Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk"

Transkript

1 Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk NS SG TON

2 Forord I den store miljøsammenhengen bør produkter som kommer fra den fornybare skogressursen ha det beste utgangspunkt, sammenliknet med konkurrerende produkter laget av plast, stål, aluminium o.l. Holdningsundersøkelser blant forbrukerne viser da også at treprodukter og dernest papir, betraktes som langt mer miljøvennlig enn produkter av plast, stål og aluminium. Men de samme forbrukerne er bekymret for avskoging, og vet f. eks. ikke at skogressursene i Norge er fordoblet i løpet av de siste 100 årene. For noen er det å hogge ned et tre fremmed. Andre er bekymret for om man tar nok vare på planter og dyr. Først når skogbruket kan dokumentere gode svar på slike spørsmål, kan man ha ambisjoner om få riktig dimensjonering av miljødebatten. Utfordringen for norsk skogbruk er å drive bærekraftig, det vil si å balansere hensynene til økonomi, økologi og sosiale forhold. Men hva vil det egentlig si å drive bærekraftig skogbruk i Norge? Prosjekt Levende Skog ( ) har hatt som hovedutfordring å finne svar på dette spørsmålet. Dette har skjedd gjennom en bred og åpen prosess. Prosjektet har fulgt en klar strategi om først å konsentrere arbeidet om en grundig og faglig solid gjennomgang av hvordan skogbehandlingen bør utføres. Dernest ble fokus satt på dokumentasjonsspørsmålet. Ved å følge nasjonalt lov- og regelverk samt Levende Skog standardene, som gjengis i denne brosjyren, driver man en skogbehandling som gir bærekraftig skogbruk i Norge basert på dagens kunnskap. Samtidig åpner det mulighet for bedre dokumentasjon om norsk skogbruk overfor storsamfunn og kunder innenlands og internasjonalt. Selv om norsk skogbruk har et meget godt utgangspunkt, er det ikke gitt at man får uttelling for dette i markedet. Levende Skog anbefaler at standardene følges. Berit Sanness prosjektleder 2

3 Innhold Skogen i Norge side 3 Skogeier som forvalter side 4 Ord og uttrykk brukt i brosjyren side 4 Skogbehandling side 6 Hogst side 6 Foryngelse og skjøtsel side 8 Skogreising/treslagsskifte side 9 Andre tiltak side 10 Spesielle miljøhensyn side 11 Skogen i Norge Mennesket og skogen vandret inn i Norge omtrent parallelt, og mennesket har alltid utnyttet trevirke. I årene etter istida var imidlertid befolkningen liten og den livnærte seg som jegere, fiskere og samlere. Presset på skogressursene var dermed lite. ligget omtrent på dagens nivå (ca 10 mill. m 3 i 1996), men variert en del med konjunkturene. I løpet av de siste årene har imidlertid den årlige tilveksten økt betydelig, slik at man i dag sannsynligvis utnytter en mindre del av tilveksten enn det man har gjort her i landet de siste årene. Bjørk og furu var blant de første treslagene som vandret inn etter istida for år siden. Middeltemperaturen steg, og skogen bredte seg opptil 300 meter høyere enn i dag. Varmekjære treslag som eik, lind og ask var på plass for år siden, og hadde en langt større utbredelse enn det de har i dag. Bruk av skogressursene i særlig grad tok først til ved innføringen av jordbruket for år siden. For omtrent år siden sank middeltemperaturen omtrent til dagens nivå, og grana tok til å vandre inn fra øst. «Industriell» utnyttelse av trevirke startet i Norge for snart år siden ved utvinning av myrmalm. Alt på 900-tallet ble det eksportert tømmer til Europa. Rundt utskipningshavnene ble det etter hvert lokal mangel på drivbar skog på Vestlandet og i Sør-Norge. Eksporten økte stadig, og antakelig ble nær hele landets produktive skogareal tatt i bruk for år siden. Sysselsettingen i skogbruket har endret seg svært de siste 50 årene. Det har vært en sterk nedgang i heltidsansatte skogsarbeidere, fra i 1950 til i dag. I Norge har vi omkring personlig eide skogeiendommer. De fleste drives som gårdsskogbruk. Svært mange skogeiere har et annet yrke i tillegg til å forvalte eiendommen. Dersom vi ser skogeiere, skogsarbeidere og entreprenører under ett, er ca personer heltidsengasjert med skogsarbeid og forvaltning. Øyer i saltvann 7% Annet 9% Bebygd mark Ferskvann 1% 5% Myr/våtmark 6% Lauvskog 16% På 1800-tallet nådde høykonjunkturen en topp i 1873, med et beregnet hogstkvantum på nær 16 mill. m 3 dette året. Ved inngangen til 1900-tallet var skogen i dårlig forfatning både når det gjaldt tetthet, kvalitet og andelen tømmer av grove dimensjoner. Fra flere hold ble det da slått alarm mot rovhogst samt påpekt et sterkt behov for ressursoppbygging. Åpen fastmark (bl.a. fjell) 32% Jordbruksarealer i drift 3% Barskog 21% Ser man de siste 150 årene under ett, har avvirkningen Figur: Norges areal fordelt på markslag (Kilde: Norges Offentlige Utredninger). 3

