Gjødsling av skog med helikopter
|
|
|
- Petra Amundsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Gjødsling av skog med helikopter Økonomi og praktisk utførelse Atle Veddegjerde, skogkonsulent Viken Skog
2 Atle Veddegjerde Skogkonsulent Skogplanlegger 6 år Skogbruksleder 20 år Gjødslet første gang i
3 Skoggjødsling Hvorfor? Hva skjer? Utførelse Dokumentasjon 3
4 4
5
6 Gjødseltype Opti-kas skog % Nitrogen (nitrat/ammonium) 5% Calsium. 2,4% Magnesium 0,2% Bor Resten bindemiddel Grovgranulert (4-8mm) 55kg/da (utgjør ca 15kgN/da)
7
8
9
10
11 11
12
13 kr/m3 Verdi for furustammer Södra, januar 2016 Verdi for furustammer Sokna Kr/m Diameter i brysthøyde cm
14 Diameterøkning Foryngelse Ungskogpleie/avstandsregulering 2-4 cm Tynning 1. gang: 2-4 cm Tynning 2. gang: 2-4 cm Gjødsling: 1-3 cm Totalt: 8-12 cm = kr pr. m 3 14
15 Dagens rotnetto gjenspeiler tidligere generasjoners valg 15
16 -Hva skjer a..? Økt volumtilvekst på 1-2 m 3 pr. dekar (i snitt en bonitetsklasse). Økt diameter og verditilvekst, (en høyere tømmerpris på kr/m 3 ). Økt sunnhet, eks. grana kan overholdes noe lenger? Volumer kan bygges opp mot et eierskifte, større investeringer eller rette opp en skjev hogstklassefordeling.
17 Forutsetninger F14 80år Tynnet 10 år tilbake 23m3/da
18 Effekt ved bruk av skogavgift og tilskudd 18
19 Utgifter Utgift 340 kr pr. dekar Statsbidrag 40% = 136 Dekkes av skogavgift med skattefordel 204 Reel kostnad ved marginalskatt 36,4% = kr. 68,- pr. dekar
20 Inntekter Volumtilvekst = 1,2 m 3 x kr. 450,- = kr. 540,- Verditilvekst = 28 m 3 x kr.15,- = kr. 420,- Sum gevinst = kr. 960,- Lavere driftsutgifter. 1,5 t Co 2 binding.
21 Ugjødslet skog vs Gjødslet skog Tilvekst 8 år = 3,6 m 3 Volum ,6 = 26,6 m 3 pr. dekar Verdi = kr 450,- x 26,6 m 3 = ,- Tilvekst 8 år = 4,8m3 Volum 2024= 23+4,8 = 27,8 Verdi = 465,- x 27,8= Merverdi kr 960,-/da 100 dekar à kr 68,- = Merverdi kr ,-
22
23 Organisering av gjødsling Befarer og veileder skogeier Tegner bestand inn på DinSkog Kalkulerer utgifter/inntekter Samordner feltene, og lager reiserute Koordinatfester LP, og kjører ut gjødsel Bistår Pegasus Helicopter under utførelse Sender faktura, dokumentasjon og Tracklogg
24
25
26
27 Dokumentasjon Nødvendighet for å sikre skogeier og myndigheter at de får det de betaler for Rett mengde gjødsel på rett plass Rutiner for kalibrering av spreder. (tømmehastighet og spredningsbredde) Kontrollmåling av utført spredning. (stikkprøver) Tracklogg. 27
28
29
30 Myndighetenes føringer Det skal gjødsles med kalkholdig gjødsel Det skal gjødsles på egnede arealer på vegetasjonstypene blokkebærskog, bærlyngskog, blåbærskog, storbregneskog og på torvmark med etablert foryngelse Gjødsling utføres i produksjonsskog med mindre en 20% lauv F8-F17 og G8-G20. Bestandet bør ha optimal tetthet og ikke være flersjiktet. Lavarter bør utgjøre mindre enn 50% av marksjiktet 30
31 Myndighetenes føringer fortsetter Gjødslingen må utføres slik at den ikke påvirker verdifulle miljøforekomster i nærheten av de gjødslede arealene. (10-15 m). Det avsettes en gjødselsfri sone på minst 25 m i nedstrøms retning mot innsjøer, elver og bekker med helårs vannføring. Gjødsling med nitrogen skal ikke skje før snøsmeltingen er ferdig. For øvrig tilpasses gjødseltidspunktet slik at risiko for næringslekkasje blir minst mulig. 31
32 Miljøkonsekvenser Gjødsling bidrar til betydelig co 2 binding 1 m 3 økt tilvekst binder 1500 kg co 2 Nitrogenavrenning kan bidra til gjengroing av vann. (unngå gjødsling nærmere enn 50 m til vann, og større vassdrag). Lokalfloraen vil bli påvirket i en periode eks. sopp og lav vil bli utkonkurrert i en periode, men kommer tilbake etter år. Blåbær vil bli større, mens tyttebær kan bli noe utkonkurrert.
33 Myndighetenes anbefalinger Det skal normalt gjødsles med inntil 15kg N/da Hogst bør utsettes til gjødselvirkningen er avsluttet (ca10år) Prioriter hogstklasse 4, eller bestand som ikke planlegges hogd før om 8-10 år. Gjødsles h.kl 3 og 4, bør en vente noen år etter at tynninger er utført. 33
34 Hvilke skogtyper kan gjødsles Alle bartrær kan gjødsles Best resultat på tynnet furu av god kvalitet 8-10 år før sluttavvirkning. Gode resultater på gran. Størst avkastning på bonitet.
35 -Hvorfor gjødsles det ikke mer? Skogen vokser jo bra nok Det blir for store årringer/kvist Gjødsling er noe man gjør når alt annet er på stell. Det blir for mye skatt.
36
37 Takk for oppmerksomheten
38 -Hvorfor investere? Skogen vokser jo uansett Riktige investeringer gir god avkasting Økt kunnskap sikrer rett tiltak Alltid risiko ved investering i skog Dagens rotnetto gjenspeiler tidligere generasjoners valg
Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum
Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Bakgrunn Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil bidra til økt karbonopptak gjennom
KOMMUNESAMLING I AGDER
KOMMUNESAMLING I AGDER 20.06.2016 TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK Mål: Øke plantetettheten fra 170 til 220 planter per dekar Tilskuddssats 80 % for inntil 50 planter utover innslagspunktet for den enkelte
Årsmøte Gjerstad og Søndeled skogeierlag. Lyngrillen 14. mars 2019
Årsmøte Gjerstad og Søndeled skogeierlag Lyngrillen 14. mars 2019 Hovedtall Aust-Agder 2018 Ungskogpleie (inkl. kjemisk)= 14 951 daa (18 993) Planting inkl. suppl.= 579 510 stk (736 190) Avvirkning 430
ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5
OBJECTID BESTAND_ID BESTANDSNR DELBESTANDSNR SKOGTYPE BEREGNTYPE BERMIDDIM GRUNNFLATESUM BERMIDHOYDE 62152 130010 15 0 1 0 23 34 20 383957 130001 7 0 1 0 22 29 20 424504 130002 5 0 1 0 19 25 19 544519
Effekter av gjødsling i skog
Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst
Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring
Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring Foto: Viken Skog Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling 1 Foto: Inger Sundheim Fløistad Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling Skogbehandlingen
DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata
DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata Forfatter Dato Versjons nummer Beskrivelse Svein Dypsund 6. desember 2016 1.0 Hovedmomenter og enkel rutine beskrivelse Svein Dypsund 9. januar 2017 1.1 Dokumentasjon
015-1 RAPPOR T. Gjødslingsøkonomi Beregning av lønnsomhet fra 3 gjødslingsforsøk. Erling Bergsaker. NORSKOG Lilleaker, januar 2018
015-1 RAPPOR 2015 2018 --1 1 T Gjødslingsøkonomi Beregning av lønnsomhet fra 3 gjødslingsforsøk. Erling Bergsaker NORSKOG Lilleaker, januar 2018 NORSKOG-rapport 2018-1 Tittel: Gjødslingsøkonomi. Beregning
Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland
Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale
Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: [email protected] Tlf. 77 83 79 79
Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: [email protected] Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog
DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata
DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata Forfatter Dato Versjons nummer Beskrivelse Svein Dypsund 6. desember 2016 1.0 Hovedmomenter og enkel rutine beskrivelse Svein Dypsund 9. januar 2017 1.1 Dokumentasjon
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling
Ungskogpleie Fra bestand til område
Ungskogpleie Fra bestand til område Campus Evenstad Evenstad Vilt- og Næringssenter Førsteamanuensis Peter Tarp & senterleder Ole A. Bakmann Den 28. januar 2015 Hedmark Ungskogpleie 2,0 2,5 m for lauv
Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)
Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...
