSKRITERIER OG MAKSIMAL TILLEGGSBELASTNING Myndighetene har angitt grenseverdier, mål og luftkvalitetskriterier for konsentrasjoner av bl.a. svevestøv, NO x og SO 2, i uteluft. Grenseverdiene er gitt i Forurensningsforskriftens kapittel 7 (ref. /6/). Ut fra hensynet til helse og miljø for bybefolkningen er det satt opp nasjonale mål for lokale luftforurensningskonsentrasjoner (ref. /7/). De anbefalte luftkvalitetskriteriene gitt av SFT og Folkehelsa angir eksponeringsnivåer som man ut fra nåværende viten antar at befolkningen kan utsettes for uten at alvorlige helsevirkninger oppstår (ref. /8/). Anbefalte grenseverdier og luftkvalitetskriterie for Hg, Cd, Pb, Mn og fluorid er gitt i Air Quality Guidelines for Europe (WHO) (ref. /9/). Tabell 5 viser grenseverdier, nasjonale mål og luftkvalitetskriterier. Tabell 5 Grenseverdier og luftkvalitetskriterier Parameter Enhet Midlingstid 1 time 24 timer 1 år (6 mnd) Forurensingsforskriften kapittel 7 NO 2 µg/m , Tiltaksgrense (helse) Svevestøv (PM 10 ) µg/m , SO 2 µg/m , ,6 Nasjonale mål, byer NO 2 µg/m Svevestøv (PM 10 ) µg/m SO 2 µg/m Anbefalte luftkval.kriterier NO 2 µg/m (6 mnd) (SFT/Folkehelsa) Svevestøv (PM 10 ) µg/m 3 35 Under revurdering SO 2 µg/m (15 min.) (6 mnd.) Anbefalt grenseverdi WHO Hg (partikulær og µg/m gassf.) Anbefalt grenseverdi WHO Cd ng/m Anbefalt grenseverdi WHO Pb µg/m ,5 Anbefalt grenseverdi WHO Mn µg/m ,15 Anbefalt grenseverdi WHO Fluorid µg/m Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 2 Innen år Innen år Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år 5 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 24 ganger pr. kalenderår 6 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår Maksimal anbefalt tilleggsbelastning SFT anbefaler at utslippet fra et anlegg ikke skal øke bakkekonsentrasjonen med mer enn 50 % av differansen mellom SFT s anbefalte luftkvalitetskriterier og bakgrunnskonsentrasjonen. I dette tilfellet er NO 2 den utslippsparameter som gir bakkekonsentrasjoner nærmest luftkvalitetskriteriet. Bakgrunnskonsentrasjonen er vurdert konservativt til µg/m 3. Luftkvalitetskriteriet for NO 2 timemiddel er 100 µg/m 3. Ved å benytte SFT s anbefaling for dette kriteriet får vi maksimal tilleggsbelastning på µg/m 3. Det er verdt å nevne at SFT åpner for å fravike fra anbefalingen om at utslippet fra et nytt anlegg ikke skal øke bakkekonsentrasjonen med mer enn 50 % av differansen mellom anbefalte luftkvalitetskriterier og bakgrunnskonsentrasjonen(ref. /10/). Dette er for eksempel aktuelt i områder som allerede er belastet med luftforurensning.
12 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 12 av 32 7 SPREDNINGSBEREGNINGER 7.1 METODIKK Spredningsberegningene er utført ved hjelp av programvaren Breeze ISC GIS Pro (ref. /2/) og Breeze AERMOD GIS Pro, som er basert på modeller utarbeidet av U.S. Begge er basert på anerkjente Gaussiske spredningsmodeller. Med ISC beregnes maksimale bakkekonsentrasjonsbidrag for valgte meteorologiske situasjoner karakterisert ved stabilitetsklasse og vindhastighet. AERMOD er en videreutvikling av ISC. I USA vil myndighetspålagte spredningsberegninger f.o.m. 9. november 2006 utføres med AERMOD istedenfor ISC 1. Med AERMOD har vi beregnet maksimale bakkekonsentrasjonsbidrag ved å benytte målte, stedspesifikke meteorologidata.. Omfattende meteorologidata er innhentet fra Tromsø lufthavn, og er bearbeidet bl.a. ved å legge inn overflateruhetsparametre for omgivelsene omkring den aktuelle lokalitet. Effekter av turbulens og levirvler bak bygninger ivaretas i beregningene. Terrengeffekter er også beregnet. For å vurdere de lokale spredningsforholdene er opplysninger om topografi/geografiske forhold, vindstatistikk og stabilitetsdata for området innhentet. Det er også innhentet data vedrørende bakgrunnskonsentrasjoner av ulike luftforurensninger i området. I dette tilfellet er NO 2 den utslippsparameter som gir bakkekonsentrasjoner nærmest luftkvalitetskriteriet, og beregningene av timemiddelkonsentrasjoner er derfor foretatt for denne parameteren. NO x -utslippet fra anlegget vil hovedsakelig foreligge som NO. Under påvirkning av sollys og ozon vil noe NO oksideres til NO 2 i nærområdet. I beregningene er det lagt til grunn at all NO x i utslippet foreligger som NO 2, noe som medfører et overestimat for NO 2 i nærområdene. Årsmiddelkonsentrasjoner er beregnet for et utvalgt år vha. AERMOD. 1 U.S. EPA annonserte 9. november 2005 at AERMOD f.o.m. 9. november 2006 skal benyttes i forbindelse med myndighetspålagte spredningsberegninger istedenfor ISCST3 som har vært benyttet til nå. I overgangsperioden anbefales at begge modeller benyttes, men dette er til en viss grad opp til lokale myndigheter i USA.