4 Skogeier so LANGSIKTIG PLANLEGGING Langsiktig planlegging er viktig for å sikre at skognæringen også i framtiden vil bidra til sysselsetting og livskraftige lokalsamfunn. Foto: Svein Grønvold Skogbruksplan kan være et nyttig hjelpemiddel for å kunne drive et økonomisk lønnsomt skogbruk, samtidig som det tas hensyn til miljø og sosiale forhold. Ord d og uttrykk brukt i brosjyr osjyren (*) Ord brukt i brosjyren Edellauvskog: Varmekjær lauvskog bestående av f.eks. bøk, alm, ask, lind, eik, lønn og/eller svartor. Fjellskoghogst: Hogstform for å oppnå naturlig foryngelse i fjellskog. Omfatter både gjennomhogst/bledningshogst og hogst av grupper opp til 2 dekar. Hogstinngrepet konsentreres til de største trærne. Frøtrestilling: Åpen hogstform. Ved hogst settes det igjen 1 15 frøtrær pr. dekar for å sikre naturlig foryngelse av arealet. Mye nyttet for furu. Genmodifisering: Prosess hvor arvematerialet hos et individ (i dette tilfelle en plante) endres ved hjelp av avansert teknologi. Livsløpstre (evighetstre): Levende tre som skal stå igjen ved all skogbehandling. Skal ligge igjen i skogen når det dør. Lukkede hogster: Hogster som enten er begrenset til et areal på maksimalt 2 dekar, eller hvor det etter hogst står igjen minst 16 trær pr. dekar. Omfatter hogstformer som bledningshogst, skjermstillingshogst, gruppehogst og fjellskoghogst. Læger: Liggende døde stammer. Midlere og seinere nedbrytningsfaser: Trevirket er delvis eller helt nedbrutt. Dette vil kjennetegnes med svært løs ved (mulig å «plukke fra hverandre»). I seinere nedbrytningsfaser vil trestammens konturer «forsvinne» i ett med marka. Myr: I standardene defineres myr etter vegetasjonstypene: Furumyr, nedbørsmyr, fattig gras- og starrmyr og rik gras- og starrmyr. Nøkkelbiotop: En nøkkelbiotop er et avgrenset forvaltningsområde som opprettes for å bevare eller nyskape verdifulle biotoper som ikke ivaretas gjennom tradisjonelt skogbruk. Proveniens: Lokale «klimaraser»/varianter av et treslag. Treslagenes livsrytme og utseende varierer noe med voksested. Skogbryn: Kantsoner rundt kulturlandskap/overgangssone mellom jordbruksog skogbrukslandskap. Sumpskog: I standardene defineres sumpskog etter vegetasjonstypene: Lågland viersump, gran bjørkesumpskog og lauv viersumpskog. Styva trær: Lauvtrær hvor greiner og topp tidligere har blitt høstet til vinterfôr for husdyr (lauvingstrær). Vassdrag: Vann, elver og sammenhengende bekker som er minst 1 meter brede og som har vannføring hele året. Vernskog: Skog som på grunn av sin beliggenhet verner annen skog, dyrka jord eller bebyggelse mot skred, flom m.m, eller som har vanskelige foryngelsesforhold eller dårlig vekst på grunn av sin beliggenhet opp mot fjellet, havet eller langt mot nord. Uttrykk brukt i brosjyren Automatisk fredede kulturminner: Kulturminner fra før 1537 (førreformatoriske) samt samiske kulturminner og skips-/båtfunn eldre enn 100 år. Klasse 3-områder i arealdelen av kommuneplan for varig vernede vassdrag: Arealer som i arealdelen av kommuneplanen er gitt status som «klasse 3-områder», slik disse er definert i Miljøverndepartementets rikspolitiske retningslinjer for varig vernede vassdrag. Disse områdene er de mest verdifulle, og i områder som har fått denne statusen legges det vekt på å unngå tekniske inngrep. Skogbrukslovens bestemmelser om skogvern: De regler som gjelder for vernskog, samt bestemmelser som forhindrer forringelse av skogressurser. 4 (*) For fullstendig begrepsforklaring, se Rapport 11 fra Levende Skog.

5 m forf orvalter Å forvalte eiendommen slik at den kan overleveres til neste generasjon i minst like god stand som det den var når skogeieren selv overtok den, ligger dypt rotfestet hos norske skogeiere. Skogeierens forvalteransvar er imidlertid i dag mer omfattende enn tidligere. Alle sider ved et bærekraftig skogbruk skal ivaretas. Det innebærer bl.a. både et ansvar for å utnytte skogressursene på en aktiv måte, og å ta hensyn som sikrer det biologiske mangfoldet. Skogbruket i Norge har i flere generasjoner arbeidet etter prinsippet om «frihet under ansvar», som er nedfelt i Skogbruksloven. Ved å følge Levende Skogs standarder bidrar skogeierne til å sikre at dette prinsippet beholdes for framtiden. En helhetlig landskapsøkologisk forvaltning innebærer f.eks.: - Stedstilpasset skogbruk - Hensyn til landskapsbildet - Gammelskogandel - Behov for restaureringsbiotoper - Friluftsliv stier, løyper - Skogsbilveier - Tiurleiker, viltbiotoper Beskyttelse av skogarealet Det skal ikke gjennomføres skogbrukstiltak som kan forringe eller ødelegge ressursgrunnlaget jfr. skogbrukslovens bestemmelser om skogvern. Omdisponering av skogareal til andre formål kan bare skje når myndighetene etter en total samfunnsmessig vurdering av tiltaket, har gitt de nødvendige tillatelser. Fri ferdsel Naturopplevelse er en vesentlig del av friluftslivet. Ved skogbrukstiltak skal det legges vekt på å ivareta opplevelseskvalitetene, særlig langs stier og løyper. Allmennheten har rett til fri ferdsel, samt rett til å plukke bær og sopp innenfor de rammer som settes av friluftsloven og annet lovverk. Næringsutøvelsen på skogarealene skal gjennomføres slik at det faktiske innhold i den frie ferdselsrett opprettholdes. Arbeidskraft og kompetanse Skogeier skal sørge for at den som utfører arbeid i skogen får relevant informasjon om denne skogens kjente miljøverdier. Den som utfører arbeidet skal ha kunnskap om god og bærekraftig skogbehandling. Skogeier og/eller den som utfører arbeid i skogen for vedkommende, skal ha nødvendig kunnskap om arbeidsteknikk og førstehjelp, samt det regelverk som gjelder for helse, miljø og sikkerhet ved skogsdrift. Skogeier og/eller forvalter må kunne dokumentere at alminnelige sikkerhetsmessige og velferdsmessige hensyn ivaretas både for egne ansatte og i entreprenørbedrifter. Skogeier som arbeider i egen skog skal følge alminnelige sikkerhetsbestemmelser. Landskapsplanlegging For teiger over dekar skal bestandsovergripende, landskapsøkologiske hensyn ivaretas ved planlegging og forvaltning av skogen. Også for mindre teiger skal det så langt det er mulig tas viktige landskapshensyn på tvers av eiendomsgrensene. Foto: Svein Grønvold HELSE OG SIKKERHET Standarden skal sikre at den som utfører arbeid i skogen har nødvendig kunnskap om arbeidsteknikk og førstehjelp, samt regelverk som gjelder for helse, miljø og sikkerhet ved skogsdrift. 5

6 Skogbeh Foto: Per Fineid, fra Bærum forsøksområde HOGSTFLATE MED FLERBRUKSHENSYN Valg av hogstform og gjennomføringen av hogsten skal tilpasses forholdene på stedet, slik at områdets miljøkvaliteter bevares og forholdene legges til rette for en tilfredsstillende foryngelse med treslag tilpasset voksestedet. Hogst Avvirkningsmulighetene skal utnyttes innenfor de rammer hensynet til økonomi, biologisk mangfold og andre miljøverdier setter. Valg av hogstform og gjennomføringen av hogsten skal tilpasses forholdene på stedet, slik at områdets miljøkvaliteter bevares og forholdene legges til rette for en tilfredsstillende foryngelse med treslag tilpasset voksestedet. Granskog Der forholdene økonomisk og biologisk ligger til rette for det, skal det brukes lukkede hogster ved foryngelse av gran. Forutsetningen for bruk av lukkede hogstformer i grandominert skog er at en kan oppnå god stabilitet hos gjenstående trær, og at hogstformen gir grunnlag for en tilfredsstillende foryngelse slik forholdene er på voksestedet. Småflatehogst kan brukes når dette gir tilfredsstillende muligheter for naturlig foryngelse. Når forholdene ikke er tilstede for naturlig foryngelse, benyttes flatehogst og planting eller såing. Furuskog Der forholdene ligger til rette for det, skal furuskog forynges ved hjelp av frøtrestillingshogst eller andre hogstformer som legger forholdene til rette for naturlig foryngelse. Ved treslagsskifte og når betingelsene for naturlig foryngelse ikke er til stede, skal flatehogst og planting benyttes. Edellauvskog Lukkete hogster skal brukes der det er egnet for å oppnå ny foryngelse med edellauvskog. Det skal normalt ikke skje treslagsskifte i edellauvskog, med unntak av svake og midlere boniteter av eikeskog. Fjellskog I vernskog mot fjellet skal det legges vekt på å fremme og opprettholde et gammelskogpreg. For å oppnå dette ved avvirkning, skal fjellskoghogst brukes i størst mulig utstrekning for gran. For furu brukes i størst mulig grad småflatehogst og mindre frøtrestillingshogster for å få opp foryngelse. Myr og sumpskog Så langt det er mulig av hensyn til stabilitet og foryngelse av tilstedeværende treslag, skal lukkede hogster brukes i sumpskog og i overgangssonen mot fastmark. Det skal ikke gjennomføres flatehogst på myr. Utforming av hogst Størrelse og arrondering av flatehogster og frøtrestillingshogster skal tilpasses landskapets former og linjer. I mye 6

