-1- 1 Eierinformasjon Side 1 2 Opplysninger om eiendommen Side 2 3 Hovedmål Side 4. 4 Delmål og tiltak Side 5

Transkript

1 -1- Eksempelplan, landskapsplan for Skogen Mal i word kan fås på e-post ved henvendelse til Viken Skog Innhold 1 Eierinformasjon Side 1 2 Opplysninger om eiendommen Side 2 3 Hovedmål Side 4 4 Delmål og tiltak Side Skogbehandling 1.1 Treslagsfordeling Side Aktuelle foryngelsesmetoder og hogstformer Side Veger og terrengtransport Side Biologisk mangfold 2.1 Biologisk viktige område Side Gjenskaping og utvikling av biologisk viktige områder Side Gammelskogsandel Side Hensyn til arter med store arealkrav Side Kulturminner 3.1 Freda og andre viktige kulturminner Side Friluftsliv 4.1 Landskapsbilde, visuelt utsatte områder Side Stier og skiløyper Side 14 1 Eierinformasjon Gårdsnr. 1 / bruksnr. 2 i Eik kommune Planversjon Nummer: 1 Gjelder fra dato: 30. november 2001 Erstatter plan av dato: Eier: Ole Gran og Berit Furu, Bjørkeskogen 3, 1234 Løvlia. Har vært eiere fra 1975 Forvalter: Eva Furu Gran. Har hatt ansvaret for forvaltningen fra år Forvalters skogfaglige bakgrunn: Grunnfag biologi, lærerhøgskole, kurs i biologisk mangfold i skog og i Levende Skogs standarder.

2 -2- Planen av oktober 2001 er laget av Eva Furu Gran. Beregninger og kart er laget av Prevista AS. Skogen har skogbruksplan utarbeidet i 1996 av Drammensdistriktets Skogeierforening. Takst og skogbruksplan er tidligere utarbeidet i 1954, 1968 og De eldre skogbruksplanene finnes tilgjengelig. 2 Opplysninger om eiendommen (teigen) Arealoversikt fra taksten 1996 Totalt areal dekar Myr 3127 dekar Skog med prod.evne mindre enn 0,1 m3 pr dekar/år 695 dekar Impediment 141 dekar Veger og kraftgater 55 dekar Vann 1974 dekar 5992 dekar Produktivt skogareal dekar Bonitetsfordeling fra taksten 1996 Gjelder produktivt areal. Høg bonitet (17, 20 og 23) 5 % Middels bonitet (11 og 14) 35 % Låg bonitet (6 og 8) 60 % Hogstklassefordeling Oppdatert pr 1. januar 2001 basert på ajurføring av taksten fra Gjelder produktivt areal. Hogstklasse 1 1 % Hogstklasse 2 27 % Hogstklasse 3 12 % Hogstklasse 4 17 % Hogstklasse 5 32 % Vegetasjonstyper og foryngelsesforhold Gjelder produktivt areal. Data er fra taksten i Lavskog 1 % Lågurtskog 5 % *Blokkebærskog 21 % Høgstaudeskog 2 % *Bærlyngskog 33 % Furumyrskog 5 % Blåbærskog 24 % Gran- og bjørkesumpskog 3 % *Småbregneskog 6 % * Egner seg best for naturlig foryngelse Forholdene for naturlig foryngelses er i hovedsak vanskelige. Mer enn 80 % av det produktive skogarealet har lyngdominert vegetasjon med råhumusdekket som for det meste er tykkere enn 5 cm, som er kritisk for god spiring og etablering bartrær. Best forhold for naturlig foryngelse av gran er det i småbregneskog. Ved foryngelse av blokkebærskog og bærlyngskog bør det markberedes og satses på

