Registrering av biologisk viktige områder
|
|
- Bård Petersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 2 Gards- og bruksnr: 308/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNINGSLODD NR 2 Adresse: HOMLA SAG 2847 KOLBU Registreringsår: 2003
2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 INNLEDNING GJENNOMFØRING SAMMENDRAG MED KOMMENTARER SUMTALL AREAL FORDELT PÅ FORSKJELLIGE HOVEDLIVSMILJØER: BVO-OMRÅDER FORDELT PÅ HOGSTKLASSER OG BONITETER VEGETASJONSTYPER OVERSIKT OVER BIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER Teig Teig Teig Teig BIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER MED FORSLAG PÅ OMRÅDER TIL FRIVILLIG VERN Teig 6, Skurven Teig 7, Skålåsen Teig 8, Kalvberga MIS-FIGURER SOM ER VALGT VEKK SOM BIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER REFERAT FRA UTVALGSMØTE...27 Huldrestry (Usnea longissima) har en av sine kjerneområder på Totenåsen Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenningslodd 2 Side 2
3 1 Innledning Mjøsen Skogeierforening vil gjennom sin virksomhet bidra til et utholdende, bærekraftig skogbruk, som aktivt utnytter skogens potensial som fornybar ressurs. Samtidig ønskes det å ta vare på skog- og utmarksarealene som livsmiljø for vekster og dyr. I skogeierforeningens daglige drift skal innsatsfaktorer, produkter og prosesser utvikles med sikte på å ta vare på miljøet. Mjøsen vil dokumentere sitt miljøarbeid for å skape grunnlag for en åpen dialog med våre omgivelser. For å realisere dette vil vi i vår virksomhet og hos våre leverandører: Følge Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk Ha en ledelse som prioriterer tiltak og midler for utvikling og forbedring av miljøarbeidet ved sette opp tydelige og kvantifiserbare mål, og etterses at disse nås. Ha et miljøstyringssystem som tilfredsstiller kravene i ISO Standard nummer 4 i Levende Skog som er grunnlag for Mjøsens sertifisering er som følger: Nøkkelbiotopregistreringer skal gjennomføres og verdiene i nøkkelbiotopene skal dokumenteres og ivaretas. Som en konsekvens av dette er en av Mjøsens fremste miljømål: Biologisk viktige områder skal være registrert på våre medlemmers eiendommer etter anerkjente metoder senest i løpet av Vi har med bakgrunn i dette miljømålet gjort prioriteringer av områder ut fra gitte kriterier og prioritert registreringer ut fra tidligere registreringer i Toten Almenning lodd 2. Registreringene og prosedyrer er gjort i henhold til anbefalinger fra prosjekt Miljøregistreringer i skog. Registreringene i felt er utført av: Stian Almestad Biologisk rådgiver for registreringene: Tor Erik Brandrud, NINA Rapporten er utarbeidet av: Geir Korsvold, Mjøsen Skogeierforening Mjøsen Skogeierforening, den 22. mars 2004 Avdelingsleder Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenningslodd 2 Side 3
4 1.1 GJENNOMFØRING Registreringer av livsmiljøer ble gjort under barmarkssesongen 2003 og data er presentert for Toten Almenning, Lodd 2, høsten/vinteren 2003/2004. Prosjektet ble gjennomført i 6 forskjellige faser: 1. Forberedelser og tilrettelegging av data 2. Fastsetting av inngangsverdier 3. Registrering 4. Rangering 5. Utvelgelse 6. Presentasjon 1. Forberedelser og tilrettelegging av data I alle almenningene i Østre Toten ble det gjort en områdetatakst sommeren Framskrevne data fra denne taksten var hovedgrunnlaget for miljøregistreringene. Kartdata fra denne taksten ligger på en slik form (i SOSI) at det var mulig å ta de opp igjen. Alle skogbruksplandata er konvertert inn i SPREL. Grunnlaget for miljøregistreringene er digitale data fra denne taksten, samt grunnlagsdata fra Statens Kartverk i form av ØK- N5 raster. I Østre Toten kommune foreligger det forholdsvis omfattende data om biologisk mangfold fra tidligere registreringer gjennom: - flora- og fauna-registreringer på Totenåsen (flerbruksplan for Totenåsen) - biomangfold/naturtype-kartlegging i Østre Toten kommune - vegetasjonskart Flora-registreringene gir bl.a. en oversikt over lokaliteter for den rødlistede lavarten huldrestry, som har et kjerneområde i Totenåsen. Dette er en art som spesielt ble vektlagt under MISregistreringene, og hver huldrestry-lokalitet ble oppsøkt. Når det gjelder naturtypekartleggingen, så er denne foretatt med begrensede ressurser, og med en lavere detaljeringsgrad enn MISregistreringene. Dvs. at de normalt ikke er presise kartfestede angivelser av hvor de ulike miljøelementene befinner seg innenfor lokalitetene. Bortsett fra i ikke-hogst-områder kan det derfor være vanskelig å vurdere skogskjøtsel/flerbruk basert på disse registreringene. For deler av området finnes det vegetasjonstypekart. Disse kartene viser blant annet vegetasjonstyper som er av spesiell interesse for biologisk mangfold. Eksempler er kalklågurtskog, edellauvskog, rik sumpskog og rikmyr. Berggrunnskart finnes for kommunen. Berggrunnskartet, som lages av Norges geologiske undersøkelser (NGU), finnes i målestokk 1: Artsmangfoldet er spesielt stort der det er kalkholdig grunn, og her gir geologiske kart en god pekepinn, samt lette avgrensinger i mange tilfeller, eksempelvis for vegetasjonstypen kalklågurtskog. Dessuten ble det søkt i nasjonale databaser for å kartlegge sjeldne arter. På Internett er søkedatabasene til Botanisk museum sentral ( Det har imidlertid ingen hensikt å ta med registreringer som er så unøyaktig angitt at de ikke kan punktfestes i bestand. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenningslodd 2 Side 4
