STRATEGIPLAN FOR MILJØTILTAK I LANDBRUKET

Transkript

1 Dato: Doknr: 12/2384 STRATEGIPLAN FOR MILJØTILTAK I LANDBRUKET HVALER KOMMUNE Innledning I 2004 fikk kommunene delegert vedtaksmyndighet etter følgende forskrifter: - Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, fastsatt av Landbruksdepartementet 4.februar 2004, endret 28. april 2009 Målet for endringen var å gi et økt ansvar til kommunene, som aktiv landbrukspolitisk aktør, samt regionalt og lokalt tilpasset politikk. Dette dokumentet er oppfølging av strategiplan for miljøtiltak i landbruket Hvaler kommune og skal gjelde fra 2013 til Det forutsettes at kommunene utarbeider overordnede retningslinjer og flerårige tiltaksstrategier, basert på nasjonale, regionale og lokale miljøutfordringer. Utfra dette bevilger Fylkesmannen en tilskuddsramme for hver kommune. Parallelt med rullering av disse ordningene foregår arbeidet med rullering av nasjonalt miljøprogram og regionalt miljøprogram. Regionalt miljøprogram er den overordnede miljøstrategien for fylket. Det er en forutsetning at arbeidet med miljøprogrammet og strategiplanen skal skje i samarbeid med næringsorganisasjonene. Kommunen arrangerte et møte for alle næringsutøverne og organisasjonene om rullering av regelverket og strategiplan for miljøarbeidet i landbruket i Hvaler. (Frist for skriftlige innspill ble satt til Det kom..innspill.) Miljøutfordringer og miljøprioriteringer i landbruket

2 Hvaler kommune er en øykommune med 87 km 2 landareal fordelt på over 800 øyer, holmer og skjær. Kommunen har 4200 innbyggere. Kommunen har ca daa produktive jord- og skogarealer og ca daa sikret som friareal. Kommunens arealdisponering er preget av at Hvaler er en turistkommune med ca 4600 hytter og en betydelig dagsturisme. Landbruket i Hvaler har et begrenset omfang, men er en betydelig faktor for å opprettholde kommunens verdifulle kulturlandskap og egenart. Det er et nasjonalt mål om å øke produksjon av mat. Det er også et lokalt mål å øke produksjon og omsetning av lokal mat, spesielt bær og grønt. Kommunen består av et kyst- og småskalalandskap og har en eierstruktur som gjør et rasjonelt moderne landbruk svært vanskelig. Samtidig er det disse faktorene som har vært med på å skape og bevare det store biologisk mangfold og kulturlandskapet som fortsatt er i kommunen. Kommunen har en naturtypekartlegging (som ble ferdigstilt i 2007), som viser registrering av verdifulle naturtyper og rødlistearter. Det er registrert sjøørretbekker og en del mindre dammer med biologiske verdier. Disse registreringene er lagt inn på Fylkesmannen har registrert nasjonalt viktig kulturlandskap og kulturmiljøer, dette er tilgjengelig på Fylkesmannens nettsider. Verneforskriften for Ytre Hvaler nasjonalpark ble vedtatt , store deler av landarealene i nasjonalparken, både på holmer og deler av de større øyene er fortsatt beite for storfe og sau. Kommunen har med unntak av Arekilen ingen større ferskvannssjøer eller vassdrag. Alle bekkene renner direkte ut i havet. De produktive arealene er lite utsatt for næringsavrenning og erosjon, det er hovedsakelig arealer i middels og liten erosjonsrisiko i følge Skog og landskap sin kartlegging. Mesteparten av den dyrkede jorda er nå nyttet til grasproduksjon og det er lite høstpløyd jord. Etter at vannforskriften ble fastsatt i 2006 er kommunen en del av vannområde Glomma sør for Øyeren. Skogbruket preges av at det er små enheter, mye eid av utenbygdsboende som verken skjøtter eller avvirker skogen. Det er mye av skogen som står i klover og på øyer som med dagens driftsformer og priser ikke er driveverdig. Mye er av en slik kvalitet at den ikke holder kvalitetskravene som tømmer. Gjenngroing av landskapet er en utfordring og det er viktig å oppretholde beiting, rydding og vedhogst over hele kommunen. Hovedmål for landbruket i Hvaler