3 -3- naturlig foryngelse av furu. Blåbærskog, lågurtskog og høgstaudeskog bør primært forynges med planting eller i kombinasjon med markbereding der det finnes frøtrær av furu som kan gi naturlig foryngelse og barblandingsskog. Teig- og bestandsoversikt Ved taksten i 1996 ble skogen delt inn i 1025 bestand. Det gir en gjennomsnittlig bestandsstørrelse på 13.5 dekar. Volum og hogstuttak I skogbruksplanen fra 1996 er hogstkvantumet beregnet til 2000 m3 pr år inklusive tynning. I perioden fra 1996 til 2000 er det årlig hogget 1800 m3. Geologi Berggrunnen består av gneisbergarter, og jordsmonnet er tynt. Det gjenspeiles også i overvekt av lav bonitet og vegetasjonstypene lavskog, blokkebærskog, bærlyngskog og fyrumyrskog som utgjør mer enn halve skogarealet. Klima Årsnedbør i området er ca 900 mm. Flate partier inn til myrer og vann er svært frostutsatt og det er registrert frostskader på unge granplanter på enkelte hogstflater. Høyde over havet Skogen ligger fra 450 til 750 meter over havet. Fisk Det er ca. 50 tjern og vann i eller som skogen grenser til. Det er ørret i 13 av dem. Bekkene mellom vannene er viktige gytebekker. Biologisk viktige områder, nøkkelbiotoper Sommeren 2001 er det registrert miljøkvaliteter etter Landbruksdepartementets opplegget Miljøregistrering i skog (MiS). Resultatet av registreringen før utvelgelse og bestemmelse av forvaltning viser følgende: Miljøelement registrert som avgrenset areal i bestand Areal i dekar Stående død ved 15 Liggende død ved 56 Trær med hengelav 22 Eldre lauvsuksesjon 12 Gamle trær 128 Rik bakkevegetasjon 37 Sum 270 Registrerte miljøkvaliteter utgjør 2 % av produktivt areal før en bestemmer endelig forvaltning.

4 -4- Naturskogkvaliteter Bestandsoversikten fra 1996 sammen med miljøregistreringen fra 2001 viser at til sammen 26 bestand knyttet til høyereliggende skog med et samlet areal på 398 dekar har naturskogkvaliteter. Kvalitetene er knyttet til høy forekomst av gamle trær (mer enn 150 år), to eller flersjiktet skog og død ved. Etter Levende Skogs standard for biologisk viktige områder har slike bestand i sum kvaliteter som gjør at en sterkt skal vurdere bruk av lukket hogst der en også samtidig er rimelig sikker på at en kan få opp ny skog, enten naturlig eller ved planting eller ved en kombinasjon av metodene. Historisk bruk Merker etter brann på gamle furutrær og furustubber viser at skogbrann var vanlig og trolig regelmessig i skogen før. Det er ikke kjent når siste skogbrann var i området, men det er trolig minst 150 til 200 år siden. Den gamle høyereliggende skogen bærer preg av relativt omfattende plukkhogst utført på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Stubber både av gran og furu finnes i samtlige bestand. Historiske kilder bekrefter denne hogsten. Skogen skiftet eiere i 1888 og i den forbindelse ble det foretatt omfattende hogst i tiden som fulgte. Denne skogen har i dag et glissent preg. Mange grantrær har sid krone, det er stedvis noe sjiktet skog og det er innslag av enkelte trær eldre enn 175 år. Det er relativt lite med død ved og den finnes spredt og er lite nedbrutt. Det er få døde furuer i myrkantene og få stubber etter hogst av furu der. Det kan tyde på at furua i myrkantene (furumyrskogen) ble hogd tidligere enn hogstene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. I den lavereliggende skogen (under 550 moh) har den eldre skogen (hogstklasse 4 og 5), varierende tetthet og i mange av de hogstmodne bestandene ser en stubber etter tidligere plukkhogst. Bestandsskogbruket ble etablert ca De første planta og delvis naturlig foryngete bestandene er nå på tur til å vokse seg inn i hogstklasse 4. 3 Hovedmål Landskapsplanen for Skogen skal oppfylle følgende generelle målsettinger: 1. Sikre at forvaltningen av skogen skjer i samsvar med Levende Skog standard kravet i ISO om å ivareta miljøaspektene, offentlige lover og forskrifter. 2. Beskrive registreringer, mål, avveininger og tiltak i forhold til økonomi, økologi og andre interesser.