5 2. Fastsetting av inngangsverdier Med bakgrunn i tidligere registreringer av biologisk mangfold i kommunen, erfaringer med MiSregistreringer i andre kommuner, markbefaringer i almenningene i Østre Toten og ved hjelp av tilgjengelig materiale ble inngangsverdier for registreringene satt av Tor Branderud ved NINA. Som nevnt tidligere fantes det et forholdsvis omfattende datagrunnlag om biologisk mangfold i skog gjennom: - flora og fauna-registreringer på Totenåsen i forbindelse med flerbruksplan - biologisk mangfold kartlegging/naturtypekartlegging i Østre Toten kommune Disse registreringene var med å bestemme nivået på inngangsverdiene. 3. Registreringer Markarbeidet ble gjennomført etter MiS-metoden med inndeling i de livsmiljøene som er beskrevet. Metoden og livsmiljøene er beskrevet i de 3 heftene - Biologisk mangfold; Bakgrunn og prinsipper, - Biologisk mangfold; Livsmiljøer i skog og - Biologisk mangfold; Instruks for registrering Alle heftene er utgitt i samarbeid mellom Skogforsk, NIJOS og Landbruksdepartementet. Man markbefarte alle framskrevne bestand i hogstklasse 4 og 5 fra taksten i Registreringene ble utført av ansatte på planavdelingen i Mjøsen Skogeierforening, og ble gjennomført i løpet av barmarkssesongen Registreringsgrunnlaget i felt var skogbruksplankart. NINA bidro under feltarbeidet med kompetanseoppbygging av planleggerne i en initial fase. Det ble lagt spesiell vekt på å øke kunnskapen om rike vegetasjonstyper. Dette har tidligere vært lite vektlagt i kartleggingen av Toten-almenningene. NINA bidro også med kvalitetssikring, spesielt av de viktigste lokalitetene med høy ansamling av miljøelementer, herunder en gjennomgang av de viktigste lokalitetene fra den kommunale biomangfoldregistreringen. 4. Systematisering og rangering av registreringene Registreringene dannet grunnlag for rangering av forekomstene etter miljøverdi. Alle dataene ble lagt inn i SPREL. Dataene ble deretter lagt over i en database som er utviklet av NIJOS. Her ble dataene rangert. Etter at den automatiske rangeringen var foretatt, ble rangeringslistene vurdert/kvalitetssikret av biolog Tor Branderud ut fra de notatene som er gjort i forbindelse med registreringene. Rangeringsmetodikken er nærmere beskrevet av prosjekt Miljøregistrering i Skog Ansvarlig for rangeringsjobben var planavdelingen i Mjøsen. 5. Utvelgelse Utvelgelse av de forskjellige miljøfigurene ble foretatt av representanter for almenningen i samarbeid med Mjøsen Skogeierforening. I tillegg var biolog Tor Branderud fra NINA med på utvelgelsesprosessen. Utvelgelsen førte til følgende forslag til forvaltning for bestand med miljøregistreringer: Bestand hvor man kan drive en begrenset lukket hogst 3. e produksjonsbestand. Alle bestand i kategori 2 har detaljerte behandlingsforslag med hensyn på skjøtsel for miljø. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenningslodd 2 Side 5
6 6. Presentasjon A) Det er utarbeidet en rapport til hver enkelt almenning med: Kart med entydig avgrensning og posisjon for hvert enkelt livsmiljø Nødvendige forstlige data med bestands-id Biologiske data (bl.a. vegetasjonstype, arter etc.) Forvaltningstiltak som inneholder forklaring av hva som skal tas hensyn til, og hvordan, dersom forslaget er annet enn unntatt for hogst. Denne rapporten sendes til Fylkemannen i Oppland, Landbruksavdelingen, skogbrukssjefen i Østre Toten og til Mjøsen Skogeierforening. Lagring og forvaltning av registreringene Kopi av alle data leveres digitalt til Fylkesmannens landbruksavdeling og til skogbrukssjefen i kommunen som har disposisjonsrett til dataene. Almenningen har selv opphavsrett til data registrert på sin eiendom. Mjøsen ønsker på vegne av sine medlemmer å forvalte denne opphavsretten og gjøre dette tilgjengelige for alle funksjonærer i skogeierforeningen gjennom intranettløsninger. Dessuten vil registreringene stå sentralt i dokumentasjonsprosessen i Skogeierforeningen. Originaldata lagres digitalt hos planavdeling i Mjøsen i minst 20 år. Data lagres på en slik måte at de kostnadsfritt er tilgjengelige for alle funksjonærer i skogeierforeningen gjennom intranettløsninger. Digitale data for BVO lagres sammen med digitale kartdata, eller sammen med rasterkart (skannet ØK i målestokk 1:5000). Data lagres i SOSI-format (samordnet system for stedegen informasjon). Bruttoregistreringene blir lagret sammen med de øvrige SPREL-dataene. Finansiering Prosjektet er finansiert med kr. 1,50 pr dekar av Mjøsen Skogeierforening og tilskudd fra Staten på ca kr. 0,75 pr dekar. Det resterende beløpet på kr. 0,50 er finansiert med egenfinansiering fra almenningen. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenningslodd 2 Side 6
7 2 Sammendrag med kommentarer 2.1 Sumtall Totalareal for eiendommen Produktivt skogareal dekar dekar Arealer som skal ha fri utvikling Arealer som kan forvaltes med lukkede hogster Sum biologisk viktige områder Antall biotoper som skal ha fri utvikling Antall biotoper som kan forvaltes med lukket hogst Sum antall biotoper med BVO 560,2 dekar 53,5 dekar 613,7 dekar 43 biotoper 5 biotoper 48 biotoper Antall % med BVO av produktivt skogareal 1,50 % I oversikten er det kun tatt med arealer som er utvalgt under MiS-utvelgelsen. Dvs at arealer som er lagt til i områder som foreslås til frivillig vern ikke er med i denne summen. Arealer hvor det ikke er registrert BVO, men hvor det er foreslått frivillig vern, utgjør 224,6 dekar fordelt på 3 områder (Skurven, Skålåsen og Kalvberga). 2.2 Areal fordelt på forskjellige hovedlivsmiljøer: Hovedlivsmiljø Forvaltes med fri Forvaltes med lukket Sum i dekar utvikling, målt i dekar hogst, målt i dekar Stående død ved 32,4 31,4 63,8 Liggende død ved 69,0 36,6 105,6 Rikbarkstrær 10,2 0 10,2 Trær med hengelav 104,3 48,3 152,6 Eldre lauvsuksesjon 5,3 0 5,3 Gamle trær 316, ,8 Rik bakkevegetasjon 52,3 0 52,3 Bergvegger 0 0 Bekkekløfter 0 0 Rovfuglreir (hønsehauk) 0 0 SUM 590,3 116,3 706,6 I denne tabellen er det en del overlappende arealer(figurer) av de ulike livsmiljøene, slik at summen blir høyere enn reelt BVO-areal. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenningslodd 2 Side 7
8 2.3 BVO-områder fordelt på hogstklasser og boniteter Tabellen viser hvordan produktivt skogareal i dekar er fordelt på bonitet og hogstklasse der det er biologisk viktige områder. Bonitet Hogstklasse Sum % Sum % Vegetasjonstyper Treslag Dekar % Røsslyng og blokkbærskog 33 5 Bærlyngskog 35 5 Blåbærskog Småbregneskog Høgstaudeskog 43 7 Gran- og bjørkesumpskog (fattig) 5 1 Sum Tabellen viser hvordan biologisk viktige områder er fordelt på vegetasjonstyper. En kan merke seg at drøyt 8 % tilhører rike skogtyper. Mye av dette er utfigurert innenfor livsmiljø rik bakke. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenningslodd 2 Side 8
