Landskapsplan. Goplerud gård. for. Mai 2013, Nils Magnar Goplerud Rygg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Landskapsplan. Goplerud gård. for. Mai 2013, Nils Magnar Goplerud Rygg"

Transkript

1 Landskapsplan for Goplerud gård Mai 2013, Nils Magnar Goplerud Rygg

2 Innhold 1. Generell beskrivelse av eiendommen Skogbruk 4 3. Miljøverdier. 7 Skogarealer med spesielle verneverdier (HCRV) Kulturminner Friluftliv Annen arealbruk Sammenfatning av mål og tiltaksplan. 14 Konkret handlingsplan 15 2

3 1. Generell beskrivelse av eiendommen. Eiendommen er en skogdominert landbruks-eiendom på ca daa inkludert eget fjellareal. Eiendommen ligger i Sør-Aurdal kommune. Skogen er fordelt på 2 jevnstore skogteiger, en heimskog rundt garden Goplerud, og en i Vidalen, ca 12 km unna garden. Begge teiger er på ca 3000 daa produktiv skog. Omsrud skog, gbnr. 93/4 ble innkjøpt i 1830 og har senere tilhørt eieren av Goplerud. Denne eiendommen ligger inntil garden og inngår arealmessig i gårdens areal. Totalt er det ca 9700 daa totalt areal uten fjellareal. Fjellarealet utgjør ca 3300 daa. Totalt er det ca 7000 daa produktiv skog inkludert Omsrud skog. Ca. 662 daa myr, 55 daa vann og 1345 daa impediment. Totalt er det 2709 daa uproduktivt skogareal. Denne plan fokuserer på skogog utmarksarealet. Goplerud Vidalsskog inngår i Godmatdalen og Bukollen Naturreservater. Eiendommen eies av Nils Magnar Goplerud Rygg, som selv driver all virksomhet knyttet til skogbruk, jakt og utmarksprodukter, herunder utleie og drift av eiendommens 8 skogshusvær/utleiehytter. Goplerud har ansatt personell gjennom eget selskap, Goplerud Maskin AS, som foretar skogsarbeid og annet arbeid. Jordbruksarealet holdes i hevd, selv om innmarka ikke har vært høstet de siste årene. Eiendommen har en 250-årig historie som aktivt drevet jakt- og skogeiendom og leverandør av skogprodukter. Historisk har eiendommen hatt sag og kvernhus i eget vassdrag. Det har blitt utøvet fløtning av tømmer til denne saga. Det er uvisst om hvor stort omfang dette ble drevet. Goplerud ligger helt sør i Hedalen. Skogen grenser til Ringerike og Flå kommuner i Buskerud fylke. Vidalen ligger ved inngangen mot Vassfaret. Goplerud Vidalskog inngår i Vassfaret og Vidalen Landskapsvernområde. Vassfaret er godt kjent som et tur- og rekreasjonsområde. 3

4 Andre formelle rettighetshavere på eiendommen. Goplerud, gbnr. 104/1 har særegne rettigheter jfr. Kongeskjøte fra 1672, da Goplerud ble solgt fra Kronen. Ingen andre har rettigheter på Goplerud grunn. Goplerud er i særegen posisjon, som eneste eiendom i Hedalen med egen beiterett og fjellrettighet. Alle andre eiendommer i Hedalen har felles beiterettigheter og fjellretter. Rettighetene til Goplerud er blitt avklart gjennom rettsapparatet noen ganger, der Goplerud alltid har vunnet sin rett. For andre eiendommer Goplerud Rygg eier i Hedalen, gjelder det felles beiterett og fjellrett med andre bruk i Hedalen. 2. Skogbruk Utgangspunkt Skogen er preget av generasjoners aktive virksomhet. Her var tidligere til om lag 1950 årene vesentlig plukkhogst. Eiendommen som næringseiendom har neppe lenge eksistert i noen stor grad gjennom lang tid i historisk perspektiv. Skogen har blitt stelt og forvaltet som en arv med stor tilhørighet, noe det også er for dagens eier. Ordinært bestandsskogbruk ble ikke innført i vesentlig omfang før slutten av 1950-årene. Fra dette tidspunkt og framover har det blitt drevet aktiv hogst og stor vegbygging i skogene. Skogene har i utgangspunktet god vegdekning, men veger må ombygges dagens krav. Skogen har blitt drevet aktivt med en avvirkning i samsvar med skogbruksplan, men trolig en del lavere. Avvirkningen har aldri oversteget tilveksten. Siste 10 års periode, har det kun blitt hogget 4000 m3 totalt, alt som sluttavvirkning. Tynning har vi hittil ikke drevet stort med, men jeg ser nå et framtidig behov. Hogstklassefordeling 4

5 Ressurser og muligheter. Goplerud Vidalsskog og Goplerud heimskog ligger i varierende lende. Goplerud Vidalsskog ligger bratt og noe ulendt til, eiendommen går fra m.o.h. Skogen er senvokst. Fra gammelt av var hele Vidalen furukledd. I dag er det vesentlig gran. Goplerud heimskog har generelt vesentlig bedre boniteter og driftsforhold. Boniteten er langt høyere, og innslag av lauv også mye større, selv om gran dominerer. Prosentvis treslagsfordeling sett under ett ser slik ut: Gran 85, Furu 10 og Lauv 4. Furu forekommer dels som enkelttre-innslag i grandominert skog og delvis som mer rene furubestand på sumpskog eller tørre koller. Det finnes også noen få bestand med topp kvalitet med kvistfri furuskog, der kvaliteten virkelig er på topp. Mulighetene for produksjon av kvalitetsvirke av furu er absolutt til stede. Furu har blitt lite avvirket historisk sett. Samlet stående volum var i 1990 i Goplerud Vidalsskog på m3, Volumet er i 2010 kalkulert til å være m3. Totale tall for eiendommen er i 2010 kalkulert til å være m3. Den årlige tilvekst er på m3. Av dette er hovedsak tilvekst i h.kl. 3-5 med 2173 m3. De angitte tall er brutto-tall som må reduseres for topp og avfall, vanskelig tilgjengelige områder og miljø- og friluftshensyn. Gammelskogandel med eventuell strategi for utvikling. Gammel-skogandelen målt i areal i h.kl. IV + V på det produktive areal er 57 %. Om vernet areal inngår i regnestykket vil andelen være høyere. Det er i utgangspunktet et mål å redusere gammelskogandelen noe. Imidlertid ikke for enhver pris da dette selvsagt betinger å få en tilstrekkelig god nok betaling for tømmer som tas ut av skogen. Målsettingen er at innen 10 år skal gammelskogandelen ligge lavere enn i dag. Dette gjøres i tilfelle gjennom vesentlig høyere avvirking enn årlig tilvekst. En tenker seg at hogst av 4000 m3 i 5 år fordelt på de to teiger vil bidra til å redusere gammelskogandelen. Noe av dette kan med fordel være tynning. For Goplerud Vidalsskog vil nok bruk av lukkede hogster være hensiktsmessig i det øverste skogbeltet. Løvandel, med eventuell strategi for utvikling. I 1990 var andelen lauv 8 % av samlet volum for Goplerud Vidalskog. I 2010 er lauvandelen 4 % totalt sett. Denne sterke reduksjonen skyldes nok i vesentlig grad stor aktivitet med ungskogpleie de siste 10 årene. Det er naturlig med noe lauvvinnslag, og gode naturgitte forhold for produksjon av kvalitetsvirke av lavlandsbjørk. For Goplerud Vidalskog er det ikke realistisk å produsere lauv, da boniteter og driftsforhold er for dårlige. Imidlertid settes det igjen tilstrekkelig mht. vilt og biotop hensyn. For Goplerud heimskog og Omsrud skog vil det bli lagt opp til noe økning av andelen lauv, delvis for å stå bedre rustet overfor et fremtidig usikkert og skiftende virkesmarked og ikke minst for å bidra til stabilitet og sunnhet i skogen. 5