3 Opprettholde et allsidig, bærekraftig og miljøvennlig landbruk som produserer mat, ivaretar kulturlandskapet, skogen, det biologiske mangfoldet og friluftsinteressene. Utfordringer Kommunens utfordringer i miljøarbeidet innen jord- og skogbruk er: - opprettholde drifta på de bruka som er i drift i dag. - beholde husdyra og opprettholde beiting i utmark, slik at vi kan bevare det kulturlandskapet/ kystlandskapet som gir Hvaler sitt særpreg. - øke matproduksjonen. - Skjøtte og avvirke produktiv skog, rydde og holde kulturlandskapet åpent - påvirke til et mest mulig økologisk og naturvennlig landbruk. - ta vare på kulturminner og verneverdige bygninger i tilknytning til jord og skogbruk. - Hindre forurensing fra landbruket. Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL

4 Prioritering og tiltak innen jordbruket 1. Tiltak for å fremme og bevare biologisk mangfold og holde gammel kulturmark i hevd: - stimulere til å opprettholde beiting på holmene og på gammel kulturmark. - stimulere til å bevare livskraftige bestander av spesielle planter, dyr og biologisk mangfold i tilknytning til landbrukets kulturlandskap. - stimulere til å bevare og opprettholde drift/skjøtsel av spesielt verdifulle arealer i landbrukets kulturlandskap. 2. Tiltak for å hindre forurensning i jordbruk og skogbruk: - bidra til tiltak for å redusere næringsavrenning fra dyrka mark, tiltak knyttet til åpne bekker og bekkekanter. Utbedringer av hydrotekniske anlegg. (Grøfting?) - bidra til gode løsninger på utendørs foringsplasser for husdyr for å hindre lekkasje av næringsstoffer til bekker og vann. - bidra til gode løsninger for mellomlagring av husdyrgjødsel. bidra til å unngå punktutslipp av næringsstoffer, olje og diesel. - bidra til løsninger for å hindre forsøpling og avfall i tilknytning til jord og skogbruksdrift. 3. Tiltak for å bevare kulturminner og kulturmiljøer: - bidra til tiltak for å bevare og fremheve kulturminner/kulturmiljøer - bidra til å bevare freda og verneverdige bygninger til næringsformål i landbruket. - bidra til tiltak for informasjon om kulturminner/kulturmiljøer 4. Tiltak for å fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet: - bidra til tiltak for tilrettelegging av ferdsel og informasjon i skog, utmark og innmark - bidra til tilgjengelighet for allmennheten til kulturminner og kulturmiljøer i Landbrukets kulturlandskap. 5. Tiltak for å få i gang planleggings- og tilretteleggingsprosjekter: - Stimulere til samarbeid og helhetlige miljøvurderinger. Søknadene prioriteres i samme rekkefølge som tiltakene over er opplistet. Ved større søknadsmengde enn hva rammebevilgningen kan innvilge,

5 skal det vektlegges å få frem få gode tiltak fremfor redusert innvilgning til mange søkere. Søknader fra eiendommer i aktiv drift prioriteres. Listen over tiltak er ikke uttømmende. Større tiltak kan bli henvist til BU tilskudd. Krav til søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Det skal brukes søknadsskjema som er utarbeidet av Statens landbruksforvaltning ( 6). 6 sier også at kommunen kan fastsette søknadsfrist. For jordbrukstiltak skal det søkes i forkantav tiltaket. Søknader kan sendes inn hele året men senest 1.oktober. Etter forskrift fastsatt 4. februar 2004 skal det foreligge miljøplan trinn 2 ved søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Dersom søker leier tilleggsjord, er det ikke krav om miljøplan trinn 2 på leiejorda med mindre ikke det omsøkte tiltaket ligger på leiegården. Dersom søker leier hele gården må det lages miljøplan trinn 2 også på denne. Det må foreligge skriftlig leieavtale/disposisjonsrett på 10 år ved søknad om tilskudd til miljøtiltak på foretak tilhørende andre enn den som er søker. Tilskuddssatser Tiltak under SMIL ordningen bevilges inntil 70 % tilskudd av kostnadsoverslaget med unntak av særlige tiltak for å styrke biologisk mangfold der det kan bevilges inntil 100 % tilskudd av kostnadsoverslaget. Se forskrift av 4.februar 2004.

