SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT
|
|
- Elin Holm
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Nettverkssamling i Lensa Naturlig foryngelse utfordringer og anbefalte forslag v/ Trygve Øvergård, SKI
2 - trysling - skogbruker - lektor - naturguide
3 Foryngelse i vinden for tida
4
5 Planlegge for naturlig foryngelse Hogsttidspunkt, hogstform og treslag Tilpasses frøår Skogstruktur Humusforhold Vegetasjonstype Markberedning?
6 Tilpasses frøår Granhus, A. og Fløistad, I.S., 2010.
7 Treslag og skogstruktur Gran Furu
8 Humus Planterester under nedbrytning Lagring av næringskapital som gradvis frigjøres Tykkelse og konsistens har stor betydning for skogstrærnes spiring og etablering Vanntilgang Næring Mykorrhiza
9 Vegetasjonstypene Sier mye om økologi og skogens produksjonsmuligheter Forteller om vann og næring i jorda Sier mye om vegetasjonskonkurransen etter hogst Viktige for beslutning om foryngelsesmåte og metode Naturlig foryngelse. Muligheter for spiring og etablering Markberedning og såing Planting. Treslag, plantetype, eventuell markberedning
10 Vegetasjonstypene Sier mye om økologi og skogens produksjonsmuligheter Forteller om vann og næring i jorda Sier mye om vegetasjonskonkurransen etter hogst Viktige for beslutning om foryngelsesmåte og metode Naturlig foryngelse. Muligheter for spiring og etablering Markberedning og såing Planting. Treslag, plantetype, eventuell markberedning
11 Vegetasjonstyper i barskog
12 Vegetasjonstyper Lavskog Blokkebærskog
13 Vegetasjonstyper Bærlyngskog Blåbærskog
14 Vegetasjonstyper Småbregneskog Lågurtskog
15 Vegetasjonstyper Storbregneskog Høgstaudeskog
16 Fordeling av vegetasjonstyper (i % av produktivt areal). Tall fra Landskogtakseringen Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Lavskog 4 <1 Bærlyngskog 26 7 Blokkebærskog 3 10 Blåbærskog Småbregneskog Lågurtskog 4 6 Kalklågurtskog <1 0 Storbregneskog 2 3 Høgstaudeskog 7 6 Gransumpskog 3 4 Andre <1 <2
17 Fordeling av vegetasjonstyper (i % av produktivt areal). Tall fra Landskogtakseringen Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Lavskog 4 <1 Bærlyngskog 26 7 Blokkebærskog 3 10 Blåbærskog Småbregneskog Lågurtskog 4 6 Kalklågurtskog <1 0 Storbregneskog 2 3 Høgstaudeskog 7 6 Gransumpskog 3 4 Andre <1 <2
18 Vegetasjonstyper og foryngelse Region Gruppe Antall/ha C k Lågurt , Storbregne Lågurt Høgstaude Lavskog Blåbær ,84 Bærlyng Småbregne ,68 Blokkebær Småbregne Lavskog Storbregne Høgstaude Blåbær Bærlyng Blokkebær Storbregne Lågurt Høgstaude Småbregne Blokkebær Blåbær Bærlyng Antall/ha , , ,16
19 Naturlig foryngelse Flatehogst Små flater 2-10 daa Kantforyngelse fra frøbærende og stabil kant Avstand til frøbærende kant maks. 1,5 trelengde eller ca. 35 m På fuktige skogtyper (dårlig stabilitet for skjerm), f.eks. småbregne, ellers på tørre skogtyper Ved enetasjet, utynna skog Evt. markberedning og suppleringsplanting
20 Naturlig foryngelse Flatehogst Små flater 2-10 daa Kantforyngelse fra frøbærende og stabil kant Avstand til frøbærende kant maks. 1,5 trelengde eller ca. 35 m På fuktige skogtyper (dårlig stabilitet for skjerm), f.eks. småbregne, ellers på tørre skogtyper Ved enetasjet, utynna skog Evt. markberedning og suppleringsplanting
21
22 Frøtrestillingshogst Naturlig foryngelse 1(3)-15 frøtrær pr. daa, naturlig foryngelse Variere antall på ulike vegetasjonstyper Egna for furu og lauvtrearter Viktig med gode frøtrær Frøproduksjon Krone Stabilitet Passer best på Lavskog, bærlyngskog og tørre former av blåbærskog Markberedning ved behov Blokkebærskog og blåbærskog
23 Frøtrestillingshogst Naturlig foryngelse 1(3)-15 frøtrær pr. daa, naturlig foryngelse Variere antall på ulike vegetasjonstyper Egna for furu og lauvtrearter Viktig med gode frøtrær Frøproduksjon Krone Stabilitet Passer best på Lavskog, bærlyngskog og tørre former av blåbærskog Markberedning ved behov Blokkebærskog og blåbærskog
