Landskapsplan. Goplerud gård. for. Mai 2013, Nils Magnar Goplerud Rygg

Transkript

1 Landskapsplan for Goplerud gård Mai 2013, Nils Magnar Goplerud Rygg

2 Innhold 1. Generell beskrivelse av eiendommen Skogbruk 4 3. Miljøverdier. 7 Skogarealer med spesielle verneverdier (HCRV) Kulturminner Friluftliv Annen arealbruk Sammenfatning av mål og tiltaksplan. 14 Konkret handlingsplan 15 2

3 1. Generell beskrivelse av eiendommen. Eiendommen er en skogdominert landbruks-eiendom på ca daa inkludert eget fjellareal. Eiendommen ligger i Sør-Aurdal kommune. Skogen er fordelt på 2 jevnstore skogteiger, en heimskog rundt garden Goplerud, og en i Vidalen, ca 12 km unna garden. Begge teiger er på ca 3000 daa produktiv skog. Omsrud skog, gbnr. 93/4 ble innkjøpt i 1830 og har senere tilhørt eieren av Goplerud. Denne eiendommen ligger inntil garden og inngår arealmessig i gårdens areal. Totalt er det ca 9700 daa totalt areal uten fjellareal. Fjellarealet utgjør ca 3300 daa. Totalt er det ca 7000 daa produktiv skog inkludert Omsrud skog. Ca. 662 daa myr, 55 daa vann og 1345 daa impediment. Totalt er det 2709 daa uproduktivt skogareal. Denne plan fokuserer på skogog utmarksarealet. Goplerud Vidalsskog inngår i Godmatdalen og Bukollen Naturreservater. Eiendommen eies av Nils Magnar Goplerud Rygg, som selv driver all virksomhet knyttet til skogbruk, jakt og utmarksprodukter, herunder utleie og drift av eiendommens 8 skogshusvær/utleiehytter. Goplerud har ansatt personell gjennom eget selskap, Goplerud Maskin AS, som foretar skogsarbeid og annet arbeid. Jordbruksarealet holdes i hevd, selv om innmarka ikke har vært høstet de siste årene. Eiendommen har en 250-årig historie som aktivt drevet jakt- og skogeiendom og leverandør av skogprodukter. Historisk har eiendommen hatt sag og kvernhus i eget vassdrag. Det har blitt utøvet fløtning av tømmer til denne saga. Det er uvisst om hvor stort omfang dette ble drevet. Goplerud ligger helt sør i Hedalen. Skogen grenser til Ringerike og Flå kommuner i Buskerud fylke. Vidalen ligger ved inngangen mot Vassfaret. Goplerud Vidalskog inngår i Vassfaret og Vidalen Landskapsvernområde. Vassfaret er godt kjent som et tur- og rekreasjonsområde. 3

4 Andre formelle rettighetshavere på eiendommen. Goplerud, gbnr. 104/1 har særegne rettigheter jfr. Kongeskjøte fra 1672, da Goplerud ble solgt fra Kronen. Ingen andre har rettigheter på Goplerud grunn. Goplerud er i særegen posisjon, som eneste eiendom i Hedalen med egen beiterett og fjellrettighet. Alle andre eiendommer i Hedalen har felles beiterettigheter og fjellretter. Rettighetene til Goplerud er blitt avklart gjennom rettsapparatet noen ganger, der Goplerud alltid har vunnet sin rett. For andre eiendommer Goplerud Rygg eier i Hedalen, gjelder det felles beiterett og fjellrett med andre bruk i Hedalen. 2. Skogbruk Utgangspunkt Skogen er preget av generasjoners aktive virksomhet. Her var tidligere til om lag 1950 årene vesentlig plukkhogst. Eiendommen som næringseiendom har neppe lenge eksistert i noen stor grad gjennom lang tid i historisk perspektiv. Skogen har blitt stelt og forvaltet som en arv med stor tilhørighet, noe det også er for dagens eier. Ordinært bestandsskogbruk ble ikke innført i vesentlig omfang før slutten av 1950-årene. Fra dette tidspunkt og framover har det blitt drevet aktiv hogst og stor vegbygging i skogene. Skogene har i utgangspunktet god vegdekning, men veger må ombygges dagens krav. Skogen har blitt drevet aktivt med en avvirkning i samsvar med skogbruksplan, men trolig en del lavere. Avvirkningen har aldri oversteget tilveksten. Siste 10 års periode, har det kun blitt hogget 4000 m3 totalt, alt som sluttavvirkning. Tynning har vi hittil ikke drevet stort med, men jeg ser nå et framtidig behov. Hogstklassefordeling 4