13 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 13 av BEREGNEDE MAKSIMALE TIMEMIDDELKONSENTRASJONER AV NO 2 Beregninger vha. ISC-modellen er utført for ulike stabilitetsklasser og vindhastigheter og for dominerende vindretninger iht. innhentede meteorologidata. For SMOR har vi gjengitt beregninger for vind i retning av Tromsø sentrum, da dominerende vindretning gir maksimalkonsentrasjoner i ubebodd område (på sjøen). Beregninger vha. AERMOD-modellen er utført med timemidlede meteorologidata fra Tromsø Lufthavn fra Et utdrag av de viktigste resultatene for worst case mht. utslipp og skorsteinshøyde 60 meter er vist i figurene nedenfor.
14 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 14 av Breivika, 5 tonn avfall pr time Figur 3 Ustabil atmosfære, 1 m/s (ISC)
15 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 15 av 32 Figur 4 Nøytral atmosfære, 4 m/s (ISC)
16 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 16 av 32 Figur 5 Lett stabil atmosfære, 1 m/s (ISC)
17 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 17 av 32 Figur 6 Beregninger utført med timemidlede meteorologidata fra Tromsø Lufthavn, 2002 (AERMOD)
18 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 18 av Breivika, 7,5 tonn avfall pr time Figur 7 Ustabil atmosfære, 1 m/s (ISC)
19 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 19 av 32 Figur 8 Nøytral atmosfære, 4 m/s (ISC)
20 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 20 av 32 Figur 9 Lett stabil atmosfære, 1 m/s (ISC)
21 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 21 av 32 Figur 10 Beregninger utført med timemidlede meteorologidata fra Tromsø Lufthavn, 2002 (AERMOD)
22 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 22 av SMOR, 5 tonn avfall pr time Figur 11 Ustabil atmosfære, 1 m/s (ISC) Figur 12 Nøytral atmosfære, 4 m/s (ISC)
23 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 23 av 32 Figur 13 Lett stabil atmosfære, 1 m/s (ISC) Figur 14 Timemiddelberegninger utført med timemidlede meteorologidata fra Tromsø Lufthavn, 2002 (AERMOD)
24 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 24 av SMOR, 7,5 tonn avfall pr time Figur 15 Ustabil atmosfære, 1 m/s (ISC) Figur 16 Nøytral atmosfære, 4 m/s (ISC)
25 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 25 av 32 Figur 17 Lett stabil atmosfære, 1 m/s (ISC) Figur 18 Timemiddelberegninger utført med timemidlede meteorologidata fra Tromsø Lufthavn, 2002 (AERMOD)
26 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 26 av OPPSUMMERING AV DE VIKTIGSTE RESULTATENE Tabell 6 viser beregnede maksimale bakkekonsentrasjonsbidrag (timemiddel) av NO 2 for lokaliseringene Breivika og SMOR, anleggskapasitet 7,5 tonn avfall pr time. Tabell 6 Beregnede maksimale bakkekonsentrasjonsbidrag (timemiddel) av NO 2 Breivika SMOR 7,5 tonn/time 7,5 tonn/time Modell Stabilitet Vind Maksimal bakkekons., timemiddel Ca avstand fra kilden Maksimal bakkekons., timemiddel Ca avstand fra kilden ISC AERMOD m/s µg/m 3 NO 2 m µg/m 3 NO 2 m Ustabil Nøytral Lett stabil Timemidlede meteorologidata fra Tromsø Lufthavn Vi ser av tabell 6 at skorsteinshøyde på 60 meter ga maksimalt timemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag for NO 2 på ca 15 µg/m 3 ved ugunstigste meteorologiske forhold. Det bemerkes at slike meteorologiske forhold vil opptre svært sjeldent. De beregnede maksimale bakkekonsentrasjonsbidragene er lavere enn de maksimale anbefalte tilleggsbelastningene, som er beregnet til µg/m 3. Beregningene viser dermed at skorsteinshøyde på 60 meter gir tilstrekkelig fortynning av NO x -utslippet selv ved ugunstige meteorologiske forhold. Spredningsberegningene er konservative, noe som fremgår av følgende: Det er lagt til grunn at all NO x i utslippet foreligger som NO 2. Dette medfører et overestimat for NO 2 i nærområdene. De meteorologiske forhold som gir maksimale bakkekonsentrasjoner vil opptre sjeldent Utslippsmengdene som er benyttet i beregningene er maksimale kortvarige utslipp. Kombinasjonen av ugunstigste meteorologiske forhold og maksimal last på anlegget vil inntreffe svært sjelden. 7.4 ÅRSMIDDELKONSENTRASJONER AV NO 2 Årsmiddelverdiene for området omkring anlegget vil være vesentlig lavere enn den beregnede maksimale timemiddelverdien på grunn av lavere utslipp og variasjoner i vindretning, vindstyrke og stabilitet. Tidligere gjennomførte beregninger i forbindelse med andre prosjekter har gitt maksimale årsmiddelverdier på 1-10 % av maksimal timemiddel. Ved beregningene er det benyttet sannsynlige årlige utslippskonsentrasjoner. Beregningene er foretatt vha. meteorologidata fra Tromsø Lufthavn for året Dette året er valgt på basis av innspill fra DNMI i Tromsø (ref. /11/).