5 4 Delmål og tiltaksplan -5-1 Skogbehandling 1.1 Treslagsfordeling Langsiktig virkesproduksjon Treslagsfordeling Sprøyting Skogbruksplanen fra 1996 Kommunalt viltkart av 2000 Kommunalt viltkart som viser vinterbeiteområder for elg. Sitasjon Treslagsfordeling 1996 viser at av stående kubikkmasse i hogstklasse 3, 4 og 5 utgjør gran ca 78 %, furu 18 % og bjørk 4 %. Ellers finnes det osp, gråor, svartor, selje og rogn i skogen. Det er ikke utført sprøyting mot uønsket lauv siden Skogbruksplanen fra 1996 viser at det er 5 bestand i yngre hogstklasse 2 som har glissen gjenvekst. Elgbestanden er pr dato så stor at furuforyngelse og nesten all osp, rogn og selje i hogstklasse 2 er skadet. Øke innslaget av lauvtrær i skogen, slik at det på sikt blir 10 % av stående kubikkmasse i skogen Legge til rette for naturlig foryngelse av furu der det er biologisk riktig. Sikre tilfredsstillende gjenvekst i yngre hogstklasse 2. en om større framtidig lauvtreandel reduserer hogstuttaket med ca. 1 % i forhold til hogstforslaget fra en om mindre skade på furuforyngelsen vil medføre redusert antall elg som kan skytes på eiendommen. Mindre beiting av elg vil ha positiv innvirkning på mulighetene for lauvtreforyngelse og på sikt arter som er knyttet til lauvtrær. Spare alle lauvtrær ved hogst der de utgjør mindre enn 10 % av kubikmassen i bestand som skal forynges. Sikre forsvarlig forvaltning av eldre lauvsuksesjon registrert ved MiS. Delta i regionalt samarbeid om elgforvaltningen med sikte på bedre balanse mellom elg og tilgjengelig beite. Kontrollere (sjekke skogbruksplanen av 1996 samt befare nyere foryngelse) og sette i verk suppleringsplanting i 2002 i de bestand med glissen gjenvekst.

6 -6-1 Skogbehandling 1. 2 Aktuelle foryngelsesmetoder og hogstformer Temakartet om Hogstformer vegetasjonstyper i Langsiktig virkesproduksjon skogbruksplanen. Fjellskog Markberedning Skogbruksplanen fra Temaside om vegetasjonstyper og foryngelse-muligheter i skogen. Kommunalt viltkart 2000 Kommunalt viltkart som viser vinterbeiteområder for elg. Sitasjon Siden bestandsskogbruket ble tatt i bruk på eiendommen, har flatehogst vært dominerende hogstformen med planting og naturlig foryngelse. Lukket hogstform (fjellskoghogst) er brukt ved hogst i to høyereliggende bestand. Det ene bestand har ikke oppnådd tilfredsstillende foryngelse etter 10 år. Overvekt av enetasjet granskog begrenser mulighetene for bruk av lukket hogst i granskogen. Markberedning er brukt ved foryngelse av tre bestand de siste fem år. Der det er plantet gran samtidig synes resultatet å være tilfredsstillende. I tillegg kommer det furu og lauvtrær som er gunstig for fremtidig treslagsblanding. Bruke lukket hogstform der dette bør brukes etter LS. Legge forholdene bedre til rette for naturlig foryngelse av furu. Økt bruk av lukket hogstform er positivt for mål fastsatt for gammelskogandel, hensynskrevende arter, landskapsbildet og friluftsliv. Bruk av lukket hogst, særlig i høyereliggende skog, er beregnet å redusere årlig hogst med ca 2 % (ibergnet hensyn til naturskogskvaliteter, se side 8). Markberedning for å bedre forholdene for naturlig gjenvekst av furu kan gi risiko i forhold til kulturminner. All planlegging av hogst skal utføres på barmark for å sikre at beste foryngelsesmetode og hogstform blir brukt ut i fra voksestedets egenskaper og hensyn til miljøet.