7 andling brukte friluftslivområder skal det legges vekt på å begrense og variere størrelsen på foryngelsesflatene. Livsløpstrær og død ved Ved avvirkning skal det settes igjen gjennomsnittlig 5 10 stormsterke trær pr. hektar som livsløpstrær, gjerne i grupper. Livsløpstrærne velges primært blant de eldste trærne i bestandet. Både dominerende treslag og eventuelt sjeldne, uvanlige treslag bør være blant livsløpstrærne. Spesielle skogstrær med stor visuell verdi, trær med reirfunksjon, gamle grove ospetrær og gamle styva edellauvtrær, skal prioriteres ved utvelgelse av livsløpstrær. Livsløpstrær som dør, skal forbli i skogen. Grove læger som er eldre enn 5 år skal ikke tas ut. Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal en legge vekt på å unngå skader på døde stammer i midlere og seine nedbrytningsfaser. Spesielle hensyn til stier og vassdrag Hogstavfall skal ryddes bort fra bekker, elver, vann og mye brukte stier og løyper, etter avsluttet hogst. Det skal tas hensyn til etablerte raste-, fiske- og badeplasser, samt mye brukte stier og løyper ved skogbehandlingen langs vassdrag. Foto: Norsk Skogbruk LUKKET HOGST Der forholdene økonomisk og biologisk ligger til rette for det, skal det brukes lukkede hogster ved foryngelse av gran. Kantsoner mot myr Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved skjøtsel og hogst bevare eller utvikle en flersjiktet kantsone langs myrer. Det skal legges til rette for en stedegen treslagssammensetning i kantsonen. Kantsoner mot vann og vassdrag Det skal bevares eller utvikles en flersjiktet kantsone mot vann og vassdrag der dette er naturlig. Kantsonene har en rekke viktige økologiske funksjoner og tjener flere formål knyttet til naturmiljø og vannkvalitet, landskap og friluftsliv, og skal ut fra dette tilpasses i bredde og funksjon etter forholdene på stedet. Skogbryn mot verdifulle kulturlandskap Der det naturlig er grunnlag for det, skal en ved skjøtsel og hogst bevare eller utvikle stabile skogbryn rundt verdifulle kulturlandskap. Det skal legges til rette for en stedegen treslagssammensetning i skogbrynet, og i den grad det er mulig, et betydelig lauvinnslag. Foto: Nidarå Tømmersalslag Foto: Mjøsen Skogeierforening LIVSLØPSTRÆR OG DØD VED Antall livsløpstrær som skal settes igjen (5 10 pr haa) avhenger av hvor mange trær som kan være aktuelle, jfr. beskrivelsen i standarden. Liggende død ved (læger) over 5 år skal ikke tas ut fra skogen. Terrengtransport Ved terrengtransport av tømmer skal en legge vekt på å unngå terrengskader som er skjemmende og som kan forårsake vannavrenning og erosjon. I områder med mye mark med dårlig bæreevne og hvor faren for terrengskader er stor ved drift i sommerhalvåret, skal utdrift av tømmer fortrinnsvis skje på frossen eller godt snødekt mark. Mye brukte stier og løyper, samt veier av kulturhistorisk interesse skal ikke benyttes som kjøretrase der det er praktisk mulig å unngå dette. Unntatt er stier og løyper 7

8 Sko gbehandling forf orts... som er lagt i allerede opparbeidede kjøretraseer for skogsdrift eller hvor det er avtalt at traseen skal brukes både for skogsdrift og til friluftsformål. Også for å unngå dobbelttraseer, og alternative utdriftstraseer som vil ha større negative konsekvenser for miljøet og friluftslivet, kan det gjøres unntak fra hovedregelen. Hjulspor som forårsaker vannavrenning og erosjon, kjøreskader i mye brukte stier og løyper, og andre vesentlige skader, skal utbedres så snart fuktighetsforholdene gjør dette praktisk mulig etter avsluttet bruk av utdriftstraseen. Kjøring umiddelbart langs vassdrag og kryssing av vassdrag skal skje slik at dette medfører minst mulig skade på kantsone og elvebredde/-bunn. Foto: Einar Meisingset Foto:Truls-Erik Johnsrud KJØRESKADER Ved terrengtransport kan det oppstå dype hjulspor dersom arbeidet skjer i sommersesongen på mark med dårlig bæreevne. Dersom slike spor oppstår skal de utbedres så snart fuktighetsforholdene gjør dette praktisk mulig etter avsluttet bruk av utdriftstraseen. Bildet t.v. viser terrengskader fra høstdrift på Vestlandet Bildet t.h. er samme sted 2 år etter. Foryngelse og skjøtsel På arealer der en har planlagt naturlig foryngelse etter hogst, må det hogges på en slik måte at foryngelse kan etableres raskest mulig. Hvis en ikke lykkes med naturlig foryngelse, skal kulturtiltak iverksettes. På arealer der en har planlagt planting eller såing etter hogst, skal det plantes eller sås så snart det er forsvarlig og praktisk mulig. Gjennom ungskogpleie og tynning skal det legges vekt på å utnytte arealenes muligheter for kvalitetsproduksjon og å bygge opp en skog som gir grunnlag for variasjon i avvirknings- og foryngelsesmetoder. Valg av treslag Gjennom skogbehandlingen skal det legges til rette for bruk av norske treslag. I skogstrøk kan utenlandske treslag bare brukes i tilfeller der det er problemer med å etablere en tilfredsstillende foryngelse med stedegne treslag, og til produksjon av spesielle kvaliteter i mindre omfang. Spredning av utenlandske treslag skal holdes under kontroll gjennom skogbehandlingen og ved å unngå bruk av treslag med stor eller usikker spredningsevne. Der de klimatiske og jordbunnsmessige forhold ligger til rette for det, skal det tilstrebes et betydelig lauvtreinnslag; med egne lauvbestand, lauv i grupper og som enkelttrær, herunder gamle, grove lauvtrær. På eiendomsnivå skal 10% være retningsgivende for lauvinnslaget. Der forholdene ligger til rette for det, skal det tilstrebes ei blanding av gran og furu. Treslag som er sjeldne i området, skal ivaretas og/eller fremmes ved skogbrukstiltak. Valg av plantemateriell Genmodifisert plantemateriale skal ikke brukes. For øvrig skal reglene for bruk av frø og planter i forskrift om skogfrø og skogplanter legges til grunn. Dette innebærer bl.a: - Ved foryngelse av skog skal frø og planter som brukes være tilpasset klima og andre forhold på stedet. - Flytting av treslag og provenienser skal utføres med varsomhet. 8