27 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 27 av Breivika Breivika, 5 tonn avfall pr time Breivika, 7,5 tonn avfall pr time Figur 19 Årsmiddelberegninger utført med timemidlede meteorologidata fra Tromsø Lufthavn, 2002 (AERMOD)
28 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 28 av SMOR SMOR, 5 tonn avfall pr time SMOR, 7,5 tonn avfall pr time Figur 20 Årsmiddelberegninger utført med timemidlede meteorologidata fra Tromsø Lufthavn, 2002 (AERMOD)
29 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 29 av 32 Ved å kombinere maksimale bakkekonsentrasjoner av NO 2 fra spredningsberegningene med utslippsdata for øvrige parametre (med unntak av CO, som ikke er relevant i årsmiddelssammenheng), finner vi maksimale årsmiddelkonsentrasjonsbidrag som gitt i tabell 7 (basert på beregningene utført for alternativ 2 (7,5 tonn avfall pr time)). Tabell 7 Maksimale årsmiddelkonsentrasjoner basert på sannsynlige utslipp. Avfallsmengde 7,5 tonn/time. Begge lokaliteter. Parameter Totalt støv Sannsynlige årlige utslippskonsentrasjoner Maksimalt årsmiddelkonsentrasjonsbidrag mg/nm 3 1 0,008 µg/m 3 TOC mg/nm 3 0,2 0,002 µg/m 3 Hydrogenklorid (HCl) Hydrogenfluorid (HF) Svoveldioksid (SO 2 ) NO x (som NO 2 ) Kadmium (Cd) og thallium (Tl) Kvikksølv (Hg) Antimon (Sb), arsen (As), bly (Pb), krom (Cr), kobolt (Co), kobber (Cu), mangan (Mn), nikkel (Ni) og vanadium (V) mg/nm 3 1 0,01 µg/m 3 mg/nm 3 0,1 0,001 µg/m 3 mg/nm ,2 µg/m 3 mg/nm ~1 µg/m 3 mg/nm 3 0,001 0,008 ng/m 3 mg/nm 3 0,002 0,02 ng/m 3 mg/nm 3 0,03 0,25 ng/m 3 Dioksiner og furaner ng/nm 3 0,05 0,4 fg/m 3 Årsmiddelkonsentrasjonsbidraget av NO 2 er svært lavt, under 3 % av SFT s anbefalte luftkvalitetskriterie for årsmiddel. Beregnet årsmiddelkonsentrasjonen for Cd+Tl er 0,008 ng/m 3 ved sannsynlig utslippskonsentrasjon. Dette utgjør under 0,2% av WHO s anbefalte grenseverdi for Cd. Bakkekonsentrasjonsbidraget av Hg er under 0,002% av WHO s anbefalte grenseverdi. Årsmiddelkonsentrasjon for dioksiner er beregnet til maksimalt 0,4 fg/m 3 basert på sannsynlige utslipp. Til sammenlikning er dioksinnivået i Oslo sentrum tidligere målt til fg/m 3 (ref. /5/).
30 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 30 av VURDERING AV BAKKEKONSENTRASJONSBIDRAG FRA AVFALLSFORBRENNINGSANLEGGET SAMMENLIKNET MED ANDRE LOKALE KILDER NO x og støv Utslippet fra avfallsforbrenningsanlegget vil være moderat i forhold til andre kilder, se tabell 8 (utdrag av tabell i kapittel ). Tabell 8 Netto og brutto utslipp fra tiltaket sammenlignet med totalutslippene i Tromsø 2003 (tonn/år) Totalt utslipp i Tromsø i 2003 Utslipp fra tiltaket Stasjonære kilder Prosessutslipp Mobile kilder Sum Brutto tiltak Netto Tiltak NO x ,4 74,1 Støv ,4-0,6 Vi ser at tiltaket er beregnet å gi drøyt 10 % økning i netto NO x -utslipp, mens netto støvutslipp blir redusert. NILU utførte målinger, beregninger og vurderinger av luftkvaliteten i Tromsø-området på begynnelsen av 90-tallet (ref. /13/). Totale NO x -utslipp var drøyt 1000 tonn/år i 1990 (dersom en antar samme utslippsrate sommer og vinter). Andelen utslipp fra stasjonære kilder var imidlertid omtrent som i Figur 21 viser resultat av beregninger av maksimalt bidrag til middelkonsentrasjoner fra de ulike kildegruppene ug/m Husoppvarming Punktkilder Skipstrafikk Flytrafikk Biltrafikk Figur 21 Maksimale bidrag til langtidsmiddelkonsentrasjoner fra de ulike kildegruppene i Tromsø, februar-mars 1990 Det fremgår av figuren at biltrafikk og skipstrafikk var helt dominerende bidragsytere til maksimalkonsentrasjonene ifølge beregningene foretatt i Dette vil også være situasjonen etter etableringen av avfallsforbrenningsanlegget.
31 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 31 av 32 Figur 22 nedenfor viser maksimale bakkekonsentrasjonsbidrag (timemiddel) beregnet i forbindelse med konsekvensutredning Tromsø Havn (dagens situasjon) (ref. /12/) sammenliknet med maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag (timemiddel) beregnet for avfallsforbrenningsanlegget ug/m Avfallsforbrenningsanlegg Stakkevollvn.,20 m fra vei Stakkevollvn.,5 m fra vei Havneaktiviteten Figur 22 Maksimale bakkekonsentrasjonsbidrag (timemiddel) beregnet i forbindelse med konsekvensutredning Tromsø Havn (dagens situasjon) sammenliknet med maksimalt bakkekonsentrasjonsbidrag (timemiddel) beregnet for avfallsforbrenningsanlegget. Det fremgår av figuren at maksimalbidraget fra avfallsforbrenningsanlegget er under 10 % av maksimalbidrag beregnet for havneaktiviteten Dioksiner Private husholdninger (hovedsakelig vedfyring) sto for et dioksinutslipp på ca. 10 gram i 2004 ifølge SSB (ref. /14). Dersom vi antar at dioksinutslippet fra vedfyring er proporsjonalt med folketallet, finner vi at dioksinutslipp fra vedfyring i Tromsø er drøyt 0,1 gram pr år. Årlig dioksinutslipp fra det planlagte avfallsforbrenningsanlegget er til sammenlikning beregnet til 0,019 gram pr år. I tillegg kommer at utslippet fra avfallsforbrenningsanlegget kommer fra en høy skorstein som gir god spredning, mens utslippene fra vedfyring har lave skorsteiner. 7.6 KONKLUSJON Bidragene til luftforurensning fra planlagt avfallsforbrenningsanlegg anses som svært små, både i forhold til luftkvalitetskriterier og grenseverdier og i forhold til øvrige utslippskilder.