7 -7-1 Skogbehandling 1. 3 Veger og terrengtransport Skogsveger Terrengtransport Landskapsøkologi Skogbruksplankart 1996 Brev fra lokal turforening av om at bygging av veg sør for Storvannet er negativt for friluftslivet. Situasjon Innenfor eiendommens grenser er det 4,6 km skogsbilveg som helt er eiendommens ansvar. I tillegg er eiendommen del av felles bilvegnett som omfatter 90 km. Traktorveger utgjør til sammen ca 5 km. Hele terrenget kan i dag nås med hogstmaskin/lastetraktor på frosset mark. Eksisterende veger dekker lavereliggende deler av skogen tilfredsstillende. For å øke avkastningen fra den høyereliggende delen av skogen er det ønskelig å bygge ca 2 km skogsbilbveg hvorav ca 1 km innenfor egen eiendom. I den høyereliggende delen av skogen finnes miljøkvaliteter som det må tas spesielle hensyn til. I den høyereliggende skogen er det flere store myrkompleks som gjør at terrengtransport bare kan utføres på frosset mark. Bygge skogsbilvei inn til den høyereliggende delen av skogen om det er økonomisk forsvarlig og kan tilpasses LS. Bygging av bilveg inn til den høyereliggende delen av skogen vest for Storvannet vil kunne være konfliktfylt i forhold til friluftsinteresser. Utredning og planlegging vil danne grunnlag for endelig avgjørelse om vegen skal bygges. Vegen vil kunne tilpasses hensyn til arealkrevende og hensynskrevende arter. Det vil bli bedre økonomi på drifter der det brukes lukket hogst. I løpet av 2002 utrede bygging av bilveg inn til den høyereliggende delen av skogen.

8 -8-2 Biologisk mangfold 2. 1 Biologisk viktige områder Biologisk viktige områder Landskapsøkologi Rapport om miljøregistrering i skog på eiendommen sommeren over registrerte miljøkvaliteter 2001 Skogbruksplankartet som viser bestand som med naturskogkvaliteter. Sitasjon Biologisk viktige områder (nøkkelbiotoper) er registrert av Prevista sommeren Til sammen to prosent av produktivt skogareal. Se oversikt under opplysninger om eiendommen og egen rapport. Det gjenstår å bestemme forvaltning av områdene. Til sammen 26 bestand med et samlet areal på 398 dekar har innslag av naturskogkvaliteter som skal søkes ivaretatt etter standarden for biologisk viktige områder. Bestandene inngår i kartets henvisning til miljødata på bestandsnivå samt liste over berørte bestand. Sikre forsvarlig forvaltning av registrerte biologisk viktige områder. Hensyn til registrerte biologisk viktige områder (2 %) og naturskogkvaliteter (lukket hogst reduserer uttaket med 2 %, jfr. side 6) er beregnet å redusere årlig hogstuttak med 4 %. Hensynene bidrar sammen med forsiktig hogst i kantsoner til å holde en relativt stor gammelskogandel på eiendommen. Dette er igjen positivt for hensyn- og arealkrevende arter, landskapsbildet og friluftslivinteresser. Bestemme forvaltning av områder registrert som biologisk viktige sommeren Arbeidet utføres i samarbeid ned skogeierforeningen og skal være ferdig utført første halvdel av Sikre alle registrerte biologisk viktige områder inn til det er foretatt miljøregistrering i skog i resten av kommunen/skogeierlaget. Delta i samlet utvelgelse av biologisk viktige områder for å se om alle biotopene skal forvaltes slik som blir bestemt 2002.

9 -9-2 Biologisk mangfold 2. 2 Utvikling av biologisk viktige områder (restaureringsbiotoper) over kommunalt Landskapsøkologi registrerte naturtyper som Biologisk viktige områder er viktige for biologisk Skogbruksplan av 1996 mangfold Sitasjon Det finnes en rikmyr i skogen (Slåttemyra, 5 dekar. Ved fløtningsdammen, K2). Her er det gjennom kommunal registreringen av naturtyper registrert 4 orkidearter. Ca to dekar av myra er påvirket av gammel grøfting. Gran og bjørk er etablert på denne delen. Tretten bestand i hogstklasse 2 og 3 har ospeholt som varierer i størrelse fra ca to til fem dekar. Restaurere Slåttemyra slik at den fortsatt kan være levested for orkideer. Overholde ospeholtene i hogstklasse 2 og 3 slik at de i framtiden kan bidra til grov osp og på sikt død lauvtreved. Tiltakene har ingen i forhold til årlig hogstkvantum I løper av 2003 samarbeide med kommunen for å få laget en plan for restaurering av Slåttemyra, slik at gjenfylling av den gamle grøfta og fjerning av gran og bjørk kan bli utført på best mulig måte. I løpet av 2003 merke av i skogbruksplanen hvor de 13 ospeholtene finnes.