5 Ressurser og muligheter. Goplerud Vidalsskog og Goplerud heimskog ligger i varierende lende. Goplerud Vidalsskog ligger bratt og noe ulendt til, eiendommen går fra m.o.h. Skogen er senvokst. Fra gammelt av var hele Vidalen furukledd. I dag er det vesentlig gran. Goplerud heimskog har generelt vesentlig bedre boniteter og driftsforhold. Boniteten er langt høyere, og innslag av lauv også mye større, selv om gran dominerer. Prosentvis treslagsfordeling sett under ett ser slik ut: Gran 85, Furu 10 og Lauv 4. Furu forekommer dels som enkelttre-innslag i grandominert skog og delvis som mer rene furubestand på sumpskog eller tørre koller. Det finnes også noen få bestand med topp kvalitet med kvistfri furuskog, der kvaliteten virkelig er på topp. Mulighetene for produksjon av kvalitetsvirke av furu er absolutt til stede. Furu har blitt lite avvirket historisk sett. Samlet stående volum var i 1990 i Goplerud Vidalsskog på m3, Volumet er i 2010 kalkulert til å være m3. Totale tall for eiendommen er i 2010 kalkulert til å være m3. Den årlige tilvekst er på m3. Av dette er hovedsak tilvekst i h.kl. 3-5 med 2173 m3. De angitte tall er brutto-tall som må reduseres for topp og avfall, vanskelig tilgjengelige områder og miljø- og friluftshensyn. Gammelskogandel med eventuell strategi for utvikling. Gammel-skogandelen målt i areal i h.kl. IV + V på det produktive areal er 57 %. Om vernet areal inngår i regnestykket vil andelen være høyere. Det er i utgangspunktet et mål å redusere gammelskogandelen noe. Imidlertid ikke for enhver pris da dette selvsagt betinger å få en tilstrekkelig god nok betaling for tømmer som tas ut av skogen. Målsettingen er at innen 10 år skal gammelskogandelen ligge lavere enn i dag. Dette gjøres i tilfelle gjennom vesentlig høyere avvirking enn årlig tilvekst. En tenker seg at hogst av 4000 m3 i 5 år fordelt på de to teiger vil bidra til å redusere gammelskogandelen. Noe av dette kan med fordel være tynning. For Goplerud Vidalsskog vil nok bruk av lukkede hogster være hensiktsmessig i det øverste skogbeltet. Løvandel, med eventuell strategi for utvikling. I 1990 var andelen lauv 8 % av samlet volum for Goplerud Vidalskog. I 2010 er lauvandelen 4 % totalt sett. Denne sterke reduksjonen skyldes nok i vesentlig grad stor aktivitet med ungskogpleie de siste 10 årene. Det er naturlig med noe lauvvinnslag, og gode naturgitte forhold for produksjon av kvalitetsvirke av lavlandsbjørk. For Goplerud Vidalskog er det ikke realistisk å produsere lauv, da boniteter og driftsforhold er for dårlige. Imidlertid settes det igjen tilstrekkelig mht. vilt og biotop hensyn. For Goplerud heimskog og Omsrud skog vil det bli lagt opp til noe økning av andelen lauv, delvis for å stå bedre rustet overfor et fremtidig usikkert og skiftende virkesmarked og ikke minst for å bidra til stabilitet og sunnhet i skogen. 5