32 Spredningsberegninger - Avfallsforbrenningsanlegg i Tromsø Side 32 av 32 Referanser /1/ COWI AS: Tilbudforespørsel datert 17. februar 2006 /2/ Trinity Consultants: Breeze AERMOD and ISC users guide, version 5.0, /3/ E-post datert 13. mars 2006 fra Asta Guttormsdottir, DNMI /4/ NILU (2000): Larssen, S., Hagen, L.O., Tønnesen, D., Foreløpig vurdering av luftforurensningen i Norge, etter EU s nye luftkvalitetsdirektiver, Norsk institutt for luftforskning, desember /5/ SFT-dokument 94:04. Dioksiner, Statens forurensningstilsyn /6/ Forurensningsforskriften /7/ Samferdselsdepartementet (1998): Nye nasjonale resultatmål for luftkvalitet. St prp nr 1 ( ). /8/ SFT-rapport TA 848/1992. /9/ WHO air quality guidelines - Second edition /10/ Telefonsamtale med Bernt Ringvold, SFT, januar /11/ DNMI Tromsø, mars 2006 /12/ Barlindhaug Consult: Tromsø som nasjonalhavn Breivika havneavsnitt Del 2, konsekvensvurderinger, Konsekvensutredning i henhold til Plan- og bygningslovens kap VII-a. Tromsø /13/ NILU (1990): I. Haugsbakk, K.E. Grønskei, G. Bøyum; Luftkvaliteten i Tromsø. Vurdering av utslipp, spredning og målte konsentrasjoner. /14/ Utslipp til luft, etter næring. Miljøgifter SSB
Bidragene til luftforurensning fra planlagt avfallsforbrenningsanlegg anses som svært små i forhold til luftkvalitetskriterier og grenseverdier.
Oppdragsnavn/dokumentnavn: Spredningsberegninger avfallsforbrenning Hamar Oppdragsgiver: COWI AS Oppdragsgivers referanse: Reidar Seim Ekstrakt: REVISJONSKODER: (Se spesifikasjon KNE01-JS-0001) K : Intern
DetaljerE01. FAUSKE ENERGIGJENVINNGSANLEGG Spredningsberegninger utslipp til luft
Oppdragsnavn/dokumentnavn: FAUSKE ENERGIGJENVINNGSANLEGG Oppdragsgiver: Ambio AS Oppdragsgivers referanse: Ulla Ledje Ekstrakt: REVISJONSKODER: (Se spesifikasjon KNE01-JS-0001) K : Intern arbeidsutgave
DetaljerSpredningsberegninger Energisentral i Dale
Spredningsberegninger Energisentral i Dale Status: Dato: 17.01.2012 Utarbeidet av: Oppdragsgiver: Som bygget, endelig utgave Dag Borgnes Rapport Oppdragsgiver: Dato: 17.01.2012 Prosjektnavn: Spredningsberegninger
DetaljerB02. BKK Varme AS Spredningsberegninger Loddefjord Varmesentral
Oppdragsnavn/dokumentnavn: BKK Varme AS Oppdragsgiver: BKK Varme AS Oppdragsgivers referanse: Gunnar Hernborg Ekstrakt: REVISJONSKODER: (Se spesifikasjon KNE01-JS-0001) K : Intern arbeidsutgave A : Utgave
DetaljerE01. Fremtidige energiløsninger Spredningsberegninger bioenergianlegg Mathopen
Oppdragsnavn/dokumentnavn: Fremtidige energiløsninger Oppdragsgiver: Bergen Tomteselskap Oppdragsgivers referanse: Per Moen Ekstrakt: REVISJONSKODER: (Se spesifikasjon KNE01-JS-0001) K : Intern arbeidsutgave
DetaljerSpredningsberegninger Alta
3 MW RT-flis Status: Dato: 22.05.2017 Utarbeidet av: Oppdragsgiver: For kommentar hos oppdragsgiver Stine Belgum Torstensen Rapport Oppdragsgiver: Dato: 22.05.2017 Prosjektnavn: 3 MW RT-flis Alta Dok.
