Landskapsplan AS Børresen
|
|
- Tove Thomassen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 v1.0 Landskapsplan AS Børresen 1 Innledning 2 Denne rapporten gir en oversikt over informasjon og føringer knyttet til et større skogområde. Rapporten beskriver planområde i hovedtall og må sees i sammenheng med tilhørende digital kartoversikt. Hensikten med landskapsplanen er å * Samle geografisk informasjon om skogbruks-, miljø-, friluftsliv- og kulturinteresser på større skogeiendommer. * Drive større skogeiendommer ihht. til standardene for et bærekraftig skogbruk (PEFC skogstandard). * Foreta landskapsøkologisk planlegging * Kommunisere miljøaspekter ved skogbruksaktivitetene I prosessen med å samle informasjon til landskapsplanene er det invitert til innspill og samarbeid fra skogeier, ansatte, offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner, foreninger, lag og enkeltpersoner vi mener har kunnskap om planområdene Beskrivelse av landskaps-planområdet Børresen skogen ligger i Lier, Modum, Øvre Eiker og Nedre Eiker, i Finnemarka som er skogområde mellom Tyrifjorden i nord, Drammen i sør, Lierdalen i øst og Drammensvassdraget i sør-vest. Hele Finnemarka er på dekar og Børresen eiendommen ligger i kjernen av området med Glitrevann i sentrum, som forøvrig er drikkevannskilde for mennesker. Viktige føringer for øvrig gis gjennom friluftsinteresser, viltregistreringer og miljøverdier. Geologi Geologisk består området av bergarter som er avleiret på havbunnen eller av vulkansk opprinnelse med essexitt, ryolitt, rombeporfyr, basalt m.fl. De eldste bergartene er fra ordovicium, dvs. 460 mill. år gamle. I nordområde er det mer dominert av Drammensgranitt- Finnemarka granitt (Finnemarka boka, geologisk kart). Lenke til NGU kvartøgeologisk kart Kvartærgeologi Lenke til NGU jordsmonnkart av 5
2 Klima/vegetasjon Klimaet er relativt kontinentalt, med nedbørmengder mellom 850 og 900 millimeter pr. år i gjennomsnitt ( Høyde over havet i Børresenskogen varierer fra ca. 200 m.o.h. ned mot Lierdalen, og opp til 700 m.o.h. på Lauvkollen helt nord på eiendommen. Området ligger i noe sørboreal sone, men mest i mellomboreal sone Treslagfordeling Av stående kubikkmasse utgjør furu ca 22 %, gran 77 % og lauv 1 %. Ellers finnes det osp, gråor, svartor, selje og rogn i skogen. Skogen har en del store lauvtrær, spesielt av osp. Også spredte forekomster av selje og rogn med relativt stor diameter spredt i den eldre skogen. Gråor og svartor er også knyttet til eldre skog. I hogstklasse 2 er det delvis stort innslag av lauvtrær. Mest bjørk, men også osp, rogn og selje. Osp, rogn og selje er stedvis hardt beitet av elg. Eiendommer som Børresen skogene i Lier, Modum, Øvre og Nedre Eiker inngår i kommuner, flere gards og bruksnummer. Se egen planområdet/historikk oversikt Historikk Se egen oversikt 3 Tabeller og figurer Arealer 77,6 % er produktiv skog. Tresatt impediment er 3 %. Myr og vann utgjør hhv 5% og 7%. Øvrige arealer som kraftlinjer, veier, grustak og tomt arealer utgjør 2% Bonitetfordeling Eiendommen har noe høy bonitet men domineres av midlere og lavere boniteter av 5
3 Hogstklasser Eiendommen preges av aktiv skogbruksvirksomhet over lang tid. Eldre skog, hogstklasse 4 og 5, utgjør 20,7 % av arealet. HKL3 utgjør over 40% 4 Biologiske verdier Det er foretatt miljøregistreringer i form av nøkkelbiotopregistreringer på eiendommen i 1997 av WWF. Dette er et viktig innspill til landskapsplanen og omfatter alle arealer som har spesiell forvaltningsstatus i forhold til biologisk mangfold. Områder med status som nøkkelbiotoper, hensynsområder og restaureringsbiotoper er definert i etterkant av miljøregistreringene på eiendommen. Opprettholde