9 - Dokumentasjon av opprinnelsen til brukt frø- og plantemateriale skal oppbevares. - Hensynet til skogstrærnes genetiske variasjon skal ivaretas. Markberedning Markberedning kan utføres på de arealtyper der tiltaket har positiv effekt på foryngelse og etablering av ny skog. Markberedning gjennomføres på en mest mulig skånsom måte der en tar hensyn til mye brukte stier, bekker, erosjonsfare og kulturminner. Primært skal overflatebehandling benyttes. I hellende terreng med erosjonsfare skal sammenhengende furer ikke forekomme. Sprøyting Generelt sett er sprøyting i skog uønsket. Ut fra et føre var prinsipp skal sprøyting underlegges en streng praksis. Behovet skal reduseres i størst mulig grad ved variert bruk av ulike hogstformer og skogkulturmetoder. Der dette ikke fører til ønsket resultat kan sprøyting skje, når dette er klart mer effektivt enn mekaniske metoder, for å hindre oppslag av gras-, urte- og lauvvegetasjon som hindrer ønsket foryngelse. Sprøyting skal ikke skje på vegetasjon som i gjennomsnitt er mer enn 2 meter høy. I mye brukte friluftslivområder skal det legges vekt på at landskapskvalitetene og opplevelsesverdiene knyttet til et variert lauvtreinnslag ikke reduseres vesentlig av tiltaket. Grøfting av myr og sumpskog Nygrøfting av myr og sumpskog skal normalt ikke skje. Unntaksvis kan nygrøfting foregå når det etter en nærmere registrering er dokumentert at tiltaket ikke berører myrer og sumpskog som er rike, sjeldne, har stor betydning for biologisk mangfold, stor landskapsmessig verdi eller betydning for friluftslivet. Grøfterensk og suppleringsgrøfting kan skje så sant det ikke er behov for restaurering av nøkkelbiotoper på denne marktypen på eiendommen. Gjødsling Skogen skal drives på en slik måte at næringstap og næringslekkasje blir minst mulig. Områder med spesielle miljøverdier skal ikke gjødsles. For å øke virkesproduksjonen kan det gjødsles på egnede arealer på vegetasjonstypene lavskog, røsslyng blokkebærskog, bærlyngskog og blåbærskog. Torvmark med allerede etablert foryngelse kan gjødsles. Vitaliseringsgjødsling og kalking kan gjennomføres når det er fastslått at skogen har nedsatt vitalitet pga. næringsmangel eller ubalanse, og det vitenskapelig er sannsynliggjort at slik gjødsling har positiv virkning. Ved gjødsling i skog skal det settes igjen ugjødslede soner mot vann og vassdrag for å unngå avrenning. Gjødsling skal ikke skje før snøsmeltingen er avsluttet for øvrig tilpasses gjødslingstidspunktet slik at risikoen for næringslekkasje blir minst mulig. Skogreising/tr eising/treslagsskifte Mulighetene for skogreising eller treslagsskifte er tilstede og kan på den enkelte eiendom utnyttes videre innenfor de rammer hensynet til økonomi, biologisk mangfold og andre miljøverdier setter. Unntak fra skogreising Det skal ikke skje treslagsskifte: * På furumyrskog på Vestlandet. * I sumpskog. * I edellauvskog, med unntak av i eikeskog på lav og middels bonitet. * I kalkfuruskog og kalkbjørkeskog. Det skal ikke skje skogreising på åpen røsslynghei. Det skal ikke skje skogreising eller treslagsskifte i kantsonen mot vassdrag. Foto: Erik Nilsen SKOGREISING/TRESLAGSSKIFTE Standardene gir muligheter for fortsatt skogreising/treslagsskifte i skogreisingsstrøk. Sitka og lutzii-gran kan benyttes der hvor norske treslag ikke gir tilfredsstillende produksjon, samt eventuelt andre treslag (f.eks. lerk) til kvalitetsproduksjon. Utforming av skogreisingsfelt Utforming av skogreisingsfeltene skal tilpasses landskapet. Det skal legges vekt på å skape myke overganger mellom granskogen og områdene rundt. På eiendommer med skogreising skal en der det er mulig sikre minimum 10% lauvinnslag på skogreisingsarealet. 9

10 Valg av treslag ved skogreising Ved skogreising skal norske treslag prioriteres. Der det er problemer med å etablere foryngelse med tilfredsstillende produksjon kan utenlandske treslag benyttes. Andre utenlandske treslag kan benyttes i mindre omfang for produksjon av spesialkvaliteter. Spredning av utenlandske treslag skal holdes under kontroll gjennom skogbehandlingen og ved å unngå bruk av treslag med stor eller usikker spredningsevne. Hensyn til stier Ved skogreising skal det tas hensyn til mye brukte stier og løyper slik at opplevelsesverdien knyttet til bruken av stien/løypa opprettholdes. Det skal ikke plantes nærmere enn 2,5 meter fra slike stier og løyper. Foto: Inn-Trøndelag Skogeierforening SKOGSVEIER Skogsveier skal tilpasses landskapet og legges lett i terrenget. Ved planlegging av nye veianlegg skal skogeier dokumentere at veibygging over områder med registrerte spesielle miljøverdier unngås. Andre e tiltak Skogsveier Ved planlegging og bygging av skogsveier skal hensyn til friluftsliv og miljøverdier vektlegges, i tillegg til de rent skogbruksmessige og annen næringsmessig arealbruk. Trasevalg og veistandard planlegges slik at naturinngrepene blir minst mulig. Linjeføringen skal i størst mulig grad tilpasses landskapet og veien skal bygges lett i terrenget. Ved planlegging av nye veianlegg skal skogeier dokumentere at veibygging over områder med registrerte spesielle miljøverdier unngås. I større sammenhengende skogarealer som har spesielle verdier for miljøvern og friluftsliv i kraft av lite omfang av tekniske inngrep skal nye veianlegg søkes unngått. Det samme gjelder veibygging i klasse 3-områder i arealdelen av kommuneplanen for varig vernede vassdrag. I marginale skogstrøk hvor annen bruk av arealene enn rent skogbruk er av vesentlig betydning, skal enkle veiløsninger som traktorveier og vinterbilveier prioriteres. Avfallshåndtering I forbindelse med arbeid i skogen skal skogeier sørge for at minst mulig avfall og utslipp oppstår, og at avfall i den grad det oppstår blir håndtert på en forsvarlig måte. Dette innebærer bl.a: * Alt søppel som oljekanner, bensinkanner, fettpatroner, dekk, kasserte deler, ståltau, plast o.l. samt utrangerte hvilebrakker skal være fjernet når et arbeid er sluttført. * Alt spesialavfall som olje, batterier m.m. skal samles opp og leveres til offentlig godkjente mottak der dette finnes. * Det skal i størst mulig grad benyttes produkter som har returordninger for tomemballasjen. Emballasjen bør bestå av resirkulerbare materialer. * Prosessmaskiner med store oljemengder under høyt trykk, skal ha utstyr som begrenser oljeutslippet til et minimum ved et eventuelt slangebrudd e.l. * Oljelekkasjer på maskiner som brukes ved skogsdrift skal tettes snarest. Det skal være godt renhold på maskinene slik at lekkasjer raskt kan oppdages. * Hogstmaskiner bør i størst mulig grad bruke miljøvennlig kjedeolje og generelt redusere forbruket så mye som mulig. * Alle oljelagre og drivstofftanker skal sikres mot lekkasje og mulig sabotasje. * Drivstoff skal ikke lagres i nærheten av drikkevannskilder (min. 50 m avstand) for å unngå forurensning. 10