DetaljerE02. Fremtidige energiløsninger Spredningsberegninger bioenergianlegg Ulset
Oppdragsnavn/dokumentnavn: Fremtidige energiløsninger Oppdragsgiver: Bergen Tomteselskap Oppdragsgivers referanse: Per Moen Ekstrakt: REVISJONSKODER: (Se spesifikasjon KNE01-JS-0001) K : Intern arbeidsutgave
DetaljerSpredningsberegninger avfallsforbrenningsanlegg Tromsø
Spredningsberegninger avfallsforbrenningsanlegg Tromsø Click here to enter text. Status: Dato: 19.02.2014 Utarbeidet av: Oppdragsgiver: For kommentar hos oppdragsgiver Dag Borgnes Rapport Oppdragsgiver:
DetaljerB02. Fremtidige energiløsninger Spredningsberegninger bioenergianlegg Nøttveit
Oppdragsnavn/dokumentnavn: Fremtidige energiløsninger Oppdragsgiver: Bergen Tomteselskap Oppdragsgivers referanse: Per Moen Ekstrakt: REVISJONSKODER: (Se spesifikasjon KNE01-JS-0001) K : Intern arbeidsutgave
DetaljerSpredningsberegninger ny energisentral
Spredningsberegninger ny energisentral Ny energisentral ved Ranheim Papirfabrikk Status: Endelig utgave Dato: 18.05.2016 Utarbeidet av: Oppdrags giver: Dag Borgnes RanheimEnergiAS Rapport Oppdragsgiver
DetaljerSpredningsberegninger biosentral BE Varme
Spredningsberegninger biosentral BE Varme Bodø Status: Endelig utgave Dato: 27.06.2013 Utarbeidet av: Oppdragsgiver: Dag Borgnes Rapport Oppdragsgiver: Dato: 27.06.2013 Prosjektnavn: Click here to enter
DetaljerSpredningsberegninger Forus Nord Energisentral
Spredningsberegninger Forus Nord Energisentral Click here to enter text. Status: Endelig utgave Dato: 20.03.2014 Utarbeidet av: Dag Borgnes Lyse Neo AS Rapport Lyse Neo AS Dato: 20.03.2014 : Forus Nord
DetaljerSpredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund
OR../2010 Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund Ivar Haugsbakk og Dag Tønnesen OR../2010 Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg
DetaljerSpredningsberegning fra oljefyrt reservekjel lokalisert på industriområde i Elverum kommune
Spredningsberegning fra oljefyrt reservekjel lokalisert på industriområde i Elverum kommune Planlagt installasjon er en oljefyrt reservekjel på 10 MW plassert mellom jernbanesporene sør for Riksvei 25.
DetaljerSpredningsberegninger Rodeløkka varmesentral
Click here to enter text. Status: Endelig utgave Dato: 26.05.2014 Utarbeidet av: Oppdragsgiver: Dag Borgnes Rapport Oppdragsgiver: Dato: 26.05.2014 Prosjektnavn: Click here to enter text. Dok. ID: 31920-00003-0.1
DetaljerSpredningsberegninger Heimdal varmesentral
Spredningsberegninger Heimdal varmesentral Status: Endelig utgave Dato: 18.06.2015 Utarbeidet av: Oppdragsgiver: Dag Borgnes Rapport Oppdragsgiver: Dato: 18.06.2015 Prosjektnavn: Dok. ID: 32042-00002-0.3
DetaljerNOTAT. Beregning av konsentrasjoner, støv og metall-utslipp EverZinc. Revidert notat. Innledning. Grenseverdier
NOTAT Til: EverZinc Norway AS v/ Ole Edvard Hjortland Kopi: Fra: Dag Tønnesen Dato: Kjeller, 06-04-2018 Ref.: O-117013 Beregning av konsentrasjoner, støv og metall-utslipp EverZinc Revidert notat Innledning
DetaljerRAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet
RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget
DetaljerReviderte spredningsberegninger for utslipp til luft fra Eidsiva Bioenergi AS Kallerud, Gjøvik
OR 78/2010 Reviderte spredningsberegninger for utslipp til luft fra Eidsiva Bioenergi AS Kallerud, Gjøvik Ivar Haugsbakk OR 78/2010 Reviderte spredningsberegninger for utslipp til luft fra Eidsiva Bioenergi
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juni 004 Lite luftforurensning i juni Luftkvaliteten var generelt god denne måneden. Det var stabilt vær de første dagene i juni. Dette medførte
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juli 004 God luftkvalitet i juli Luftkvaliteten var bra denne måneden. Årsaken til dette var ustabile værforhold samt at det lett forekommer sjø-/landbris
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: april 2004 Flere dager med mye veistøv i april Det ble det målt konsentrasjoner av PM 0 over nasjonalt mål på alle stasjoner i april. På gatestasjonene
DetaljerSpredningsberegninger for utslipp til luft fra et energigjenvinningsanlegg på Kirkenes Industrial and Logistics Area (KILA).
i samarbeid med Sør-Varanger kommune Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et energigjenvinningsanlegg på Kirkenes Industrial and Logistics Area (KILA). August 2010 RAPPORT Tittel: Spredningsberegninger
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: februar 2004 Flere dager med forurenset luft i februar Det var en varm februar med stabile værforhold, til dels lite vind (Tabell 6) og bare, tørre
DetaljerRAPPORT. Spredningsberegninger Franzefoss Husøya
FRANZEFOSS GJENVINNING AS Att: Astrid Drake Postboks 53 SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 018 144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 68085 1309 RUD Rapportref.:
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mai 2004 Lite luftforurensning i mai Målinger i mai viser at luftkvaliteten denne måneden stort sett var god. Det var generelt lave konsentrasjoner
DetaljerRHI Normag AS nytt utslippspunkt
RHI Normag AS RHI Normag AS nytt utslippspunkt Spredningsberegninger skorsteinshøyde. for fastsettelse av 2014-07-03 J01 2014-07-03 For bruk LIBOH/KJB KJB/IWI LIBOH A00 2014-06-24 Utarbeidet for fagkontroll
DetaljerVEDLEGG A5 Lu*forurensning Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING
DETALJREGULERING Høringsutgave FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING VEDLEGG A5 Lu*forurensning Prosjekt: E39 Harestadkrysset PLAN-ID 2013002 Kommune: Randaberg Region vest Stavanger
DetaljerMånedsrapport luftforurensninger september 2004
Månedsrapport luftforurensninger september 004 God luftkvalitet i september Luftkvaliteten var generelt god i Oslo denne måneden. Dette skyldes at værforholdene var gunstige, bl.a. sjø- /landbris på dager
DetaljerMånedsrapport luftforurensninger november 2004
Månedsrapport luftforurensninger november 004 Flere dager med høy luftforurensning i november Det var flere dager med høye konsentrasjoner av svevestøv og nitrogendioksid denne måneden. Dette skyldes stabile
DetaljerSpredningsberegninger tapperøyksfilter 2
Spredningsberegninger tapperøyksfilter 2 Status: Endelig utgave Dato: 07.12.2016 Utarbeidet av: Oppdragsgiver: Dag Borgnes Rapport Oppdragsgiver: Dato: 07.12.2016 Prosjektnavn: Click here to enter text.