9 3 Oversikt over biologisk viktige områder Teig 1 Teig 1 Areal Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjiktning Sunnhet type uktivt klasse ,9 2,9 G Høgstaudeskog ,1 3,1 G Høgstaudeskog ,0 6,0 G Småbregneskog ,3 5,3 G Gran og bjørkesumpskog ,3 0, ,3 0, ,2 0, ,7 0,3 Forvaltningstiltak og livsmiljø: Bestand Forvaltningstiltak 3.3 Biologisk viktig område Biologisk viktig område Biologisk viktig område Biologisk viktig område - Areal Livsmiljø 2,9 Liggende død ved Rik bakkevegetasjon 3,1 Liggende død ved Rik bakkevegetasjon 6,0 Liggende død ved 5,3 Rik bakkevegetasjon Merknad 3.3, Lokaliteten knytter seg til en bekk i bestandet. I lokaliteten vokser tyrihjelm, mjødurt, skogstorknebb, bekkeblom, hengering, hengeaks, markjordbær. Vegetasjonstypen varierer fra høgstaude til småbregneskog. 16.1, Lokaliteten ligger på nordøstsiden av en bekk. Fuktig miljø. 30.1, Rik sumpskog rundt bekkedrag med bl.a. tyrihjelm og mjødurt. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenningslodd 2 Side 9
10 Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter; Teig 1 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning ,3 2,3 G Blåbærskog ,4 31,4 G Blåbærskog Fleretasjet ,8 2,8 G Småbregneskog Dårlig ,0 12,0 G Småbregneskog ,9 0, , ,5 0, ,1 0,5 Forvaltningstiltak og livsmiljø: Bestand Forvaltningstiltak 54.3 Biologisk viktig område Biologisk viktig område - Lukket hogst 87.1 Biologisk viktig område - 91 Biologisk viktig område - Areal Livsmiljø 2,3 Liggende død ved 31,4 Stående død ved Liggende død ved Trær med hengelav 2,8 Kantsone Liggende død ved Eldre lauvsuksesjon 12,0 Liggende død ved Merknad 54.4, Meget rikt med stående og liggende død ved, trær med hengelav. Rikbarkstre: Rogn med lungenever funnet i samme område. 87.1, Rikelig med liggende død ved. Vegetasjon på grensen til fuktig og rik storbregneskog. 91, Søkk i terrenget. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenningslodd 2 Side 10
11 Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter; Teig 1 Areal Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt ning Sunnhet type uktivt klasse ,3 1,3 G Blåbærskog En-etasjet Dårlig ,1 4,1 G Småbregneskog En-etasjet Dårlig ,7 1,7 G Blåbærskog En-etasjet Dårlig ,2 10,2 G Blåbærskog En-etasjet Dårlig ,1 3,1 G Blåbærskog En-etasjet ,2 0, ,2 0, ,2 0, ,2 0, ,7 0,2 Forvaltningstiltak og livsmiljø: Bestand Forvaltningstiltak 94.5 Biologisk viktig område Biologisk viktig område Biologisk viktig område Biologisk viktig område Biologisk viktig område - Areal Livsmiljø 1,3 Liggende død ved 4,1 Stående død ved Liggende død ved 1,7 Liggende død ved 10,2 Liggende død ved 3,1 Liggende død ved Merknad 94.5, På grensen til småbregneskog. 94.7, På grensen til småbregneskog. Hengelav finnes spredt på flere trær. Død ved finnes spredt. 94.9, Varierende sjiktning. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenningslodd 2 Side 11
12 Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter; Teig 1 Areal Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt ning Sunnhet type uktivt klasse ,4 3,4 G Småbregneskog En-etasjet Dårlig ,8 1,8 G Småbregneskog En-etasjet ,6 1,6 G Småbregneskog En-etasjet ,2 2,2 G Småbregneskog En-etasjet ,6 2,6 G Blåbærskog En-etasjet ,1 0, ,1 0, ,1 0, ,1 0, ,3 Forvaltningstiltak og livsmiljø: Bestand Forvaltningstiltak Biologisk viktig område Biologisk viktig område Biologisk viktig område Biologisk viktig område Biologisk viktig område - Lukket hogst Areal Livsmiljø 3,4 Stående død ved 1,8 Liggende død ved 1,6 Liggende død ved Trær med hengelav 2,2 Stående død ved 2,6 Liggende død ved Merknad 120.1, Hele bestandet har forholdsvis rikelig med hengelav , Skrent mot Bergsjøen , Rikelig med gubbskjegg og hengestry , Rikelig med gubbskjegg og hengestry , Selv om lokaliteten befant seg på en forhøyning i terrenget, er det rikelig med grantorvmose, sauetelg. Inntrykk av et forholdsvis fuktig miljø. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenningslodd 2 Side 12
13 Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter; Teig 1 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning ,6 2,6 G Blåbærskog ,5 2,5 G Småbregneskog ,9 1,9 G Blåbærskog ,1 33,1 F Bærlyngskog ,9 0, ,2 0, ,3 0, ,6 0,1 Forvaltningstiltak og livsmiljø: Bestand Forvaltningstiltak Biologisk viktig område - Lukket hogst Biologisk viktig område Biologisk viktig område Biologisk viktig område - Areal Livsmiljø 2,6 Liggende død ved 2,5 Eldre lauvsuksesjon 1,9 Liggende død ved 33,1 Gamle trær Merknad 123.4, På grensen til småbregneskog enkelte steder i lokaliteten , Det vokser flere or i samme lokaliteten, men de nådde ikke over 20 cm i diameter. Fuktig miljø med vannsig. 176, Gamle furutrær Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenningslodd 2 Side 13
14 Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter; Teig 2 Teig 2 Areal Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjiktning Sunnhet type uktivt klasse ,5 1,5 F Bærlyngskog ,4 18,4 G Blåbærskog ,5 6,5 G Blåbærskog ,1 10,1 G Blåbærskog ,3 4,3 G Blåbærskog En-etasjet ,6 0, ,9 0, ,3 0, ,2 0, ,7 0,2 Forvaltningstiltak og livsmiljø: Bestand Forvaltningstiltak Biologisk viktig område Biologisk viktig område Biologisk viktig område Biologisk viktig område Biologisk viktig område - Areal Livsmiljø 1,5 Liggende død ved Gamle trær 18,4 Trær med hengelav 6,5 Trær med hengelav 10,1 Trær med hengelav 4,3 Trær med hengelav 4,3 Merknad 176.2, Bergvegg som er nordvendt mot Bergsjøen , Det knytter seg en nord-østvendt bergvegg, og ei rogn med lungenever til figuren med hengelav. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenningslodd 2 Side 14
15 Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter; Teig 2 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning ,0 12,0 G Blåbærskog Enetasjet ,8 12,8 G Blåbærskog Enetasjet ,7 0, ,6 0,2 Forvaltningstiltak og livsmiljø: Bestand Forvaltningstiltak Biologisk viktig område - Lukket hogst Biologisk viktig område - Areal Livsmiljø 12,0 Trær med hengelav 12,8 Trær med hengelav Merknad 227.1, Rikbarkstre og bergvegg knytter seg også til figuren. Mye gubbeskjegg. Rogn med lungenever. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenningslodd 2 Side 15