24 Antall frøtrær og foryngelse Granhus, A. og Fløistad, I.S., 2010.
25 Skjermstillingshogst Naturlig foryngelse Ved naturlig foryngelse gran. Sette igjen trær pr. daa Formål: Frø. Etablering. Dempe konkurranse. Bør ha vært tynnet tidligere, og det bør finnes forhåndsgjenvekst om tiltaket skal bli vellykka Eldre hogstklasse 4/ung hogstklasse 5 Velge stabile bestand. Ikke vindutsatte Kort driftsveglengde, beredskap ved vindfall Lette foryngelsesforhold/forhåndsforyngelse Tørre vegetasjonstyper: Bærlyngskog, lågurtskog eller blåbærskog
26 Skjermstillingshogst Naturlig foryngelse Ved naturlig foryngelse gran. Sette igjen trær pr. daa Formål: Frø. Etablering. Dempe konkurranse. Bør ha vært tynnet tidligere, og det bør finnes forhåndsgjenvekst om tiltaket skal bli vellykka Eldre hogstklasse 4/ung hogstklasse 5 Velge stabile bestand. Ikke vindutsatte Kort driftsveglengde, beredskap ved vindfall Lette foryngelsesforhold/forhåndsforyngelse Tørre vegetasjonstyper: Bærlyngskog, lågurtskog eller blåbærskog
27 Naturlig foryngelse Selektive hogster Foryngelse og produksjon skjer samtidig Fleretasjet med alle dimensjoner Lette foryngelsesforhold Småbregneskog, lågurtskog og fuktige former av blåbærskog Skyggetålende treslag Bledningstid år Hogg økonomisk hogstmodne trær Fristill framtidstrærne
28 Naturlig foryngelse Selektive hogster Foryngelse og produksjon skjer samtidig Fleretasjet med alle dimensjoner Lette foryngelsesforhold Småbregneskog, lågurtskog og fuktige former av blåbærskog Skyggetålende treslag Bledningstid år Hogg økonomisk hogstmodne trær Fristill framtidstrærne
29 Markberedning
30 Markberedning Bedre spire- og etableringsforhold Temperatur, vann, næring Mindre konkurranse Mindre snutebilleskader
31
32
33 Markberedning bør vurderes Sjikt med lite omdanna humus tykkere enn 4-5 cm Lav-, blokkebær-, bærlyng-, blåbærskog Der det er stor risiko for sommerfrost Høgereliggende skog (øke jordtemperatur) Nært opptil frøfall/såing/planting pga. Vegetasjonskonkurranse
34 Naturlig foryngelse, markberedning Dårlig omdanna humus tykkere enn 4-5 cm Når det ligger an til frøår (særlig gran!) Ikke markbered i furu før etter 3 år etter hogst. Frøproduksjonen er da mye større Bare flekke av den dårlig omdanna humusen
35 Vilkår naturlig foryngelse Forutsetning Frøproduksjon (frøår!) Gode spireforhold Gode etableringsforhold Naturgitte vekstvilkår Vegetasjonstype Humus Bestandsstruktur. En- eller fleretasjet
36 Fig. 3 Verdi avhengig av tetthet
37 Flerbrukshensyn markberedning Unngå furemarkberedning i hellende terreng Skad ikke røtter på livsløpstrær og frøtrær Kjør ikke ned stående eller liggende død ved Ta hensyn til flora og fauna Unngå hekketiden Ikke markberede stier o.l. Vis hensyn nær bebyggelse og i friområder
38 Oppsummering naturlig foryngelse Velg foryngelsesmåte før hogst Velg de lettforyngelige vegetasjonstypene Velg stabile frøprodusenter (frøtrær, skjerm, kant eller annet) Velg gode frøprodusenter (frøtrær) Markberedning bedrer spire- og etableringsmuligheter Reduserer ventetiden Reduserer suppleringsbehovet Øker behovet for ungskogpleie Øker valgmulighetene Må følges opp!
