Hvordan fordeler miljøkvalitetene seg i skoglandskapet? Magne Sætersdal, Skog og Tre, 27. mai 2014.

Transkript

1 Hvordan fordeler miljøkvalitetene seg i skoglandskapet? Magne Sætersdal, Skog og Tre, 27. mai 2014.

2 Hvorfor studere den romlige fordelingen av miljøkvaliteter? Bakgrunn: 1. Mange studier på fordeling av arter i skog. 2. Forbløffende få studier på fordeling av miljøkvaliteter. 3. Miljøkvaliteter er i denne sammenheng artenes livsmiljøer (habitater). 4. Kunnskap om fordeling av livsmiljøer er viktig grunnlag for: Vurdering av miljøtilstand i skog. Effektive forvaltningstiltak. Målsetting: 1. Bidra til å dokumentere miljøtilstanden i norsk skog. 2. Bedre kunnskap om fordeling av livsmiljøer gir bedre og dokumenterbare miljøhensyn. 3. Identifisere arealer der potensiell konflikt mellom miljø og skogbruk er stor/liten.

3 Datasett Miljøregistrering i Skog Registrerte MiS-miljøer. Totalt i Norge er det registrert og kartfestet ca MiS-arealer (ca er utvalgt). 8 kommuner i Sør- og Øst Norge:

4 Oversikt over kommunene Kommune Areal MiS-miljø registrert (km 2 ) Antall MiSmiljøer Aurskog-Høland Marnardal Rendalen Songdalen Søgne Tokke Ullensaker 1 84 Vinje Sum

5 De 12 MiS-livsmiljøene 1. Stående død ved 2. Liggende død ved 3. Rikbarkstrær 4. Trær med hengelav 5. Eldre løvsuksesjon 6. Gamle trær 7. Hule løvtrær 8. Brannflater 9. Rik bakkevegetasjon 10.Bergvegger 11.Leirraviner 12.Bekkekløfter

6

7 I hvilke grad avviker fordelingen av MiS-miljøer fra fordelingen basert på alle bestand? Fire landskapsvariabler: Helning Bonitet Høyde over havet Avstand fra veg GiS-analyse Bayesiansk statistikk

8 Vinje kommune Helning Bonitet

9 Vinje kommune forts. Høyde over havet Avstand fra veg

10 Stående død ved Helning Bonitet

11 Stående død ved forts. Høyde over havet Avstand til veg

12 Eldre løvsuksesjon Helning Bonitet

13 Eldre løvsuksesjon forts. Høyde over havet Avstand til veg

14 Liggende død ved Helning Bonitet

15 Liggende død ved forts. Høyde over havet Avstand til veg

16 Oppsummering resultater Tre fordelingsmønstre: 1. Ikke forskjellig fordeling fra forventet: 1. Stående død ved. 2. Trær med hengelav. 2. Bratt terreng, høy bonitet og lavere enn forventet i terrenget: 1. Eldre løvsuksesjon. 2. Rikbarkstrær. 3. Rik bakkevegetasjon. 3. Bratt terreng, høy bonitet, varierende høyde over havet og langt fra veg: 1. Liggende død ved. 2. Gamle trær.

17 Hvorfor overrepresentert i bratt terreng? Overrepresentert i helninger fra ca. 25 % - 60%. Viktigste forklaring er selvfølgelig mindre hogstpåvirkning siste år i bratt terreng. Ras og steinsprang: Liggende død ved Løvsuksesjoner Rikbarkstrær Bergvegger.

18 Betydningen av skoghistorie Noen miljøer er direkte knyttet til skoghistorie: Liggende død ved Trær med hengelav Gamle trær Hule løvtrær Disse miljøene samlet er signifikant vanligere lengre fra veg enn de andre MiS-miljøene (p<0.001). Hvorfor forskjell mellom liggende og stående død ved? Skoghistorie gir dynamikk i både tid og rom.

19 Betydningen av produktivitet Noen miljøer er direkte knyttet til høy produktivitet: Rikbarkstrær Eldre løvsuksesjon Hule løvtrær Gamle løvtrær Rik bakkevegetasjon Noen miljøer er indirekte knyttet til høy produktivitet: Stående død ved Liggende død ved Fordelingen av livsmiljøer er et resultat av både produktivitet og skoghistorie. Skogen er dynamisk vi ser bare et snapshot av denne dynamikken.

20 Avsluttende konklusjoner Ulike miljøer har ulik fordeling komplementære miljøer. Forskjeller mellom kommuner. Skog på høy bonitet i bratt terreng synes å være særlig verdifull for biologisk mangfold. MiS-registreringene fanger opp disse miljøene. Gammelskogsmiljøene «liggende død ved» og «gamle trær» er vanligere lengre fra veg enn andre MiS-miljøer. Produktivitet og skoghistorie er viktige drivere for fordeling av miljøverdier i skog.

21 Takk til: Medarbeidere: Ivar Gjerde Einar Heegaard Jan Erik Nilsen Fride Schei Finansiering: Landbruks og Matdepartementet (MiSprosjektet) Norges Forskningsråd (Greenwood prosjektet og Bionær prosjektet)

22 Kunnskap for miljø og verdiskaping Takk for meg!