11 Spesielle miljøhensyn Biologisk viktige e områder Naturskog er større urskogsliknende områder av særlig betydning for biologisk mangfold. Naturskogens kvaliteter i det produktive skogarealet skal ivaretas. Det vil i hovedsak skje gjennom standardene for beskyttelse av skogareal, nøkkelbiotoper, hogstformer, fjellskog, skogsveier, myr og sumpskog, gamle grove trær og død ved. Foto: Olav Veum BRANNPÅVIRKET SKOG For å bedre livsvilkår for arter som er avhengig av brannpåvirket skog skal hele eller deler av brente arealer i eldre skog settes igjen urørt i 10 år. Kulturminner Foto:Terje O. Nordvik fra midtre Gauldal I tillegg til å ta vare på automatisk fredede kulturminner, skal det også tas hensyn til andre verdifulle kulturminner. Hensynet til kjente kulturminner innarbeides i framtidige skogbruksplaner. NØKKELBIOTOP En nøkkelbiotop er et avgrenset forvaltningsområde som opprettes for å bevare eller nyskape verdifulle biotoper som ikke ivaretas gjennom skogbruk. Disse områdene vil variere i størrelse og beliggenhet. Nøkkelbiotoper Nøkkelbiotopregistreringer skal gjennomføres og verdiene i nøkkelbiotopene skal dokumenteres og ivaretas. Skogeiers økonomiske ansvar er begrenset til 5 dekar for eiendommer under 500 dekar og 1 % av produktivt skogareal for større eiendommer. Inntil resultater fra igangsatte forskningsprosjekter foreligger, kan skogeierne få gjennomført registrering av nøkkelbiotoper basert på eksisterende kunnskap. Inntil nøkkelbiotoper er registrert for den enkelte eiendom skal det legges til grunn et føre var prinsipp og verdiene i sannsynlige nøkkelbiotoper søkes bevart inntil registrering er foretatt av faglig kompetent personell. Brannpåvirket skog Ved skogbranner i eldre skog der mer enn 5 dekar er brannpåvirket, skal 5 dekar settes igjen urørt i 10 år. Ved skogbranner i eldre skog på arealer mindre enn 5 dekar settes hele arealet igjen urørt i 10 år. Foto: Jørn Follum KULTURMINNER Ved alt arbeid som utføres i skogen skal det tas hensyn til verdifulle kulturminner. 11

12 Bakgr unn Levende Skog startet opp i 1995 som følge av økt internasjonal fokus på skog- og miljøspørsmål bl.a. i markedet, og norsk skogbruks eget ønske om og vilje til å drive langsiktig og ansvarlig skogforvaltning. Næringen og myndighetene dekket 50% hver av budsjettrammen på 30 millioner kroner. Prosjektet ble avsluttet 1. juli Levende Skog har bl.a. gjennomført et omfattende utredningsarbeid, som sammen med erfaringene fra forsøksvirksomhet og forskningsprosjekter har gitt det faglige grunnlaget for valg av standarder for et bærekraftig skogbruk i Norge. Arbeidet har skjedd gjennom en bred og åpen prosess. Med basis i utredningene kom en egen arbeidsgruppe innenfor Levende Skog (Delprosjekt 2) fram til enighet om standarder for bærekraftig skogbruk i Norge den 27. mars I gruppen satt representanter fra skogeiersiden, skogindustrien, arbeidstakerne, miljøsiden, friluftslivet, forbrukersiden og myndighetene. Det er disse standardene som gjengis i brosjyren. Standardene omfatter arealene hvor det skal drives skogbruk i Norge, det vil si der Skogbruksloven gjelder. Standardene gir enten mer konkrete anbefalinger eller anbefaler at skogbehandlingen skal legge seg på et høyere ambisjonsnivå enn gjeldende lov- og regelverk krever. Ønsker man å ha et håndfast bevis (sertifikat) på hvilken skogbehandling man driver, kan standardene også brukes som grunnlag for en sertifisering. Levende Skogs sertifiseringsutvalg, som ble opprettet i samråd med miljø- og friluftsorganisasjonene, anbefaler hvordan det er mulig å organisere sertifisering i Norge. Levende Skog har lagt til grunn at kunnskap er nøkkelen i ambisjonen om å drive en langsiktig og ansvarlig skogbehandling. Studietilbudene «Rikere Skog» og «Biologisk Mangfold i Skog» gir godt grunnlag, mens «Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk» presenterer standardene nærmere. Foto: Samfoto Postboks 1438, Vika 0115 Oslo Tlf.: Fax: E-post: lskog@online.no typotequet 6.98

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård, NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie.

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie. Kravpunkter 1. Arbeidskraft og kompetanse Kravpunktet skal sikre at den som gjennomfører skogbrukstiltak har tilstrekkelig kunnskap til å gjennomføre arbeidet på en tilfredsstillende måte i samsvar med

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Resultatkontroll foryngelsesfelt

Resultatkontroll foryngelsesfelt Resultatkontroll foryngelsesfelt 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det et utgått felt skal bare følgende skjemaposter fylles ut: 1-9, 12, 14 og 33 - se veiledning) Utgått felt 1 Kommunenr.