10 -10-2 Biologisk mangfold 2. 3 Gammelskogandel Landskapsøkologi Hogstformer Fjellskog Biologisk viktige områder Myr og sumpskog Vannbeskyttelse Skogbruksplanen fra 1996 Skogbruksplankartet fra 1996 som viser hogstklassefordeling Status Hogstklassefordelingen i den produktive skogen pr er 17 % i hogstklasse 4 og 32 % i hogstklasse 5. Til sammen 47 %. Hele dette arealet, bortsett fra noen få bestand i hogstklasse 4 som er etablert etter flatehogst og planting, er naturlig forynget. Den eldre skogen i lavereliggende deler er gjennomhogget og tynnet i perioden fram til flatehogstene ble tatt i bruk. Deretter har den stått urørt fram til i dag. I denne delen av skogen utgjør hogstklasse 4 og 5 ca 35 % av arealet. I den høyereliggende gamle skogen (fjellskogen) utgjør hogstklasse 4 og 5 ca 75 % av arealet. Holde en gammelskogandel over tid på minst 25 % i den lavereliggende delen av skogen og minst 50 % i den høyereliggende delen av skogen. Høy gammelskogandel skal prioriteres i områdene rundt Storvannet og to tiurleiker. Ved å kombinere overholdelse av noen bestand i lavereliggende deler av skogen og bruk av lukket hogst på egnede steder, pluss arealer i kantsoner og arealer som skal forvaltes urørt som biologisk viktige, er det mulig å klare målene. I den lavereliggende delen av skogen kan tynning i enkelte bestand i hogstklasse 3 på sikt bidra til at en i sum opprettholder en skog der ca 1/3 av arealet til en hver tid har en struktur som gjør at den er et bra levested for hensynskrevende arter som krever stort areal. I løpet av 2002 gå gjennom alle bestand i skogbruksplanen som er foreslått forynget i resten av planperioden med sikte på å bestemme hogstform eller om bestand som er foreslått forynges skal byttes til andre.

11 -11-2 Biologisk mangfold 2. 4 Hensyn til fugl (arter med store arealkrav) Referanser LS 1998: Biologisk viktige områder Landskapsøkologi Kommunalt viltkart supplert med svar av på henvendelse fra lokal ornitologisk forening som bekrefter observasjoner av hensynskrevende fugler. Kommunalt viltkart Temakart som viser hvilke bestand som berøres av hensynskrevende arter Sitasjon Av hensynskrevende fugler hekker fiskeørn, hønsehauk, storfugl og trane. I skogen er det registrert to tiurleiker og i tillegg grenser eiendommen til en tiurleik på naboeiendom. Det er usikkert om det kan være en eller to leiker til på eiendommen. Sikre kjente leikområder for storfugl og tilstrekkelig arealandel eldre skog i dagområdene inn til leikene. legge om det er flere aktivt brukte tiurleiker i skogen. Sikre kjente hekkebiotoper for fiskeørn, hønsehauk og trane. Hensyn til tiurleiker og dagområdene inn til disse ivaretas gjennom målsettingen for gammelskogandel. Hensyn til kjente hekkeplasser for fiskeørn, hønsehauk og trane kan tilpasses forvaltningen uten at det berører planlagte hogster i inneværende planperiode. I løpet av 2002 kontrollere at hogstplaner for inneværende planperiode er tilpasset tiurleiker og gammelskogandel i dagområdene. I løpet av 2002 undersøke om det er flere aktive tiurleiker. Finnes det, bestemme forvaltning. I løpet av 2002 tegne inn på bestandskartet, kontrollere i felt og bestemme hensyn til hekkebiotoper for fiskeørn og hønsehauk. Innarbeide i planer for hogst og skogbehandling at tranene ikke forstyrres i hekketiden.