6 Avvirkningsvolum og hogstform. Avvirkningspotensiale Balansekvantumsberegninger som er gjort for eiendommen viser et brutto årlig hogstkvantum på m3. Dette er brutto volum inklusive topper, avkapp, svinn og miljøhensyn, og forutsetter at produktive arealer i henhold til gjeldende skogbruksplan kan drives. Forholdene for å drive i henhold til skogbruksplanen skulle absolutt ligge til rette. Eiendommen har relativt godt vegnett og her er stor andel gammelskog som må avvirkes. En hadde tenkt å avvirke dobbel tilvekst noen år for å redusere gammelskogandelen m3 tenkes i alle fall avvirkes inneværende år. Friluftslivet er ikke stort her sammenliknet med mer sentrale strøk. En har rimelig god oversikt og kontroll med de som ferdes. Jeg ser ikke behovet for å ta hensyn utover det som er nevnt. Hovedhogster På eiendommen er det et samlet volum i h.kl IV + V på m3. Ca. 3,6 % av arealet er på nøkkelbiotop-areal. En finner ingen stor grunn til å redusere volumet i noen stor grad. At det kan reduseres noe for bark, topp, avfall svinn og usikkerhet er mulig, så vi trekker fra 10 %. Gjenværende volum ( m3)skal fordeles over en periode på 30 år. Dette gir en årlig hogst i eldre skog på ca 1700 m3. I tillegg vil det være en tilvekst på den eldre skogen i 30-årsperioden som tilsier at det er tømmergrunnlag som ligger langt høyere. Med tanke på å øke tilveksten i ungskogen og få ned gammelskogandelen er det en målsetting å doble avvirkningen noen år. Dette gjøres når tømmermarkedet er bra, eller når jeg trenger kapital til andre investeringer. Ordinær flatehogst benyttes for gran-arealer med høye middeldimensjoner og liten alders- og dimensjonsspredning og arealer med antatt liten vindstabilitet. Større risiko i forhold til liten stabilitet aksepteres der hogstfeltene er lett tilgjengelige for opprydding av seinere vindfall. Lukkede hogster i gran gjennomføres i der vi kan forvente tilfredsstillende stabilitet og foryngelse. Dette vil særlig være på middels til svakere boniteter i lisider. Omfanget av granskog egnet for lukket hogst på eiendommen er begrenset til øvre skogbelte i Goplerud Vidalskog. Bestand med tilfredsstillende sjiktning er for en stor del definert ut som nøkkelbiotoper eller tatt ut som reservater. I furuskog gjennomføres lukkede hogster/gjennomhogster på de svakeste boniteter. På bedre furuarealer benyttes frøtrestillinger. Spredte innslag av furu i grandominerte bestand gjensettes etter hogst for å bryte flatepreg, og gi grunnlag for naturlig foryngelse. En velger gjerne furu som livsløpstrær. Store osper gjensettes ved hogst for å bryte flatepreg, og som bidrag til mangfold. Tynningsstrategi På eiendommen har jeg ca daa skog i hogstklasse III med tilfredsstillende tetthet. I hht. Skogplan utgjør dette et tynningsbehov med uttak av ca m3. Tynning er kostbart og en har liten mulighet til dette nå i disse tider. Imidlertid er det et behov for deler av arealene. Tynning på furubonitet er ofte suksess. På granbonitet er en mer skeptisk til nytteverdien. Jeg planlegger å få tynnet ut bestandene i løpet av en 5 års periode. Dette gjøres i perioder der massevirkepris kommer seg opp på et høyere nivå enn dagens nivå. En del arealer vil ikke være aktuelle for tynning på grunn av terreng eller skogsituasjon. 6