6 Avvirkningsvolum og hogstform. Avvirkningspotensiale Balansekvantumsberegninger som er gjort for eiendommen viser et brutto årlig hogstkvantum på m3. Dette er brutto volum inklusive topper, avkapp, svinn og miljøhensyn, og forutsetter at produktive arealer i henhold til gjeldende skogbruksplan kan drives. Forholdene for å drive i henhold til skogbruksplanen skulle absolutt ligge til rette. Eiendommen har relativt godt vegnett og her er stor andel gammelskog som må avvirkes. En hadde tenkt å avvirke dobbel tilvekst noen år for å redusere gammelskogandelen m3 tenkes i alle fall avvirkes inneværende år. Friluftslivet er ikke stort her sammenliknet med mer sentrale strøk. En har rimelig god oversikt og kontroll med de som ferdes. Jeg ser ikke behovet for å ta hensyn utover det som er nevnt. Hovedhogster På eiendommen er det et samlet volum i h.kl IV + V på m3. Ca. 3,6 % av arealet er på nøkkelbiotop-areal. En finner ingen stor grunn til å redusere volumet i noen stor grad. At det kan reduseres noe for bark, topp, avfall svinn og usikkerhet er mulig, så vi trekker fra 10 %. Gjenværende volum ( m3)skal fordeles over en periode på 30 år. Dette gir en årlig hogst i eldre skog på ca 1700 m3. I tillegg vil det være en tilvekst på den eldre skogen i 30-årsperioden som tilsier at det er tømmergrunnlag som ligger langt høyere. Med tanke på å øke tilveksten i ungskogen og få ned gammelskogandelen er det en målsetting å doble avvirkningen noen år. Dette gjøres når tømmermarkedet er bra, eller når jeg trenger kapital til andre investeringer. Ordinær flatehogst benyttes for gran-arealer med høye middeldimensjoner og liten alders- og dimensjonsspredning og arealer med antatt liten vindstabilitet. Større risiko i forhold til liten stabilitet aksepteres der hogstfeltene er lett tilgjengelige for opprydding av seinere vindfall. Lukkede hogster i gran gjennomføres i der vi kan forvente tilfredsstillende stabilitet og foryngelse. Dette vil særlig være på middels til svakere boniteter i lisider. Omfanget av granskog egnet for lukket hogst på eiendommen er begrenset til øvre skogbelte i Goplerud Vidalskog. Bestand med tilfredsstillende sjiktning er for en stor del definert ut som nøkkelbiotoper eller tatt ut som reservater. I furuskog gjennomføres lukkede hogster/gjennomhogster på de svakeste boniteter. På bedre furuarealer benyttes frøtrestillinger. Spredte innslag av furu i grandominerte bestand gjensettes etter hogst for å bryte flatepreg, og gi grunnlag for naturlig foryngelse. En velger gjerne furu som livsløpstrær. Store osper gjensettes ved hogst for å bryte flatepreg, og som bidrag til mangfold. Tynningsstrategi På eiendommen har jeg ca daa skog i hogstklasse III med tilfredsstillende tetthet. I hht. Skogplan utgjør dette et tynningsbehov med uttak av ca m3. Tynning er kostbart og en har liten mulighet til dette nå i disse tider. Imidlertid er det et behov for deler av arealene. Tynning på furubonitet er ofte suksess. På granbonitet er en mer skeptisk til nytteverdien. Jeg planlegger å få tynnet ut bestandene i løpet av en 5 års periode. Dette gjøres i perioder der massevirkepris kommer seg opp på et høyere nivå enn dagens nivå. En del arealer vil ikke være aktuelle for tynning på grunn av terreng eller skogsituasjon. 6