DetaljerSpredningsberegning Pelletskjel lokalisert på Nyrud, Mosjøen, Vefsn kommune
Spredningsberegning Pelletskjel lokalisert på Nyrud, Mosjøen, Vefsn kommune Det planlegges installasjon av en ny pelletskjel på 2000 kw på Nyrud området i Mosjøen Ny skorstein er beregnet til 15 meter
DetaljerE6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen
E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: januar 004 God luftkvalitet i januar Det var generelt god luftkvalitet i hele byen i januar. Dette skyldes hovedsakelig gunstige værforhold med
DetaljerSpredningsberegning av støv
Wacker Kyrksæterøra Status: Endelig utgave Dato: 01.08.2016 Utarbeidet av : Stine Belgum Torstensen Oppdrags giver : Rapport Oppdragsgiver: Dato: 01.08.2016 Prosjektnavn: Skifte av renseanlegg Dok. ID:
DetaljerUTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999
UTSLIPPSSØKNAD September 1999 Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 2 Utslipp til luft...3 2.1 Vurdering av maksimal timemiddelkonsentrasjon
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mars 2004 Tørt, stabilt og solrikt vær med lite vind medførte høye konsentrasjoner av svevestøv fra oppvirvlet veistøv. Mye svevestøv i mars Det
DetaljerRv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen
NILU: OR../2007 NILU: OR../2007 REFERANSE: O-107132 DATO: NOVEMBER 2007 ISBN: 82-425- Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen Vurdering av luftforurensning fra kulvert Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning
DetaljerBeregning av skorstein elektrosentral Flesland
Customer: Date: Cowi.. Reference: Author: DOC-P-A- Marius Flatin, Project Engineer purenviro.com Title: Beregning av skorstein elektrosentral Flesland keywords: Utslipp, spredningsberegninger, Aermod Summary:
DetaljerLUFTFORURENSNING FRA FV 188, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE.
Side: 1 av 7 Til: Fra: Per Moen Katrine Bakke Dato: 28. januar 2010 LUFTFORURENSNING FRA, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE. I forbindelse med et reguleringsforslag for et boligområde for ca 30
DetaljerLuftkvaliteten i Oslo i 2016 En oppsummering
Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 216 En oppsummering Eksos i perioder med stabile værforhold I januar var det en periode fra 16.-23.1. med veldig stabile værforhold. Under slike forhold er det typisk
DetaljerRAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes
Kunde: SFT Seksjon for kontroll og overvåkning i Grenland Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA RAPPORT Luftovervåking i Rana.
DetaljerSvar på klage på forbrenningsanlegget for rene brensler i Harstad - Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF)
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Per Kristian Krogstad 77 64 22 25 4.10.2011 2010/2909-24 460 Deres dato Deres ref. 15.9.2011 Generalsekretær Geir Endregard Norges Astma- og Allergiforbund
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for august 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor
DetaljerMålinger av luftkvalitet ved Hydro Aluminium Sunndal i 2002 Leif Otto Hagen
NILU: OR 63/23 NILU: OR 63/23 REFERANSE: O-121 DATO: SEPTEMBER 23 ISBN: 82-425-1493-3 Målinger av luftkvalitet ved Hydro Aluminium Sunndal i 22 Leif Otto Hagen 1 Innhold Side Sammendrag... 3 1 Innledning...
DetaljerNOTAT. Avbøtende tiltak mot svevestøvplager er i hovedsak begrenset til vanning av kilde.