39 Takk for oppmerksomheten!
Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring
Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring Foto: Viken Skog Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling 1 Foto: Inger Sundheim Fløistad Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling Skogbehandlingen
DetaljerHogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL
Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.
DetaljerResultatkontroll foryngelsesfelt
Resultatkontroll foryngelsesfelt 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det et utgått felt skal bare følgende skjemaposter fylles ut: 1-9, 12, 14 og 33 - se veiledning) Utgått felt 1 Kommunenr.
DetaljerDagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform
Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale
DetaljerTilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling
DetaljerALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5
OBJECTID BESTAND_ID BESTANDSNR DELBESTANDSNR SKOGTYPE BEREGNTYPE BERMIDDIM GRUNNFLATESUM BERMIDHOYDE 62152 130010 15 0 1 0 23 34 20 383957 130001 7 0 1 0 22 29 20 424504 130002 5 0 1 0 19 25 19 544519
DetaljerRåstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag
Kilde: Norsk institutt for skog og landskap Adresse: http://skogoglandskap.pdc.no/utskrift.php?seks_id=17173&sid=16467&t=a Råstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag Generelt om lukkede
DetaljerPotensielt areal for selektive hogster i barskog
Potensielt areal for selektive hogster i barskog - en kvantifisering basert på Landsskogtakseringens prøve Nils Lexerød & Tron Eid Institutt for naturforvaltning Norges landbrukshøgskole Boks 5003, N-1432
DetaljerPotensielt areal for selektive hogster i barskog
Potensielt areal for selektive hogster i barskog - en kvantifisering basert på Landsskogtakseringens prøveflater Nils Lexerød & Tron Eid Institutt for naturforvaltning Norges landbrukshøgskole Boks 5003,
DetaljerALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5
OID HOVEDNUMMER ENAVN FNAVN TEIGNR BESTANDSNR DELBESTANDSNR BONTRESLAG MARKSLAG HOGSTKLASSE ALDER BERMIDDIM 119613 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 1 16 0 1 14 2A 25 0 120899 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 2 15 0 1 14 2A
DetaljerStandard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård
Standard for Markberedning Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård Disse står bak Mjøsen Skog SA Glommen Skog SA Viken Skog SA SB Skog AS Norskog Statskog SF FMLA Oppland FMLA Hedmark
DetaljerMarkberedning -hjelper de unge plantene
Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning er i de fleste tilfeller avgjørende for en vellykket foryngelse, uansett om man planter eller satser på naturlig foryngelse. Markberedning i skogen
DetaljerSkogstell for verdiproduksjon
Skogstell for verdiproduksjon i eit klima i endring Foto: Viken Skog Skogeigarorganisasjonane sine råd om stell av skogen1 Foto: Inger Sundheim Fløistad Skogeigarorganisasjonane sine råd om stell av skogen
DetaljerFORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE HOGSTER I OSLO OG AKERSHUS
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 18/2007 FORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE HOGSTER I OSLO OG AKERSHUS Kjersti Holt Hanssen Oppdragsrapport fra Skog og landskap 18/2007 FORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE
DetaljerHistorien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015
Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene
DetaljerEn analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010
En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Forsidefoto: Lisa Näsholm 2 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Rapport: En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Seksjon:
Detaljer-1- 1 Eierinformasjon Side 1 2 Opplysninger om eiendommen Side 2 3 Hovedmål Side 4. 4 Delmål og tiltak Side 5