12 -12-3 Kulturminner 3. 1 Fredede og andre viktige kulturminner Referanser LS 1998: Kulturminner Bygdeboka som beskriver tømmerfløtingen i området. Økonomisk kartverk med inntegnede kulturminner Sitasjon På vestsiden av Storvannet finnes det 7 registrerte fangstgroper for elg. På østsiden av Furukollen er det rester etter bygdeborg. Disse kulturminnene er fredet i medhold av lov om kulturminner. Ved oset på Storvannet er det fløtingsdam som fortsatt er inntakt. I tillegg er det forbygninger av stein laget for å lette fløtingen i elva fra Storvannet ned til Småsjøen. Fløtingsanlegg er viktige kulturminner som bør sikres for ettertiden. Sikre at registrerte kulturminner ikke skades ved hogst Det er ingen konflikter mellom hensyn til registrerte og påviste kulturminner og hogst. Hensyn til kjente kulturminner har ingen innvirkning på hogstuttak i fra aktuelle bestand. I løpet av 2003 kontrollere om alle fangstgropene for elg er tegnet riktig inn å skogplankartet og at beskrivelsen er knyttet til riktig bestand. Redusere faren for å ødelegge kulturminner ved markberedning. Eventuelt delta på kurs om kulturminner i skog i løpet av 2003.

13 -13-4 Friluftsliv 4. 1 Landskapsbilde, visuelt utsatte områder Landskapsøkologi Hogstformer Friluftsliv Notat fra kommunen og lokal turforening om friluftslivsinteresser i området rundt Storvannet. Temakart som viser hvilke områder som er visuelt utsatt. Sitasjon Landskapet rundt Storvannet har pr dato (2001) få synlige spor etter åpen hogst (hogstflater). Områder har stor opplevelsesverdi slik landskapet ser ut i dag. Storvannet har flere øyer og nes med kantsoner som har innslag av eldre trær. Landskapet rundt Storvannet og i den høyereliggende skogen har kvaliteter som gjør det attraktivt i friluftslivssammenheng. De mest visuelt utsatte områden er liene ned til og øyer og nes i Storvannet. I størst mulig grad bevare et landskapsbilde uten åpne hogster i området rundt Storvannet. Det er konflikt mellom bruk av åpen hogst og å opprettholde et stabilt skogbilde i liområdene rundt Storvannet. Mulighetene til å holde et stabilt skogbilde ligger i å bruke lukket hogst og å tilpasse rekkefølgen på når bestand forynges med åpen hogst. Hensynet til landskapsbildet kan ivaretas gjennom bruk av lukket hogst, kantsoner og gammelskogandel. Skogen på øyer og nes er ikke med i volum som inngår i prognoser for hogst i inneværende planperiode. I løpet av 2002 omarbeide forslag til hogst i området rundt Storvannet for å sikre at det blir minst mulig av synlige åpne hogster.

14 -14-4 Friluftsliv 4. 2 Stier og skiløyper Friluftsliv Temakart som viser merka stier og skiløyper i området Status Området rundt Storvannet er et populært utfartssted, spesielt i forbindelse med sportsfiske. Det går en merket sti vest for Storvannet. Det er avtalt merking med lokal turforening. Det går en merket skiløype i området. Den berører i liten grad skogbruk da løypa vesentlige går på myrer. Det er behov for å bygge skogsbilveg til den høyereliggende delen av skogen. Bidra til at den merka stien vest for Storvannet i størst mulig grad går i eldre skog. Utrede framføring av skogsbilveg til den høyereliggende delen av skogen. Se også tema Veger og terrengtransport. Stien går i mange bestand i kantsoner. I noen bestand er det mulig å benytte lukket hogst. I andre bestand kan det være konflikt mellom ønsket om at stien bør gå i gammel skog og åpen hogstform. Skogsbilveg inn i den høyereliggende delen av skogen er konfliktfylt i forhold til friluftsliv. I løpet av 2002 gjøre en vurdering av hvor det er konflikt mellom eksisterende merket sti i bestand som bare kan forynges med åpen hogst. Avklare om stien kan legges om der det eventuelt er konflikt. I løpet av 2002 utrede om det kan bygges skogsbilveg til den høyereliggende delen av skogen. Rapport 2003 Oppdatert: januar 2001.