7 Veiplan Eiendommen har totalt ca m skogsbilvei og ca m bygget traktorvei. Veimengden på eiendommen er trolig høyere enn gjennomsnittet. Vegnettet er imidlertid i dårlig stand. Flere av skogsbilveiene trenger ombygging for å kunne tilpasses dagens krav. Flere av traktorveiene ønskes ombygget til skogsbilveier da de tidligere har fungert som bilveier. Jeg har planer om omfattende arbeider med oppgradering av samtlige veier på eiendommen. En ser at flere av vegene kan være lønnsomme å oppgradere før hogst igangsettes. Det er i flere områder av eiendommen at det står tømmer hvor det kreves vegatkomst og der dette er lønnsomt for å spare ekstra kostnad ved lang utkjøring. Det synes å være nødvendig å oppgradere veinettet, spesielt med oppgradering av traktorveier, for å kunne gjennomføre avvirking med de krav til leveringsdyktighet som i dag kreves. Flere av de eksisterende veger bør bygges om for å tilfredsstille dagens krav til veger. Sett i forhold til de tegn vi har sett til klimaendringer, vil dette behovet forsterkes. Fremmede treslag. På eiendommen plantes normalt ikke fremmede treslag. Det er 1 bestand på innmarka hvor det har vært plantet sølvgran. Plantingene har gitt foryngelser av tilfredsstillende kvalitet og tetthet, og det er nå i en ung hogstklasse Miljøverdier. Ulike miljøregistreringer på eiendommen har dokumentert relativt liten andel av miljøverdier. Reservater Eiendommen er direkte berørt av Godmatdalen naturreservat i nordre del og Bukollen naturreservat i søre del. Begge i Vidalen. Verneforskriftene angir her handlingsrommet. Ordinært skogbruk med avvirkning av tømmer er ikke tillatt. MiS/Nøkkelbiotoper Nøkkelbiotoper inklusive restaureringsbiotoper er registret på eiendommen. Totalt er 252 daa registrert som nøkkelbiotopareal, fordelt på 28 lokaliteter. Nøkkelbiotopene utgjør totalt 3,6 % av eiendommens samlede skogareal. Nøkkelbiotopene er innlagt på kartet til denne planen. Til hver biotop er skjøtselmulighet angitt. Her gjelder enten urørt (71 daa) eller gjennomhogst (181 daa). 7

8 Viltbiotoper Viltbiotopene på eiendommen er definert primært fra følgende kilder: Kommunale viltplan-kart. Egne informasjoner om viltbiotoper. Informasjon fra jegere som leier/har leid terreng Storfugl forekommer i relativt lite omfang. Det er ikke kjent noen spillplasser på eiendommen i dag, men historisk sett kjenner vi til at det har vært det (80 år siden). Ingen har registrert at dette er noen spillplass i dag, og dette er naturlig i det skogen/klima har forandret seg. Storfuglbestanden har blitt vesentlig redusert de siste årene, men vi vil tilstrebe oss gjennom tilpasset hogst i nærområder av spillplasser av historisk verdi. Historisk viktige gytebekker: - Feskielva - Fjellbekken i Vidalen Jeg kjenner ikke til at noen av disse bekker i dag er gytebekk. Veger er bygget og terrenget er forandret gjennom tida. Her er ingenting som i dag tyder på at her finnes fisk. Her er ingen aktivitet og jeg har ikke noe informasjon om at her er noe fisk i dag. Forekomster av rødlistearter Forekomster av rødlistearter er vurdert ut i fra konkrete registreringsresultater på eiendommen under den gjennomførte nøkkelbiotopregistering, og undersøkelser mot arts-databanken og de informasjoner som der er tilgjengelige. For de fleste forekomster av relativt stedfaste arter, er det sammenfall mellom reservater, nøkkelbiotoper og registrering, slik at forekomster utenfor reservatene langt på vei blir sikret gjennom ivaretakelse av nøkkelbiotopen. Det er registrert 4 ulike arter i kategorien «sterkt truet» og 3 ulike arter i kategorien «livskraftig». Samtlige 7 er i Vidalen og vi har kontroll på dem. Ved hogstplanlegging blir artsdatabankens hjemmeside sjekket for nye funn. Forekomster av utvalgte naturtyper Jeg kjenner ikke til at det er noe som berører disse på min eiendom. 8

9 Skogarealer med spesielle verneverdier (HCRV). Skogareal med spesielle verneverdier vurdert som: Skog vernet etter naturvernloven/naturmangfoldloven som nasjonalparker, barskogreservater eller naturreservater. Arealer registrert som nøkkelbiotoper eller MiS-biotoper. Skog i utvalgte naturtyper, jfr naturmangfoldloven. Vernskog mot fjellet, jfr. skoglovens 12. Administrativt vernede arealer. Kartfestede arealer på den enkelte eiendom, som ikke skal være gjenstand for ordinær hogst. Disse arealer er kartfestet og utgjør for eiendommen følgende arealer: Arealkategori Areal totalt Areal uten hogst Skog vernet etter naturvernloven/naturmangfoldl oven som nasjonalparker, barskogreservater eller naturreservater. Arealer registrert som nøkkelbiotoper eller MiSbiotoper. Skog i utvalgte naturtyper, jfr naturmangfoldloven. 500 da 400 da 500 da 400 da Areal hvor tilpasset hogst aksepteres da 71 da da - Beskrivelse Areal som inngår i Godmatdalen naturreservat. Areal som inngår i Bukollen naturreservat. Nøkkelbiotoper Gjennomhogst Ingen naturtyper vedtatt. Hensynsområder definert i kommuneplan, jfr. plan og bygnignsloven. Buffersoner til nøkkelbiotoper Vernskog mot fjellet 5 da 145 da 5 da da Ingen Buffersoner til nøkkelbiotoper Vernskog mot fjellet Vidalen Sum 1302 da 976 da 326 da Andel av samlet areal 10,0 % 7,5 % 2,5 % 9

10 Konflikt mot andre interesser. Ivaretakelse av biologisk mangfold er i naturlig konflikt mot økonomisk skogbruk, spesielt der nødvendig tiltak er skjerming mot hogst. Der hensyn kan ivaretas gjennom tilpassede hogstformer blir ulempene vesentlig mindre. Vilthensyn som kan sikres gjennom tilpasset hogstform og økt tynningsaktivitet representerer også et økonomisk tap for virkesproduksjonen, men kan tilpasses slik at tapet begrenses. Der hensyn kan sikres ved gjensetting av vanskelig tilgjengelige områder eller arealer med lav rotnetto blir faktisk kostnad minimalisert. Dette er det muligheter for på Goplerud. Mål for ivaretakelse. Det biologiske mangfold på eiendommen skal søkes opprettholdt, med spesiell vekt på forhold eller forekomster som er spesielt for denne eiendommen. Viltbestanden på eiendommen skal søkes opprettholdt. Hjorteviltstammen skal for elg opprettholdes, og for rådyr forsøkes øket. Hjort ønskes i utgangspunktet ikke etablert fast i området. Strategi eller konkrete tiltak. Nøkkelbiotoper og restaureringsbiotoper bevares og skjøttes i samsvar med anbefaling fra biolog. Store osper på eiendommen skal settes igjen ved hogst, delvis for å bryte flatepreget, og delvis for å sikre ospene som viktig leveområde for insekter og sopp. Aktiv tynning gjennomføres for blant annet å styrke vekst i mark og busksjikt. Kantsonene mot historisk viktigste gytebekkene sikres spesielt. 10

11 4. Kulturminner Automatisk fredet Spor etter virksomhet fra før reformasjonen (år 1536) er automatisk fredet. På Goplerud kan ikke sies å være noe av dette. Goplerud er en historisk gard men har neppe slike gamle fenomen. Det som skal nevnes som kan være av interesse er: Dyregraver i Vidalen Andre kulturminner Eiendommen har eksistert som selvstendig enhet mer enn 340 år. Det finnes en rekke spor både rundt bygningsmassen, ved innmarka, og for øvrig i skogen som dokumenterer denne virksomheten. Opprettholdelse av et aktivt skogbruk blir på denne bakgrunn i seg selv en bevaring av et kulturminne i form av en forstlig drevet skog som et kulturlandskap. Viktige historiske spor etter virksomhet er: Damanlegg for tømmerfløting ikke på min eiendom Kvernhus Heste-veier Spor etter produksjon av jernmalm Gammelt kartmateriale og historiske arkiver Det er også spor etter den gamle jordbruksvirksomheten i området, ved tufter på tidligere husmannsplass under garden. Gjelder også nedlagt bebyggelse på setra. Konflikt mot andre interesser. Konfliktene mot annen bruk er begrenset. I forhold til skogbruk er hovedinteressen primært å unngå ødeleggelse ved hogst og spesielt terrengtransport av tømmer. Hogst vil i stor grad ofte bidra til å fremheve kulturminneverdiene ved at de blir mer synlige. Mot friluftsliv kan det være en tosidig effekt, ved at forekomstene i hovedsak er et interessant innslag. Derimot vil ivrige turister og souvenir-jegere i noen grad representere en spesiell slitasje. Friluftslivet er ikke nevneverdig konflikt i dette tilfelle. Enkelte tiltak kan være svært kostnadskrevende, og nytten må vurderes opp mot kostnaden. Mål for ivaretakelse. Alle automatisk fredete forekomster skal ivaretas. Ingen som jeg kjenner til. Spor fra tidligere jord- og skogbruksvirksomhet skal bevares så fremt dette ikke kommer i direkte konflikt med dagens næringsvirksomhet, og ligger innenfor hva eiendommen med rimelighet kan bære. Strategi eller konkrete tiltak. Kulturminnene skal tydeliggjøres på skogbrukets driftskart for å redusere risiko for utilsiktet ødeleggelse. Ved identifisering av større tiltak skal muligheter for ekstern finansiering undersøkes. 11