7 Veiplan Eiendommen har totalt ca m skogsbilvei og ca m bygget traktorvei. Veimengden på eiendommen er trolig høyere enn gjennomsnittet. Vegnettet er imidlertid i dårlig stand. Flere av skogsbilveiene trenger ombygging for å kunne tilpasses dagens krav. Flere av traktorveiene ønskes ombygget til skogsbilveier da de tidligere har fungert som bilveier. Jeg har planer om omfattende arbeider med oppgradering av samtlige veier på eiendommen. En ser at flere av vegene kan være lønnsomme å oppgradere før hogst igangsettes. Det er i flere områder av eiendommen at det står tømmer hvor det kreves vegatkomst og der dette er lønnsomt for å spare ekstra kostnad ved lang utkjøring. Det synes å være nødvendig å oppgradere veinettet, spesielt med oppgradering av traktorveier, for å kunne gjennomføre avvirking med de krav til leveringsdyktighet som i dag kreves. Flere av de eksisterende veger bør bygges om for å tilfredsstille dagens krav til veger. Sett i forhold til de tegn vi har sett til klimaendringer, vil dette behovet forsterkes. Fremmede treslag. På eiendommen plantes normalt ikke fremmede treslag. Det er 1 bestand på innmarka hvor det har vært plantet sølvgran. Plantingene har gitt foryngelser av tilfredsstillende kvalitet og tetthet, og det er nå i en ung hogstklasse Miljøverdier. Ulike miljøregistreringer på eiendommen har dokumentert relativt liten andel av miljøverdier. Reservater Eiendommen er direkte berørt av Godmatdalen naturreservat i nordre del og Bukollen naturreservat i søre del. Begge i Vidalen. Verneforskriftene angir her handlingsrommet. Ordinært skogbruk med avvirkning av tømmer er ikke tillatt. MiS/Nøkkelbiotoper Nøkkelbiotoper inklusive restaureringsbiotoper er registret på eiendommen. Totalt er 252 daa registrert som nøkkelbiotopareal, fordelt på 28 lokaliteter. Nøkkelbiotopene utgjør totalt 3,6 % av eiendommens samlede skogareal. Nøkkelbiotopene er innlagt på kartet til denne planen. Til hver biotop er skjøtselmulighet angitt. Her gjelder enten urørt (71 daa) eller gjennomhogst (181 daa). 7

8 Viltbiotoper Viltbiotopene på eiendommen er definert primært fra følgende kilder: Kommunale viltplan-kart. Egne informasjoner om viltbiotoper. Informasjon fra jegere som leier/har leid terreng Storfugl forekommer i relativt lite omfang. Det er ikke kjent noen spillplasser på eiendommen i dag, men historisk sett kjenner vi til at det har vært det (80 år siden). Ingen har registrert at dette er noen spillplass i dag, og dette er naturlig i det skogen/klima har forandret seg. Storfuglbestanden har blitt vesentlig redusert de siste årene, men vi vil tilstrebe oss gjennom tilpasset hogst i nærområder av spillplasser av historisk verdi. Historisk viktige gytebekker: - Feskielva - Fjellbekken i Vidalen Jeg kjenner ikke til at noen av disse bekker i dag er gytebekk. Veger er bygget og terrenget er forandret gjennom tida. Her er ingenting som i dag tyder på at her finnes fisk. Her er ingen aktivitet og jeg har ikke noe informasjon om at her er noe fisk i dag. Forekomster av rødlistearter Forekomster av rødlistearter er vurdert ut i fra konkrete registreringsresultater på eiendommen under den gjennomførte nøkkelbiotopregistering, og undersøkelser mot arts-databanken og de informasjoner som der er tilgjengelige. For de fleste forekomster av relativt stedfaste arter, er det sammenfall mellom reservater, nøkkelbiotoper og registrering, slik at forekomster utenfor reservatene langt på vei blir sikret gjennom ivaretakelse av nøkkelbiotopen. Det er registrert 4 ulike arter i kategorien «sterkt truet» og 3 ulike arter i kategorien «livskraftig». Samtlige 7 er i Vidalen og vi har kontroll på dem. Ved hogstplanlegging blir artsdatabankens hjemmeside sjekket for nye funn. Forekomster av utvalgte naturtyper Jeg kjenner ikke til at det er noe som berører disse på min eiendom. 8

9 Skogarealer med spesielle verneverdier (HCRV). Skogareal med spesielle verneverdier vurdert som: Skog vernet etter naturvernloven/naturmangfoldloven som nasjonalparker, barskogreservater eller naturreservater. Arealer registrert som nøkkelbiotoper eller MiS-biotoper. Skog i utvalgte naturtyper, jfr naturmangfoldloven. Vernskog mot fjellet, jfr. skoglovens 12. Administrativt vernede arealer. Kartfestede arealer på den enkelte eiendom, som ikke skal være gjenstand for ordinær hogst. Disse arealer er kartfestet og utgjør for eiendommen følgende arealer: Arealkategori Areal totalt Areal uten hogst Skog vernet etter naturvernloven/naturmangfoldl oven som nasjonalparker, barskogreservater eller naturreservater. Arealer registrert som nøkkelbiotoper eller MiSbiotoper. Skog i utvalgte naturtyper, jfr naturmangfoldloven. 500 da 400 da 500 da 400 da Areal hvor tilpasset hogst aksepteres da 71 da da - Beskrivelse Areal som inngår i Godmatdalen naturreservat. Areal som inngår i Bukollen naturreservat. Nøkkelbiotoper Gjennomhogst Ingen naturtyper vedtatt. Hensynsområder definert i kommuneplan, jfr. plan og bygnignsloven. Buffersoner til nøkkelbiotoper Vernskog mot fjellet 5 da 145 da 5 da da Ingen Buffersoner til nøkkelbiotoper Vernskog mot fjellet Vidalen Sum 1302 da 976 da 326 da Andel av samlet areal 10,0 % 7,5 % 2,5 % 9

10 Konflikt mot andre interesser. Ivaretakelse av biologisk mangfold er i naturlig konflikt mot økonomisk skogbruk, spesielt der nødvendig tiltak er skjerming mot hogst. Der hensyn kan ivaretas gjennom tilpassede hogstformer blir ulempene vesentlig mindre. Vilthensyn som kan sikres gjennom tilpasset hogstform og økt tynningsaktivitet representerer også et økonomisk tap for virkesproduksjonen, men kan tilpasses slik at tapet begrenses. Der hensyn kan sikres ved gjensetting av vanskelig tilgjengelige områder eller arealer med lav rotnetto blir faktisk kostnad minimalisert. Dette er det muligheter for på Goplerud. Mål for ivaretakelse. Det biologiske mangfold på eiendommen skal søkes opprettholdt, med spesiell vekt på forhold eller forekomster som er spesielt for denne eiendommen. Viltbestanden på eiendommen skal søkes opprettholdt. Hjorteviltstammen skal for elg opprettholdes, og for rådyr forsøkes øket. Hjort ønskes i utgangspunktet ikke etablert fast i området. Strategi eller konkrete tiltak. Nøkkelbiotoper og restaureringsbiotoper bevares og skjøttes i samsvar med anbefaling fra biolog. Store osper på eiendommen skal settes igjen ved hogst, delvis for å bryte flatepreget, og delvis for å sikre ospene som viktig leveområde for insekter og sopp. Aktiv tynning gjennomføres for blant annet å styrke vekst i mark og busksjikt. Kantsonene mot historisk viktigste gytebekkene sikres spesielt. 10

11 4. Kulturminner Automatisk fredet Spor etter virksomhet fra før reformasjonen (år 1536) er automatisk fredet. På Goplerud kan ikke sies å være noe av dette. Goplerud er en historisk gard men har neppe slike gamle fenomen. Det som skal nevnes som kan være av interesse er: Dyregraver i Vidalen Andre kulturminner Eiendommen har eksistert som selvstendig enhet mer enn 340 år. Det finnes en rekke spor både rundt bygningsmassen, ved innmarka, og for øvrig i skogen som dokumenterer denne virksomheten. Opprettholdelse av et aktivt skogbruk blir på denne bakgrunn i seg selv en bevaring av et kulturminne i form av en forstlig drevet skog som et kulturlandskap. Viktige historiske spor etter virksomhet er: Damanlegg for tømmerfløting ikke på min eiendom Kvernhus Heste-veier Spor etter produksjon av jernmalm Gammelt kartmateriale og historiske arkiver Det er også spor etter den gamle jordbruksvirksomheten i området, ved tufter på tidligere husmannsplass under garden. Gjelder også nedlagt bebyggelse på setra. Konflikt mot andre interesser. Konfliktene mot annen bruk er begrenset. I forhold til skogbruk er hovedinteressen primært å unngå ødeleggelse ved hogst og spesielt terrengtransport av tømmer. Hogst vil i stor grad ofte bidra til å fremheve kulturminneverdiene ved at de blir mer synlige. Mot friluftsliv kan det være en tosidig effekt, ved at forekomstene i hovedsak er et interessant innslag. Derimot vil ivrige turister og souvenir-jegere i noen grad representere en spesiell slitasje. Friluftslivet er ikke nevneverdig konflikt i dette tilfelle. Enkelte tiltak kan være svært kostnadskrevende, og nytten må vurderes opp mot kostnaden. Mål for ivaretakelse. Alle automatisk fredete forekomster skal ivaretas. Ingen som jeg kjenner til. Spor fra tidligere jord- og skogbruksvirksomhet skal bevares så fremt dette ikke kommer i direkte konflikt med dagens næringsvirksomhet, og ligger innenfor hva eiendommen med rimelighet kan bære. Strategi eller konkrete tiltak. Kulturminnene skal tydeliggjøres på skogbrukets driftskart for å redusere risiko for utilsiktet ødeleggelse. Ved identifisering av større tiltak skal muligheter for ekstern finansiering undersøkes. 11

12 5. Friluftliv Eiendommen ligger i et lite benyttet område for friluftsliv. Her er mest meg og min familie som ferdes utover de som utøver jakt. Vi har full kontroll over ferdselen i området. Stier og løyper På eiendommen er det ingen nevneverdige stier og løyper utover det vi kan nevne som traktorveger og bilveger. Her er ikke registrert noen nevneverdig trafikk av turgåere. Jakt Jakt er en næringsvirksomhet for meg som eier og en hobby og rekreasjonsaktivitet for flere jegere som leietakere. Størrelsesorden personer driver jakt på eiendommen årlig. Jaktsesongen starter med bukkejakt, rypejakt og harejakt i august og framover. Elgjakten går fra 25. september til 31. oktober. I den første uka av elgjakten er det kun elgjakt. Årlig skytes gjennomsnittlig 4 elg på eiendommen, som anses bærekraftig ut i fra et ønske og målsetting i storvaldet om å opprettholde stammen på et nivå som på lang sikt ikke ødelegger beitegrunnlaget. Det er generelt mye elg i området og tettheten er god. Jeg er representert i Hedalen sør storvald med mine to jaktfelt: Goplerud Vidalen og Feskiåsen sør jaktfelt. Fiske Eiendommen driver per tid ikke med organisert utleie og administrasjon av fiske. Vurdering av verdier. Områdets betydning for friluftsliv og rekreasjon er meget lav. Eiendommen ligger i et lite trafikkert område utover grunneierne og de som disponerer jakten.. Området har dog en meget høy verdi for oss som driver med arbeidene rundt en best mulig ivaretakelse av verdiene som eiendommen representerer. Konflikt mot andre interesser. Ingen konflikter som jeg kjenner til. Mål for ivaretakelse. Eiendommen skal opprettholdes og gjerne stimuleres til å bli et attraktivt område for friluftsliv og turisme av ulike kategorier, med spesiell fokus på tilpasning til mange typer av brukere. Både betalt rekreasjon i form av jakt og tilrettelagte produkter og fri bruk av allemannsretten skal kunne utvikles på eiendommen. Det skal fremover jobbes aktivt med utstrakt bruk av hytter i form av mer aktiv utleie, og dermed mer bruk av skog og natur. I forhold til dette vil det fremover bli økt aktivitet. 12

13 Strategi eller konkrete tiltak Bevaring av skogbilde på koller og åsrygger, gjennom tilpasning av flateutforming og hogstføring. Opprettholde aktiv bomming av skogsbilveiene. Samle driftene de enkelte år slik at flest mulig veier kan snø igjen og benyttes som skiløypetraseer. Dette for egen del og i egen regi i forhold til utleie, men også der øvrigheten gjerne kan benytte løypenett. Åpen for tilrettelegging for organisert og sikker rasting og eventuell bålbrenning, gjennom oppsetting av åpent tilgjengelige gapahuker med tilrettelagt bålplass på utvalgte steder. Sørge for hurtig utbedring av kjørespor etter tømmerdrifter, når dette er nødvendig. 6. Annen arealbruk. Utmarksbeite Det er ingen bruk av arealene til utmarksbeite. Vannkraft. Vassdraget er p.t. ikke utnyttet som kilde for vannkraft. Eiendommen har mulighet å bygge ut dette i egen regi og jeg er meget interessert og positiv til dette. Jeg håper virkelig på å få mulighet til å ta i bruk disse ressursene i løpet av få år. Mål. Bedre utnyttelse av eiendommens ressurser. Strategi. Sørge for at alle som arbeider i skogen får god informasjon om muligheter og begrensninger. 13

