KOMMUNESAMLING I AGDER

Transkript

1 KOMMUNESAMLING I AGDER

2 TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK Mål: Øke plantetettheten fra 170 til 220 planter per dekar Tilskuddssats 80 % for inntil 50 planter utover innslagspunktet for den enkelte bonitet Føringer: Bare nyplanting Ordinær skogproduksjon med krav om foryngelse etter hogst Alle treslag Kartfesting av arealet Søknadsfrister 1. aug. og 15. okt. Kontroll min. 10 %

3 MILJØKRAV TETTERE PLANTING Tiltaket skal ivareta miljøhensyn slik det er beskrevet i 5 i Forskrift om bærekraftig skogbruk. Tiltaket vil spesielt omfattes av følgende: Registrering av miljøverdier skjer etter gjeldene rutiner i forkant av hogst og skal tas hensyn til ved planting. Viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper skal tas vare på Tiltaket skal ikke utføres i kantsoner mot vann og vassdrag og mellom skog og annen mark. Ved tettere planting i barskog skal det tilstreves et minimum på 10 % lauvtrær Tiltaket skal utføres slik at man tar hensyn til friluftsliv, kulturminner og opplevelseskvalitet, jfr. også Norsk PEFC skogstandard (2015) kravpunkt

4 TETTERE PLANTING GIR Større produksjon og CO2-opptak Redusert kvistdiameter Høyere karbonlager i skogen og i jorda Høyere densitet på virke Bedre bruddstyrke Større stabilitet mot vind I Skandinavia har barskog en kjølende effekt i forhold til flater skog danner en dis som hindrer innstråling Ikke reguler hardt i forhold til økonomi og klimaeffekt

5 GJØDSLING AV SKOG Rapport M Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak legges til grunn for tiltaket. Miljøverdier skal på forhånd sjekkes ut mot offentlige databaser og tas hensyn til når gjødslingen utføres. Kartfesting av tiltaket Tilskuddssats 40 % Søknadsfrister 1. aug. og 15. okt. Avkorting av tilskudd? Kontroll min. 10 %

6 SKOG FOR GJØDSLING Produksjonsskog: Ikke flersjiktet Lauv < 20 % Lavarter < 50% av marksjiktet Hogst utsettes ca 10 år Bonitet: F8 F17 G8 G20 Prioritet: Hkl. IV Hkl V veksterlig furu Hkl III ferdig tynnet Bærlyng Blokkebær Blåbær Torvmark med skog Småbregne Storbregne

7 MILJØVERDIER VED GJØDSLING Gjødsles med kalkholdig gjødsel. Utføres slik at den ikke påvirker verdifulle miljøforekomster i nærheten av de gjødslede arealene. Det avsettes en gjødselfri sone på meter. Det avsettes en gjødselfri sone på minst 25 meter i nedstrøms retning mot innsjøer, elver og bekker med helårs vannføring. Gjødsling med nitrogen skal ikke skje før snøsmeltingen er ferdig. Tilpasses gjødseltidspunktet slik at risiko for næringslekkasje blir minst mulig. Det skal normalt gjødsles med inntil 15 kg nitrogen per dekar. Tilveksten øker i en periode på 6 til 10 år og hogst skal normalt utsettes i om lag 10 år til gjødselvirkningen er avsluttet

8 OMRÅDE MED TAK PÅ SKOGGJØDSLING dekar i en periode på fem år Kommunenummer 1101, 1102, 1111, 1112, 1114, 1119, 1120, 1121, og 1129 i Rogaland, Vest-Agder fylke, Aust-Agder fylke, kommunenummer 805, 806, 811, 814, 815, 830 og 831 i Telemark, Vestfold fylke, kommunenummer 602, 624, 625, 626, 627 og 628 i Buskerud, Akershus fylke, Oslo kommune, Østfold fylke

