AP4: TILBAKEFØRING AV ASKE TIL SKOGEN

Transkript

1 AP4: TILBAKEFØRING AV ASKE TIL SKOGEN NICHOLAS CLARKE, KJERSTI HOLT HANSSEN, JØRN-FRODE NORDBAKKEN, TONJE ØKLAND NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI, ÅS

2 BRUK AV ASKE I SKOG HVA ER VIKTIG? Uakseptable effekter på vegetasjon, skog, jord- og vannkvalitet, biodiversitet eller andre miljøverdier? Mulige positive effekter? Asketype, dosering, spredningsmetode er viktige Foto: Nicholas Clarke Foto: J.Y. Larsson, NIBIO Foto: Luke

3 ASKEVERDI, ARBEIDSPAKKE 4 Anlegge feltforsøk med askegjødsling i skog Vegetasjonsanalyser, jord- og vannkjemi, effekter på skogproduksjon Litteraturgjennomgang Effekter av tilbakeføring av aske til skog Eksisterende regelverk i andre land Vurdere hvilke skogstyper, asketyper og dosering som er mest egnet for norske forhold

4 FELTFORSØKET Etablert i 2012, gjødslet i med N i slutten av mai og aske i slutten av juni 2013 Bærøe gård i Hobøl, Østfold Granskog h.kl. IV, G17-G20 Plantet på 50-tallet etter hogst Tynnet i 2006/2007 Foto: Kjersti Holt Hanssen

5 Behandlinger Kontroll Aske, 3 t/ha N (150 kg/ha) N (150 kg/ha) + aske (3 t/ha) 4 behandlinger, 3 gjentak/blokker:

6 N-gjødsel fra Opti-KAS Skog: 27% N 13,5% som NO 3-13,5% som NH 4 + 5% Ca 2,4% Mg 0,2% B Bunnaske fra Bergene Holm: < 0,1 % N 44 % Ca 0,8 % K 3,7 % Mg 2,4 % P

7 Spredning av asken i juni ,7 tonn pr ha

8 FAKTORER SOM UNDERSØKES 25 x 25 m Målinger i innerruta på 15 x 15 m Bakkevegetasjon Vegetasjonsanalyser før og etter gjødsling Vannkvalitet og avrenning Jordvannprøver, kjemiske analyser Jordkjemi Jordprøvetaking, jordprofil, Humusprøver i forbindelse med vegetasjonsruter før og etter gjødsling Skogproduksjon Tremåling ved forsøksstart Effekter på lang sikt Feltet blir en del av våre langsiktige feltforsøk

9 VEGETASJONSANALYSER I 2012 OG 2015 Fem vegetasjonsruter á 1 m 2 ble tilfeldig plassert i hver behandlingsflate; i alt 60 vegetasjonsruter, alle med permanent merkete hjørner. I vegetasjonsrutene ble artsmengder registrert som smårutefrekvens (forekomst i 16 småruter) og % dekning; registrerte også % dekning av ulike vegetasjonssjikt, strø og levermoser; samme metodikk i 2012 og 2015 Økologiske parametere, som for eksempel helning, eksposisjon, relaskopsum (mål på tretetthet) m.m. ved/i hver vegetasjonsrute i 2012/2013 Foreløpig: Statistiske analyser av forskjeller/endringer i artsantall, dekning av sjikt, strø m.m. og endringer i % dekning for enkeltarter fra 2012 til 2015 (ikke artssammensetning) Foto: Tonje Økland Vegetasjonsrute i 2012; før behandling Foto: Jørn-Frode Nordbakken Samme vegetasjonsrute i 2015; etter A+N-behandling

10 Endring antall arter Endring % dekning NOEN FORELØPIGE RESULTATER: Endring i gjennomsnittlig % dekning sjiktdekning, levermoser og strø Kontroll Aske Nitrogen Aske + Nitrogen Endring i gjennomsnittlig antall arter 2012 til Kontrol Aske Nitrogen Aske + Nitrogen *Tosidige Kolmogorov-Smirnov tester, Kruskal-Wallis tester og Wilcoxon signed ranks tester Feltsjikt Bunnsjikt Strø Levermoser Urter Andre karplanter Bladmoser inkludert torvmoser Levermoser Ikke-parametriske statistiske tester*: - endringer 2012 til forskjeller i 2015 mellom behandlinger Endring i % D: Bunnsjikt: A-flater (p = 0,03) Strø: A+N (p = 0,01). 2015; forskjeller i % D: Strø: K > A og K > A+N: (p= 0,03) N > A (p < 0,01) og N > A+ N (p < 0,01) Bunnsjikt: N < A og N < A+N (p < 0,01) Endring artsantall pr. rute: Antall levermosearter: A (p = 0,02) og A+N (p= 0,04) Antall urter: A+N (p= 0,04) 2015, forskjeller i artsantall pr. rute**: Antall levermosearter: N < A (p < 0,01) og N < A+N (p = 0,02) Antall bladmosearter inkl. torvmoser: A < N (p = 0,02) ** Noen forskjeller også i 2012; f. eks. mer bladmoser på K-flater færre tester blir signifikante