-1- Eksempelplan, landskapsplan for Skogen Mal i word kan fås på e-post ved henvendelse til Viken Skog Innhold 1 Eierinformasjon Side 1 2 Opplysninger om eiendommen Side 2 3 Hovedmål Side 4 4 Delmål og
DetaljerSKI-veileder 3. SKOGSHØNS OG SKOGBRUK Aktuelle hensyn og tiltak
SKI-veileder 3 SKOGSHØNS OG SKOGBRUK Aktuelle hensyn og tiltak OPPSUMMERING Skogshønsene er hensynskrevende! Hensynene må planlegges og tas ved gjennomføring av skogbrukstiltak Storfugl Kyllingbiotoper
DetaljerNY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,
NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.
DetaljerKlage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune
Halden kommune v/leder Miljø og landbruk Harald Nøding Østvik Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune Naturvernforbundet i Østfold har på oppfordring av lokale hytteeiere befart et hogstfelt vest
DetaljerINSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)
INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør få rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres resultatkontrollene
DetaljerRegistrering av biologisk viktige områder
Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 5 Gards- og bruksnr: 311/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNING LODD NR 5 Adresse: POSTBOKS 114 2857 SKREIA Registreringsår: 2002
DetaljerEffekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen
Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen Innledning Blåbær (Vaccinium myrtillus) er en viktig art i den boreale barskogen Er en vanlig
DetaljerStandard for Markberedning. Vårsamling Honne, 4. april 2013 Trygve Øvergård
Standard for Markberedning Vårsamling Honne, 4. april 2013 Trygve Øvergård Bakgrunn Utplantingsstandarden 2011 Best mulige foryngelsesbetingelser Markberedning skal være regelen Skånsom markberedning Hva
DetaljerSentral database for skogbruksplanlegging spesifikasjon for leveranse av data
Sentral database for skogbruksplanlegging spesifikasjon for leveranse av data Skog og landskap.0.006 Svein Ola Moum Overføringsformat Standardisert utvekslingsformat for skogbruksplandata med miljøregistreringer
DetaljerRegistrering av biologisk viktige områder
Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 4 Gards- og bruksnr: 310/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNING LODD NR 4 Adresse: POSTBOKS 114 2857 SKREIA Registreringsår: 2002
DetaljerE. Skogbruk. b. Skjøtsel FORYNGELSE AV SKOG
FLAHOG hogstsystemet sikrer kombinert med planting en rask etablering av en ny tregenerasjon, i våre nordlige og høytliggende skoger kan den større varmetilførsel til marka som en flatehogst gir, ofte
DetaljerSammenligning av metoder for registrering av egnethet for selektive hogster ved praktisk skogbruksplanlegging
Sammenligning av metoder for registrering av egnethet for selektive hogster ved praktisk skogbruksplanlegging Nils Lexerød og Tron Eid Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap
DetaljerKVALITET OG UTFORDRINGER
KVALITET OG UTFORDRINGER - ETABLERING AV SKOG FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Kystskogkonferanse i Harstad 8. juni 2016 Inger Sundheim Fløistad Robuste planter Godt utført plantearbeid Tiltak mot snutebilleskader
DetaljerHva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi
Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi Innhold Landsskogtakseringen - kortversjon Fakta om skogen fra
DetaljerDinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata
DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata Forfatter Dato Versjons nummer Beskrivelse Svein Dypsund 6. desember 2016 1.0 Hovedmomenter og enkel rutine beskrivelse Svein Dypsund 9. januar 2017 1.1 Dokumentasjon
DetaljerStandard for markberedning. Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt
Standard for markberedning Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt Bakgrunn Utplantingsstandarden 2011 Best mulige foryngelsesbetingelser Fokus på planta / frøet Markberedning skal
DetaljerSKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold.
SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. Oppgåve 1 a. Gje ein kort definisjon på skjermstillingshogst. Solbraa s. 55: Skjermstillingshogst skiller seg fra bledningshogst
DetaljerGjødsling av skog. Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen
Gjødsling av skog Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen Skogforum, Honne, 1. november 2018 Hektar Skoggjødsling i Norge 1966-2017
DetaljerSammendrag: Landbruks- og matdepartementet har sendt på høring forslag til ny forskrift om skogsdrift i Marka. Høringsfristen er 7. oktober 2017.
Klassering: Arkivsak: Saksbehandler: FA - V70 17/3839/2 Kari Westgaard Berg Strategi og samfunn Utvalg Saksnummer Møtedato Klima-, økologi- og samferdselsutvalget 076/17 20.09.2017 Formannskapets behandling
DetaljerTEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals
TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogskader og klima Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale
DetaljerRapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004
Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning Gards- og bruksnr: 816/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004 Blåbærlyng er en nøkkelart man bør søke å ta vare på INNHOLDSFORTEGNELSE:
DetaljerSkogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,
Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging
DetaljerBruk av lukket hogst i Norge
Bruk av lukket hogst i Norge Aksel Granhus Forsker, Seksjon Landsskogtakseringen, Norsk institutt for skog og landskap Innholdet i korte trekk Hva sier kilder som Resultatkontrollen og Landsskogtakseringen
DetaljerPEFC N 05 Ordliste og definisjoner
PEFC N 05 Ordliste og definisjoner Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge PEFC N 06 Prosedyrer for utvikling og revisjon av Norsk PEFC sertifisingssystem Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem
DetaljerGranåsen Helhetsplan. Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen HARALD KRISTIAN JOHNSEN , REV
2017 Granåsen Helhetsplan Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen HARALD KRISTIAN JOHNSEN 15.8.2017, REV.1 12.4.2018 Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen, Kongsvegen
DetaljerUngskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?
Seminar Lønnsomhet i skogbehandlingen Dagens kunnskap - dagens praksis 4. September 2003 Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Med utgangspunkt i omløpstid
DetaljerDinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata
DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata Forfatter Dato Versjons nummer Beskrivelse Svein Dypsund 6. desember 2016 1.0 Hovedmomenter og enkel rutine beskrivelse Svein Dypsund 9. januar 2017 1.1 Dokumentasjon
DetaljerPrognosetabeller. Bestandsvis oversikt
Skogbruksplan 281 24Miljøsertifikat INNHOLDSFORTEGNELSE: 3Forord Sumtall med kommentarer 51 Hovedtall................................... 51.1 Skogareal................................... 61.2 Markslagsfordeling...................................
DetaljerGjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)
Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...
DetaljerKONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG
Skog og Tre 2019 KONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG OSLO KOMMUNE V/SEKSJONSSJEF KNUT JOHANSSON BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG - FRA HVA TIL HVOR??? ALLER FØRST HVA ER «FLERALDERSKOG»? SKOGBRUK
DetaljerVeiledning i bestemmelse av vegetasjonstyper i skog. John Y. Larsson
Veiledning i bestemmelse av vegetasjonstyper i skog John Y. Larsson NIJOS-rapport 11/2000 Veiledning i bestemmelse av vegetasjonstyper i skog John Y. Larsson Skogbunnsvegetasjonen kan betraktes som et
DetaljerNiN en enkel innføring. Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017
NiN en enkel innføring Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017 Hva er dette? Skog? Tørr? Fattig? Hvilke trær? Hvor tett står trærne? Busker? Død ved? Drift i skogen? NiN: Hovedtype (HT) Kartleggingsenhet
DetaljerSTATISTIKK OVER SKOGFORHOLD OG SKOGRESSURSER I TROMS
Ressursoversikt fra Skog og landskap 02/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- STATISTIKK OVER SKOGFORHOLD OG SKOGRESSURSER
DetaljerGjødsling av skog med helikopter
Gjødsling av skog med helikopter Økonomi og praktisk utførelse Atle Veddegjerde, skogkonsulent Viken Skog Atle Veddegjerde Skogkonsulent Skogplanlegger 6 år Skogbruksleder 20 år Gjødslet første gang i
DetaljerRESULTATKONTROLL SKOGBRUK / MILJØ
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 10/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- RESULTATKONTROLL SKOGBRUK / MILJØ Foryngelse
DetaljerREVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD
REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD KOLA VIKEN, 11. NOVEMBER 2016 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG OPPDATERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 Overgangsperiode på 1 år Opplæring Implementering
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Mis-registreringer i Stryn kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer
Mis-registreringer i Stryn kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1267 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Mis-registreringer i Stryn
DetaljerSkogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne
Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter
Detaljer1. Hogst under minstealder PEFC 2. Controlled wood FSC
1. Hogst under minstealder PEFC 2. Controlled wood FSC Regionmøter skog 2019 Trond Rian 26.03.2019 PEFC kravpkt. 14 Langsiktig virkesproduksjon «Kravpunktet skal sikre at skogarealenes mulighet for produksjon
DetaljerKOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper
KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet
DetaljerRETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA
RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA Fastsatt av skogansvarlige i kommunene Hemne, Snillfjord og Hitra, 03.03.2014 Innledning Disse
DetaljerPlanting TIL BRUK BLANT IKKE-SKANDINAVISK ARBEIDSKRAFT
Planting TIL BRUK BLANT IKKE-SKANDINAVISK ARBEIDSKRAFT 1 Dette heftet er utviklet til bruk på kurs for utenlandsk arbeidskraft. Heftet er ment som kursdokumentasjon og kunnskapsgrunnlag for kurs i regi
DetaljerEndringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015
Endringer i NORSK PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015 1 PEFC sertifisering i Norge Skogsertifisering bærekraftig skogforvaltning Praktisk talt hele skogbruket
DetaljerLandskaps plan til detaljregulering for Mørk Bergsjø Beskrivelse av vegetasjonsetablering
Landskaps plan til detaljregulering for Mørk Bergsjø Beskrivelse av vegetasjonsetablering Detaljplan for G bnr. 56/9, 56/9/2, 56/56 og 56/337 MØRK BERGSJØ Skiptvet kommune Plan - id: 20160002 Dato: 15.02.2018
DetaljerResultatkontroll Skogbruk/Miljø
Resultatkontroll Skogbruk/Miljø Rapport 2003-2004 Spesialtema: Skogbalanse for 2. halvdel av 1990-tallet NIJOS rapport 4/05 Resultatkontroll Skogbruk/Miljø Rapport 2003-2004 Spesialtema: Skogbalanse for
DetaljerHvorfor plante enda tettere?
Hvorfor plante enda tettere? Gunnhild Søgaard (PhD), Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Vårsamling 2016 for skogbruket i Hedmark og Oppland Elverum 5. april 2016 Økt lønnsomhet Økt volumproduksjon Mer
DetaljerAvvirkingsmoglegheiter på Vestlandet. Aksel Granhus Avdelingsleiar Landsskogtakseringa NIBIO
Avvirkingsmoglegheiter på Vestlandet Aksel Granhus Avdelingsleiar Landsskogtakseringa NIBIO Fokus: Kjapt overblikk på skogressursane i regionen, basert på det siste omdrevet i Landsskogtakseringa (2014-18)
DetaljerRapport for registrering av biologisk viktige områder:
Nes Almenning har Ringsakers rikeste forekomst av huldrestry Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Nes Almenning Gards- og bruksnr: 817/1 Ringsaker kommune Adresse: Brumund sag 2380 BRUMUNDDAL
DetaljerProsjekt Markberedning. Sluttrapport
Prosjekt Markberedning Sluttrapport Forsidebilde: Naturlig foryngelse i Hedalen, Sør-Aurdal. Bærlyngskog, råhumus 5 cm, morene, grus, 298 flekker pr. dekar, flekklengde 4,3 m. Vellykket. Sammendrag Prosjekt
DetaljerRESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/2008 RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ Rapport 2007 Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/2008 RESULTATKONTROLL SKOGBRUK/MILJØ Rapport 2007 Omslagsfoto: Fjellskoghogst
DetaljerTILSTAND OG UTVIKLING I NORSK SKOG FOR NOEN UTVALGTE MILJØEGENSKAPER
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 03/2014 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- TILSTAND OG UTVIKLING I NORSK SKOG 1994-2012
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel
Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Notat til bystyrets organer Til: Samferdsels- og miljøkomiteen Dato: 26.09.2017 Fra: Byråden for miljø og samferdsel Vår ref (saksnr): 201703907-7 Arkivkode:
DetaljerRegistrering av biologisk viktige områder
Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 2 Gards- og bruksnr: 308/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNINGSLODD NR 2 Adresse: HOMLA SAG 2847 KOLBU Registreringsår: 2003 INNHOLDSFORTEGNELSE:
DetaljerRetningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune
Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune Innledning Tilskuddet forvaltes etter forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, fastsatt
DetaljerBør vi plante mer furu?
Bør vi plante mer furu? NordGen Skogs temadag: Foryngelse skogens fundament Comfort Hotel Runway, Gardermoen, 22. mars 2011 Torfinn Kringlebotn, Fylkesmannen i Hedmark Skog- og trestrategien Mål for Hedmark
DetaljerHirkjølen. - foryngelse av bartrær
Hirkjølen - foryngelse av bartrær Denne rapporten er et ledd i en serie publikasjoner som legger grunnlaget for en bærekraftig utvikling av Hirkjølen forsøks- og demonstrasjonsområde. Denne gangen presenterer
DetaljerTillatelse til utsetting av vrifuru til skogproduksjon i Rendalen kommune
Vår dato: Vår ref: 22.05.2019 2019/4861 Deres dato: 15.01.2019 Deres ref: Ellen Cathrine Burchardt Saksbehandler, innvalgstelefon Alex andra Abrahamson, 61 26 60 63 Tillatelse til utsetting av vrifuru
DetaljerDelegert vedtak Delegerte saker - Næring, plan og miljø - nr. 302/15
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim Delegert vedtak Delegerte saker - Næring, plan og miljø - nr. 302/15 Deres ref: Vår ref Dato 2015/2711-2 30.10.2015 Vedtak - Tilskudd til
DetaljerBEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE
RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef
DetaljerHvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010
Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 NordGen Skog temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Foto: Kjersti H Hanssen
DetaljerSkogens rolle og skogeierens muligheter
Skogens rolle og skogeierens muligheter Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk og god økonomi, Elverum 2. nov. 2016 Tema Skogens rolle i klimasammenheng Skogeiers muligheter
DetaljerKvalitetsstandarder for skogbruksvirksomheten i Statskog
Kvalitetsstandarder for skogbruksvirksomheten i Statskog INNHOLD 1 ANBEFALT VEKTLEGGING I SKOGBEHANDLINGA......... 3 1.1 Hovedmål.................................... 3 1.2 Handlingsplan og prioriteringer.....................
DetaljerSnutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018
Snutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018 Gransnutebillen (Hylobius abietis) I gran- og furuskog over hele Norge
DetaljerRevidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge
Revidert Norsk PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Revisjon av skogstandarden Ø Norsk PEFC Skogstandard revideres hvert femte år og ble nylig revidert for tredje gang.
DetaljerDagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn
Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE Hanstad skole 9. trinn Del I. Hogstflatens økologi I dag skal du undersøke to områder en hogstflate og et i skogkanten. Forskningsspørsmål
DetaljerSkogkurs resymé nr. 11 Grøfting av fastmark
Skogkurs resymé nr. 11 Grøfting av fastmark www.skogkurs.no Utgave: 2 - august 2013 Grøfting gjennomføres for å øke skogproduksjonen. Trær trenger næring, lys, varme og vann for å vokse bra. I mange områder
DetaljerOverordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009
Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning
DetaljerVegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk
Dravlan - Referanse: Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Dravlan, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6358)
DetaljerStandarder for et bærekraftig norsk skogbruk
Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk NS SG TON Forord I den store miljøsammenhengen bør produkter som kommer fra den fornybare skogressursen ha det beste utgangspunkt, sammenliknet med konkurrerende
DetaljerSkogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.
Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017. 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Hogst statistikk m3 50000 Hogst i Surnadal kommune omsett
DetaljerMiljøhensyn ved hogst og skogkultur
Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljø og biologisk mangfold Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Etter hogst skal det settes igjen minst fem stormsterke livsløpstrær per hektar. Ringerike, Buskerud.
DetaljerRapport 21/2011. Knut Ole Viken. fra Skog og landskap
Rapport 21/211 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KONTROLL AV LANDSSKOG- TAKSERINGENS PRØVEFLATETAKST
DetaljerVerdi: ** Tidligere undersøkelser Nygårdsmyra naturreservat, som ligger sentralt i dette verneforslaget, ble opprettet som et myrreservat i 1981.
NYGÅRDSMYRA ** Fylke: Hedmark Vegetasjonssone: Sørboreal Kommune: Sør-Odal/Eidskog Vegetasjonsseksjon: OC overgangsseksjonen Kartblad (M711): 2015 II Kongsvinger Prosjekttilhørighet: Frivillig vern UTM
DetaljerENGERDAL KOMMUNE. Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtested: Enger Dato: Tidspunkt: 15:30 -
ENGERDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Enger Dato: 08.12.2015 Tidspunkt: 15:30 - Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Lars Erik Hyllvang Leder S Tor Erik Skramstad
DetaljerNy standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen
Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Bakgrunn > Færre utsatte planter per dekar enn tidligere gir
DetaljerNærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Frosta kommune
2019 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Frosta kommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak
DetaljerAilin Wigelius Innherred samkommune
2016 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Innherred samkommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak
DetaljerREVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD
REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har
DetaljerHoltefjell kunnskapsgrunnlag naturmangfold
Holtefjell kunnskapsgrunnlag naturmangfold Status pr. 15.1.2016. Skogvernkartlegging Verneplan for barskog, fase 1 NINA, kartlagt 1988 Areal: 27,6 km 2. Verdi: *** (nasjonalt svært verneverdig typeområde).
DetaljerSKÅNSOM MARKBEREDNING I HØYERELIGGENDE FURUSKOG
SKÅNSOM MARKBEREDNING I HØYERELIGGENDE FURUSKOG Per Holm Nygaard og Roald Brean Norsk institutt for skog og landskap, Ås. Innledning Naturlig foryngelse med frøtrestilling er den vanligste metoden å forynge
DetaljerElgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.
En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved
DetaljerTEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals
TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale skogaktører. Prosjektet
DetaljerSkogfond. Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt.
Skogfond Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt. Skogfond Bjørn Helge Bjørnstad Senior prosjektleder Skogfond og skatt Vårsamling for
DetaljerINSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)
WorwegianAgriculturat Ahortj INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør ra rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres
Detaljer