9

10

11 SØKNADSSKJEMA TETTERE PLANTING

12 SØKNADSSKJEMA GJØDSLING

13 SKOGEIERS SKOGFONDSKONTO

14 TEGNING AV KART Demo - kartfesting:

15 BEVILGNINGER TIL TØMMERKAIER 25 mill. kroner i revidert statsbudsjett 2012 Mosjøen, Skodje, kaupanger, Lindås, Mandal 30 mill. kroner i revidert statsbudsjett 2013 Drammen, Lindås, Molde, Namsos 22,386 mill. kroner i statsbudsjett 2014 Bamble, Vindafjord 22,444 mill. kroner i statsbudsjett 2015 Eikefjord, Surnadal, Lenvik 46,175 mill. kroner i statsbudsjett

16

17 RAPPORT - VERN ELLER BRUK AV SKOG SOM KLIMATILTAK I FNs klimapanels femte hovedrapport omtales vern hovedsakelig som unngått avskoging og forringelse av skogarealer; det vil si unngåtte utslipp av klimagasser fra avskoging Skogvern i Norge «unngått hogst av skog som ellers ville blitt hogd» FNs klimakonvensjon har et langsiktig perspektiv, i det formålet med konvensjonen er en stabilisering av konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren «at a level that would prevent dangerous anthropogenic (human induced) interference with the climate system». Dette er operasjonalisert til togradersmålet og målsettingen fra Paris-avtalen om at det skal være en balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser i andre halvdel av dette århundret. I samspillet med atmosfærens CO 2 har skogen to funksjoner: som karbonlager og som mulig karbonsluk

18 KARBONKRETSLØPET DET LANGSOMME OG DET RASKE

19 KARBONBUDSJETT

20 BIO-CCS

21 BRUK ELLER VERN Metning (Saturation) utflating av karbonopptak Reversering midlertidig eller varig Substitusjon erstatte energi og produkter som har fossile klimagassutslipp Tilbakebetalingstid og karbongjeld - nyttig i sammenligninger av ulike bruksalternativer for den samme skogen på et gitt areal Det kan være riktig å unnlate å hogge gammelskog dersom hogst vil medføre risiko for permanent reduksjon av skogens evne til opptak og lagring av karbon Det er vanskelig å finne grunnlag for å si at vern av skog i Norge er bedre enn bærekraftig skogbruk som et tiltak for å motvirke klimaendringer. Forutsatt bærekraftig skogbruk, og basert på de vurderingene som er gjort i denne rapporten, konkluderer etatene med at det ikke er grunnlag for å vektlegge vern av norsk skog som klimatiltak. Skogvern er viktig av mange hensyn, blant annet for bevaring av biologisk mangfold, friluftsliv, kulturlandskap og andre miljøaspekter

22 NATUR FOR LIVET MELD. ST. 14 ( ) VEDTAK OG HENSTILLINGER Stortinget ber regjeringen sette et mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 pst. av skogarealet. Stortinget ber regjeringen klargjøre hva som er god tilstand og hvilke arealer som er å regne som forringede økosystemer, og trappe opp arbeidet med å bedre tilstanden i økosystemene, med sikte på at 15 pst. av de forringede økosystemene skal være restaurert innen Stortinget ber regjeringen vurdere kvalitetsnormer for økosystemer som en del av utviklingen av nye forvaltningsmål. Stortinget ber regjeringen legge fram en kvalitetsnorm for myr. Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med et økologisk grunnkart for Norge med naturtyper, arter og landskapstyper. Stortinget ber regjeringen sørge for at svartelisten over fremmede skadelige organismer og rødlistene over truede arter og naturtyper oppdateres fortløpende slik at alle artsgrupper og naturtyper gjennomgås hvert femte år

23 JORDBRUKSFORHANDLINGER OG STATSBUDSJETTET LUF-midler 214 mill. kr for 2017 Skogsveier og taubane Skogkultur Skogbruksplanlegging Kompetansetiltak Kystskogbruket Statsbudsjettet Skogsveier Tømmerkaier

24 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN