Registrering av biologisk viktige områder
|
|
- Randi Andersson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 5 Gards- og bruksnr: 311/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNING LODD NR 5 Adresse: POSTBOKS SKREIA Registreringsår: 2002
2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 INNLEDNING GJENNOMFØRING SAMMENDRAG MED KOMMENTARER SUMTALL AREAL FORDELT PÅ FORSKJELLIGE HOVEDLIVSMILJØER: BVO-OMRÅDER FORDELT PÅ HOGSTKLASSER OG BONITETER VEGETASJONSTYPER OVERSIKT OVER BIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER Teig BIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER MED FORSLAG PÅ OMRÅDER TIL FRIVILLIG VERN Teig 2, Fiskelausen Svartdalstjern Teig 3, Gåstjernshøgda Teig 4, Nord for Vestre Ormtjern REFERAT FRA UTVALGSMØTET OVERSIKT OVER MIS-FIGURER SOM ER VALGT VEKK SOM BIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER...23 Huldrestry (Usnea longissima) har en av sine kjerneområder på Totenåsen Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 2
3 1 Innledning Mjøsen Skogeierforening vil gjennom sin virksomhet bidra til et utholdende, bærekraftig skogbruk, som aktivt utnytter skogens potensial som fornybar ressurs. Samtidig ønskes det å ta vare på skog- og utmarksarealene som livsmiljø for vekster og dyr. I skogeierforeningens daglige drift skal innsatsfaktorer, produkter og prosesser utvikles med sikte på å ta vare på miljøet. Mjøsen vil dokumentere sitt miljøarbeid for å skape grunnlag for en åpen dialog med våre omgivelser. For å realisere dette vil vi i vår virksomhet og hos våre leverandører: Følge Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk Ha en ledelse som prioriterer tiltak og midler for utvikling og forbedring av miljøarbeidet ved sette opp tydelige og kvantifiserbare mål, og etterses at disse nås. Ha et miljøstyringssystem som tilfredsstiller kravene i ISO Standard nummer 4 i Levende Skog som er grunnlag for Mjøsens sertifisering er som følger: Nøkkelbiotopregistreringer skal gjennomføres og verdiene i nøkkelbiotopene skal dokumenteres og ivaretas. Som en konsekvens av dette er en av Mjøsens fremste miljømål: Biologisk viktige områder skal være registrert på våre medlemmers eiendommer etter anerkjente metoder senest i løpet av Vi har med bakgrunn i dette miljømålet gjort prioriteringer av områder ut fra gitte kriterier og prioritert registreringer ut fra tidligere registreringer i Toten Almenning lodd 5 Registreringene og prosedyrer er gjort i henhold til anbefalinger fra prosjekt Miljøregistreringer i skog. Registreringene i felt er utført av: Arne Saxhaug Biologisk rådgiver for registreringene: Tor Erik Brandrud, NINA Rapporten er utarbeidet av: Geir Korsvold, Mjøsen Skogeierforening Mjøsen Skogeierforening, den 22. mars 2004 Avdelingsleder Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 3
4 1.1 GJENNOMFØRING Registreringer av livsmiljøer ble gjort under barmarkssesongen 2002 og data er presentert for Toten Almenning, Lodd 5, høsten/vinteren 2003/2004. Prosjektet ble gjennomført i 6 forskjellige faser: 1. Forberedelser og tilrettelegging av data 2. Fastsetting av inngangsverdier 3. Registrering 4. Rangering 5. Utvelgelse 6. Presentasjon 1. Forberedelser og tilrettelegging av data I alle almenningene på Østre Toten ble det gjort en områdetakst sommeren Framskrevne data fra denne taksten var hovedgrunnlaget for miljøregistreringene. Kartdata fra denne taksten ligger på en slik form (i SOSI) at det var mulig å ta de opp igjen. Alle skogbruksplandata er konvertert inn i SPREL. Grunnlaget for miljøregistreringene er digitale data fra denne taksten, samt grunnlagsdata fra Statens Kartverk i form av ØK- N5 raster. I Østre Toten kommune foreligger det forholdsvis omfattende data om biologisk mangfold fra tidligere registreringer gjennom: - flora- og fauna-registreringer på Totenåsen (flerbruksplan for Totenåsen) - biomangfold/naturtype-kartlegging i Østre Toten kommune - vegetasjonskart Flora-registreringene gir bl.a. en oversikt over lokaliteter for den rødlistede lavarten huldrestry, som har et kjerneområde i Totenåsen. Dette er en art som spesielt ble vektlagt under MISregistreringene. Hver huldrestry-lokalitet ble oppsøkt. Når det gjelder naturtypekartleggingen, så er denne utført med begrensede ressurser, og med en lavere detaljeringsgrad enn MISregistreringene. Dvs at det normalt ikke er presise kartfestede angivelser av hvor de ulike miljøelementene befinner seg innenfor lokalitetene. Bortsett fra i områder som er unntatt fra hogst kan det derfor være vanskelig å vurdere skogskjøtsel/flerbruk basert på disse registreringene. For deler av området finnes det vegetasjonstypekart. Disse kartene viser blant annet vegetasjonstyper som er av spesiell interesse for biologisk mangfold. Eksempler er kalklågurtskog, edellauvskog, rik sumpskog og rikmyr. Berggrunnskart finnes for kommunen. Berggrunnskartet, som lages av Norges geologiske undersøkelser (NGU), finnes i målestokk 1: Artsmangfoldet er spesielt stort der det er kalkholdig grunn. På slike lokaliteter gir geologiske kart en god pekepinn på at det finnes et biologisk mangfold. Dessuten ble det søkt i nasjonale databaser for å kartlegge sjeldne arter. På Internett er søkedatabasene til Botanisk museum sentral ( Det har Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 4
5 imidlertid ingen hensikt å ta med registreringer som er så unøyaktig angitt at de ikke kan punktfestes i bestand. 2. Fastsetting av inngangsverdier Med bakgrunn i tidligere registreringer av biologisk mangfold i kommunen, erfaringer med MiSregistreringer i andre kommuner, markbefaringer i almenningene i Østre Toten og ved hjelp av tilgjengelig materiale ble inngangsverdier for registreringene satt av biolog Tor Branderud ved NINA. Som nevnt tidligere fantes det et forholdsvis omfattende datagrunnlag om biologisk mangfold i det aktuelle området gjennom: - flora og fauna-registreringer på Totenåsen i forbindelse med flerbruksplan - biologisk mangfold kartlegging/naturtypekartlegging i Østre Toten kommune Disse registreringene var med å bestemme nivået på inngangsverdiene. 3. Registreringer Markarbeidet ble gjennomført etter MiS-metoden med inndeling i de livsmiljøene som er beskrevet. Metoden og livsmiljøene er beskrevet i de 3 heftene - Biologisk mangfold; Bakgrunn og prinsipper, - Biologisk mangfold; Livsmiljøer i skog og - Biologisk mangfold; Instruks for registrering Alle heftene er utgitt i samarbeid mellom Skogforsk, NIJOS og Landbruksdepartementet. Man markbefarte alle framskrevne bestand i hogstklasse 4 og 5 fra taksten i Registreringene ble utført av ansatte på planavdelingen i Mjøsen Skogeierforening, og ble gjennomført i løpet av barmarkssesongen Registreringsgrunnlaget i felt var skogbruksplankart. NINA bidro under feltarbeidet med kompetanseoppbygging av planleggerne i en initial fase. Det ble lagt spesiell vekt på å øke kunnskapen om rike vegetasjonstyper. Dette har tidligere vært lite vektlagt i kartleggingen av Toten-almenningene. NINA bidro også med kvalitetssikring, spesielt av de viktigste lokalitetene med høy ansamling av miljøelementer, herunder en gjennomgang av de viktigste lokalitetene fra den kommunale biomangfoldregistreringen. 4. Systematisering og rangering av registreringene Registreringene dannet grunnlag for rangering av forekomstene etter miljøverdi. Alle dataene ble lagt inn i SPREL. Dataene ble deretter lagt over i en database som er utviklet av NIJOS. Her ble dataene rangert. Etter at den automatiske rangeringen var foretatt, ble rangeringslistene vurdertog kvalitetssikret av biolog Tor Branderud ut fra de notatene som ble gjort i forbindelse med registreringene. Rangeringsmetodikken er nærmere beskrevet av prosjekt Miljøregistrering i Skog Ansvarlig for rangeringsjobben var planavdelingen i Mjøsen. 5. Utvelgelse Utvelgelse av de forskjellige miljøfigurene ble foretatt av representanter for almenningen i samarbeid med Mjøsen Skogeierforening. I tillegg var biolog Tor Branderud fra NINA med på utvelgelsesprosessen. Utvelgelsen førte til følgende forslag til forvaltning for bestand som ble valgt ut som biologisk viktige områder: Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 5
6 1. 2. Bestand hvor man kan drive en begrenset lukket hogst 3. Normale produksjonsbestand. Alle bestand i kategori 2 har detaljerte behandlingsforslag med hensyn på skjøtsel for miljø. 6. Presentasjon A) Det er utarbeidet en rapport til almenningen med: Kart med entydig avgrensning og posisjon for hvert enkelt livsmiljø Nødvendige forstlige data med bestands-id Biologiske data (bl.a. vegetasjonstype, arter etc.) Forvaltningstiltak som inneholder forklaring av hva som skal tas hensyn til, og hvordan, dersom forslaget er annet enn unntatt for hogst. Denne rapporten sendes til Fylkemannen i Oppland, Landbruksavdelingen, skogbrukssjefen i Østre Toten og til Mjøsen Skogeierforening. Lagring og forvaltning av registreringene Kopi av alle data leveres digitalt til Fylkesmannens landbruksavdeling og til skogbrukssjefen i kommunen som har disposisjonsrett til dataene. Almenningen har selv opphavsrett til data registrert på sin eiendom. Mjøsen ønsker på vegne av sine medlemmer å forvalte denne opphavsretten og gjøre dette tilgjengelige for alle funksjonærer i skogeierforeningen gjennom intranettløsninger. Dessuten vil registreringene stå sentralt i dokumentasjonsprosessen i Skogeierforeningen. Originaldata lagres digitalt hos planavdeling i Mjøsen i minst 20 år. Data lagres på en slik måte at de kostnadsfritt er tilgjengelige for alle funksjonærer i skogeierforeningen gjennom intranettløsninger. Digitale data for BVO lagres sammen med digitale kartdata, eller sammen med rasterkart (skannet ØK i målestokk 1:5000). Data lagres i SOSI-format (samordnet system for stedegen informasjon). Bruttoregistreringene blir lagret sammen med de øvrige SPREL-dataene. Finansiering Prosjektet er finansiert med kr. 1,50 pr dekar av Mjøsen Skogeierforening og tilskudd fra Staten på ca kr. 0,75 pr dekar. Det resterende beløpet på kr. 0,50 er finansiert med egenfinansiering fra almenningen. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 6
7 2 Sammendrag med kommentarer 2.1 Sumtall Totalareal for eiendommen Produktivt skogareal dekar dekar Arealer som skal ha fri utvikling Arealer som kan forvaltes med lukkede hogster Sum biologisk viktige områder Antall biotoper som skal ha fri utvikling Antall biotoper som kan forvaltes med lukket hogst Sum antall biotoper med BVO 455,5 dekar 72,0 dekar 527,5 dekar 41 biotoper 3 biotoper 44 biotoper Antall % med BVO av produktivt skogareal 1,96 % I oversikten er det kun tatt med arealer som er utvalgt under MiS-utvelgelsen. Dvs at arealer som er lagt til i områder som foreslås til frivillig vern ikke er med i denne summen. Arealer hvor det ikke er registrert BVO, men hvor det er foreslått frivillig vern, utgjør 797,0 dekar fordelt på 3 områder. 2.2 Areal fordelt på forskjellige hovedlivsmiljøer: Hovedlivsmiljø Forvaltes med fri Forvaltes med lukket Sum i dekar utvikling, målt i dekar hogst, målt i dekar Stående død ved 26,8 0 26,8 Liggende død ved 28,7 0 28,7 Rikbarkstrær 19,9 0 19,9 Trær med hengelav 212,3 72,0 284,3 Eldre lauvsuksesjon 64,7 0 64,7 Gamle trær 56,1 0 56,1 Rik bakkevegetasjon 205, ,6 Bekkekløfter 23,9 0 23,9 SUM 638,0 72,0 710,0 I denne tabellen er det en del overlappende arealer (figurer) av de ulike livsmiljøene. Derfor blir summen høyere enn reelt BVO-areal. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 7
8 2.3 BVO-områder fordelt på hogstklasser og boniteter Tabellen viser hvordan produktivt skogareal i dekar er fordelt på bonitet og hogstklasse der det er biologisk viktige områder. Bonitet Hogstklasse Sum daa % Sum daa % Vegetasjonstyper Treslag Dekar % Bærlyngskog 5 1 Blåbærskog Småbregneskog 14 3 Lågurtskog 35 7 Høgstaudeskog Gråor- og heggeskog 40 8 Gran- og bjørkesumpskog (fattig) 28 5 Sum Tabellen viser hvordan biologisk viktige områder er fordelt på vegetasjonstyper. En kan merke seg at drøyt 39 % tilhører rike vegetasjonstyper. Mye av dette er utfigurert innenfor livsmiljø rik bakke i tillegg til eventuelle andre livsmiljø. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 8
9 3 Oversikt over biologisk viktige områder Teig 1 Teig 1 Areal Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt ning Sunnhet type uktivt klasse ,6 24,6 G Høgstaudeskog ,0 2,0 G Blåbærskog Dårlig ,0 7,0 G Blåbærskog En-etasjet Dårlig ,2 4,2 G Småbregneskog Fler-etasjet Normal ,6 2,6 G Blåbærskog Dårlig Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L ,2 0, , ,3 0, ,3 0, ,3 0,1 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering 13.2 Biologisk viktig område - 24,6 Eldre lauvsuksesjon Rik bakkevegetasjon 56.1 Biologisk viktig område - 2,0 Trær med hengelav 71.1 Biologisk viktig område - 7,0 Trær med hengelav 72.1 Biologisk viktig område - 4,2 Rik bakkevegetasjon 85.1 Biologisk viktig område - 2,6 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: 13,2 Yngre lauvskog med noe eldre innimellom. 56.1, En bjørk med huldrestry, forholdsvis eksponert for lys. 71.1, Potensielt huldrestryområde. Mye gubbeskjegg. 72.1, Kløft med enkelte store rogner og seljer. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 9
10 Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter: Teig 1 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning ,5 4,5 G Bærlyngskog Normal ,5 6,5 G Blåbærskog Enetasjet ,0 57,0 G Blåbærskog Enetasjet Normal ,5 10,5 G Blåbærskog Enetasjet Dårlig ,4 9,4 G Blåbærskog Enetasjet Dårlig Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L ,3 0, ,4 0, , ,4 0, ,9 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 4,5 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 6,5 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 45,6 Trær med hengelav Lukket hogst Biologisk viktig område - 5,3 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 4,7 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: 141.1, En gran og ei bjørk med huldrestry midt i stien , Huldrestry - rikt både i lia og på flatere partier. Avvirket en vegtrasè rett øst for BVO , Rik med gubbeskjegg og hengestry. Huldrestry i vestvend li , Huldrestry rett under skrapskogen , Huldrestry rett under skrapskogen. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 10
11 Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter: Teig 1 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning ,9 9,9 G Blåbærskog Normal ,0 6,0 G Blåbærskog Normal ,0 7,0 G Blåbærskog Normal ,2 11,2 G Blåbærskog Enetasjet Normal ,1 22,1 G Blåbærskog Normal Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L ,4 0, ,4 0, ,4 0, ,5 0, ,9 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 9,9 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 6,0 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 7,0 Trær med hengelav Lukket hogst Biologisk viktig område - 11,2 Trær med hengelav 255 Biologisk viktig område - 22,1 Stående død ved Areal daa Kommentar: 207, Huldrestry både i kanten mot skrapskog og på trær i søkket 216.1, Nylig avvirket i sør og øst for figuren. 2 trær med huldrestry 216.2, Det er registrert ett tre med huldrestry 218.1, To trær med huldrestry i kanten mot skrapskogen oppå skrenten. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 11
12 Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter: Teig 1 Areal Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjiktning Sunnhet type uktivt klasse ,4 2,4 G Småbregneskog En-etasjet ,2 5,2 G Blåbærskog En-etasjet ,9 2,9 G Blåbærskog Dårlig ,7 13,7 G Blåbærskog En-etasjet Dårlig ,6 18,6 G Blåbærskog Fler-etasjet Normal Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L ,7 0, ,7 0, ,8 0, ,1 0, ,5 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 2,4 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 5,2 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 2,9 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 13,7 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 18,6 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: 270.1, Ett tre med huldrestry på kanten av en kløft mellom myra og vatnet. Tørt i toppen, mye lav på friske greiner på østsiden , Ett tre med huldrestry. Figur går inn i ei lita kløft opp fra myra i nord. Stående og liggende død ved i og rundt kløfta , Huldrestry finnes i et bratt parti mellom bestand 273 og nabobestand , Huldrestry lengst nord i figuren. Gubbeskjegg og hengestry i vesthellinga , Huldrestry på flere trær i skråli og i flatere skrapskogmark. Lungenever på selje. Noe yngre selje og rogn innimellom. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 12
13 Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter: Teig 1 Areal Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjiktning Sunnhet type uktivt klasse ,7 4,7 G Lågurtskog Fler-etasjet Dårlig ,3 10,3 G Lågurtskog Fler-etasjet God ,1 40,1 B Gråor-heggeskog En-etasjet ,7 11,7 G Lågurtskog En-etasjet Normal ,5 14,5 B Høgstaudeskog En-etasjet God Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L ,9 0, ,7 1, ,9 0, ,1 0, ,2 0,7 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 4,7 Stående død ved Liggende død ved Rik bakkevegetasjon Biologisk viktig område - 10,3 Gamle trær Rik bakkevegetasjon 405 Biologisk viktig område - 40,1 Eldre lauvsuksesjon Rik bakkevegetasjon Biologisk viktig område - 11,7 Rik bakkevegetasjon Biologisk viktig område - 14,5 Gamle trær Rik bakkevegetasjon Areal daa Kommentar: 390.1, Bratt li, vanskelig tilgjengelig, rygg. Hele bestandet er å regne som skrapskog. Grove trær , Rikt i det bratte partiet, veksler mellom rik lågurt oppe og høgstaude nede. Funnet liljekonvall i bergvegg. Yngre lauv innimellom, gråor, osp og rogn. 405, Gråor-heggeskog, samt høgstaudeskog. Lågurt i øvre del av sør-helling. Lita bekkekløft , Meget bratt, gammelskog, grove stammer. Begynner å stagnere , Lauvskog med noe gran. Grove gråor og seljer. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 13
14 Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter: Teig 1 Areal Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjiktning Sunnhet type uktivt klasse ,4 8,4 B Lågurtskog En-etasjet God ,9 23,9 B Høgstaudeskog En-etasjet God ,7 9,7 G Høgstaudeskog En-etasjet God ,6 4,6 G Høgstaudeskog Dårlig ,9 19,9 G Høgstaudeskog Fler-etasjet Normal Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L ,2 0, ,2 0, ,7 0, ,3 0, ,2 0,4 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 8,4 Rik bakkevegetasjon Biologisk viktig område - 23,9 Rik bakkevegetasjon Bekkekløft Biologisk viktig område - 9,7 Rik bakkevegetasjon Biologisk viktig område - 4,6 Rik bakkevegetasjon Biologisk viktig område - 19,9 Liggende død ved Rikbarktrær Gamle trær Rik bakkevegetasjon Areal daa Kommentar: 408.4, Lågurt (liljekonvall) i bratta, høgstaude både ovenfor og nedenfor , Bekkekløft, bergvegger og lauvskog , Høgstaudeskog på sørsiden. Mosaikk av rik lågurt og høgstaude på nordsiden. Bergvegg som er nordvendt , Mye skogburkne og turt. Grove graner langs bekken. Ikke over 150 år. Grove seljer, gråor og rogn. Lungenever. Mosaikk av storbregne, høgstaude, lågurt og småbregne. Bekkekløft som går øst-vest. Nordvendte bergvegger. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 14
15 Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter: Teig 1 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning ,0 8,0 G Blåbærskog Normal ,7 2,7 G Blåbærskog Fleretasjet Dårlig ,7 1,7 G Gran og Dårlig bjørkesumpskog ,6 7,6 G Blåbærskog Normal Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L ,5 0, , ,6 0, ,7 0,4 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 8,0 Trær med hengelav Lukket hogst Biologisk viktig område - 2,7 Liggende død ved Biologisk viktig område - 0,9 Gamle trær Biologisk viktig område - 7,6 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: 465.1, 1 død rogn med lungenever , Tørr osp med mye lungenever inntil bergvegg. Stående død ved innenfor liggende død ved i figuren , Grove skjørtegraner stående i søkk under stup/skrent , Huldrestry. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 15
16 3.2 Biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern I denne oversikten er alle bestand som inngår i områder som er foreslått til frivillig vern tatt med Teig 2, Fiskelausen Svartdalstjern Teig 2 Areal Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjiktning Sunnhet type uktivt klasse 35,0 Myr 53,3 Tresatt impediment ,0 249,0 G Fler-etasjet Dårlig ,4 1,4 G Høgstaudeskog Fler-etasjet Dårlig ,7 9,7 G Småbregneskog Fler-etasjet Dårlig ,4 52,4 G Fler-etasjet Dårlig Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L ,3 0, ,3 0, ,3 0, ,8 0,3 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering 83.1 Biologisk viktig område - 1,4 Liggende død ved 83.2 Biologisk viktig område - 9,7 Gamle trær Areal daa Kommentar: 83.2, Sjelden utforming av grove seljer og rogn. Mosaikkutforming av småbregne, lågurt og blåbærskog. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 16
17 Biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: Teig 2 Areal Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjiktning Sunnhet type uktivt klasse ,7 77,7 G Normal ,7 87,7 G Fler-etasjet Normal ,1 2,1 G Høgstaudeskog Fler-etasjet Normal ,9 26,9 G Gran og bjørkesumpskog Fler-etasjet Normal Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L ,4 0, ,9 0, ,9 0, ,9 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Biologisk viktig område - 1,1 Rik bakkevegetasjon Biologisk viktig område - 13,5 Rik bakkevegetasjon Areal daa Kommentar: 103.1, En av få høgstaudeflekker , Middels rik sumpskog, ligger i kløft. Bergvegger på vestsiden. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 17
18 Biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: Teig 3, Gåstjernshøgda Teig 3 Areal Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjiktning Sunnhet type uktivt klasse 26,8 Myr 162,8 Tresatt impediment 0,7 Vann ,3 175,3 G Fler-etasjet Normal ,1 36,1 G Blåbærskog Fler-etasjet Normal ,4 20,4 G Blåbærskog Fler-etasjet Normal ,8 6,8 G Blåbærskog Fler-etasjet Normal ,0 7,0 G Fler-etasjet Normal ,7 44,7 G Normal Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L ,3 0, ,3 0, ,3 0, ,3 0, ,3 0, ,4 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering 72.2 Biologisk viktig område - 36,1 Trær med hengelav 72.3 Biologisk viktig område - 20,4 Trær med hengelav 72.4 Biologisk viktig område - 6,8 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: 72.2, Meget rikt med huldrestry i kanten mot skrapskog. Sannsynlig mange flere trær med huldrestry enn det som er registrert. 72.4, Huldrestry i kanten mot skrapskog. Lungenever på selje. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 18
19 Biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: Teig 4, Nord for Vestre Ormtjern Teig 4 Areal Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjiktning Sunnhet type uktivt klasse 17,1 Myr 34,9 Tresatt impediment ,4 84,4 G Fler-etasjet Normal ,7 11,7 G Blåbærskog Fler-etasjet Normal ,2 14,2 G Blåbærskog Fler-etasjet Normal ,1 3,1 G Blåbærskog Fler-etasjet Normal ,9 3,9 G Normal ,5 3,5 G Normal ,4 4,4 G Dårlig ,0 7,0 G Dårlig Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L ,9 0, ,9 0, ,9 0, ,9 0, ,9 0, ,6 0, ,2 0, ,4 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering 98.1 Biologisk viktig område - 11,7 Trær med hengelav 98.2 Biologisk viktig område - 14,2 Trær med hengelav 98.3 Biologisk viktig område - 3,1 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: 98.1, Generelt mye hengelav i bestandet. To nordvendte bergvegger. 98.2, Sannsynlig flere trær med hengelav enn hva som er registrert. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 19
20 4 Referat fra utvalgsmøtet Møtereferat for MIS-utvalgsmøte Toten Almenning lodd 4 og 5 Tid og sted: 8.desember 2003 hos Mjøsen Skogeierforening på Lillehammer Til stede: Knut Johan Hoel almenningsbestyrer Toten almenning, Lodd 4 og 5 Tor Erik Brandrud biolog NINA Ole Vestad skogsjef Mjøsen Skogeierforening Bernt Jesnes planlegger Mjøsen Skogeierforening Arne Saxhaug planlegger Mjøsen skogeierforening Møteleder: Ole Vestad Referent: Bernt Jesnes Biolog rangerte huldrestry foran rikbarkstrær og bekkekløfter. Forekomstene av huldrestry den viktigste og største utfordringen i Totenalmenning, lodd 4 og 5. Huldrestry har et av sine kjerneområder i Norge og Europa på Totenåsen. Dette er spesielt viktig der arten har god tetthet. Det var særlig Fiskelausenområdet biologen påpekte som viktig område for huldrestry. Hoel syntes det var store områder som ble berørt, noe som kunne hindre adkomst til framtidige drifter. Avklaring av opplegg: Etter forslag fra Mjøsen Skogeierforening ble det enighet om å plukke ut sammenhengende biologisk viktige områder for å prøve å utforme naturreservater som grunnlag til frivillig vern fra almenningens side. Dette forutsetter at det godkjennes av Miljøverndepartementet og at almenningen tilkjennes full erstatning. Dersom forslag ikke innvilges, må det holdes en ny runde med mis-utvelgelse for å avklare status til mis-figurene som ligger innenfor de foreslåtte reservatene. Registrerte MIS-figurer utenfor reservatene velges ut og behandles som vanlig for MISprosessen. Veien videre Utvalgte områder digitaliseres og arealberegnes. Volum beregnes så sant det lar seg gjøre med utgangspunkt i volumtall fra eksisterende skogbruksplan. Endelig rapport med kart lages, og sendes aktuelle parter. Rapport for foreslåtte naturreservater i alle de aktuelle almenningsloddene sendes samlet til Miljøverndepartementet for godkjenning. Resultat utvalg Listen nedenfor viser alle figurer. Det er foreslått ikke-hogst i alle figurer med mindre noe annet er oppgitt. Figurer merket med ut, er fjernet under utvalget. Lodd 5 Det er laget forslag til 3 naturreservat. Reservat 6 ligger inntil reservat 3 i lodd 4. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 20
21 Reservat 5 (Gåstjernshøgda) Best. 72 fig. 2, 3, 4, og 5, hengelav. Reservat 6 (Fiskelausen - Svartdalstjern) Best. 83 fig. 1 og 2, død ved og gamle trær. Best. 103 fig. 1 og 2, rik bakke. Reservat 7 (Nord for Vestre Ormtjern) Best. 98 fig. 1, 2 og 3, huldrestry. Mis figurer Best. 13 fig. 1 og 2, bakkevegetasjon og lauvsuksesjon Best. 19 fig. 1, 2 og 3 går (ut), og inn i et utvidet eksisterende reservat Best. 56 fig. 1, huldrestry Best. 71 fig. 1, hengelav Best. 72 fig. 1, rik bakke. Best. 85 fig. 1, huldrestry. Best. 93 fig. 1, død ved, (ut). Best. 141 fig. 1, huldrestry. Best. 165 fig. 1, huldrestry. Best. 181, 182 og 183, huldrestry. Satt sammen til 1 fig. Sett igjen sone mot skrap, gjennomhogst. Best. 187 fig. 1, huldrestry. Best. 188 fig. 1, huldrestry. Best. 207 fig. 1, huldrestry. Best. 211 fig. 1, rik bake, (ut). Best. 216 fig. 1, huldrestry. Best. 216 fig. 2, huldrestry, gjennomhogst. Best. 218 fig. 1, huldrestry. Best. 255 fig. 1, død ved. Best. 270 fig. 1 og 2, huldrestry. Best. 273 fig. 1, huldrestry. Best. 273 fig. 2, død ved, (ut). Best. 282, 290, slått sammen, huldrestry. Best. 292 fig.1 og 2, slått sammen, huldrestry. Best. 360 fig. 1, hengelav, (ut). Best. 390 fig. 1, 2 og 3, død ved, rik bakke. Best. 403 fig. 1 og 2, gamle tær og rik bakke. Figurer i best. 405, 406, 408, 428 og 444, ravine, settes sammen til 1 fig., men kappes i toppen av bestand 444. Best. 410 fig. 1 og 2, gamle trær og rik bakke, (ut). Best. 415 fig. 1, rik bakke, (ut). Best. 465 fig. 1, hengelav, gjennomhogst. Best. 493 fig. 1, død ved. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 21
22 Best. 544 fig. 1, hengelav, (ut). Best. 549 fig. 1, gamle trær, (ut). Best. 552 fig. 1, gamle tær. Best. 555 fig. 1, 2 og 3, huldrestry, (ut) p.g.a. utvidelse av naturreservat. Best. 597 fig. 1, død ved. Best. 601 fig. 1, huldrestry. Bernt Jesnes Referent Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 22
23 4.1 Oversikt over MiS-figurer som er valgt vekk som biologisk viktige områder Teig nr Bestands- Nr. BestandsdelNr Livsmiljo Figur Vegetasjonstype Areal Sjiktning Merknader Døende gammel, grov skog. En del kjuker. Ligger både på ryggen og i lia. Klar BVO. Rikt med huldrestry, antakelig mer enn registrert antall. Døende gammel, grov skog. En del kjuker. Ligger både på ryggen og i lia. Klar BVO. Rikt med huldrestry, antakelig mer enn registrert antall. Døende gammel, grov skog. En del kjuker. Liggerbåde på ryggen og i lia. Klar BVO. Rikt med huldrestry, antakelig mer enn registrert Stort gammelskogbestand i sør-vest helling. Veksler mellom lågurt og småbregne og blåbærgranskog. Grove trær Hengestry og gubbeskjegg Ensjikta bortsett fra i lysåpninger Ensjikta bortsett fra i lysåpninger Ensjikta granskog, lite vegetasjon død rogn med hengenever, 1 selje. Flere yngre rogner innimellom gammelskogen Gubbeskjegg og hengestry, går også over i bestand Gammel gran på myrholmer, underkant av 200 år, lav bonitet, G 08/G Figuren ligger innenfor utvidelsen av Totenåsen Ferske vindfall etter stormen august Av oversikten ser man at det er tatt ut 17 figurer på til sammen 242 dekar. En del figurer er tatt ut fordi de ligger innenfor grensene til den nyopprettede utvidelsen av Totenåsen Naturreservat. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 5 Side 23
Registrering av biologisk viktige områder
Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 4 Gards- og bruksnr: 310/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNING LODD NR 4 Adresse: POSTBOKS 114 2857 SKREIA Registreringsår: 2002
DetaljerRegistrering av biologisk viktige områder
Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 2 Gards- og bruksnr: 308/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNINGSLODD NR 2 Adresse: HOMLA SAG 2847 KOLBU Registreringsår: 2003 INNHOLDSFORTEGNELSE:
DetaljerRegistrering av biologisk viktige områder
Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 3 Gards- og bruksnr: 309/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNING LODD NR 3 Adresse: FREDRIKSTAD SAG 2850 LENA Registreringsår: 2002
DetaljerRapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004
Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning Gards- og bruksnr: 816/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004 Blåbærlyng er en nøkkelart man bør søke å ta vare på INNHOLDSFORTEGNELSE:
DetaljerRegistrering av biologisk viktige områder
Registrering av biologisk viktige områder for VANG ALMENNING Gards- og bruksnr: 202/1 HAMAR KOMMUNE Eier: Adresse: VANG ALMENNING GÅSBU 2323 INGEBERG Registreringsår: 2002 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 INNLEDNING...3
DetaljerRapport for registrering av biologisk viktige områder:
Nes Almenning har Ringsakers rikeste forekomst av huldrestry Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Nes Almenning Gards- og bruksnr: 817/1 Ringsaker kommune Adresse: Brumund sag 2380 BRUMUNDDAL
DetaljerRødlistearten Engmarihand er funnet under MiS-registreringene i Furnes Almenning. Rapport over biologisk viktige områder: Furnes Almenning
Rødlistearten Engmarihand er funnet under MiS-registreringene i Furnes Almenning Rapport over biologisk viktige områder: Furnes Almenning Gards- og bruksnr: 818/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004
DetaljerMILJØREGISTRERING I SKOG
MILJØREGISTRERING I SKOG NØKKELBIOTOPER GAMMEL SKOG JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN LANDBRUKSDIREKTORATET Status og framdrift for MiS-kartlegging Kartlagt areal i dekar 60 000 000 50 000 000 40 000 000 2014:
DetaljerOmrådetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen
Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En
DetaljerRapport fra befaring biologiske skogregistreringer
Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer Rapport Oslo1 Oppdragsgiver Glommen Skog v/ Andreas Natvig Skolleborg Oppdragstaker Feltbefaring utført av Rapport skrevet av Dato for befaring 07. november
DetaljerHogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL
Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.
DetaljerRessursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka
Ressursoversikt Miljøsertifisering Bindal Brønnøy Sømna Leka Kartlegging av skog i Brønnøy, Bindal, Sømna og Leka Relativt mange skogeiere (ca 750) Små/ middels store eiendommer Ca 325.000 daa prod skog
DetaljerPrognosetabeller. Bestandsvis oversikt
Skogbruksplan 281 24Miljøsertifikat INNHOLDSFORTEGNELSE: 3Forord Sumtall med kommentarer 51 Hovedtall................................... 51.1 Skogareal................................... 61.2 Markslagsfordeling...................................
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Mis-registreringer i Stryn kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer
Mis-registreringer i Stryn kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1267 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Mis-registreringer i Stryn
DetaljerTilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne
Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Fra 2013 forutsetter alt tømmersalg
DetaljerRevidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge
Revidert Norsk PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Revisjon av skogstandarden Ø Norsk PEFC Skogstandard revideres hvert femte år og ble nylig revidert for tredje gang.
DetaljerNaturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.
Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag for, og i samarbeid med FORAN AS, konvertert registrerte livsmiljøer i skog i Enebakk kommune.
DetaljerMiljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga
Miljøregistrering i skog Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Bakgrunn og målsetting Landbruksdepartementet innledet i 1996 MiS som et prosjekt med hovedmål å utvikle et vitenskapelig opplegg
Detaljer_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt:
Balsfjord kommune Rådhusveien 11 9050 Storsteinnes 1"'g Dato: 08.01.2016 Dok.navn: 19330003400050000_Balsfjord Kommune Saksbehandler: ton _ e 3., Registrering av miljøverdier i skog (MIS) ble iverksatt
DetaljerSentral database for skogbruksplanlegging spesifikasjon for leveranse av data
Sentral database for skogbruksplanlegging spesifikasjon for leveranse av data Skog og landskap.0.006 Svein Ola Moum Overføringsformat Standardisert utvekslingsformat for skogbruksplandata med miljøregistreringer
DetaljerMiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1396
MiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1396 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: MiS-registreringer i Fjaler
DetaljerForskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA
Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter
DetaljerTILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS
Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).
DetaljerRundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Vedlegg 4. Kravspesifikasjon
Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering Vedlegg 4 Kravspesifikasjon Sist oppdatert: 13.04.2010 KRAVSPESIFIKASJON Kravspesifikasjonen skal være grunnlag for å innhente tilbud om skogbruksplanlegging.
DetaljerFagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre
Fagartikkel Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen Det er stor oppmerksomhet om bevaring av det biologiske mangfoldet i skog, noe som har ført til økt kartlegging og formidling
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerBIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER FOR SKOGEN I LESJA KOMMUNE SLUTTRAPPORT. Miljørapport nr. 2/2004
BIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER FOR SKOGEN I LESJA KOMMUNE SLUTTRAPPORT Miljørapport nr. 2/2004 Ulvelav (Letharia valpina) INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 BAKGRUNN FOR REGISTRERINGENE... 3 ORGANISERING
DetaljerSkogbruksplanlegging med miljøregistrering
Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal
DetaljerHva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi
Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi Innhold Landsskogtakseringen - kortversjon Fakta om skogen fra
DetaljerInnledning. Instruksen er beregnet for kartlegging som foregår samtidig med skogbruksplanlegging
Innhold Innledning... 2 Registrering av miljøkvaliteter... 3 Registreringsenhet... 4 Generelle prinsipper ved figurering... 7 Beskrivelse av opplysninger som er felles for flere miljøelementer... 11 Registreringsinstruks
DetaljerTidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.
Markhus NR utvidelse, Kudalen - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Markhus NR utvidelse, Kudalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark.
DetaljerHvordan fordeler miljøkvalitetene seg i skoglandskapet? Magne Sætersdal, Skog og Tre, 27. mai 2014.
Hvordan fordeler miljøkvalitetene seg i skoglandskapet? Magne Sætersdal, Skog og Tre, 27. mai 2014. Hvorfor studere den romlige fordelingen av miljøkvaliteter? Bakgrunn: 1. Mange studier på fordeling av
DetaljerHistorien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015
Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene
DetaljerKort beskrivelse av områdene.
Kort beskrivelse av områdene. Finsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune, utvidelse Finnsåsmarka er et av de fremste kalkskogområder i Norge, med en rekke sjeldne arter av planter og sopp, og har noen av
DetaljerBestillingsfrist 8. desember.
Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne
DetaljerTILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN
TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016
DetaljerMiljøregistrering i skog biologisk mangfold
Miljøregistrering i skog biologisk mangfold Håndbok i registrering av livsmiljøer i skog Hefte 4: Veileder for rangering og utvelgelse 2002 ISBN 82-7169-991-1 Skogforsk og Landbruksdepartementet 1. opplag
DetaljerTILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN
Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være
DetaljerPEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge
PEFC Norge Kontroll av nøkkelbiotoper Thomas Husum, PEFC Norge 1 Norsk PEFC Skogstandard Kravpunkt 4: Biologisk viktige områder «Skog definert som biologisk viktige områder har betydning for et stort antall
DetaljerSKOGBRUKETS KURSINSTITUTT
SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Nettverkssamling i Lensa 9.12.2010. Naturlig foryngelse utfordringer og anbefalte forslag v/ Trygve Øvergård, SKI - trysling - skogbruker - lektor - naturguide Foryngelse i vinden
DetaljerTILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN
Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).
DetaljerTilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen
Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen
DetaljerALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5
OBJECTID BESTAND_ID BESTANDSNR DELBESTANDSNR SKOGTYPE BEREGNTYPE BERMIDDIM GRUNNFLATESUM BERMIDHOYDE 62152 130010 15 0 1 0 23 34 20 383957 130001 7 0 1 0 22 29 20 424504 130002 5 0 1 0 19 25 19 544519
DetaljerTopografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.
Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerSiste Sjanse notat 2001-12
Ekstrakt Planavdelingen i Mjøsen Skogeierforening skulle gjennom sesongen 2000 og 2001 gjennomføre Miljøregistreringer i Skog (MiS) i forbindelse med utarbeidelse av skogbruksplaner i store deler av Gjøvik
DetaljerStatus og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver
Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA
Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge
DetaljerBIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER
Huldrestry BIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER I LILLEHAMMER SLUTTRAPPORT Miljørapport nr. 3/2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 BAKGRUNN FOR REGISTRERINGENE... 3 ORGANISERING OG GJENNOMFØRING... 3
DetaljerNOTAT Rådgivende Biologer AS
Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse
DetaljerOmrådetakst i Områdetakst Melhus kommune
Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer
DetaljerNINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor
NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500
DetaljerKartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune
Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde
DetaljerTilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling
DetaljerREVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD
REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I VESTNES
Trondheim 2017 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I VESTNES Nå går startskuddet for ny skogbruksplantakst i Vestnes kommune, og du er herved invitert til å delta! Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER
Trondheim, mars 2017 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det av den internasjonale
DetaljerNøkkelbiotoper i skog Gautestad, Evje og Hornnes kommune Grunneier: Elisabeth Iglebæk Høiby Gnr/bnr: 65/2,3 Dato registrert: 21.
Nøkkelbiotoper i skog Gautestad, Evje og Hornnes kommune Grunneier: Elisabeth Iglebæk Høiby Gnr/bnr: 65/2,3 Dato registrert: 21.6 2013 Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS Innledning Skogeiendommen
DetaljerTestprosjekt. for dokumentasjon. av minimum 5 % Biologisk Viktige Områder. i Snåsa kommune
Testprosjekt for dokumentasjon av minimum 5 % Biologisk Viktige Områder i Snåsa kommune Av Heidrun Miller Innhold 1 Innledning... 5 2 Snåsa kommune... 5 2.1 Arealfordeling og skogtakst området i Snåsa
DetaljerVegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk
Dravlan - Referanse: Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Dravlan, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6358)
DetaljerOmrådevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel
1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase
DetaljerHoltefjell kunnskapsgrunnlag naturmangfold
Holtefjell kunnskapsgrunnlag naturmangfold Status pr. 15.1.2016. Skogvernkartlegging Verneplan for barskog, fase 1 NINA, kartlagt 1988 Areal: 27,6 km 2. Verdi: *** (nasjonalt svært verneverdig typeområde).
DetaljerSkogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA. 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter. Foto: Blom
Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter Foto: Blom Avd. for Areal og Ressurser Årlig omsetning: ca 14 mill. kr Antall ansatte: 15 Omfang på oppdrag i
DetaljerVeileder for konvertering og samordnet kartlegging av livsmiljøer i MiS-kartlegging til naturtyper
Veileder for konvertering og samordnet kartlegging av livsmiljøer i MiS-kartlegging til naturtyper I mange kommuner er det biologiske mangfoldet kartlagt både i form av naturtyper etter DNhåndbok nr.13-1999
DetaljerProtokoll fra konstituerende møte i Rådet for Levende Skog
(sms) U:\WORD\A06570.doc 2007-05-07 Protokoll fra konstituerende møte i Rådet for Levende Skog Møtedato: 1. desember 2006 Møtested: Norges Skogeierforbund Til stede: Svein Erik Stryken, Fellesforbundet
DetaljerSertifisering av skog
Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det
DetaljerMelding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.
Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Siden dette er oppstartmelding, så er det hovedsakelig naturkvaliteter som omtales og ne som presenteres. Formålet med oppstartmelding og senere
DetaljerReferansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerMiljøregistrering i skog - med bruk av NiN
Skogkurs veileder www.skogkurs.no MAI 2018 Miljøregistrering i skog - med bruk av NiN Innholdsfortegnelse MiS bakgrunn, prinsipper og formål...3 Rødlistede arter... 5 NiN bakgrunn, prinsipper og formål...6
DetaljerReferansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Gyttavatnet SV 1 Referanse: Fjeldstad H. 2016. Naturverdier for lokalitet Gyttavatnet SV, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerRapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012
PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer
DetaljerKOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper
KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Tekeltjennet - Referanse: Jansson, U. 2019. Naturverdier for lokalitet Tekeltjennet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:
DetaljerBEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE
RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef
DetaljerNy Ressursoversikt / Skogbruksplan
Ny Ressursoversikt / Skogbruksplan Ditt verktøy for økonomisk og miljømessig forvalting av skogen I perioden 2015-2017 skal det gjennomføres skogtaksering og miljøregistreringer i Din kommune. En oppnevnt
DetaljerBørsa prestegårdskog, Gnr/bnr 147/1
Salgsprospekt for Opplysningsvesenets fond (Ovf) sin skogeiendom Børsa prestegårdskog, Gnr/bnr 147/1 Skaun kommune Hovedtall for Børsa prestegårdskog Børsa prestegårdskog består av totalt 551 daa skog
DetaljerSTORE REKKE/HØLVANNET *
STORE REKKE/HØLVANNET * Fylke: Akershus Vegetasjonssone: Sørboreal Kommune: Aurskog-Høland Vegetasjonsseksjon: OC overgangsseksjonen Kartblad (M711): 2014 I Vestmarka Prosjekttilhørighet: Frivillig vern
DetaljerI det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åbjøra nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.
Åbjøra nord - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Åbjøra nord, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6322)
DetaljerALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5
OID HOVEDNUMMER ENAVN FNAVN TEIGNR BESTANDSNR DELBESTANDSNR BONTRESLAG MARKSLAG HOGSTKLASSE ALDER BERMIDDIM 119613 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 1 16 0 1 14 2A 25 0 120899 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 2 15 0 1 14 2A
DetaljerMASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD
MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver:
DetaljerJøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat
Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Norconsult v/ Torgeir
DetaljerPEFC Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer Vedtatt av PEFC Norge Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer
Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer 1 Innhold Bakgrunn... 3 Begrepsforklaring... 3 Skogeier og sertifikatholdernes ansvar ved vurdering av behov for og gjennomføring av revisjon... 4 Generelle
DetaljerMARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK
Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-
DetaljerBiologisk viktige områder i gardskogene i Eidsvoll kommune
SLUTTRAPPORT Biologisk viktige områder i gardskogene i Eidsvoll kommune Rapport nr. 5/2006 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 BAKGRUNN FOR REGISTRERINGENE... 3 ORGANISERING OG GJENNOMFØRING...
DetaljerGranåsen Helhetsplan. Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen HARALD KRISTIAN JOHNSEN , REV
2017 Granåsen Helhetsplan Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen HARALD KRISTIAN JOHNSEN 15.8.2017, REV.1 12.4.2018 Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen, Kongsvegen
DetaljerNY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,
NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I LEKA
Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I LEKA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge
DetaljerKommentar til vedtak - klage på hogst av rik sumpskog.
Drammen 25.06.2019. Martin Lindal Bråtan 11. 3022 Drammen. E-post: martinlindal@hotmail.com tlf:99604555 Kommentar til vedtak - klage på hogst av rik sumpskog. Viser til vedtak fra 29.03.2019 (ref. 2019/21232),
DetaljerNY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...
NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER
DetaljerFoto: Espen Viken SLUTTRAPPORT. Biologisk viktige områder i gardskogene i Stange kommune
Foto: Espen Viken SLUTTRAPPORT Biologisk viktige områder i gardskogene i Stange kommune Rapport nr. 2/2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 BAKGRUNN FOR REGISTRERINGENE... 3 ORGANISERING OG
DetaljerSkogforvaltning i Norge
Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Borgåsen - Referanse: Hofton T. H. 2012. Naturverdier for lokalitet Borgåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2011. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerVern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad
Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,
DetaljerNorsk institutt for jord- og skogkartlegging Direktoratet for naturforvaltning 2004
Bruk av data innsamlet ved MiS-kartleggingen som grunnlag for identifisering, avgrensing og dokumenasjon av områder som kan inngå i Naturtypekartleggingen. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BINDAL
Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BINDAL Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne
DetaljerPROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV
KUNDE / PROSJEKT Fredrik Vangstad TG Grus AS - Leirfall steinbrudd --- Utarbeidelse av reguleringsplan og driftsplan for Leirfall steinbrudd PROSJEKTNUMMER 10203178 PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET
DetaljerNOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune
NOEN FAKTA Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune Finsåsmarka er et kalkskogområde, som er kjent og beskrevet helt fra 1940-årene. Området er mest kjent for store forekomster av orkideen marisko, som
Detaljer1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING 1204 SAKSBEHANDLER HANS FREDRIK HOEN DIREKTE TLF 64965018 E-POST hans.hoen@umb.no BESØKSADRESSE HØGSKOLEVEIEN 12 - SØRHELLINGA WWF-Norway
DetaljerVerdivurdering skogeiendom
Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen
DetaljerVurdering av kunnskapsstatus for naturmangfold og mulige virkninger av plan, Heggvin, Hamar kommune
Til: Fra: Hamar kommune Norconsult v/torgeir Isdahl/Ola-Mattis Drageset Sted, dato Sandvika, 2017-09-19 Kopi til: Vurdering av kunnskapsstatus for naturmangfold og mulige virkninger av plan, Heggvin, Hamar
Detaljer