16 Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter; Teig 4 Teig 4 Areal Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjiktning Sunnhet type uktivt klasse ,7 2,7 G Høgstaudeskog ,6 11,6 G Småbregneskog En-etasjet ,5 3,5 G Høgstaudeskog ,4 21,4 G Høgstaudeskog En-etasjet ,3 0, ,4 0, ,3 0, ,7 0,4 Forvaltningstiltak og livsmiljø: Bestand Forvaltningstiltak Biologisk viktig område Biologisk viktig område Biologisk viktig område Biologisk viktig område - Areal Livsmiljø 2,7 Rik bakkevegetasjon 11,6 Liggende død ved 3,5 Rik bakkevegetasjon 21,4 Rik bakkevegetasjon Merknad 393.1, Figuren knytter seg til bekk. Arter: mjødurt, skogstorknebb, innslag av tyrihjelm, hengeaks, legeveronika, svever, myrfiol, sumphaugeskjegg. 505, Følger Risskogbekken. Vokser tildels mye mjødurt langs bekken. Tyrihjelm og skogstorknebb er andre eksempler. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenningslodd 2 Side 16
17 Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter; Teig 4 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning ,9 4,9 G Blåbærskog Enetasjet Dårlig ,1 4,1 F Høgstaudeskog God ,3 2,3 G Høgstaudeskog ,2 0, ,2 0, ,9 0,3 Forvaltningstiltak og livsmiljøer: Bestand Forvaltningstiltak Biologisk viktig område - Lukket hogst Biologisk viktig område Biologisk viktig område - Areal Livsmiljø 4,9 Trær med hengelav 4,1 Rik bakkevegetasjon 2,3 Rik bakkevegetasjon Merknad 514.1, Rikelig med hengelav i bestandet , Lokaliteten følger Risskogbekken. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenningslodd 2 Side 17
18 Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter; Teig 5 Teig 5 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning ,2 3,2 G Høgstaudeskog Enetasjet ,2 9,2 G Blåbærskog Enetasjet Dårlig ,7 0, ,3 Forvaltningstiltak og livsmiljøer: Bestand Forvaltningstiltak Biologisk viktig område Biologisk viktig område - Areal Livsmiljø 7,0 Rik bakkevegetasjon 9,2 Trær med hengelav Merknad 570, Lokaliteten knytter seg til bekk/elv , Figuren inneholder rikelig med hengelav. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenningslodd 2 Side 18
19 3.2 Biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern Her er også bestand som inngår i områder som er foreslått til frivillig vern tatt med Teig 6, Skurven Teig 6 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning 4,4 Myr 1,7 Tresatt impedi ment ,1 72,1 G Enetasjet ,3 8,3 G ,7 2,7 G Blåbærskog Enetasjet ,9 11,9 G Blåbærskog Enetasjet ,4 0, ,2 0, ,4 0, ,4 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal Miljøregistrering Biologisk viktig område - 2,7 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 11,9 Trær med hengelav Areal 274.4, To seljer med lungenever. Bergvegg i lokaliteten. Hengelav i sør-vestre side av lokaliteten. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenningslodd 2 Side 19
20 Biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: Teig 6 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning ,9 11,9 G ,8 14,8 G ,7 6,7 G Blåbærskog Enetasjet ,8 0, ,9 0, ,5 0,3 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal Miljøregistrering Biologisk viktig område - 6,7 Rikbarktrær Trær med hengelav Rik bakkevegetasjon Areal 285.4, Rogn og selje med lungenever. 6 trær med huldrestry i nordøstlig retning i lokaliteten oppe i skrenten. Rik bakke: legeveronika, snerprørkvein. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenningslodd 2 Side 20
21 Biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: Teig 7, Skålåsen Teig 7 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning 18,2 Myr 68,6 Tresatt impedi ment 0,5 Vann ,3 2,3 G ,0 8,0 G ,3 14,3 G ,4 0, ,3 0, ,6 0,2 Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenningslodd 2 Side 21
22 Biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: Teig 7 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning ,5 3,5 G Blåbærskog ,9 14,9 G Blåbærskog ,2 13,2 G Enetasjet ,4 3,4 G Enetasjet ,2 5,2 G Blåbærskog Enetasjet ,5 20,5 G ,3 0, ,6 0, ,1 0, ,1 0, ,1 0, ,2 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal Miljøregistrering Biologisk viktig område - 3,5 Kantsone mot vann Rikbarktrær Biologisk viktig område - 14,9 Trær med hengelav Biologisk viktig område - 5,2 Liggende død ved Trær med hengelav Areal 229.4, Ei rogn og selje med lungenever , Huldrestryforekomstene knytter seg i hovedsak til området langs en bergskrent mellom skrapskog og produktiv skog , Rikelig forekomst av gubbeskjegg, samt en forekomst av huldrestry. Liggende død ved i ett område med >50% torvmoser. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenningslodd 2 Side 22
23 Biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: Teig 8, Kalvberga Teig 8 Areal Høydekl Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning 2,6 Myr 7,8 7,8 G ,6 36,6 G Blåbærskog Bestand ,0 201,0 F Blåbærskog ,2 6,2 G Enetasjet ,7 22,7 G Småbregneskog Fleretasjet Dårlig ,9 0, ,3 0, ,9 0, ,2 0, ,7 0,3 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal Miljøregistrering Biologisk viktig område - 36,6 Gamle trær Biologisk viktig område - 201,0 Gamle trær Biologisk viktig område - 22,7 Stående død ved Liggende død ved Areal 111.1, Gamle furutrær kommer igjen over de største deler av Kalvberget , Gamle furutrær kommer igjen over de største deler av Kalvberget , Hele bestandet inneholder jevnt/rikelig med lys hengelav, liggende og stående død ved. Stor selje med lungenever. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenningslodd 2 Side 23
24 Biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: Teig 8 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning ,8 8,8 G Fleretasjet ,0 33,0 G Røsslyng- Blokkebærskog ,7 0, ,3 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal Miljøregistrering 119 Biologisk viktig område - 33,0 Gamle trær Areal 119, Gamle furutrær finnes i hele bestandet. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenningslodd 2 Side 24