nøkkelbiotopene. Miljøregistreringer WWf rapport 1997 Storfugl Det er pr opplysninger om 18 tiurleiksentrum på eiendommen. Det foreligger 27 stedfestede dagområder i LP. Tiurleikene er lagt inn på grunnlag av eksterne opplysninger, egne opplysninger og egne feltbefaringer. Det skal bevares en levedyktig bestand av spillende tiur på alle kjente større tiurleiker på eiendommen. Skogskjøtselen skal bevare og nydanne skogstrukturer som er viktige for storfugl Statskogs retningslinjer for storfuglforvaltning er gjeldende. Statskogs MKS Områder med begrenset skogbruksaktivitet er avgrenset på bakgrunn av skogøkonomiske og driftstekniske vurderinger. Disse områdene vil oppfylle en rekke viktige biologiske kvaliteter Opprettholde disse områdene slik at de har samme biologiske verdi i framtiden. De ulike kategoriene av biologisk viktige områder beskrives generelt Arealene omfatter: Nøkkelbiotoper og restaureringsområder. Det er Viktige registrerte viltbiotoper (tiurleiker, hekkeplasser osv.) Barskogvernområde -offentlig vern Områder med ingen eller begrenset skogbruksaktivitet. Det er 29 nøkkelbiotoper på 1682 dekar av 5
4 Hekkelokaliteter Kjente hekkeplasser av hønsehauk er kartfestet. Det er verifisert 5 lokaliteter. Det er en viktig spettelokalitet ved Damhagan -Glitrevann Statskogs retningslinjer for hogst og skogbehandling gjelder rundt disse lokalitetene 5 Sosiale verdier Administrativt verna områder Offentlig vern Verneprosesser Friluftsliv Kulturminner Det er ingen områder som er administrativt verna på eiendommen. Finnemarka barskogvernområde som totalt er på dekar, berører eiendommen med dekar. Pr er pågår det vurdering av vern på eiendommen av MD. Karlag ligger inne i driftsplanlegging portalen (kart) Publisert WMS fra MD Kulturminner som finnes i skogen, dreier seg blant annet om gamle boplasser, hustufter, damanlegg Forskrift om fredning Jfr. PEFC krav og lovkrav Drikkevannskilde Glitrevannverket med nedslagsfelt på dekar. Følge forskriftene til GVV Skyte- og øvingsfelt 6 Økonomiske verdier Virkesverdier Tilvekst Avvrikning Dyno Nobel leier et lite område til utprøving av sprengstoff. Dette er et lite og begrenset område, men gir støy når prøveskytingen skjer. Det har vært avtagende bruk av området den senere tid. Ajourholdt driftsplan viser en stående kubikkmasse brutto på ca m3 i HKl 3-5. Det representerer en samlet virkesverdi i størrelsesorden ca 120 millioner kroner Tilvekst basert på tilstanden i skogressursbasen per. januar 2017 i hogstklasse 3-5 er m3 Avvirkning de siste 10 årene har i gjennomsnitt vært m3 men med en markert nedgang i løpet av perioden. Tekniske inngrep - veger Områder uten skogbruksaktivitet eller utenom prognose Eiendommen har i dag et godt utbygd skogbilvegnett, og det er ikke behov for nybygging ut fra dagens skogsituasjon. Glitrevannverket, som ble anlagt i 1972 har et nedslagsfelt på 45 km2 hvorav 38 km2 ligger på Børresen. GVV forsyner ca mennnesker med vann. Det er egne servitutter som gjelder for nedslagsfeltet. Det er i liten grad til hinder for vår skogsdrift. Børresen har alltid hatt et godt forhold til GVV. Som en del av landskapsplanleggingen gjennomføres det en arealsonering av eiendommen for å identifisere arealer hvor det ikke vil foregå noen skogbruksaktivitet eller kun begrenset skogbruksaktivitet. Disse områdene vil ha verdi i forhold til bevaring av biologisk mangfold. Det er et samlet vegnett på totalt 120 km knyttet til eiendommen. Med untak av et fellesanlegg er Børresen eneeier av veinettet. Skogbilvegene har en gjennomgående høy standard. Det har blitt investert mye i veinettet over en lang periode. Det blir fortsatt brukt en del på grusing og årlig vedlikehold. Enkle driftsveger er det et kontinuerlig behov for å bygge i forbindelse med avvirkning. Kupert terreng mange steder gjør det nødvendig å bygge enkle traktorveger i bestandene 7 Utfordringer i landskapsplanområdet Arealoversikt LP-tema Tabell over de viktigste landskapselementene av 5