14 7. Sammenfatning av mål og tiltaksplan. På basis av foregående sektorvis vurdering kan følgende policy, mål og strategier oppsummeres for forvaltning eiendommen. Overordnet policy: Skogbruk Drive eiendommen i samsvar med FSC prinsipper og kriterier for bærekraftig skogbruk, inklusive skognæringens standard for bærekraftig skogbruk i Norge, tilsvarende Levende skog standarden vedtatt i Holde et jevnt hogstkvantum på gjennomsnittlig 2000 m3 pr. år, i henhold til skogbruksplan. Tynning i hogstklasse 3 kommer i tillegg. Mulighet for å tilpasse kvantum etter markedssituasjonen og investeringer på eiendommen. Opprettholde lønnsomheten i den tradisjonelle skogbruksvirksomheten. Miljø Bevare det biologiske mangfold på eiendommen. Opprettholde viltbestanden generelt og om mulig øke bestanden av storfugl på deler av eiendommen. Friluftsliv Eiendommen skal opprettholdes som et område for friluftsliv av ulike kategorier, i henhold til eventuelle ønsker om dette. Både betalt rekreasjon i form av jakt og tilrettelagte produkter og fri bruk av allemannsretten skal kunne utvikles på eiendommen. Kulturminner Alle automatisk fredete kulturminner skal ivaretas. Spor fra tidligere jord- og skogbruksvirksomhet skal bevares så fremt dette ikke i vesentlig grad kommer i konflikt med dagens næringsvirksomhet. Andre interesser Eiendommens ressurser skal utnyttes bedre. 14

15 Mål og strategier Disse hovedmål er materialisert til følgende konkrete mål og strategier for forvaltning av eiendommen (noen tiltak vil støtte flere hovedmål): Redusere gammelskogandelen på eiendommen noe gjennom høyere avvirking enn årlig tilvekst, en nærmere angitt tynningsandel og mulighet for bruk av lukkede hogster der forholdene ligger til rette for dette. Opprettholde og eventuelt øke lauvandelen. Store osper gjensettes ved hogst for å bryte flatepreg, og som bidrag til mangfold. Kantsonene mot eventuelle gytebekker og vann sikres. Eventuelle reirtrær for fiskeørn og andre rovfugler skal unntas fra hogst, med nødvendige kantsoner. Eventuelle kyllingbiotoper for storfugl skal ikke flatehogges. Bevaring av skogbilde på koller og åsrygger, gjennom tilpasning av flateutforming og hogstføring. Opprettholde en restriktiv politikk med begrensing av bilkjøring på skogsbilveiene, gjennom aktiv bomming og tydelig skilting. Samle driftene de enkelte år slik at flest mulig veier kan snø igjen og benyttes som skiløypetraseer. Sørge for hurtig utbedring av kjørespor etter tømmerdrifter, når dette er nødvendig. Sørge for at alle som har oppdrag på eiendommen får tilstrekkelig informasjon. Konkret handlingsplan Tiltak Frist Lage kartbeskrivelse med egne notater over kulturminner, samt brønner og annet som de som jobber i skogen må kjenne til. Markedsføre eiendommens ressurser i form av utleiehytter, og en mer aktiv bruk av disse. Lage en plan for restaurering av vegnettet på eiendommen Kartlegge mulighetene for å få etablert kraftverk på eiendommen. 15

Landskapsplan. Losby Bruk ANS. for. Opprinnelig utarbeidet 2005. Revidert 2014.

Landskapsplan. Losby Bruk ANS. for. Opprinnelig utarbeidet 2005. Revidert 2014. Landskapsplan for Losby Bruk ANS Opprinnelig utarbeidet 2005. Revidert 2014. Innhold 1. Generell beskrivelse av eiendommen. 3 2. Skogbruk 4 3. Miljøverdier. 7 Skogarealer med spesielle verneverdier (HCVF).

Detaljer

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård, NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.

Detaljer

LANDSKAPSPLAN. Utarbeidet 2007, revidert 2011, 2014 og 2016.

LANDSKAPSPLAN. Utarbeidet 2007, revidert 2011, 2014 og 2016. LANDSKAPSPLAN Utarbeidet 2007, revidert 2011, 2014 og 2016. INNHOLDSFORTEGNELSE Generelt beskrivelse av eiendommen.... 3 Skogbruk... 4 Utgangspunkt... 4 Ressurser og muligheter... 5 Gammelskogandel med

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har

Detaljer

Verdivurdering skogeiendom

Verdivurdering skogeiendom Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen

Detaljer

Enebakk kommuneskoger. Mål og retningslinjer for forvaltning og drift.

Enebakk kommuneskoger. Mål og retningslinjer for forvaltning og drift. Enebakk kommuneskoger Mål og retningslinjer for forvaltning og drift. 1 1.2 Forord Denne planen er et foreløpig dokument som skal legges frem for politikerne i Enebakk. Planen er tenkt å være et grunnlag

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1 EVENTUELT SALG AV KOMMUNAL EIENDOM I OSMARKA Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter:

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD KOLA VIKEN, 11. NOVEMBER 2016 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG OPPDATERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 Overgangsperiode på 1 år Opplæring Implementering

Detaljer

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD

RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD Oppdragsrapport fra Skog og landskap 9/27 RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD ------------------------------------------------------------------------- Stein Tomter Oppdragsrapport

Detaljer

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE!

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE! SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE! Gjermund Andersen Daglig leder, NOA gjermund@noa.no Marka er landets viktigste område for friluftsliv.. og må forvaltes deretter! Vi trenger en marka-lov

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Forvaltningsstyret

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Forvaltningsstyret PROTOKOLL Utvalg: for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Rollag Dato: Torsdag 19. juni Tidspunkt: Kl. 09.00-11:30 Til stede: Kari Ask, Dag Lislien, Tore Kravik, Frøydis H. Aasen. Forfall:

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

Landskapsplan. for. Baserer seg på tidligere landskapsplaner på eiendommen Revidert 2017 Ø. Løvli

Landskapsplan. for. Baserer seg på tidligere landskapsplaner på eiendommen Revidert 2017 Ø. Løvli Landskapsplan for Baserer seg på tidligere landskapsplaner på eiendommen Revidert 2017 Ø. Løvli Innhold 1. Generell beskrivelse av eiendommen. 3 2. Skogbruk 4 2.1 Avvirkningsstrategi 5 2.2 Strategi for

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg Hurdal kommune Arkiv: V70 Saksmappe: 05/00885-2 Saksbehandler: Eivind Engh Dato: 05.09.2005 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg 13.09.05 HØRING - Forskrift om berekraftig skogbruk

Detaljer

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt:

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt: Balsfjord kommune Rådhusveien 11 9050 Storsteinnes 1"'g Dato: 08.01.2016 Dok.navn: 19330003400050000_Balsfjord Kommune Saksbehandler: ton _ e 3., Registrering av miljøverdier i skog (MIS) ble iverksatt

Detaljer

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Revidert Norsk PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Revisjon av skogstandarden Ø Norsk PEFC Skogstandard revideres hvert femte år og ble nylig revidert for tredje gang.

Detaljer

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 Ny PEFC Skogstandard Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 2 Det norske PEFC-systemet Se standardene på: www.pefcnorge.org PEFC N 01: Overordnet styringsdokument

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/Nannestad%20komm.txt

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/Nannestad%20komm.txt file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-%20200501215%20Berekraftig%20skogbruk/Nannestad%20komm.txt Fra: Eivind Engh [Eivind.Engh@nannestad.kommune.no] Sendt: 30. september 2005 10:03

Detaljer

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012 Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter Informasjonsmøte 19. mars 2012 Dagsorden Hva er en kommunedelplan? Informere om planarbeidet: Ulike hensyn, begrensninger og muligheter Prosessen videre Hva

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Forsidefoto: Lisa Näsholm 2 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Rapport: En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Seksjon:

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Epost Dato: 26.10.2012 Tidspunkt: Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen

Detaljer

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING 1204 SAKSBEHANDLER HANS FREDRIK HOEN DIREKTE TLF 64965018 E-POST hans.hoen@umb.no BESØKSADRESSE HØGSKOLEVEIEN 12 - SØRHELLINGA WWF-Norway

Detaljer

2015 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

2015 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS Dokumentnavn: 8.5.1 Pros_ Årlig miljørapport for SB SKOG_mal Dato: 23.10.2013 Side 1 av 7 2015 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS Sertifikat kode SA-FM/COC-004273 Lisens kode FSC-C119489 INTRO/BAKGRUNN

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk Balsfjord kommune Vår saksbehandler Gudmund Forseth, tlf 77 72 21 26 Saksframlegg Dato Referanse 16.03.2012 2011/947-2951/2012 Arkivkode: 95/1 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet Møtedato

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Skogbruk i Troms Regionmøte tømmerkaier Finnsnes, Lenvik Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: Tlf.

Skogbruk i Troms Regionmøte tømmerkaier Finnsnes, Lenvik Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: Tlf. Skogbruk i Troms Regionmøte tømmerkaier 15.4.2015 Finnsnes, Lenvik Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: fmtrbjo@fylkesmannen.no Tlf. 77 64 21 73 Skogbruk i Troms Ressursgrunnlaget Avsetning Infrastruktur

Detaljer

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN

Detaljer

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljø og biologisk mangfold Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Etter hogst skal det settes igjen minst fem stormsterke livsløpstrær per hektar. Ringerike, Buskerud.

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

Resultatkontroll foryngelsesfelt

Resultatkontroll foryngelsesfelt Resultatkontroll foryngelsesfelt 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det et utgått felt skal bare følgende skjemaposter fylles ut: 1-9, 12, 14 og 33 - se veiledning) Utgått felt 1 Kommunenr.

Detaljer

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata Forfatter Dato Versjons nummer Beskrivelse Svein Dypsund 6. desember 2016 1.0 Hovedmomenter og enkel rutine beskrivelse Svein Dypsund 9. januar 2017 1.1 Dokumentasjon

Detaljer

Selbu kommune. Saksframlegg. Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Utvalg Utvalgssak Møtedato

Selbu kommune. Saksframlegg. Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: V83 Arkivsaksnr: 2016/42-7 Saksbehandler: Jan Erik Marstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling Hovedplan for skogsbilveger i Selbu 2015-2025

Detaljer

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Planlegging i PEFC skogforvaltningsstandard Sustainable Forest Management Requirements

Detaljer

Granåsen Helhetsplan. Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen HARALD KRISTIAN JOHNSEN , REV

Granåsen Helhetsplan. Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen HARALD KRISTIAN JOHNSEN , REV 2017 Granåsen Helhetsplan Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen HARALD KRISTIAN JOHNSEN 15.8.2017, REV.1 12.4.2018 Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen, Kongsvegen

Detaljer

Dispensasjon for hogst av ved til Litlvasshytta i Skjørlægda i Vefsn

Dispensasjon for hogst av ved til Litlvasshytta i Skjørlægda i Vefsn Postadresse c/o Fylkesmannen i Nordland Postboks 1405 8002 Bodø Besøksadresse Trofors jernbanestasjon 8680 Trofors Kontakt Sentralbord: +47 75 53 15 00 Direkte: +47 986 07 208 fmnopost@fylkesmannen.no

Detaljer

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen Velkommen inn Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen Skarvan og Roltdalen nasjonalpark (441,4) Stråsjøen Prestøyan naturreservat ( Sylan landskapsvernområde

Detaljer

Har du verneverdig skog på eiendommen din? Da kan frivillig vern være aktuelt for deg!

Har du verneverdig skog på eiendommen din? Da kan frivillig vern være aktuelt for deg! Har du verneverdig skog på eiendommen din? Da kan frivillig vern være aktuelt for deg! 1 Hva er frivillig vern av skog? Frivillig skogvern er en ordning der skogeier selv tilbyr skogareal til vern mot

Detaljer

Vikerfjell naturreservat

Vikerfjell naturreservat Forenklet besøksstrategi for Vikerfjell naturreservat som grunnlag for informasjonstiltak Fylkesmannen i Buskerud Drammen, september 2017 1. Innledning Vikerfjell er et stort naturreservat i Ringerike

Detaljer

Børsa prestegårdskog, Gnr/bnr 147/1

Børsa prestegårdskog, Gnr/bnr 147/1 Salgsprospekt for Opplysningsvesenets fond (Ovf) sin skogeiendom Børsa prestegårdskog, Gnr/bnr 147/1 Skaun kommune Hovedtall for Børsa prestegårdskog Børsa prestegårdskog består av totalt 551 daa skog