25 3.3 MiS-figurer som er valgt vekk som biologisk viktige områder Teig Bestandsnr Bestands del Livsmiljø Figur Veg.type Areal i Kommentarer F 1: Størsteparten av bestandet inneholder rikelig med trær med hengelav på. F 1-2: har samme grense/areal, Vegt. erlitt vekslende også T. fra reg. T , T = 4, 3, 1 mest 4. Pos: 32 V PN Jevnt med hengelav i store deler av bestandet. F 1-2: har samme grense/areal, Vegt. erlitt vekslende også T. fra reg. T , T = 4, 3, 1 mest 4. Pos: 32 V PN Jevnt med hengelav i store deler av bestandet. F 1-2: har samme grense/areal, Vegt. erlitt vekslende også T. fra reg. T , T = 4, 3, 1 mest 4. Pos: 32 V PN Jevnt med hengelav i store deler av bestandet. Fig. 1: Pos. 32 V NN NB! Her har jeg koblet 3 figurer til 1, p.g.a. at alt befant seg så og si på samme område 1 areal. Fig. 1: Pos. 32 V NN NB! Her har jeg koblet 3 figurer til 1, p.g.a. at alt befant seg så og si på samme område 1 areal. Fig. 1: Pos. 32 V NN NB! Her har jeg koblet 3 figurer til 1, p.g.a. at alt befant seg så og si på samme område 1 areal Fig. 5. Pos. 32 V NN Frodig ø-vent skråning, jevnt med liggende død ved. I bestandets s-ende var det rikelig med hengelav på flere trær. Stående død ved = fig. 5, trær med hengelav = fig Det er jevnt med hengelav i det meste av bestandet. Enkelte steder i bestandet er det meget bra med henglav Gamle furutrær går igjen på hele bestandet Gamle furutrær går igjen på hele bestandet Figur 1 ligger i litt blåbærskog og litt småbregne. Mestepartenligger i småbregneskog. Det vokser jevnt medhengelav i bestandet. Hele bestandet inneholder jevnt/rikelig med lav/død stående/død liggende ved. Stor selje med lungenever, posisjon 32 V PN ca. 100 m sør for en bekk ved et rotvelt. Hele bestandet inneholder jevnt/rikelig med lav/død stående/død liggende ved. Stor selje med lungenever, posisjon 32 V PN ca. 100 m sør for en bekk ved et rotvelt. Fig 1. Veg.type, litt vanskelig å skille mellom ? Se bilder... F 2. Daa = 4, ant. = 18. Grenser mot figur 2 og død ved. Hele bestandet har forholdsvis rikelig med hengelav (gubbeskjegg,,... sett under ett. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenningslodd 2 Side 25
26 Fortsettelse på liste over MiS-figurer som er valgt vekk som biologisk viktige områder: Bestands Areal Kommentarer Teig Bestandsnr del Livsmiljø Figur Veg.type i Bestandet inneholder rikelig med hengelav over det største av arealet. Liggende død ved finnes spredt. Teig = 1. Her ligger 8 trær på ca. 2 mål, men ikke alle har enten < 30 cm (8 stk) eller > 30 cm og 4 stk på 2. Men det ligger jo 8 stk. på godt over 20 cm. Skal jeg figurere? Teig = Fig. 1. Fuktig lokalitet med mye torvmose. F. 2. Rikelig forekomst med hengelav, gubbeskjegg. Rikbarkstre: pos. 32 V NN gammel rogn. Jevnt med liggende død ved i bestandets nordlige helling, og det er et fuktig og skyggefult miljø Fig. 1. Fuktig lokalitet med mye torvmose. F. 2. Rikelig forekomst med hengelav, gubbeskjegg. Rikbarkstre: pos. 32 V NN gammel rogn. Jevnt med liggende død ved i bestandets nordlige helling, og det er et fuktig og skyggefult miljø Figur 1: Rikelig med gubbeskjegg Figur 1: Lokaliteten følger langs en bergvegg (se fig). Rikbarkstre knytter seg til lokaliteten, det er ri rogn med lungenever som vokser i raskanten av bergveggen. Pos. 32 V NN Det ligger en del død liggende ved i bestandet. Fig. 1: Hele det resterende bestandet inneholder meget rike forekomster av hengelav. Spesielt gubbeskjegg, men også hengestry. F 1: Pos 32 V NN Rikelig med gubbeskjegg F 1: Rikelige forekomster med skjegglav Figur 1: var usikker på om jeg var i bærlyngskog eller blåbærskog p.g.a. forekomster av linnea, blokkebær (litt( fjærmose, en del furumose. Bestemte meg for å definere veg.typen til bærlyng. Rikelige forekomster med gubbeskjegg. F 1: rikelige forekomster med gubbeskjegg. Vegetasjonstypen varierer fra typisk tørr til fuktig. Bestandet sett under ett, inneholder rikelige forekomster med hengelav. Deler av bestandet inneholder død liggende ved. For tørt miljø for figur der veden låg F 1: En lokalitet med rikelig forekomst av gubbeskjegg. F 1: Figuren strekker seg langs en rygg nedover mot korsmyra, og det vokser rikelig med gubbeskjegg her. Hele betandet er i grunnen rik av hengelav. Av oversikten ser man at det er tatt ut 32 figurer på til sammen 189 dekar. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenningslodd 2 Side 26
27 3.4 Referat fra utvalgsmøte Tid og sted: Mjøsen skogeierforening, Lillehammer Til stede: Møteleder: Referent: Rolf Børstad, Leif Østby - nåværende og tidligere almenningsbestyrer Toten almenning Lodd 2 Tor Erik Brandrud- biolog NINA Ole Vestad- skogsjef Mjøsen Skogeierforening Arne Saxhaug- planlegger Mjøsen skogeierforening Ole Vestad Arne Saxhaug Avklaring av opplegg: Etter forslag fra Mjøsen Skogeierforening ble det enighet om å plukke ut sammenhengende biologisk viktige områder og danne naturreservat av disse på grunnlag av frivillig vern fra almenningens side. Dette forutsetter at det godkjennes av landbruksdepartementet og at almenningen tilkjennes full erstatning. Dersom forslag ikke innvilges, må det holdes en ny runde med mis-utvelgelse for å avklare status til mis-figurer som ligger innenfor de foreslåtte reservatene. Registrerte MIS-figurer utenfor reservatene velges ut og behandles som vanlig for MIS. Reservater: Følgende tre kjerneområder ble valgt ut og foreslått som reservater: 1. Skurven- kjerneområde for Huldrestry 2. Skålåsen- kjerneområde for Huldrestry 3. Kalvberga- den eldste furuskogen på Totenåsen Resultat utvalg Lister med figurer fordelt på reservat, ikke-hogstfigur, gjennomhogstfigur og fjernet figur fremkommer av vedlagte excel-ark. Veien videre Utvalgte områder digitaliseres og arealberegnes. Volum beregnes også så sant det lar seg gjøre med utgangspunkt i volumtall fra eksisterende skogbruksplan. Dersom trær med Huldrestry foreligger punktfestet med GPS-koordinater skal de synliggjøres på kart. Endelig rapport med kart lages og sendes aktuelle parter. Rapport for foreslåtte naturreservat i alle de aktuelle almenningsloddene sendes til departementet for godkjenninng. Arne Saxhaug Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenningslodd 2 Side 27
Registrering av biologisk viktige områder
Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 4 Gards- og bruksnr: 310/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNING LODD NR 4 Adresse: POSTBOKS 114 2857 SKREIA Registreringsår: 2002