Detaljer

Standard for et bærekraftig norsk skogbruk

Standard for et bærekraftig norsk skogbruk Standard for et bærekraftig norsk skogbruk Innhold 4 Levende Skog Kravpunkter: 9 1. Arbeidskraft og kompetanse 10 2. Avfallshåndtering 11 3. Bekyttelse av skogarealet 11 4. Biologisk viktige områder 18

Detaljer

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 Ny PEFC Skogstandard Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 2 Det norske PEFC-systemet Se standardene på: www.pefcnorge.org PEFC N 01: Overordnet styringsdokument

Detaljer

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen 2015 Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 1 Interessemotsetning For grunneier er eiendommen: En økonomisk ressurs inntektskilde Ofte en arbeidsplass Et bosted For

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har

Detaljer

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN ØKENDE MILJØKRAV FORHOLDET MELLOM SERTIFISERING OG LOVVERK Eksempel Vannbeskyttelse Kantsone mot vassdrag YTRE BESTEMMELSER Bransje standarder Internasjonale

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD KOLA VIKEN, 11. NOVEMBER 2016 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG OPPDATERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 Overgangsperiode på 1 år Opplæring Implementering

Detaljer

Norsk PEFC Skogstandard

Norsk PEFC Skogstandard Norsk PEFC Skogstandard Ny standard fra 1.februar 2016 Thomas Husum 17. februar 2016 PEFC Norge 1 Dokumentstruktur PEFC Norge 2 PEFC N 01 (overordnet styringsdok) De mest aktuelle kapitlene: 12. Behandling

Detaljer

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain

Detaljer

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Revidert Norsk PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Revisjon av skogstandarden Ø Norsk PEFC Skogstandard revideres hvert femte år og ble nylig revidert for tredje gang.

Detaljer

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet

Detaljer

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING 1204 SAKSBEHANDLER HANS FREDRIK HOEN DIREKTE TLF 64965018 E-POST hans.hoen@umb.no BESØKSADRESSE HØGSKOLEVEIEN 12 - SØRHELLINGA WWF-Norway

Detaljer

Enebakk kommuneskoger. Mål og retningslinjer for forvaltning og drift.

Enebakk kommuneskoger. Mål og retningslinjer for forvaltning og drift. Enebakk kommuneskoger Mål og retningslinjer for forvaltning og drift. 1 1.2 Forord Denne planen er et foreløpig dokument som skal legges frem for politikerne i Enebakk. Planen er tenkt å være et grunnlag

Detaljer

Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune

Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune Halden kommune v/leder Miljø og landbruk Harald Nøding Østvik Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune Naturvernforbundet i Østfold har på oppfordring av lokale hytteeiere befart et hogstfelt vest

Detaljer

Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring

Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring Foto: Viken Skog Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling 1 Foto: Inger Sundheim Fløistad Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling Skogbehandlingen

Detaljer

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Forsidefoto: Lisa Näsholm 2 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Rapport: En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Seksjon:

Detaljer

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljø og biologisk mangfold Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Etter hogst skal det settes igjen minst fem stormsterke livsløpstrær per hektar. Ringerike, Buskerud.

Detaljer

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør få rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres resultatkontrollene

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg Hurdal kommune Arkiv: V70 Saksmappe: 05/00885-2 Saksbehandler: Eivind Engh Dato: 05.09.2005 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg 13.09.05 HØRING - Forskrift om berekraftig skogbruk

Detaljer

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015 Endringer i NORSK PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015 1 PEFC sertifisering i Norge Skogsertifisering bærekraftig skogforvaltning Praktisk talt hele skogbruket

Detaljer

Levende Skog. standard for et bærekraftig norsk skogbruk. Levende Skog Postboks 1438 Vika 0115 Oslo. Vedlegg til sluttprotokoll

Levende Skog. standard for et bærekraftig norsk skogbruk. Levende Skog Postboks 1438 Vika 0115 Oslo. Vedlegg til sluttprotokoll (sms) U:\WORD\A06320.doc 2007-08-30 Levende Skog Postboks 1438 Vika 0115 Oslo Levende Skog standard for et bærekraftig norsk skogbruk Vedlegg til sluttprotokoll Oslo, 20. oktober 2006 - 2 - Levende Skog

Detaljer

PEFC N 05 Ordliste og definisjoner

PEFC N 05 Ordliste og definisjoner PEFC N 05 Ordliste og definisjoner Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge PEFC N 06 Prosedyrer for utvikling og revisjon av Norsk PEFC sertifisingssystem Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem

Detaljer

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus Strategiplan for skogbruket i Oslo og Akershus KO RT V E R S J O N 2 0 0 0 I N N L E D N I N G Bakgrunn og formål Fylkesmannen og de regionale landbruksmyndigheters oppgave er bl.a. å bidra til å gjennomføre

Detaljer

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter

Detaljer

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE Hanstad skole 9. trinn Del I. Hogstflatens økologi I dag skal du undersøke to områder en hogstflate og et i skogkanten. Forskningsspørsmål

Detaljer

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain

Detaljer

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain

Detaljer

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain

Detaljer

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Erik Stenhammer Skogbrukssjef i Elverum kommune 1 Skogbruk naturvern konfliktområder? Hogger

Detaljer

NORSK PEFC SKOGSTANDARD

NORSK PEFC SKOGSTANDARD Norsk PEFC Skogstandard Felthefte 2017 NORSK PEFC SKOGSTANDARD Felthefte 2017 FELTHEFTE 1 NORSK PEFC SKOGSTANDARD Om feltheftet... 3 14. Langsiktig virkesproduksjon... 36 Skogbrukslederen er din rådgiver...

Detaljer

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået Side 1 24. mai 2019 Granavolden erklæringen 10 % vern, men minst mulige konsekvenser for avvirkning og det grønne skiftet Side 2 Regjeringen går for økt

Detaljer

Sammendrag: Landbruks- og matdepartementet har sendt på høring forslag til ny forskrift om skogsdrift i Marka. Høringsfristen er 7. oktober 2017.

Sammendrag: Landbruks- og matdepartementet har sendt på høring forslag til ny forskrift om skogsdrift i Marka. Høringsfristen er 7. oktober 2017. Klassering: Arkivsak: Saksbehandler: FA - V70 17/3839/2 Kari Westgaard Berg Strategi og samfunn Utvalg Saksnummer Møtedato Klima-, økologi- og samferdselsutvalget 076/17 20.09.2017 Formannskapets behandling

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

NMSK strategi

NMSK strategi NMSK strategi 2013 2016 Strategi for tilskudd til Godkjent i Hovedutvalg teknisk 29.august 2013 Innhold Strategi for tilskudd til...1 Innledning...3 Gjeldende strategi og status...4 Overordna mål og sentrale

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 05/03240-003 Arknr.: V70 &00 Saksbehandler: Richard Malinowski BEHANDLING: SAKNR. DATO Landbruksnemnd 0001/05 09.11.2005 UTTALELSE TIL FORSLAG OM "FORSKRIFT OM BEREKRAFTIG

Detaljer

Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.

Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy. Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten for skogmidlene

Detaljer

Første utkast til FSC-standard for Norge per

Første utkast til FSC-standard for Norge per 1 1 1 1 1 1 1 0 1 0 1 0 1 0 Første utkast til FSC-standard for Norge per.1.00. Blå tekst er FSC-tekst og kan ikke endres, svart tekst er ordrett Levende Skog tekst, rød tekst er ny tekst utarbeidet av

Detaljer

PEFC Standard. Kunnskap om skogstandarden er lønnsom ALLSKOG

PEFC Standard. Kunnskap om skogstandarden er lønnsom ALLSKOG PEFC Standard Nr. 1-27 Kunnskap om skogstandarden er lønnsom Skogeiere som ønsker å selge tømmer til industrien, må i sin skogforvaltning ta hensyn til økonomi, miljø og andre brukere av norsk natur. Tømmer

Detaljer

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/Nannestad%20komm.txt

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/Nannestad%20komm.txt file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-%20200501215%20Berekraftig%20skogbruk/Nannestad%20komm.txt Fra: Eivind Engh [Eivind.Engh@nannestad.kommune.no] Sendt: 30. september 2005 10:03

Detaljer

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste

Detaljer

Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom ved Dalen i Sarpsborg - kommunens vurdering av klagen.

Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom ved Dalen i Sarpsborg - kommunens vurdering av klagen. Sarpsborg kommune Statskog SF, Postboks 174, 2402 Etverum SB-Skog, Postboks 11, 2401 Elverum Deres ref.: Vår ref.: 13/06941-3 Dato: 25.10.2013 Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom

Detaljer

Norsk PEFC - Skogstandard -

Norsk PEFC - Skogstandard - Norsk PEFC - Skogstandard - 1 SKOGSTANDARDEN 27 KRAVPUNKT Forvalteransvar og planlegging 1.Forvalteransvar og skogsertifiseringsavtale 2.Arbeidskraft og sikkerhet 3.Planlegging i skogbruket 4.Skogsveier

Detaljer

Levende Skog standard for et bærekraftig skogbruk

Levende Skog standard for et bærekraftig skogbruk Levende Skog standard for et bærekraftig skogbruk Innhold 3 Innledning 4-23 Kravpunktene i Levende Skog standard 24-37 Ord og begreper 38-39 Kortversjon av Levende Skog standard Levende Skog Våren 1998

Detaljer

1 Kommunenr. (4 alike) 2 Skogfondskonlonr. 3 Kommune 4 Kontrollàr. 5 Kartreferanse 6 Feltrir. 7 Fellstørrelse (me) 6 Avvirkning pr.

1 Kommunenr. (4 alike) 2 Skogfondskonlonr. 3 Kommune 4 Kontrollàr. 5 Kartreferanse 6 Feltrir. 7 Fellstørrelse (me) 6 Avvirkning pr. versjon 2.0-13.02.2015 Resultatkontroll foryngelsesfelt Tøm skjema 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det er urgån leir skal bare følgende slqemapasnsr Mica ut: 1-9, 12 14 og 33- ee veiledning)

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Bærekraftig skogbruk muligheter for framtiden. Morten Haugerud Markedssjef Norge 1

Bærekraftig skogbruk muligheter for framtiden. Morten Haugerud Markedssjef Norge 1 Bærekraftig skogbruk muligheter for framtiden Morten Haugerud Markedssjef Norge 1 2 3 4 5 PEFC sitt oppdrag er å bidra til en bærekraftig verden gjennom sertifisering av skog 6 PEFC = Programme for the

Detaljer

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5 OID HOVEDNUMMER ENAVN FNAVN TEIGNR BESTANDSNR DELBESTANDSNR BONTRESLAG MARKSLAG HOGSTKLASSE ALDER BERMIDDIM 119613 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 1 16 0 1 14 2A 25 0 120899 5,28E+15 KORSVOLD GEIR 2 15 0 1 14 2A

Detaljer

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune Innledning Tilskuddet forvaltes etter forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, fastsatt

Detaljer

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/trysil.txt

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/trysil.txt Brevmal standardfra: Olav Kornstad [olav.kornstad@trysil.kommune.no] Sendt: 30. september 2005 10:11 Til: Postmottaket Emne: Høringsuttalelse fra Trysil kommune - Forskrift om berekraftig skogbruk. Trysil

Detaljer

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/ txt

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/ txt file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-%20200501215%20Berekraftig%20skogbruk/580418058-18-200501215-108.txt Høring - bærekraftig skogbrukfra: Gevingås, Trine [Trine.Gevingas@fmst.no]

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Nettverkssamling i Lensa 9.12.2010. Naturlig foryngelse utfordringer og anbefalte forslag v/ Trygve Øvergård, SKI - trysling - skogbruker - lektor - naturguide Foryngelse i vinden

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

PEFC vs FSC - to veier til samme mål?

PEFC vs FSC - to veier til samme mål? PEFC vs FSC - to veier til samme mål? Side 1 Nils Bøhn, Skog & Tre 2019 Samme mål Begge systemene skal sikre at skogen drives bærekraftig, gjennom: Krav til skogbehandlingen Rutiner for å sikre at skogbehandlingskravene

Detaljer

NORSK PEFC SKOGSTANDARD

NORSK PEFC SKOGSTANDARD NORSK PEFC SKOGSTANDARD Glommen Skog, Region Havass - Fusjon - Organisering - Mål - Konsekvenser? Miljø - Endringer i skogstandarden TORGRIM FJELLSTAD HAVASS + GLOMMEN = SANT Øke markedsandelene Tilby

Detaljer

Strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo

Strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo Sekretariatet for "Strategisk plan for skogbruket i og 2016-2019" ved Fylkesmannen i og fmoapostmottak@fylkesmannen.no, 10. september 15 FNF og FNF /OOFs felles høringsuttalelse til: Strategisk plan for

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR MILJØTILTAK I LANDBRUKET

STRATEGIPLAN FOR MILJØTILTAK I LANDBRUKET Dato: 19.11.2012 Doknr: 12/2384 STRATEGIPLAN FOR MILJØTILTAK I LANDBRUKET HVALER KOMMUNE 2013 2016 Innledning I 2004 fikk kommunene delegert vedtaksmyndighet etter følgende forskrifter: - Forskrift om

Detaljer

I. Generelleopplysningerom feltet

I. Generelleopplysningerom feltet VOKSESTEDSINNDELING AV KONTROLLFELTET Et voksestedvil si et skjønnsmessigavgrenset områdeinnenfor kontrollfeltetsom er homogentmed hensyn til eksempelvisbonitet, treslagog foryngelsesmetode.vanligvis er

Detaljer

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk

Detaljer

Anmeldelse for brudd på skogloven

Anmeldelse for brudd på skogloven Drammen, 18.4.2018 Martin Lindal Bråtan 11, 3022 Drammen E-post: martinlindal@hotmail.com Flå lensmannskontor Postboks 23, 3539 Fl å post.sor-ost@politiet.no Anmeldelse for brudd på skogloven Naturvernforbundet

Detaljer

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar PEFC Norge Postboks 1438 Vika 0115 Oslo 3. desember 2014 Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar Vi viser til utsendte utkast til revidert standard for PEFC i Norge. SABIMA, Norsk Friluftsliv,

Detaljer

-1- 1 Eierinformasjon Side 1 2 Opplysninger om eiendommen Side 2 3 Hovedmål Side 4. 4 Delmål og tiltak Side 5

-1- 1 Eierinformasjon Side 1 2 Opplysninger om eiendommen Side 2 3 Hovedmål Side 4. 4 Delmål og tiltak Side 5 -1- Eksempelplan, landskapsplan for Skogen Mal i word kan fås på e-post ved henvendelse til Viken Skog Innhold 1 Eierinformasjon Side 1 2 Opplysninger om eiendommen Side 2 3 Hovedmål Side 4 4 Delmål og

Detaljer

Til FSC, Norge. Høring første utkast til norsk FSC-standard. Vedlagt følger vår høring til utkast til norsk FSC-standard.