12 5. Friluftliv Eiendommen ligger i et lite benyttet område for friluftsliv. Her er mest meg og min familie som ferdes utover de som utøver jakt. Vi har full kontroll over ferdselen i området. Stier og løyper På eiendommen er det ingen nevneverdige stier og løyper utover det vi kan nevne som traktorveger og bilveger. Her er ikke registrert noen nevneverdig trafikk av turgåere. Jakt Jakt er en næringsvirksomhet for meg som eier og en hobby og rekreasjonsaktivitet for flere jegere som leietakere. Størrelsesorden personer driver jakt på eiendommen årlig. Jaktsesongen starter med bukkejakt, rypejakt og harejakt i august og framover. Elgjakten går fra 25. september til 31. oktober. I den første uka av elgjakten er det kun elgjakt. Årlig skytes gjennomsnittlig 4 elg på eiendommen, som anses bærekraftig ut i fra et ønske og målsetting i storvaldet om å opprettholde stammen på et nivå som på lang sikt ikke ødelegger beitegrunnlaget. Det er generelt mye elg i området og tettheten er god. Jeg er representert i Hedalen sør storvald med mine to jaktfelt: Goplerud Vidalen og Feskiåsen sør jaktfelt. Fiske Eiendommen driver per tid ikke med organisert utleie og administrasjon av fiske. Vurdering av verdier. Områdets betydning for friluftsliv og rekreasjon er meget lav. Eiendommen ligger i et lite trafikkert område utover grunneierne og de som disponerer jakten.. Området har dog en meget høy verdi for oss som driver med arbeidene rundt en best mulig ivaretakelse av verdiene som eiendommen representerer. Konflikt mot andre interesser. Ingen konflikter som jeg kjenner til. Mål for ivaretakelse. Eiendommen skal opprettholdes og gjerne stimuleres til å bli et attraktivt område for friluftsliv og turisme av ulike kategorier, med spesiell fokus på tilpasning til mange typer av brukere. Både betalt rekreasjon i form av jakt og tilrettelagte produkter og fri bruk av allemannsretten skal kunne utvikles på eiendommen. Det skal fremover jobbes aktivt med utstrakt bruk av hytter i form av mer aktiv utleie, og dermed mer bruk av skog og natur. I forhold til dette vil det fremover bli økt aktivitet. 12