5 Arealfordeling Mangelområder Hovedmål biologiske verdier Av totalarealet på planområde er 85 prosent skogdekt. Vern og uproduktiv skog utgjør 12 % av dette arealet. På grunnlag av vurderinger foretatt etter kartlegging og beskrivelse av situasjonen i planområdet vurderes foreløpig følgende områder som de viktigste utfordringene knyttet til skogbehandling Utfordring Strategi for skogbehandling Mål Sikre bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressurser og sikre bærekraftig økonomisk bidrag til skogeier Sikre andel av grove dimensjoner av lauv, spesielt osp Osp med brysthøgdediameter >30 cm skal som hovedregel stå Sikre intakte miljøer knyttet til bekkedaler og bekkekløfter Proiritere noen viktige bekkedaler/ -kløfter for fri utvikling (NB eller RB) Ihht PEFC- skogstandard Mål revurderes ved initiativ fra eier eller når det er grunnlag for justering på faglig grunnlag Bevare og skape minst 5 intakte bekkemiljøer Brannpåvirka areal Tiurleiker Pågående prosjekt Verifisere alle tiurleikene på eiendommen Vann og vannmiljø Ha fokus på bedre Redusere avrenning. planlegging og Ivareta vannstrenger og gjennomføring av tiltak i vannmiljø på best mulig forbindelse med vannmiljø måte. I henhold til FSC Kulturmiljøet I Børresenskogene. Kulturlandskapet rundt de gamle boplassene bør holdes åpne ved spesiell skjøtsel. Opprettholde tett kontakt med myndigheter Skogbehandling i tråd med PEFC/FSC, lov og forskriftskrav sosiale verdier Sikre områder verdifull for rekreasjon og friluftsliv Fokus på å unngå Ha et godt forhold til sporskader, rask sletting av diverse friluftinteresser, sporskader i turområder organisasjoner mm. økonomiske verdier Viktig inntektsgrunnlag for grunneier Opprettholde høg og langsiktig verdiuttak av tømmer Kostnadseffektiv investering mht administrasjon, skogkultur og vegvedlikehold Vern prod Vurderes for vern (DN) Produktivt skogbruksareal Implementere nye verktøy og utnytte disse i forvaltning og produksjon av 5
NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,
NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.
Detaljer2017 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS
Dokumentnavn: 8.5.1 Pros_ Årlig miljørapport for SB SKOG_mal Dato: 23.10.2013 Side 1 av 8 2017 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS Sertifikat kode SA-FM/COC-004273 Lisens kode FSC-C119489 Dokumentnavn:
DetaljerMILJØREGISTRERING I SKOG
MILJØREGISTRERING I SKOG NØKKELBIOTOPER GAMMEL SKOG JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN LANDBRUKSDIREKTORATET Status og framdrift for MiS-kartlegging Kartlagt areal i dekar 60 000 000 50 000 000 40 000 000 2014:
DetaljerSertifisering av skog
Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det
DetaljerHistorien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015
Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene
Detaljer2015 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS
Dokumentnavn: 8.5.1 Pros_ Årlig miljørapport for SB SKOG_mal Dato: 23.10.2013 Side 1 av 7 2015 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS Sertifikat kode SA-FM/COC-004273 Lisens kode FSC-C119489 INTRO/BAKGRUNN
DetaljerRevidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge
Revidert Norsk PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Revisjon av skogstandarden Ø Norsk PEFC Skogstandard revideres hvert femte år og ble nylig revidert for tredje gang.
DetaljerREVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD
REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har
DetaljerHvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge
Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Planlegging i PEFC skogforvaltningsstandard Sustainable Forest Management Requirements
DetaljerVerdivurdering skogeiendom
Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen
Detaljer2016 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS
Dokumentnavn: 8.5.1 Pros_ Årlig miljørapport for SB SKOG_mal Dato: 23.10.2013 Side 1 av 8 2016 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS Sertifikat kode SA-FM/COC-004273 Lisens kode FSC-C119489 Dokumentnavn:
DetaljerNy PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017
Ny PEFC Skogstandard Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 2 Det norske PEFC-systemet Se standardene på: www.pefcnorge.org PEFC N 01: Overordnet styringsdokument
DetaljerREVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD
REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD KOLA VIKEN, 11. NOVEMBER 2016 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG OPPDATERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 Overgangsperiode på 1 år Opplæring Implementering
DetaljerSkogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79
Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog
DetaljerSkogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst
Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift
DetaljerRapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004
Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning Gards- og bruksnr: 816/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004 Blåbærlyng er en nøkkelart man bør søke å ta vare på INNHOLDSFORTEGNELSE:
DetaljerSKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene
SKOGEN I STATSKOG Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene Dette er Statskog VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn HOVEDMÅL Norges
DetaljerHogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL
Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.
DetaljerPEFC vs FSC - to veier til samme mål?
PEFC vs FSC - to veier til samme mål? Side 1 Nils Bøhn, Skog & Tre 2019 Samme mål Begge systemene skal sikre at skogen drives bærekraftig, gjennom: Krav til skogbehandlingen Rutiner for å sikre at skogbehandlingskravene
DetaljerEnebakk kommuneskoger. Mål og retningslinjer for forvaltning og drift.
Enebakk kommuneskoger Mål og retningslinjer for forvaltning og drift. 1 1.2 Forord Denne planen er et foreløpig dokument som skal legges frem for politikerne i Enebakk. Planen er tenkt å være et grunnlag
DetaljerRegistrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune.
Registrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune. Bakgrunn: Undertegnede er forespurt om å utføre registreringer av miljøverdier på del av skogeiendommen med gårds- og bruksnummer
DetaljerRapport fra befaring biologiske skogregistreringer
Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer Rapport Oslo1 Oppdragsgiver Glommen Skog v/ Andreas Natvig Skolleborg Oppdragstaker Feltbefaring utført av Rapport skrevet av Dato for befaring 07. november
DetaljerRapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012
PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer
DetaljerENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER
Trondheim, mars 2017 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det av den internasjonale
DetaljerTilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen
Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen
DetaljerFagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre
Fagartikkel Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen Det er stor oppmerksomhet om bevaring av det biologiske mangfoldet i skog, noe som har ført til økt kartlegging og formidling
DetaljerRESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 9/27 RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD ------------------------------------------------------------------------- Stein Tomter Oppdragsrapport
Detaljer_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt:
Balsfjord kommune Rådhusveien 11 9050 Storsteinnes 1"'g Dato: 08.01.2016 Dok.navn: 19330003400050000_Balsfjord Kommune Saksbehandler: ton _ e 3., Registrering av miljøverdier i skog (MIS) ble iverksatt
DetaljerOmrådetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen
Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En
Detaljer1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING 1204 SAKSBEHANDLER HANS FREDRIK HOEN DIREKTE TLF 64965018 E-POST hans.hoen@umb.no BESØKSADRESSE HØGSKOLEVEIEN 12 - SØRHELLINGA WWF-Norway
DetaljerRetningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune.
Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune. Vedtatt i Hovedutvalg Natur den 21.06.2010, sak 48/10 Floåsvollen, foto: Jan Salberg Innholdsfortegnelse
DetaljerKartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune
Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde
DetaljerSelbu kommune. Saksframlegg. Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Utvalg Utvalgssak Møtedato
Selbu kommune Arkivkode: V83 Arkivsaksnr: 2016/42-7 Saksbehandler: Jan Erik Marstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling Hovedplan for skogsbilveger i Selbu 2015-2025
DetaljerPEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge
PEFC Norge Kontroll av nøkkelbiotoper Thomas Husum, PEFC Norge 1 Norsk PEFC Skogstandard Kravpunkt 4: Biologisk viktige områder «Skog definert som biologisk viktige områder har betydning for et stort antall
DetaljerMiljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN
Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN ØKENDE MILJØKRAV FORHOLDET MELLOM SERTIFISERING OG LOVVERK Eksempel Vannbeskyttelse Kantsone mot vassdrag YTRE BESTEMMELSER Bransje standarder Internasjonale
DetaljerTILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN
TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016
DetaljerHva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi
Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi Innhold Landsskogtakseringen - kortversjon Fakta om skogen fra
DetaljerEndringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi
Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Hvordan kan en analysere de langsiktige konsekvensene av slike
DetaljerKOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper
KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet
DetaljerMiljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga
Miljøregistrering i skog Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Bakgrunn og målsetting Landbruksdepartementet innledet i 1996 MiS som et prosjekt med hovedmål å utvikle et vitenskapelig opplegg
DetaljerEndringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015
Endringer i NORSK PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015 1 PEFC sertifisering i Norge Skogsertifisering bærekraftig skogforvaltning Praktisk talt hele skogbruket
DetaljerREGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.
REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av
DetaljerElgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.
En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved
DetaljerRundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Vedlegg 4. Kravspesifikasjon
Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering Vedlegg 4 Kravspesifikasjon Sist oppdatert: 13.04.2010 KRAVSPESIFIKASJON Kravspesifikasjonen skal være grunnlag for å innhente tilbud om skogbruksplanlegging.
DetaljerKONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG
Skog og Tre 2019 KONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG OSLO KOMMUNE V/SEKSJONSSJEF KNUT JOHANSSON BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG - FRA HVA TIL HVOR??? ALLER FØRST HVA ER «FLERALDERSKOG»? SKOGBRUK
DetaljerTilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling
DetaljerStrategi for langsiktig og bærekraftig forvaltning av skogressursene
Strategi for langsiktig og bærekraftig forvaltning av skogressursene VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn HOVEDMÅL FOR STATSKOG Norges mest profesjonelle grunneier
DetaljerFSC årsrapport for AT Skog 2013. AT Skog, lisenskode FSC-C103854 Overvåkning og kontroll
FSC årsrapport for AT Skog 2013. AT Skog, lisenskode FSC-C103854 Overvåkning og kontroll Gjennom denne årsrapport offentliggjør AT Skog en oppsummering relatert til overvåking og kontroll. Følgende punkter
DetaljerPåvirkninger eksempler på arter/rovfugl som krever hensyn ved tiltak og dispensasjoner i skogområder
Påvirkninger eksempler på arter/rovfugl som krever hensyn ved tiltak og dispensasjoner i skogområder Hønsehauk 2011: kun 36 % av kjente lokaliteter gått ut av bruk 2014: hekking kun ved 25% av kjente lok
DetaljerKommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012
Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter Informasjonsmøte 19. mars 2012 Dagsorden Hva er en kommunedelplan? Informere om planarbeidet: Ulike hensyn, begrensninger og muligheter Prosessen videre Hva
DetaljerTILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN
Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I VESTNES
Trondheim 2017 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I VESTNES Nå går startskuddet for ny skogbruksplantakst i Vestnes kommune, og du er herved invitert til å delta! Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon
DetaljerDagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform
Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale
DetaljerResultatkontroll foryngelsesfelt
Resultatkontroll foryngelsesfelt 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det et utgått felt skal bare følgende skjemaposter fylles ut: 1-9, 12, 14 og 33 - se veiledning) Utgått felt 1 Kommunenr.
DetaljerStatus og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver
Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen
DetaljerGenerelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd
Generelt om skogpolitikken Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd Avdelingsdirektør Frode Lyssandtræ KOLA Viken 5.november 2014 Fra 8 år med rødgrønt flertallsstyre til en blå mindretallsregjering fra
DetaljerSB Skog og Trysil Kommuneskoger
og Trysil Kommuneskoger PEFC FM/ISO 14001 Sted Kongsberg, Ås, Elverum, Namsos/Steinkjer Dato for revisjonen Revisjon: November 2014 Oppfølging klage: 23.8.2014 Oppfølging av avvik: 15.12. 2014 Type revisjon
DetaljerBestillingsfrist 8. desember.
Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne
DetaljerReferansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerElgens beitegrunnlag i Norge:
Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen
DetaljerDinskog.no - skogbruksplan på nett
Dinskog.no - skogbruksplan på nett Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av
DetaljerNaturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø
Naturverdier på eiendom 70/27 på Strand i Kragerø Terje Blindheim BioFokus-notat 2011-1 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag Arkitektkontoret Børve og Borchsenius as v/ Torstein Synnes og Esset AS foretatt
DetaljerKurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland
Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale
DetaljerReguleringsplan Blakstadheia Froland kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk
DetaljerRetningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.
Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten for skogmidlene
DetaljerHOVEDPLAN SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER I NORD-TRØNDELAG
HOVEDPLAN SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER I NORD-TRØNDELAG 2016-2025 Landbruksavdelingen, 2015 Innhold Innledning... 2 Mål for hovedplan for skogbruksplanlegging med miljøregistreringer 2016-2025...
DetaljerPRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN VED BEHANDLING AV SKOGSAKER
PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN VED BEHANDLING AV SKOGSAKER 19.02.2016 INNHOLD Landbrukets sektoransvar De miljørettslige prinsipper 7, 8 12 Behandling av ulike sakstyper innen skog 19.02.2016 2 LANDBRUKETS
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerNaturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.
Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak
DetaljerPrognosetabeller. Bestandsvis oversikt
Skogbruksplan 281 24Miljøsertifikat INNHOLDSFORTEGNELSE: 3Forord Sumtall med kommentarer 51 Hovedtall................................... 51.1 Skogareal................................... 61.2 Markslagsfordeling...................................
DetaljerLandskapsplan. Goplerud gård. for. Mai 2013, Nils Magnar Goplerud Rygg
Landskapsplan for Goplerud gård Mai 2013, Nils Magnar Goplerud Rygg Innhold 1. Generell beskrivelse av eiendommen. 3 2. Skogbruk 4 3. Miljøverdier. 7 Skogarealer med spesielle verneverdier (HCRV). 9 4.
DetaljerMARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK
Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-
DetaljerSkogbruk og biologisk mangfold
Skogbruk og biologisk mangfold Skogbruk og biologisk mangfold Dette heftet gir en bakgrunn og oversikt over skogbrukets hensyn til biologisk mangfold. Det er lagt vekt på følgende: q Hva er faggrunnlaget
DetaljerSkogbruk i Troms Regionmøte tømmerkaier Finnsnes, Lenvik Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: Tlf.
Skogbruk i Troms Regionmøte tømmerkaier 15.4.2015 Finnsnes, Lenvik Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: fmtrbjo@fylkesmannen.no Tlf. 77 64 21 73 Skogbruk i Troms Ressursgrunnlaget Avsetning Infrastruktur
DetaljerTestprosjekt. for dokumentasjon. av minimum 5 % Biologisk Viktige Områder. i Snåsa kommune
Testprosjekt for dokumentasjon av minimum 5 % Biologisk Viktige Områder i Snåsa kommune Av Heidrun Miller Innhold 1 Innledning... 5 2 Snåsa kommune... 5 2.1 Arealfordeling og skogtakst området i Snåsa
DetaljerRESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN
DetaljerSkogsamling Møre og Romsdal
Skogsamling Møre og Romsdal 21.02.2019 ALLSKOG 2019 Samvirke eid av 7800 andelseiere Driftsinntekter 912 millioner Resultat 13,5 mill Volum salg virke/flis 1 120 000 m3 Drift av 992 000 m3 gårdskog Egenaktive
DetaljerSKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 14/27 SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL Kåre Hobbelstad ISBN 978-82-311-29-4 Omslagsfoto:
DetaljerGrunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund
Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen 2015 Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 1 Interessemotsetning For grunneier er eiendommen: En økonomisk ressurs inntektskilde Ofte en arbeidsplass Et bosted For
DetaljerGRØNNSTRUKTURANALYSE ÅDALSGRENDA KRISTIANSUND KOMMUNE
GRØNNSTRUKTURANALYSE ÅDALSGRENDA KRISTIANSUND KOMMUNE ESPEN KJÆRNLI ANGVIK PROSJEKTERING AS FEBRUAR 2014 Grønnstrukturanalyse Ådalsgrenda Kristiansund kommune. 1 INNHOLD 2 INNLEDNING 3 PLANOMRÅDET 3 REKREASJON
DetaljerKonsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011
Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk
DetaljerTILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS
Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).