Til FSC, Norge. Høring første utkast til norsk FSC-standard. Vedlagt følger vår høring til utkast til norsk FSC-standard. 2009-01-20 Til FSC, Norge Høring første utkast til norsk FSC-standard Vedlagt følger vår høring til utkast til norsk FSC-standard. Våre standpunkter er basert på observasjoner av utviklingen i skoglandskapet

Detaljer

NORGES SKOGEIERFORBUND

NORGES SKOGEIERFORBUND NORGES SKOGEIERFORBUND OMDØMMEUNDERSØKELSE - JANUAR 2018 8. februar 2018 For: Norges Skogeierforbund 1 2018 Ipsos. PROSJEKTINFORMASJON FORMÅL METODE OG UTVALG FELTPERIODE RAPPORTEN Måle holdninger til

Detaljer

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004 Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning Gards- og bruksnr: 816/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004 Blåbærlyng er en nøkkelart man bør søke å ta vare på INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk Per Otto Flæte Norsk Treteknisk Institutt Livsløpsvurdering (Life Cycle Assessment, LCA) tar for seg miljøaspektene og mulige miljøpåvirkninger (f.eks.bruk

Detaljer

Grisehogst hvordan påvise og påklage

Grisehogst hvordan påvise og påklage Grisehogst! Grisehogst hvordan påvise og påklage Lover og regler Forskrift om berekraftig skogbruk (FOR 2006-06-07 nr 593 ) er hjemlet i Skogbrukslova (LOV 2005-05-27 nr 31) og Matlova (LOV 2003-12- 19

Detaljer

Grøfting etter hogst på skogsmark

Grøfting etter hogst på skogsmark Grøfting etter hogst på skogsmark Bjørn Helge Bjørnstad Prosjektkoordinator vi utvikler kompetanse for verdens mest bærekraftige næring - medlemmer - omgivelser UTØVENDE SKOGBRUK DET FORMELLE UTDANNINGS-

Detaljer

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var. En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved

Detaljer

Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging

Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging Utstein Kloster Hotell 17. Juni 2011 Lars Slåttå Mitt utgangspunkt: Politiske signal omkring desse tema sprikjer Eg brukar LMD

Detaljer

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

"Lille Erte/Holvannet"

Lille Erte/Holvannet Plan nr: G-643 Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER tilknyttet til "Lille Erte/Holvannet" områderegulering Bestemmelsene er datert: 20.04.2011 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 08.09.2011 Dato

Detaljer

Programområde for skogbruk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for skogbruk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for skogbruk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS 21. MARS 2017 KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS PLANTING NYE AREALER TETTERE PLANTING 20170321 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern

Detaljer

Ailin Wigelius Innherred samkommune

Ailin Wigelius Innherred samkommune 2016 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Innherred samkommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak

Detaljer

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer

Detaljer

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE!

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE! SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE! Gjermund Andersen Daglig leder, NOA gjermund@noa.no Marka er landets viktigste område for friluftsliv.. og må forvaltes deretter! Vi trenger en marka-lov

Detaljer

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) WorwegianAgriculturat Ahortj INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør ra rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres

Detaljer

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning

Detaljer

Norsk Skogsertifisering Internrevisjon rapport. Oppr. 30.06.99 EB Flik 4. Side 1 av 9 Eiendom Ajour: 02.03.12 Dok. 12

Norsk Skogsertifisering Internrevisjon rapport. Oppr. 30.06.99 EB Flik 4. Side 1 av 9 Eiendom Ajour: 02.03.12 Dok. 12 Side 1 av 9 Eiendom Ajour: 02.03.12 Dok. 12 Internrevisjon resultatrapport. Revidert eiendom: Stangeskovene Adresse: Postnr. poststed: Ansvarlig person for kvalitetssikringen av miljøeffektene fra eiendommens

Detaljer

Skogforvaltning i Norge

Skogforvaltning i Norge Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder

Detaljer

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Årsrapport 2014 for FSC TM Mjøsen Skog (FSC-C103764)

Årsrapport 2014 for FSC TM Mjøsen Skog (FSC-C103764) Årsrapport 2014 for FSC TM Mjøsen Skog (FSC-C103764) Sertifikatholder Mjøsen Skog SA Sertifiseringsnr FSC-C103764 Sertifikat utstedt av Soil Assosiation Woodmark Sertifiseringsorgan Orbicon A/S Antall

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Notat til bystyrets organer Til: Samferdsels- og miljøkomiteen Dato: 26.09.2017 Fra: Byråden for miljø og samferdsel Vår ref (saksnr): 201703907-7 Arkivkode:

Detaljer

Forskrift om berekraftig skogbruk. Avd.dir Ivar Ekanger, LMD KOLA-Viken, Mastemyr 20.okt 2011

Forskrift om berekraftig skogbruk. Avd.dir Ivar Ekanger, LMD KOLA-Viken, Mastemyr 20.okt 2011 Forskrift om berekraftig skogbruk Avd.dir Ivar Ekanger, LMD KOLA-Viken, Mastemyr 20.okt 2011 Forskrift om berekraftig skogbruk 1 Fastsett av LMD 7.6 2006 Kapittel 1. Innleiande føresegner 1 Formål 2 Virkeområde

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Årsrapport 2017 for FSC Mjøsen Skog (FSC-C103764)

Årsrapport 2017 for FSC Mjøsen Skog (FSC-C103764) Årsrapport 2017 for FSC Mjøsen Skog (FSC-C103764) Sertifikatholder Mjøsen Skog SA Sertifiseringsnr FSC-C103764 Sertifikat utstedt av Soil Assosiation Woodmark Sertifiseringsorgan Orbicon A/S Antall tilknyttede

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERS Landbruksavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERS Landbruksavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERS Landbruksavdelingen Landbruks- og Matdepartementet Pb. 8007 dep 0030 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: 2005/16325-2 FM-L Elin Willassen Saksnr.: n d ls

Detaljer

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

Areal høgd og ikkje planta (raudt) Areal høgd 2008 2016 og ikkje planta (raudt) Areal høgd 2008 2016 og ikkje planta (raudt) Hovedmålene i skogpolitikken er økt verdiskaping, Skogpolitikken bærekraftig bygger på skogbruk et bredt og sett

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSETTING AV UTENLANDSKE TRESLAG

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSETTING AV UTENLANDSKE TRESLAG SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201004063 : E: K02 : Arnt Mørkesdal Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og 26.08.2010 10/10 innlandsfiskenemnd HØRING

Detaljer