13 Strategi eller konkrete tiltak Bevaring av skogbilde på koller og åsrygger, gjennom tilpasning av flateutforming og hogstføring. Opprettholde aktiv bomming av skogsbilveiene. Samle driftene de enkelte år slik at flest mulig veier kan snø igjen og benyttes som skiløypetraseer. Dette for egen del og i egen regi i forhold til utleie, men også der øvrigheten gjerne kan benytte løypenett. Åpen for tilrettelegging for organisert og sikker rasting og eventuell bålbrenning, gjennom oppsetting av åpent tilgjengelige gapahuker med tilrettelagt bålplass på utvalgte steder. Sørge for hurtig utbedring av kjørespor etter tømmerdrifter, når dette er nødvendig. 6. Annen arealbruk. Utmarksbeite Det er ingen bruk av arealene til utmarksbeite. Vannkraft. Vassdraget er p.t. ikke utnyttet som kilde for vannkraft. Eiendommen har mulighet å bygge ut dette i egen regi og jeg er meget interessert og positiv til dette. Jeg håper virkelig på å få mulighet til å ta i bruk disse ressursene i løpet av få år. Mål. Bedre utnyttelse av eiendommens ressurser. Strategi. Sørge for at alle som arbeider i skogen får god informasjon om muligheter og begrensninger. 13

14 7. Sammenfatning av mål og tiltaksplan. På basis av foregående sektorvis vurdering kan følgende policy, mål og strategier oppsummeres for forvaltning eiendommen. Overordnet policy: Skogbruk Drive eiendommen i samsvar med FSC prinsipper og kriterier for bærekraftig skogbruk, inklusive skognæringens standard for bærekraftig skogbruk i Norge, tilsvarende Levende skog standarden vedtatt i Holde et jevnt hogstkvantum på gjennomsnittlig 2000 m3 pr. år, i henhold til skogbruksplan. Tynning i hogstklasse 3 kommer i tillegg. Mulighet for å tilpasse kvantum etter markedssituasjonen og investeringer på eiendommen. Opprettholde lønnsomheten i den tradisjonelle skogbruksvirksomheten. Miljø Bevare det biologiske mangfold på eiendommen. Opprettholde viltbestanden generelt og om mulig øke bestanden av storfugl på deler av eiendommen. Friluftsliv Eiendommen skal opprettholdes som et område for friluftsliv av ulike kategorier, i henhold til eventuelle ønsker om dette. Både betalt rekreasjon i form av jakt og tilrettelagte produkter og fri bruk av allemannsretten skal kunne utvikles på eiendommen. Kulturminner Alle automatisk fredete kulturminner skal ivaretas. Spor fra tidligere jord- og skogbruksvirksomhet skal bevares så fremt dette ikke i vesentlig grad kommer i konflikt med dagens næringsvirksomhet. Andre interesser Eiendommens ressurser skal utnyttes bedre. 14

15 Mål og strategier Disse hovedmål er materialisert til følgende konkrete mål og strategier for forvaltning av eiendommen (noen tiltak vil støtte flere hovedmål): Redusere gammelskogandelen på eiendommen noe gjennom høyere avvirking enn årlig tilvekst, en nærmere angitt tynningsandel og mulighet for bruk av lukkede hogster der forholdene ligger til rette for dette. Opprettholde og eventuelt øke lauvandelen. Store osper gjensettes ved hogst for å bryte flatepreg, og som bidrag til mangfold. Kantsonene mot eventuelle gytebekker og vann sikres. Eventuelle reirtrær for fiskeørn og andre rovfugler skal unntas fra hogst, med nødvendige kantsoner. Eventuelle kyllingbiotoper for storfugl skal ikke flatehogges. Bevaring av skogbilde på koller og åsrygger, gjennom tilpasning av flateutforming og hogstføring. Opprettholde en restriktiv politikk med begrensing av bilkjøring på skogsbilveiene, gjennom aktiv bomming og tydelig skilting. Samle driftene de enkelte år slik at flest mulig veier kan snø igjen og benyttes som skiløypetraseer. Sørge for hurtig utbedring av kjørespor etter tømmerdrifter, når dette er nødvendig. Sørge for at alle som har oppdrag på eiendommen får tilstrekkelig informasjon. Konkret handlingsplan Tiltak Frist Lage kartbeskrivelse med egne notater over kulturminner, samt brønner og annet som de som jobber i skogen må kjenne til. Markedsføre eiendommens ressurser i form av utleiehytter, og en mer aktiv bruk av disse. Lage en plan for restaurering av vegnettet på eiendommen Kartlegge mulighetene for å få etablert kraftverk på eiendommen. 15