DetaljerÅrsrapport 2014 for FSC TM Mjøsen Skog (FSC-C103764)
Årsrapport 2014 for FSC TM Mjøsen Skog (FSC-C103764) Sertifikatholder Mjøsen Skog SA Sertifiseringsnr FSC-C103764 Sertifikat utstedt av Soil Assosiation Woodmark Sertifiseringsorgan Orbicon A/S Antall
DetaljerALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5
OID HOVEDNUMMER ENAVN FNAVN TEIGNR BESTANDSNR DELBESTANDSNR BONTRESLAG MARKSLAG HOGSTKLASSE ALDER BERMIDDIM 119613 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 1 16 0 1 14 2A 25 0 120899 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 2 15 0 1 14 2A
DetaljerNorsk skogpolitikk 21
Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har
DetaljerNINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor
NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500
DetaljerLANDSKAPSPLAN. Utarbeidet 2007, revidert 2011, 2014 og 2016.
LANDSKAPSPLAN Utarbeidet 2007, revidert 2011, 2014 og 2016. INNHOLDSFORTEGNELSE Generelt beskrivelse av eiendommen.... 3 Skogbruk... 4 Utgangspunkt... 4 Ressurser og muligheter... 5 Gammelskogandel med
DetaljerInnspill til Forvaltningsplanen for byfjellene nord, Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken
Bergen: 03.11.2015 Innspill til Forvaltningsplanen for byfjellene nord, Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken Det vises til kunngjøring av Forvaltningsplan for Byfjellene
DetaljerEiendommen AREAL da (Hardangervidda) TRESLAGSFORDELING 10 % av kubikkmassen. AVVIRKNING Foryngelseshogst m 3 Tynningshogst m 3
Eiendommen AREAL Totalareal Fjell Produktivt areal 615 000 da 90 000 da (Hardangervidda) 430 000 da TRESLAGSFORDELING Gran 75 % av kubikkmassen Furu 15 % av kubikkmassen Løv 10 % av kubikkmassen AVVIRKNING
DetaljerBalansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel
Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Erik Stenhammer Skogbrukssjef i Elverum kommune 1 Skogbruk naturvern konfliktområder? Hogger
DetaljerBEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE
RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef
DetaljerSKOGEN I TROMS TILSTAND OG UTVIKLING. Stein M. Tomter Balsfjord 30. juni 2019
SKOGEN I TROMS TILSTAND OG UTVIKLING Stein M. Tomter Balsfjord 30. juni 2019 Landsskogtakseringen i dag LANDSSKOGTAKSERINGEN Systematisk utvalgskartlegging av Norges skogressurser Omfatter alle trær i
DetaljerFOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i
Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og
Detaljer5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN
5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN Bernt-Håvard Øyen & Rune Eriksen Ved å koble sammen data fra Landsskogtakseringen med digitale markslagskart (dek), Landbruksregisteret og Skogfondbasen har
Detaljer= lønnsomt for skogeier
-skogbehandlingsprogram www.skogfond.no -skogbruksplan = lønnsomt for skogeier Totalomsetning 2018: 776 mill. kr Tømmeromsetning: ca 1, 2 mill. m³ Ansatte: 63 22 skogeierlag og 21 allmenninger/pihl Skaper
DetaljerALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5
OBJECTID BESTAND_ID BESTANDSNR DELBESTANDSNR SKOGTYPE BEREGNTYPE BERMIDDIM GRUNNFLATESUM BERMIDHOYDE 62152 130010 15 0 1 0 23 34 20 383957 130001 7 0 1 0 22 29 20 424504 130002 5 0 1 0 19 25 19 544519
DetaljerStatskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn
Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn Statskog Skogressurser på Statskogs arealer Areal daa Prosentandel Statskogs totale areal (SDEK) 59 199 845 100 % Totalt skogareal 10
DetaljerNBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.
SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det
Detaljer