Resultatkontroll foryngelsesfelt
Resultatkontroll foryngelsesfelt 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det et utgått felt skal bare følgende skjemaposter fylles ut: 1-9, 12, 14 og 33 - se veiledning) Utgått felt 1 Kommunenr.
PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping
En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste
Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform
Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale
GJØDSLING OG TETTERE PLANTING
11. NOVEMBER 2016 GJØDSLING OG TETTERE PLANTING NYE TILSKUDDSORDNINGER 20150319 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern av skog som klimatiltak
Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi
Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Hvordan kan en analysere de langsiktige konsekvensene av slike
INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)
INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør få rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres resultatkontrollene
Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen
Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En
Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs
Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk Geir Myklestad, Skogkurs Utfordringer Foryngelsen Ungskogen og skjøtselen Tidlig hogst Skogens virkning på klimaet Skogbrukets omdømme
Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune
Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer
ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5
OID HOVEDNUMMER ENAVN FNAVN TEIGNR BESTANDSNR DELBESTANDSNR BONTRESLAG MARKSLAG HOGSTKLASSE ALDER BERMIDDIM 119613 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 1 16 0 1 14 2A 25 0 120899 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 2 15 0 1 14 2A
Verdivurdering skogeiendom
Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen
SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold.
SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. Oppgåve 1 a. Gje ein kort definisjon på skjermstillingshogst. Solbraa s. 55: Skjermstillingshogst skiller seg fra bledningshogst
Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap
Foto: Kjersti Holt Hanssen Foto: K. H. Hanssen Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Oversikt
Skogfond. Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt.
Skogfond Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt. Skogfond Bjørn Helge Bjørnstad Senior prosjektleder Skogfond og skatt Vårsamling for
Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,
Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging
= lønnsomt for skogeier
-skogbehandlingsprogram www.skogfond.no -skogbruksplan = lønnsomt for skogeier Totalomsetning 2018: 776 mill. kr Tømmeromsetning: ca 1, 2 mill. m³ Ansatte: 63 22 skogeierlag og 21 allmenninger/pihl Skaper
Prognosetabeller. Bestandsvis oversikt
Skogbruksplan 281 24Miljøsertifikat INNHOLDSFORTEGNELSE: 3Forord Sumtall med kommentarer 51 Hovedtall................................... 51.1 Skogareal................................... 61.2 Markslagsfordeling...................................
Markberedning -hjelper de unge plantene
Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning er i de fleste tilfeller avgjørende for en vellykket foryngelse, uansett om man planter eller satser på naturlig foryngelse. Markberedning i skogen
1. Hogst under minstealder PEFC 2. Controlled wood FSC
1. Hogst under minstealder PEFC 2. Controlled wood FSC Regionmøter skog 2019 Trond Rian 26.03.2019 PEFC kravpkt. 14 Langsiktig virkesproduksjon «Kravpunktet skal sikre at skogarealenes mulighet for produksjon
Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?
Seminar Lønnsomhet i skogbehandlingen Dagens kunnskap - dagens praksis 4. September 2003 Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Med utgangspunkt i omløpstid
SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT
SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Nettverkssamling i Lensa 9.12.2010. Naturlig foryngelse utfordringer og anbefalte forslag v/ Trygve Øvergård, SKI - trysling - skogbruker - lektor - naturguide Foryngelse i vinden
Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!
Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling
Skogstell for verdiproduksjon
Skogstell for verdiproduksjon i eit klima i endring Foto: Viken Skog Skogeigarorganisasjonane sine råd om stell av skogen1 Foto: Inger Sundheim Fløistad Skogeigarorganisasjonane sine råd om stell av skogen
Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark
Til: Bever Utvikling AS Fra: Norconsult Dato/Rev: 2015-10-01 Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark Det er planlagt å etablere næringspark ved Diseplass
Grøfting etter hogst på skogsmark
Grøfting etter hogst på skogsmark Bjørn Helge Bjørnstad Prosjektkoordinator vi utvikler kompetanse for verdens mest bærekraftige næring - medlemmer - omgivelser UTØVENDE SKOGBRUK DET FORMELLE UTDANNINGS-
KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper
KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet
Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.
Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.
Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg
Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp
Metoder og funksjoner
Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering Vedlegg 1 Metoder og funksjoner Sist oppdatert: 13.04.2010 METODER OG FUNKSJONER For å imøtekomme kravet om at planene skal være tilpasset skogeiers
Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL
Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.
Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne
Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Fra 2013 forutsetter alt tømmersalg
Strategier for gjødsling til vårraps
Strategier for gjødsling til vårraps Resultater fra BRAKOR-prosjektet 2015-2019 Trond M. Henriksen Unni Abrahamsen Bernt Hoel Wendy Waalen Annbjørg Ø. Kristoffersen 2 forsøksserier 1: 2015-2016. Test av
ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK
ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK Hva skjer med ordningen i 2017? Vårsamling Honne, 04.04.2017 Per Olav Rustad Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektortatet 20150319 TILSKUDD TIL
Forynging av skog etter hogst
Forynging av skog etter hogst Kva betyr dette i praksis? Ved Christian Rekkedal 1 Gjeldande regelverk finst her: Skogbrukslova 6 om forynging og stell av skog, jamfør også Ot.prop 28 (2004-2005) Forskrift
RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 9/27 RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD ------------------------------------------------------------------------- Stein Tomter Oppdragsrapport
TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN
Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være
Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE
Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000
Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.
Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017. 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Hogst statistikk m3 50000 Hogst i Surnadal kommune omsett
STATISTIKK OVER SKOGFORHOLD OG SKOGRESSURSER I TROMS
Ressursoversikt fra Skog og landskap 02/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- STATISTIKK OVER SKOGFORHOLD OG SKOGRESSURSER
REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.
REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av
Ny Ressursoversikt / Skogbruksplan
Ny Ressursoversikt / Skogbruksplan Ditt verktøy for økonomisk og miljømessig forvalting av skogen I perioden 2015-2017 skal det gjennomføres skogtaksering og miljøregistreringer i Din kommune. En oppnevnt
FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet
FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet 20150319 HVORFOR PLANTE TETT? Fordeler og ulemper på kort og lang sikt Denne delen av
Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Frosta kommune
2019 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Frosta kommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak
Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak Egnede arealer og miljøkriterier
M174-2014 RAPPORT Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak Egnede arealer og miljøkriterier KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Norsk institutt for skog
BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE
RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef
Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015
Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene
Avvirkingsmoglegheiter på Vestlandet. Aksel Granhus Avdelingsleiar Landsskogtakseringa NIBIO
Avvirkingsmoglegheiter på Vestlandet Aksel Granhus Avdelingsleiar Landsskogtakseringa NIBIO Fokus: Kjapt overblikk på skogressursane i regionen, basert på det siste omdrevet i Landsskogtakseringa (2014-18)
Bestillingsfrist 8. desember.
Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne
TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS
Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).
Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge
Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Toril D. Eldhuset og Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Fagdag i fornybar energi, UMB 20.10.11 Foto: K. Holt Hanssen, Skog og landskap Bioenergipotensialet
NIBIO BOK VOL. 3 NR
NIBIO BOK VOL. 3 NR 11 2017 BOK Gjødsling Forside av skog Tittel BOK Kjersti Forside Holt Hanssen undertittel og Erling Bergsaker Forfatter: Kjersti Holt Hanssen og Erling Bergsaker Tittel: Gjødsling av
Miljøtiltak i landbruket
Miljøtiltak i landbruket Retningslinjer for SMILog NMSK-tilskudd 2012 Spesielle miljøtiltak i landbruket Nærings- og miljøtiltak i skogbruket For kommunene Hobøl, Spydeberg og Askim Januar 2012 LANDBRUKSKONTORET
Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn
Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn Statskog Skogressurser på Statskogs arealer Areal daa Prosentandel Statskogs totale areal (SDEK) 59 199 845 100 % Totalt skogareal 10
Kommunens oppfølging av vannforskriften
Kommunens oppfølging av vannforskriften Bodø 14. april 2016 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Landbruket har gjort mye allerede Fjerning av punktutslipp Bedre oppfølging av gjødselplaner Mindre
KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS
21. MARS 2017 KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS PLANTING NYE AREALER TETTERE PLANTING 20170321 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern
TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN
Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale
Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009
Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning
NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.
SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det
Skogens rolle og skogeierens muligheter
Skogens rolle og skogeierens muligheter Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk og god økonomi, Elverum 2. nov. 2016 Tema Skogens rolle i klimasammenheng Skogeiers muligheter
Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge
Revidert Norsk PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Revisjon av skogstandarden Ø Norsk PEFC Skogstandard revideres hvert femte år og ble nylig revidert for tredje gang.
Granåsen Helhetsplan. Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen HARALD KRISTIAN JOHNSEN , REV
2017 Granåsen Helhetsplan Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen HARALD KRISTIAN JOHNSEN 15.8.2017, REV.1 12.4.2018 Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen, Kongsvegen
TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA
Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge
Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen
Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen
Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel.
Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel. Utarbeidet av: Jo Petter Grindstad, Glommen Skog SA Dato: 13.12.2016
Verditakst skogteig på gnr.: 44, del av bnr. 6 og 9
Verditakst skogteig på gnr.: 44, del av bnr. 6 og 9 Eiendomsinformasjon Adresse Hardangerfjordvegen 647 5610 ØYSTESE Kommune 1238 Kvam Rapportdato Befaringsdato 14.04.2019 Matrikkel Gnr Bnr Snr Fnr Lnr
Alder og utviklingstrinn
Alder og utviklingstrinn Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Oppland. Skogens alder og utviklingstrinn er viktig
Utarbeidelse av beredskapsplan
BEREDSKAPSPLAN EN FORSIKRING FOR GÅRDEN DIN TEKST: Marit Øien. HMS NLR Beredskap betyr å være etterpåklok på forhånd. Det lønner seg alltid å tenke gjennom situasjoner som kan oppstå og være forberedt
"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.
"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter
TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN
TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016
Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka
Ressursoversikt Miljøsertifisering Bindal Brønnøy Sømna Leka Kartlegging av skog i Brønnøy, Bindal, Sømna og Leka Relativt mange skogeiere (ca 750) Små/ middels store eiendommer Ca 325.000 daa prod skog
SKOGEN I TROMS TILSTAND OG UTVIKLING. Stein M. Tomter Balsfjord 30. juni 2019
SKOGEN I TROMS TILSTAND OG UTVIKLING Stein M. Tomter Balsfjord 30. juni 2019 Landsskogtakseringen i dag LANDSSKOGTAKSERINGEN Systematisk utvalgskartlegging av Norges skogressurser Omfatter alle trær i
Klimatiltak i skog hva sier forskningen?
Klimatiltak i skog hva sier forskningen? Gunnhild Søgaard, leder Avd. Skog og klima, NIBIO Konferansen «Klimaendringer og skogbruket» Rakkestad 15. mars 2016 Hovedprinsippet, vern eller bruk? Bærekraftig
REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD
REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har
Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017
Ny PEFC Skogstandard Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 2 Det norske PEFC-systemet Se standardene på: www.pefcnorge.org PEFC N 01: Overordnet styringsdokument
KLIMAOPTIMALT SKOGBRUK
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KLIMAOPTIMALT SKOGBRUK En vurdering av utvalgte
Frode Grøntoft. November 2002
Løvskogskjøtsel (på høy bonitet) hvorfor og hvordan Frode Grøntoft. November 2002 1. Innledning Løvtrærs viktigste forskjeller fra gran: 1. Løvtrevirke beholder høy vedtetthet og styrke ved høy veksthastighet.
1 Kommunenr. (4 alike) 2 Skogfondskonlonr. 3 Kommune 4 Kontrollàr. 5 Kartreferanse 6 Feltrir. 7 Fellstørrelse (me) 6 Avvirkning pr.
versjon 2.0-13.02.2015 Resultatkontroll foryngelsesfelt Tøm skjema 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det er urgån leir skal bare følgende slqemapasnsr Mica ut: 1-9, 12 14 og 33- ee veiledning)
Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold)
Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) 1a (Frøspredning) 50-60 meter (Børset I side 260). 30 meter fra kanten (Solbraa s. 70), dvs. 60 m fra den ene