DetaljerRegistrering av biologisk viktige områder
Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 5 Gards- og bruksnr: 311/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNING LODD NR 5 Adresse: POSTBOKS 114 2857 SKREIA Registreringsår: 2002
DetaljerRegistrering av biologisk viktige områder
Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 3 Gards- og bruksnr: 309/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNING LODD NR 3 Adresse: FREDRIKSTAD SAG 2850 LENA Registreringsår: 2002
DetaljerRapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004
Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning Gards- og bruksnr: 816/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004 Blåbærlyng er en nøkkelart man bør søke å ta vare på INNHOLDSFORTEGNELSE:
DetaljerRegistrering av biologisk viktige områder
Registrering av biologisk viktige områder for VANG ALMENNING Gards- og bruksnr: 202/1 HAMAR KOMMUNE Eier: Adresse: VANG ALMENNING GÅSBU 2323 INGEBERG Registreringsår: 2002 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 INNLEDNING...3
DetaljerRapport for registrering av biologisk viktige områder:
Nes Almenning har Ringsakers rikeste forekomst av huldrestry Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Nes Almenning Gards- og bruksnr: 817/1 Ringsaker kommune Adresse: Brumund sag 2380 BRUMUNDDAL
DetaljerOmrådetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen
Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En
DetaljerRødlistearten Engmarihand er funnet under MiS-registreringene i Furnes Almenning. Rapport over biologisk viktige områder: Furnes Almenning
Rødlistearten Engmarihand er funnet under MiS-registreringene i Furnes Almenning Rapport over biologisk viktige områder: Furnes Almenning Gards- og bruksnr: 818/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004
DetaljerRapport fra befaring biologiske skogregistreringer
Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer Rapport Oslo1 Oppdragsgiver Glommen Skog v/ Andreas Natvig Skolleborg Oppdragstaker Feltbefaring utført av Rapport skrevet av Dato for befaring 07. november
DetaljerRessursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka
Ressursoversikt Miljøsertifisering Bindal Brønnøy Sømna Leka Kartlegging av skog i Brønnøy, Bindal, Sømna og Leka Relativt mange skogeiere (ca 750) Små/ middels store eiendommer Ca 325.000 daa prod skog
DetaljerRevidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge
Revidert Norsk PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Revisjon av skogstandarden Ø Norsk PEFC Skogstandard revideres hvert femte år og ble nylig revidert for tredje gang.
DetaljerMILJØREGISTRERING I SKOG
MILJØREGISTRERING I SKOG NØKKELBIOTOPER GAMMEL SKOG JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN LANDBRUKSDIREKTORATET Status og framdrift for MiS-kartlegging Kartlagt areal i dekar 60 000 000 50 000 000 40 000 000 2014:
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Mis-registreringer i Stryn kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer
Mis-registreringer i Stryn kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1267 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Mis-registreringer i Stryn
DetaljerTilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne
Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Fra 2013 forutsetter alt tømmersalg
DetaljerMiljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga
Miljøregistrering i skog Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Bakgrunn og målsetting Landbruksdepartementet innledet i 1996 MiS som et prosjekt med hovedmål å utvikle et vitenskapelig opplegg
DetaljerHogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL
Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.
Detaljer_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt:
Balsfjord kommune Rådhusveien 11 9050 Storsteinnes 1"'g Dato: 08.01.2016 Dok.navn: 19330003400050000_Balsfjord Kommune Saksbehandler: ton _ e 3., Registrering av miljøverdier i skog (MIS) ble iverksatt
DetaljerNaturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.
Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag for, og i samarbeid med FORAN AS, konvertert registrerte livsmiljøer i skog i Enebakk kommune.
DetaljerFagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre
Fagartikkel Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen Det er stor oppmerksomhet om bevaring av det biologiske mangfoldet i skog, noe som har ført til økt kartlegging og formidling
DetaljerMiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1396
MiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1396 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: MiS-registreringer i Fjaler
DetaljerTILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS
Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).
DetaljerMiljøregistrering i skog biologisk mangfold
Miljøregistrering i skog biologisk mangfold Håndbok i registrering av livsmiljøer i skog Hefte 4: Veileder for rangering og utvelgelse 2002 ISBN 82-7169-991-1 Skogforsk og Landbruksdepartementet 1. opplag
DetaljerHistorien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015
Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerSentral database for skogbruksplanlegging spesifikasjon for leveranse av data
Sentral database for skogbruksplanlegging spesifikasjon for leveranse av data Skog og landskap.0.006 Svein Ola Moum Overføringsformat Standardisert utvekslingsformat for skogbruksplandata med miljøregistreringer
DetaljerForskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA
Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter
DetaljerSkogbruksplanlegging med miljøregistrering
Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal
DetaljerPrognosetabeller. Bestandsvis oversikt
Skogbruksplan 281 24Miljøsertifikat INNHOLDSFORTEGNELSE: 3Forord Sumtall med kommentarer 51 Hovedtall................................... 51.1 Skogareal................................... 61.2 Markslagsfordeling...................................
DetaljerRundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Vedlegg 4. Kravspesifikasjon
Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering Vedlegg 4 Kravspesifikasjon Sist oppdatert: 13.04.2010 KRAVSPESIFIKASJON Kravspesifikasjonen skal være grunnlag for å innhente tilbud om skogbruksplanlegging.
DetaljerSKOGBRUKETS KURSINSTITUTT
SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Nettverkssamling i Lensa 9.12.2010. Naturlig foryngelse utfordringer og anbefalte forslag v/ Trygve Øvergård, SKI - trysling - skogbruker - lektor - naturguide Foryngelse i vinden
DetaljerBIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER FOR SKOGEN I LESJA KOMMUNE SLUTTRAPPORT. Miljørapport nr. 2/2004
BIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER FOR SKOGEN I LESJA KOMMUNE SLUTTRAPPORT Miljørapport nr. 2/2004 Ulvelav (Letharia valpina) INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 BAKGRUNN FOR REGISTRERINGENE... 3 ORGANISERING
DetaljerTILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN
TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016
DetaljerTILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN
Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være
DetaljerBestillingsfrist 8. desember.
Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne
DetaljerInnledning. Instruksen er beregnet for kartlegging som foregår samtidig med skogbruksplanlegging
Innhold Innledning... 2 Registrering av miljøkvaliteter... 3 Registreringsenhet... 4 Generelle prinsipper ved figurering... 7 Beskrivelse av opplysninger som er felles for flere miljøelementer... 11 Registreringsinstruks
DetaljerHvordan fordeler miljøkvalitetene seg i skoglandskapet? Magne Sætersdal, Skog og Tre, 27. mai 2014.
Hvordan fordeler miljøkvalitetene seg i skoglandskapet? Magne Sætersdal, Skog og Tre, 27. mai 2014. Hvorfor studere den romlige fordelingen av miljøkvaliteter? Bakgrunn: 1. Mange studier på fordeling av
DetaljerOmrådetakst i Områdetakst Melhus kommune
Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer
DetaljerStatus og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver
Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen
DetaljerSiste Sjanse notat 2001-12
Ekstrakt Planavdelingen i Mjøsen Skogeierforening skulle gjennom sesongen 2000 og 2001 gjennomføre Miljøregistreringer i Skog (MiS) i forbindelse med utarbeidelse av skogbruksplaner i store deler av Gjøvik
DetaljerTilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen
Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen
DetaljerPEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge
PEFC Norge Kontroll av nøkkelbiotoper Thomas Husum, PEFC Norge 1 Norsk PEFC Skogstandard Kravpunkt 4: Biologisk viktige områder «Skog definert som biologisk viktige områder har betydning for et stort antall
DetaljerNINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor
NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500
DetaljerTILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN
Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).
DetaljerSertifisering av skog
Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA
Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge
DetaljerBIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER
Huldrestry BIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER I LILLEHAMMER SLUTTRAPPORT Miljørapport nr. 3/2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 BAKGRUNN FOR REGISTRERINGENE... 3 ORGANISERING OG GJENNOMFØRING... 3
DetaljerTidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.
Markhus NR utvidelse, Kudalen - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Markhus NR utvidelse, Kudalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark.
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I VESTNES
Trondheim 2017 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I VESTNES Nå går startskuddet for ny skogbruksplantakst i Vestnes kommune, og du er herved invitert til å delta! Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon
DetaljerHoltefjell kunnskapsgrunnlag naturmangfold
Holtefjell kunnskapsgrunnlag naturmangfold Status pr. 15.1.2016. Skogvernkartlegging Verneplan for barskog, fase 1 NINA, kartlagt 1988 Areal: 27,6 km 2. Verdi: *** (nasjonalt svært verneverdig typeområde).
DetaljerProtokoll fra konstituerende møte i Rådet for Levende Skog
(sms) U:\WORD\A06570.doc 2007-05-07 Protokoll fra konstituerende møte i Rådet for Levende Skog Møtedato: 1. desember 2006 Møtested: Norges Skogeierforbund Til stede: Svein Erik Stryken, Fellesforbundet
DetaljerPEFC Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer Vedtatt av PEFC Norge Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer
Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer 1 Innhold Bakgrunn... 3 Begrepsforklaring... 3 Skogeier og sertifikatholdernes ansvar ved vurdering av behov for og gjennomføring av revisjon... 4 Generelle
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER
Trondheim, mars 2017 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det av den internasjonale
DetaljerTopografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.
Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5
OBJECTID BESTAND_ID BESTANDSNR DELBESTANDSNR SKOGTYPE BEREGNTYPE BERMIDDIM GRUNNFLATESUM BERMIDHOYDE 62152 130010 15 0 1 0 23 34 20 383957 130001 7 0 1 0 22 29 20 424504 130002 5 0 1 0 19 25 19 544519
DetaljerREVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD
REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har
DetaljerNy organisering av naturtypekartleggingen
Vår dato: Vår ref: 06.08.2015 B2222601/SMS Deres dato: Deres ref: Miljødirektoratet postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Ny organisering av naturtypekartleggingen Det vises til vårt brev av 2. mars 2015
DetaljerTilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling
DetaljerHva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi
Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi Innhold Landsskogtakseringen - kortversjon Fakta om skogen fra
DetaljerSkogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA. 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter. Foto: Blom
Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter Foto: Blom Avd. for Areal og Ressurser Årlig omsetning: ca 14 mill. kr Antall ansatte: 15 Omfang på oppdrag i
DetaljerSTORE REKKE/HØLVANNET *
STORE REKKE/HØLVANNET * Fylke: Akershus Vegetasjonssone: Sørboreal Kommune: Aurskog-Høland Vegetasjonsseksjon: OC overgangsseksjonen Kartblad (M711): 2014 I Vestmarka Prosjekttilhørighet: Frivillig vern
DetaljerMiljøregistrering i skog - med bruk av NiN
Skogkurs veileder www.skogkurs.no MAI 2018 Miljøregistrering i skog - med bruk av NiN Innholdsfortegnelse MiS bakgrunn, prinsipper og formål...3 Rødlistede arter... 5 NiN bakgrunn, prinsipper og formål...6
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Tekeltjennet - Referanse: Jansson, U. 2019. Naturverdier for lokalitet Tekeltjennet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:
DetaljerVegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk
Dravlan - Referanse: Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Dravlan, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6358)
DetaljerNotat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.
Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat
DetaljerVurdering av kunnskapsstatus for naturmangfold og mulige virkninger av plan, Heggvin, Hamar kommune
Til: Fra: Hamar kommune Norconsult v/torgeir Isdahl/Ola-Mattis Drageset Sted, dato Sandvika, 2017-09-19 Kopi til: Vurdering av kunnskapsstatus for naturmangfold og mulige virkninger av plan, Heggvin, Hamar
DetaljerNy Ressursoversikt / Skogbruksplan
Ny Ressursoversikt / Skogbruksplan Ditt verktøy for økonomisk og miljømessig forvalting av skogen I perioden 2015-2017 skal det gjennomføres skogtaksering og miljøregistreringer i Din kommune. En oppnevnt
DetaljerMARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK
Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-
DetaljerTestprosjekt. for dokumentasjon. av minimum 5 % Biologisk Viktige Områder. i Snåsa kommune
Testprosjekt for dokumentasjon av minimum 5 % Biologisk Viktige Områder i Snåsa kommune Av Heidrun Miller Innhold 1 Innledning... 5 2 Snåsa kommune... 5 2.1 Arealfordeling og skogtakst området i Snåsa
DetaljerNøkkelbiotoper i skog Gautestad, Evje og Hornnes kommune Grunneier: Elisabeth Iglebæk Høiby Gnr/bnr: 65/2,3 Dato registrert: 21.
Nøkkelbiotoper i skog Gautestad, Evje og Hornnes kommune Grunneier: Elisabeth Iglebæk Høiby Gnr/bnr: 65/2,3 Dato registrert: 21.6 2013 Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS Innledning Skogeiendommen
DetaljerReguleringsplan Blakstadheia Froland kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk
DetaljerKommentarer til Evaluering av norsk skogvern 2016
Vår dato: Vår ref: 31.07.2017 B2947400/n Deres dato: Deres ref: Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Kommentarer til Evaluering av norsk skogvern 2016 Det vises til oversendelsesbrev
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I LEKA
Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I LEKA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge
DetaljerMAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6
NOTAT Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Dato 2018/02/01 Til Fra Kopi Arne Ettestad Anna M. Næss og Thor Inge Vollan Rune Sølland MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BINDAL
Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BINDAL Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne
DetaljerBiologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune
Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2017 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Martin Kjellerup Tougaard i Sweco Norge AS
DetaljerKalvberget - Skogen varier ganske mye i tilstand og struktur innenfor undersøkelsesarealet. To lokaliteter med gammel granskog er utskilt
Kalvberget - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Østre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 06.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal
DetaljerBiologisk viktige områder i gardskogene i Eidsvoll kommune
SLUTTRAPPORT Biologisk viktige områder i gardskogene i Eidsvoll kommune Rapport nr. 5/2006 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 BAKGRUNN FOR REGISTRERINGENE... 3 ORGANISERING OG GJENNOMFØRING...
DetaljerVern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad
Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,
DetaljerNorsk institutt for jord- og skogkartlegging Direktoratet for naturforvaltning 2004
Bruk av data innsamlet ved MiS-kartleggingen som grunnlag for identifisering, avgrensing og dokumenasjon av områder som kan inngå i Naturtypekartleggingen. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging
DetaljerKartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune
Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde
DetaljerKOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper
KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet
Detaljer1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING 1204 SAKSBEHANDLER HANS FREDRIK HOEN DIREKTE TLF 64965018 E-POST hans.hoen@umb.no BESØKSADRESSE HØGSKOLEVEIEN 12 - SØRHELLINGA WWF-Norway
DetaljerVeileder for konvertering og samordnet kartlegging av livsmiljøer i MiS-kartlegging til naturtyper
Veileder for konvertering og samordnet kartlegging av livsmiljøer i MiS-kartlegging til naturtyper I mange kommuner er det biologiske mangfoldet kartlagt både i form av naturtyper etter DNhåndbok nr.13-1999
DetaljerNy PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017
Ny PEFC Skogstandard Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 2 Det norske PEFC-systemet Se standardene på: www.pefcnorge.org PEFC N 01: Overordnet styringsdokument
DetaljerMASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD
MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver:
DetaljerMiljøtilstanden i norske skoger
Landbruks- og matdepartementet Miljøtilstanden i norske skoger Ivar Ekanger, Skogforum Honne, 1. november 2018 Torbjørn Tandberg Torbjørn Tandberg Ressurs- og miljøtilstanden Skogressurser Treslagsfordeling
DetaljerMiljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon?
Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon? Nils Bøhn Ansvar for nøkkelbiotoper Hvor ligger ansvaret? Krav om nøkkelbiotoper ble innført gjennom Levende Skog. Kravet er rettet til den enkelte skogeier
DetaljerNY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...
NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER
DetaljerRapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012
PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer
DetaljerResultatkontroll foryngelsesfelt
Resultatkontroll foryngelsesfelt 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det et utgått felt skal bare følgende skjemaposter fylles ut: 1-9, 12, 14 og 33 - se veiledning) Utgått felt 1 Kommunenr.
DetaljerFrivillig skogvern - melding om oppstart av verneplanarbeid for skogområder
Frivillig skogvern - melding om oppstart av verneplanarbeid for skogområder Vedlegg: Kart og kort beskrivelse av områdene. Siden dette er en oppstartmelding, så er det en kort oppsummering av naturkvaliteter
DetaljerNaturtyper etter Miljødirektoratets instruks
Skog og tre 2019 Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks 24.05.2019 Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Et naturfaglig kunnskapsgrunnlag Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks i kart Forvaltningsmessige
DetaljerFoto: Espen Viken SLUTTRAPPORT. Biologisk viktige områder i gardskogene i Stange kommune
Foto: Espen Viken SLUTTRAPPORT Biologisk viktige områder i gardskogene i Stange kommune Rapport nr. 2/2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 BAKGRUNN FOR REGISTRERINGENE... 3 ORGANISERING OG
DetaljerSkogforvaltning i Norge
Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder
DetaljerBørsa prestegårdskog, Gnr/bnr 147/1
Salgsprospekt for Opplysningsvesenets fond (Ovf) sin skogeiendom Børsa prestegårdskog, Gnr/bnr 147/1 Skaun kommune Hovedtall for Børsa prestegårdskog Børsa prestegårdskog består av totalt 551 daa skog
DetaljerGrunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.
Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder
DetaljerNaturtyper/miljøinformasjon. Fylkesskogssamling, Ålesund Solveig Silset Berg, Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen
Naturtyper/miljøinformasjon Fylkesskogssamling, Ålesund 15.02.2018 Solveig Silset Berg, Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen Disposisjon Naturtyper hva er det? Miljøregistrering skog vs naturtypekartlegging
DetaljerReferansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Finnsrud 3 Referanse: Abel K. 2017. Naturverdier for lokalitet Finnsrud, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5921) Referansedata
DetaljerOmrådevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel
1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase
Detaljer