11 EKSEMPEL ENDRINGER ENKELTARTSMENGDER Gjennomsnittlig % dekning for småmarimjelle (Melampyrum sylvaticum) 2012 Kontroll 2015 Kontroll 2012 Aske 2015 Aske 2012 Nitrogen 2015 Nitrogen 2012 Aske 2015 Aske og nitrogen og nitrogen Småmarimjelle (Melampyrum sylvaticum) er en ettårig art som er litt næringskrevende, øker i mengde, spesielt stor økning på A+N ( p < 0,01). Foto: Jørn-Frode Nordbakken 11

12 Jord og jordvann Jordprofil 2013 Foto: Nicholas Clarke Innsamling av jordvann fra lysimetre Foto: Kjersti Holt Hanssen

13 Humusprøver Tatt på fire punkter ved sidene av vegetasjonsrutene på våren 2013 (før behandling) og 2015 Foreløpig statistisk behandling med ANOVA Signifikante økninger for Ca, K, Mg, og P for ruter med askebehandling (med og uten N) sammenlignet med ruter uten askebehandling, samt signifikant reduksjon i H (økning i ph) Ingen signifikant forskjell for C, N, eller Al mellom ruter med askebehandling (med og uten N) og ruter uten askebehandling Tungmetaller: Signifikante forskjell for noen, men ikke alle, mellom ruter med askebehandling og ruter uten askebehandling; konsentrasjonene fremdeles ikke særlig høye Arsenikk: Ingen signifikant forskjell Ingen signifikant forskjell mellom ruter med nitrogengjødsling og kontroll

14 Foto: Kjersti Holt Hanssen Jordvannprøvetaking: 2 prøvetakere per flate (totalt 24, 6 per behandling) 40 cm dybde Prøvetaking en gang hver måned fra mai til oktober eller november fra

15 Jordvannkjemi: NO 3 -N (mg/l) K A N A+N

16 Jordvannkjemi: NH 4 -N (mg/l) K A N A+N

17 Jordvannkjemi: K (mg/l) K A N A+N

18 Jordvannkjemi: Ca (mg/l) K A N A+N

19 Jordvannkjemi: Mg (mg/l) K A N A+N

20 Jordvannkjemi: ph K A N A+N

21 Oppsummering foreløpige resultater fra feltforsøket Noen vegetasjonseffekter, men også noe variasjon i effekter mellom arter/artsgrupper/sjikt og behandlinger Bunnsjiktsdekningen er redusert på nitrogenbehandlede flater, men har økt på askeflater og flater tilsatt både aske og nitrogen Men: færre levermosearter (som i hovedsak er små moser) etter askebehandling og askebehandling pluss nitrogen Småmarimjelle (Melampyrum sylvaticum) ser ut til å favoriseres sterkt ved tilsetning av både aske og nitrogen Signifikante effekter av askebehandling (men ikke nitrogengjødsling) på ph, Ca, K, Mg, P og noen tungmetaller i humus Tydelige og raske effekter i jordvann av nitrogenbehandlingen (som forventet) Effekter av askebehandlingen i jordvann usikker Stor spredning i resultatene store forskjeller mellom lysimetre

22 RAPPORT «TILBAKEFØRING AV TREASKE TIL SKOG» il_skog-egenskaper-effekter_og_metoder

23 Gjennomgang av relevant norsk og internasjonal litteratur og regelverk om effekter av tilbakeføring av aske til skog, med hensyn til blant annet skogens tilvekst, jord- og vannkvalitet, karbonbinding og biologisk mangfold. Drøfting av egenskapene til treaske i lys av litteraturen og prosjektets egne analyser av askeprøver. Vurdering av hvilke skogstyper, asketyper og dosering som er mest egnet for norske forhold.

24 OPPSUMMERING: ASKETYPER, DOSERING, METODER Asken må være selvherdet eller granulert/pelletert Krav til maksinnhold av tungmetaller og andre toksiske stoffer, evt. minimumsinnhold av næringsstoffer Vanlig dose i våre naboland er 2-6 tonn pr hektar Ca. 3 tonn pr hektar pr gang Maks 6 tonn pr hektar i et omløp Kan spres fra traktor eller spredevogn på bakken, evt. fra helikopter (granulert) Buffersoner mot vassdrag og områder med spesielle miljøverdier Askegjødsling bør ikke skje i yngleperioden eller før snøsmeltingen Der mineraljord, kommer N-gjødsling sannsynligvis også å trenges for å få økt tilvekst Kan bli god tilveksteffekt på grøftet torvmark

25 Takk for oppmerksomheten Foto: Nicholas Clarke