Detaljer

Verditakst skogteig på gnr.: 44, del av bnr. 6 og 9

Verditakst skogteig på gnr.: 44, del av bnr. 6 og 9 Verditakst skogteig på gnr.: 44, del av bnr. 6 og 9 Eiendomsinformasjon Adresse Hardangerfjordvegen 647 5610 ØYSTESE Kommune 1238 Kvam Rapportdato Befaringsdato 14.04.2019 Matrikkel Gnr Bnr Snr Fnr Lnr

Detaljer

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004 Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning Gards- og bruksnr: 816/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004 Blåbærlyng er en nøkkelart man bør søke å ta vare på INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

2017 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

2017 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS Dokumentnavn: 8.5.1 Pros_ Årlig miljørapport for SB SKOG_mal Dato: 23.10.2013 Side 1 av 8 2017 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS Sertifikat kode SA-FM/COC-004273 Lisens kode FSC-C119489 Dokumentnavn:

Detaljer

Forskrift om vern av Grytdalen naturreservat, Orkdal og Agdenes kommuner, Sør-Trøndelag Dato FOR

Forskrift om vern av Grytdalen naturreservat, Orkdal og Agdenes kommuner, Sør-Trøndelag Dato FOR Forskrift om vern av Grytdalen naturreservat, Orkdal og Agdenes kommuner, Sør-Trøndelag Dato FOR-2014-12-12-1622 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi

Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi Innhold Landsskogtakseringen - kortversjon Fakta om skogen fra

Detaljer

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge PEFC Norge Kontroll av nøkkelbiotoper Thomas Husum, PEFC Norge 1 Norsk PEFC Skogstandard Kravpunkt 4: Biologisk viktige områder «Skog definert som biologisk viktige områder har betydning for et stort antall

Detaljer

Effekter av gjødsling i skog

Effekter av gjødsling i skog Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst

Detaljer

Jeg ber om at grensen for Villreinens leveomr de i Fyresdal Fardal Borgrend endres som inntegnet p vedlagt kart.

Jeg ber om at grensen for Villreinens leveomr de i Fyresdal Fardal Borgrend endres som inntegnet p vedlagt kart. Fra: dne Lofthus Til: John.Jastrey@rogfk.no Dato: /5/0 :0 Emne: 05 Innspill til regional plan for heiomr dene Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene Setesdal Austhei Innspill til regional

Detaljer

Strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo

Strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo Sekretariatet for "Strategisk plan for skogbruket i og 2016-2019" ved Fylkesmannen i og fmoapostmottak@fylkesmannen.no, 10. september 15 FNF og FNF /OOFs felles høringsuttalelse til: Strategisk plan for

Detaljer

Teig 4, Våttån. Verditakst av eiendom. Tydal kommune. Gnr/bnr: 174/4 Ås Østre. Våttan, Ås 7590 Tydal. Eier: Tydal kommune Org nr:

Teig 4, Våttån. Verditakst av eiendom. Tydal kommune. Gnr/bnr: 174/4 Ås Østre. Våttan, Ås 7590 Tydal. Eier: Tydal kommune Org nr: Verditakst av eiendom Teig 4, Våttån Våttan, Ås 7590 Tydal Gnr/bnr: 174/4 Ås Østre Tydal kommune Eier: Tydal kommune Org nr: 864983472 utarbeidet av: v/ Hans Christian Borchsenius forstkandidat adresse:

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Planen er revidert i 2014, 10.03.2014 Ringerike for 2013-2018 Skagnesodden Finsandodden Ringkollen Fakta om kommunen pr 20.092012 Antall innbyggere

Detaljer

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,

Detaljer

FORVALTNINGSSTYRET FOR TRILLEMARKA- ROLLAGSFJELL

FORVALTNINGSSTYRET FOR TRILLEMARKA- ROLLAGSFJELL Sak 1/2009: Søknad om hogst av virke til påbygg av eksisterende seterbu og restaurering av kokebu Aaset i Rollag Saksopplysninger: Nils Fulsaas på eiendommen Nordre Fulsaas gbnr 42/3 i Rollag søker 10.feb.2009

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016

Detaljer

KONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG

KONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG Skog og Tre 2019 KONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG OSLO KOMMUNE V/SEKSJONSSJEF KNUT JOHANSSON BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG - FRA HVA TIL HVOR??? ALLER FØRST HVA ER «FLERALDERSKOG»? SKOGBRUK

Detaljer

LANDSKAPSPLAN FOR. 2006 - revidert 2009, 2010, 2012, 2013. februar 13 s. 0

LANDSKAPSPLAN FOR. 2006 - revidert 2009, 2010, 2012, 2013. februar 13 s. 0 LANDSKAPSPLAN FOR 2006 - revidert 2009, 2010, 2012, 2013 februar 13 s. 0 INNHOLD 1. GENERELL BESKRIVELSE AV EIENDOMMEN 2 2. SKOGBRUK 3 3. MILJØVERDIER 9 4. KULTURMINNER 13 5. FRILUFTSLIV 14 6. ANNEN AREALBRUK

Detaljer

Dispensasjon for hogst av ved - Oladalens venner

Dispensasjon for hogst av ved - Oladalens venner Postadresse c/o Fylkesmannen i Nordland Postboks 1405 8002 Bodø Besøksadresse Trofors jernbanestasjon 8680 Trofors Kontakt Sentralbord: +47 75 53 15 00 Direkte: +47 986 07 208 fmnopost@fylkesmannen.no

Detaljer

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lise Kihle Gravermoen Arkiv: GNR 7/2 Arkivsaksnr.: 14/29

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lise Kihle Gravermoen Arkiv: GNR 7/2 Arkivsaksnr.: 14/29 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lise Kihle Gravermoen Arkiv: GNR 7/2 Arkivsaksnr.: 14/29 SØKNAD OM KONSESJON, NORDRE KVISLE 7/2 Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av konsesjonsloven av

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Saksmappe: 2017/3074-11 Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Vedtak om vern på eiendommen Ekorn Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 13.06.2017 Namsos kommunestyre 15.06.2017

Detaljer

Norsk Skogsertifisering Internrevisjon rapport. Oppr. 30.06.99 EB Flik 4. Side 1 av 9 Eiendom Ajour: 02.03.12 Dok. 12

Norsk Skogsertifisering Internrevisjon rapport. Oppr. 30.06.99 EB Flik 4. Side 1 av 9 Eiendom Ajour: 02.03.12 Dok. 12 Side 1 av 9 Eiendom Ajour: 02.03.12 Dok. 12 Internrevisjon resultatrapport. Revidert eiendom: Stangeskovene Adresse: Postnr. poststed: Ansvarlig person for kvalitetssikringen av miljøeffektene fra eiendommens