Norsk institutt for luftforskning NOTAT Utarbeidet av Dag Tønnesen, Norsk institutt for luftforskning (NILU) Sammenfatning Selv om dette er et område med en forventet svært god luftkvalitet, er belastning
Detaljerµg/m³ År 20 1) PM 10 µg/m³ Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) µg/m³ Døgn 50 1) (7) 50 1) (7) CO mg/m³ 8 timer 10 2) Benzen µg/m³ År 5 1) 2 1),3)
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juni 23 Grenseverdier og Nasjonale mål Tallene i parentes viser hvor mange ganger grenseverdien
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for oktober 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser
DetaljerLuftsonekart for Drammen kommune
Drammen kommune Luftsonekart for Drammen kommune Teknisk datarapport 2014-03-14 Oppdragsnr.: 5137102 Luftsonekart for Drammen kommune Teknisk datarapport Revisjon: J02 Oppdragsnr.: 5137102 Innhold 1 Innledning
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for desember 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for september 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for november 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for april 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor
DetaljerVurdering av utslipp til luft ved ilmenittsmelteverket i Tyssedal ved oppgradering av ovn 1. 2013-10-21 Oppdragsnr.: 5124575
Vurdering av utslipp til luft ved ilmenittsmelteverket i Tyssedal ved oppgradering av ovn 1 2013-10-21 Revisjon: J05 J05 2013.10.21 For bruk JNOLS KJB JNOLS J04 2013.06.18 For godkjenning hos oppdragsgiver
DetaljerLuftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017
Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 217 9.1.218 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften
DetaljerMånedsrapport luftforurensninger Desember 2011
Oslo kommune Månedsrapport luftforurensninger Desember 211 Noe eksosforurensning, lite veistøv og vedfyring I desember var det ingen lengre perioder med tørt vær. Dette førte til generelt lite veistøv,
DetaljerLuftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 2003 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune
-14 OPPDRAG Gjøvik kommune Biri Omsorgssenter - Reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 26953002 OPPDRAGSLEDER Einar Rørvik OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOJOAN Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter,
DetaljerSpinneritomta - utredning av luftforurensning
Spinneritomta - utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei Kråkerøy Postboks 12 161 Fredrikstad Norge TLF +7 269 WWW cowi.no DATO 2.1.212 SIDE 1/8 REF JRSU OPPDRAGSNR 1815 Utgivelsesdato:
DetaljerMånedsrapport luftforurensninger November og desember 2012
Oslo kommune Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012 Noe forurenset luft i november og desember Både i november og desember var de registrerte forurensningsnivåene generelt lavere enn
DetaljerForeløpig vurdering av luftforurensningen i Norge, etter EUs nye luftkvalitetsdirektiver
NILU: OR 42/2000 NILU: OR 42/2000 REFERANSE: O-100004 DATO: OKTOBER 2000 ISBN: 82-425-1205-1 Foreløpig vurdering av luftforurensningen i Norge, etter EUs nye luftkvalitetsdirektiver Supplerende målinger
DetaljerNOTAT. Tabell 1 viser utslipp fra ulike kildegrupper på Nord-Jæren innenfor modellområdet som ble anvendt i beregningene i 2013.
NOTAT Til: Kopi: Fra: Dag Tønnesen Dato: Kjeller, 06.02.2015 Ref.: Luftforurensning ved Stavanger Lufthavn, Sola NILU (Norsk institutt for luftforskning) har utført en vurdering av luftkvalitet ved Stavanger
DetaljerLuftkvaliteten i Oslo i 2014 En oppsummering
vindhastighet [m/s] NO2-konsentrasjon [µg/m3] Oslo kommune Luftkvaliteten i Oslo i 214 En oppsummering Generelt god luftkvalitet i 214 I 214 ble det målt forholdsvis lite luftforurensing sammenlignet med
DetaljerMÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2009
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 29 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Problemer i forbindelse med igangsetting av analysator i
DetaljerLuftkvalitetsberegninger i forbindelse med etablering av Norges Varemesse på Lillestrøm Dag Tønnesen og Ivar Haugsbakk
NILU: OR 13/2000 NILU: OR 13/2000 REFERANSE: O-100015 DATO: MARS 2000 ISBN: 82-425-1162-4 Luftkvalitetsberegninger i forbindelse med etablering av Norges Varemesse på Lillestrøm Dag Tønnesen og Ivar Haugsbakk
DetaljerMålinger av svevestøv ved Snipemyrlia 27, Bjørndal
NILU: OR 1/2004 NILU: OR 1/2004 REFERANSE: O-103109 DATO: FEBRUAR 2004 ISBN: 82-425-1530-1 Målinger av svevestøv ved Snipemyrlia 27, Bjørndal 4.9.-8.12.2003 Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning
DetaljerSpredningsberegninger utslipp til luft fra RHI Normag april 2015
Spredningsberegninger utslipp til luft Click hereto entertext. Status: Endelig utgave Dato: 20.04.2015 Utarbeidetav: Dag Borgnes Oppdragsgiver: RHI NormagAS Rapport Oppdragsgiver: RHI Normag AS Dato: 20.04.2015
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Mars 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 19... 3 Tabell 2: Antall timer
Detaljer0 Eli Gunvor Hunnes. Luftovervåkingsprogrammet er et årsbasert program for overvåking av uteluftkvaliteten i Rana.
Kunde: Rana Kommune Teknisk Etat Postboks 173 8601 MO I RANA Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA Ordre nr.: RAPPORT Luftovervåking
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport januar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter januar 19... 3 Tabell 2: Antall timer
DetaljerRAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN. Desember og årsoversikt Helsetjenesten Miljørettet helsevern
RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN Desember og årsoversikt 2017 Måleresultater desember 2017 Det ble målt et døgn over grenseverdien (50 µg/m 3 30 tillatte døgn) på målestasjonen i Vårveien. Dette er
DetaljerLundbo barnehage, Hamar Støyberegninger
Lundbo barnehage, Hamar 23.september 2013 www.vso.is Borgartún 20 +354 585 9000 105 Reykjavík vso@vso.is Lundbo barnehage, Hamar S:\2013\13224\v\Hljóðvist\Greinargerð\13224_130228_Greinargerd-NO.docx Agust
DetaljerLuftkvaliteten i Oslo i 2017 En oppsummering
Oslo kommune Bymiljøetaten Luftkvaliteten i Oslo i 217 En oppsummering Generell bedring i luftkvaliteten Generelt ble det registrert lavere konsentrasjoner av luftforurensning i Oslo i 217 sammenlignet
DetaljerMåleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene.
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2016. Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Grenseverdien(50 µg/m 3 30 tillatte døgn
DetaljerDet var lave konsentrasjoner av nitrogendioksid sammenlignet med i fjor.
RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN Desember og årsoversikt 2018 Måleresultater Desember For svevestøv (PM 10) ble det målt et døgn (5.12) over grenseverdien i forurensningsforskriften (50 µg/m 3 30 tillate
DetaljerSpredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes
NILU: OR 35/2004 NILU: OR 35/2004 REFERANSE: O-103125 DATO: MARS 2004 ISBN: 82-425-1578-6 Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes 1 Innhold
DetaljerVerifisering av skorsteinshøyder i forbindelse med utvidelse av aluminiumsmelteverket på Karmøy. Dag Tønnesen
Verifisering av skorsteinshøyder i forbindelse med utvidelse av aluminiumsmelteverket på Karmøy Dag Tønnesen NILU rapport 15/2016 ISBN: 978-82-425-2842-1 ISSN: 2464-3327 TILGJENGELIGHET: A Åpen DATO ANSVARLIG
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Februar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 19... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerLuftkvaliteten i Oslo i 2018 En oppsummering
Konsentrasjon i µg/m3 Oslo kommune Bymiljøetaten Luftkvaliteten i Oslo i 18 En oppsummering Generell bedring i luftkvaliteten Generelt ble det registrert relativt lave konsentrasjoner av luftforurensning
Detaljer2.2 Rapport luftforurensning
2.2 Rapport luftforurensning RAPPORT SIDE 18 AV 18 C:\01 Oppdrag\19099115 Reguleringsplan Mære\14 Fagområder\Regulering\Merknadsbehandling\Revisjon 25_10_2017\ETM_20_A_00064_2017-10- 23.docx -14 OPPDRAG
DetaljerTabell 1: Aktuelle grenseverdier for luftkvalitet. Nasjonale mål legges til grunn ved planlegging.
Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521177 Luftkvalitet Mindeporten Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-03-10 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-03-12 INNLEDNING Mindeporten
DetaljerFv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU
Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll
DetaljerLOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND
LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 27 Industrien i Grenland 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING...4 2. GRENSEVERDIER...5 2.1 Forurensningsforskriften...5 3.
DetaljerLØRENSKOG GJENVINNINGSSTASJON
AUGUST 2016 ROMERIKE AVFALLSFOREDLING IKS (ROAF) ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no LØRENSKOG GJENVINNINGSSTASJON TEMARAPPORT LUFTFORURENSING
DetaljerDet er gjennomført vurderinger av forurensninger fra planlagt fjernvarmeanlegg i Lillehammer.
Oppdragsnavn/dokumentnavn: Forurensning fra fjernvarmeanlegg Fjernvarmeanlegg i Lillehammer Oppdragsgiver: Eidsiva Bioenergi AS Oppdragsgivers referanse: Odd Sigmund Brøste Ekstrakt: REVISJONSKODER: (Se
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport desember 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter desember 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerHøring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet
Saksnr.: 2011/6923 Dokumentnr.: 141 Løpenr.: 169735/2015 Klassering: K23 Saksbehandler: Reidun Ottosen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og miljøutvalget Formannskapet Høring - Skjerpede
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport november 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter november 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerMÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2010
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING 21 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Kald, vindstille og stabil luft medførte høye konsentrasjonene av
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport oktober 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter oktober 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerE6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft ved Fredheim
E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft ved Fredheim Region øst 23.11.2006 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-9 246406 23.11.2006 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund Kunde:
DetaljerNOTAT. Påvirkning av målestasjon for luftkvalitet fra hyttefelt ved Bogen
NOTAT Til: Hurdal Kommune v/stig Nordli Kopi: Wenche Aas NILU Fra: Dag Tønnesen Dato: Kjeller, 26.01.2018 Ref.: 117013-19 Påvirkning av målestasjon for luftkvalitet fra hyttefelt ved Bogen Innledning NILU-norsk
DetaljerMånedsrapport luftkvalitet oktober 2013
COWI AS Kobberslagerstredet 2 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet oktober 2013 Oppdragsnummer hos COWI: A040551 Utgivelsesdato:
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Morten Martinsen OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen 6, Trondheim kommune
OPPDRAG Lokal luftkvalitet Nardovegen 6, Trondheim kommune OPPDRAGSNUMMER 24579001 OPPDRAGSLEDER Morten Martinsen OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOYVON Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen
DetaljerMÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Juni 2006 DRAMMEN KOMMUNE. Helsetjenesten. Miljørettet helsevern
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Juni 26 DRAMMEN KOMMUNE Måleresultater Målingene av nitrogendioksid ( NO 2 ) var som forventet lave denne måneden bortsett fra på Bangeløkka hvor det ble målt 11 timer og
DetaljerDetaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning
Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 15.10.2012
DetaljerKonsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Alternativ 2
Innherred samkommune Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Alternativ 2 Delrapport Lokal luftkvalitet og spredning av støv 2012-05-22 01 2012.05.22 For kommentar oppdragsgiver KJB IWI SBTIM Rev.
DetaljerRAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN. April Helsetjenesten Miljørettet helsevern
RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN April 2019 Måleresultater Konsentrasjonen av svevestøv(pm 10) viser som ventet en del høye konsentrasjoner denne måneden. Det ble målt overskridelser av grenseverdien
DetaljerLuftkvalitet i Bærum
BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:
DetaljerMånedsrapport luftkvalitet april 2013
COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 PB 123 N-1601 Fredrikstad Tlf.: (+ 47) 02694 http://www.cowi.no Fredrikstad kommune Månedsrapport luftkvalitet april 2013 Oppdragsnummer hos COWI: A025458 Utgivelsesdato: 02.05.2013
Detaljer