Detaljer

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV «Allemannsretten» Historie og betydning Gammel sedvanerett til bruk av naturen Viktig også for landbruket og hytteeiere (de må ofte gå/ferdes over annen manns grunn for å komme til egen eiendom) Lovfestet

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: GNRLG 148/1 Lnr.: 752/14 Arkivsaksnr.: 13/972-5

Saksframlegg. Ark.: GNRLG 148/1 Lnr.: 752/14 Arkivsaksnr.: 13/972-5 Saksframlegg Ark.: GNRLG 148/1 Lnr.: 752/14 Arkivsaksnr.: 13/972-5 Saksbehandler: Geir Halvor Vedum G/BNRLG 67/20 - KONSESJON MIDTENGET SKOG Vedlegg: Kartutsnitt M 1:5000 Brev fra Ivar Steine til Planutvalget

Detaljer

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata Forfatter Dato Versjons nummer Beskrivelse Svein Dypsund 6. desember 2016 1.0 Hovedmomenter og enkel rutine beskrivelse Svein Dypsund 9. januar 2017 1.1 Dokumentasjon

Detaljer

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN ØKENDE MILJØKRAV FORHOLDET MELLOM SERTIFISERING OG LOVVERK Eksempel Vannbeskyttelse Kantsone mot vassdrag YTRE BESTEMMELSER Bransje standarder Internasjonale

Detaljer

HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL

HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: K12 &13 Arkivsaksnr.: 12/1380 HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune opplever at forslag

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR MILJØTILTAK I LANDBRUKET

STRATEGIPLAN FOR MILJØTILTAK I LANDBRUKET Dato: 19.11.2012 Doknr: 12/2384 STRATEGIPLAN FOR MILJØTILTAK I LANDBRUKET HVALER KOMMUNE 2013 2016 Innledning I 2004 fikk kommunene delegert vedtaksmyndighet etter følgende forskrifter: - Forskrift om

Detaljer

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Erik Stenhammer Skogbrukssjef i Elverum kommune 1 Skogbruk naturvern konfliktområder? Hogger

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Teig 1, sør for Nea. Verditakst av eiendom. Tydal kommune. Gnr/bnr: 174/4 Ås Østre. Henneset 7590 Tydal. Eier: Tydal kommune Org nr:

Teig 1, sør for Nea. Verditakst av eiendom. Tydal kommune. Gnr/bnr: 174/4 Ås Østre. Henneset 7590 Tydal. Eier: Tydal kommune Org nr: Verditakst av eiendom Teig 1, sør for Nea Henneset 7590 Tydal Gnr/bnr: 174/4 Ås Østre Tydal kommune Eier: Tydal kommune Org nr: 864983472 utarbeidet av: v/ Hans Christian Borchsenius forstkandidat adresse:

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Forvaltningsstyret

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Forvaltningsstyret TRILLEMARKAROLLAGSFJELL NATURRESERVAT PROTOKOLL Utvalg: for TrillemarkaRollagsfjell Naturreservat Møtested: Kommunehuset, Rollag Dato: Mandag 27 mai 2013 Tidspunkt: Kl 12001400 Rollag, 29052013 Hege Jaren

Detaljer

PEFC vs FSC - to veier til samme mål?

PEFC vs FSC - to veier til samme mål? PEFC vs FSC - to veier til samme mål? Side 1 Nils Bøhn, Skog & Tre 2019 Samme mål Begge systemene skal sikre at skogen drives bærekraftig, gjennom: Krav til skogbehandlingen Rutiner for å sikre at skogbehandlingskravene

Detaljer

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Innledning... 3 2. Tilskudd til

Detaljer

MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6

MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6 NOTAT Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Dato 2018/02/01 Til Fra Kopi Arne Ettestad Anna M. Næss og Thor Inge Vollan Rune Sølland MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6

Detaljer

Dispensasjonsbehandling - oppføring av skogskoie - gbnr 80/4

Dispensasjonsbehandling - oppføring av skogskoie - gbnr 80/4 Saksframlegg Arkivnr. 142 Saksnr. 2015/3742-9 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Kristine Bye Dispensasjonsbehandling - oppføring av Dokumenter i saken: 1 I Søknad

Detaljer

Kommentarer til Evaluering av norsk skogvern 2016

Kommentarer til Evaluering av norsk skogvern 2016 Vår dato: Vår ref: 31.07.2017 B2947400/n Deres dato: Deres ref: Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Kommentarer til Evaluering av norsk skogvern 2016 Det vises til oversendelsesbrev

Detaljer

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået Side 1 24. mai 2019 Granavolden erklæringen 10 % vern, men minst mulige konsekvenser for avvirkning og det grønne skiftet Side 2 Regjeringen går for økt

Detaljer

Vernet natur? Hva er det og hvorfor er den det? Hva må vi passe på? Olav Thøger Haaverstad Klima- og miljøvernavdelingen

Vernet natur? Hva er det og hvorfor er den det? Hva må vi passe på? Olav Thøger Haaverstad Klima- og miljøvernavdelingen Vernet natur? Hva er det og hvorfor er den det? Hva må vi passe på? Olav Thøger Haaverstad Klima- og miljøvernavdelingen 19.03.2019 Naturforvalter Olav Skogverner Naturbruker Bonde Jeger Hundeeier Rovviltforvalter

Detaljer

Vedlegg 1. miljødepartementet.

Vedlegg 1. miljødepartementet. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

Registrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune.

Registrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune. Registrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune. Bakgrunn: Undertegnede er forespurt om å utføre registreringer av miljøverdier på del av skogeiendommen med gårds- og bruksnummer

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Arkivsaksnr.: 14/332-9 Arkivnr.: K11 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Forslag til vern av viktige friluftsområder

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00 Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Side1 Saksliste Utvalgssaksnr AU 1/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Dispensasjon fra motorferdselsforbudet

Detaljer

VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE

VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE - 1 - VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE Innhold VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE... 1 1 ORGANISERING... 1 2 MÅLSETTING... 1 3 JAKTSTYRETS OPPGAVER... 1 4 JAKTPRODUKTER... 3 STORVILTJAKT... 3 SMÅVILTJAKT...

Detaljer