6 Skogbruket på Hvaler Det tallmaterialet som legges til grunn for skogbruksplanleggingen på Hvaler er fra den siste områdetaksten i Det har ikke vært fullstendig områderegistrering etter dette. Flere eiendommer har i ettertid, etter at planperioden på 10 år gikk ut (år 2000), bekostet større eller mindre registreringer på egen eiendom i forbindelse med utførte skogsarbeider. Spesiellt i forbindelse med hogst er det nå settes krav til MIS (Miljøregistrering I Skog) registreringer på skogteigene før hogst. Alle miljø- og kulturminneverdier skal registreres og ihensyntas. Med bakgrunn i forannevnte er det registrert dekar med produktiv skog på Hvaler. Dette utgjør 19% av kommunens totale areal. Bonitetsfordelingen er: høy bonitet 22%, middels bonitet 53% og lav bonitet er 25%. Tilveksten er beregnet i 1990 til å være kbm pr. år. Mulig hogstkvantum pr. år er beregnet til kbm pr. år. Gjennomsnittlig hogstkvantum de siste fire år for levering til salg har vært kbm. Hovedutfordringen for miljøarbeidet for skogbruket på Hvaler er å ta vare på det biologiske mangfoldet og i størst mulig grad ta vare på og videreutvikle opplevelseskvalitet for brukerene av skogen på Hvaler. Hogstformen bør tilpasses slik at foryngelsen etableres raskest mulig. Kantsoner mot vei og vassdrag bør spares. Viltkorridorer med flersjiktet skog bør etableres på hogstflatene for å dempe snauflatepreget. Minst 10 % av trærne på eiendommen bør være lauvtrær. Det er også ønskelig med en økning av rene lauvtrebestand. Bruk av sprøytemidler og grøfting skal skje i minst mulig utstrekning. Kjøreskader utbedres, hogstavfall fjernes fra stier og løyper og søppel innleveres på offentlig godkjent mottak. Hovedmål for forvaltning av skog og utmark i Hvaler kommune

7 Det er et mål å stimulere til etablering og oppbygging av kvalitetsskog samtidig som miljøverdiene som er knyttet til biologisk mangfold, landskapsbilde, kulturminner og friluftsliv skal tas vare på og utvikles. Stell av spesielle miljøregistrerte bestander Mål: Bestand som gjennom MIS registreringen er vurdert å inneha spesielle miljøverdier skal ivaretas gjennom nødvendig skjøtsel. Tilskudd gis med inntil 40 % av kostnadene Økt aktivitet innenfor ungskogpleie og tynning Mål: Skjøtsel og hogstform skal tilpasses stedlige forhold slik at områdets miljøkvaliteter bevares og forholdene legges til rette for en tilfredsstillende foryngelse av treslag tilpasset voksestedet Ungskogpleie, suppleringsplanting og kunstig kvisting gis et tilskudd med inntil 40 % av kostnadene under forutsetning av vilkårene under: 1. Vegetasjonskontroll og avstandsregulering av barskog på minst 2 daa bestandsareal. Minst 10 % løvskog og stedstilpasset treslagsblanding skal ivaretas. Tiltaket må være samfunnsøkonomisk lønnsomt. 2. Vegetasjonskontroll og avstandsregulering av løvskog på minst 2 daa. Minst 70 % løvskog etter gjennomført tiltak med mål om kvalitetsvirke i løvskog. 3. Erstatning av utdødde planter senest 3 år etter 1.gangs planting. 4. Kunstig kvisting av løv og furu med maks 12 cm brysthøydediameter på bark. Arbeidene skal godkjennes av kommunen i etterkant av utført arbeid. Tilskudd til uttak av energivirke fra skogen Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket ble endret i Etter endringen kan det gis tilskudd til uttak av skogsvirke til bioenergi. Tilskuddsordningen dekker ikke uttak av virke til vedproduksjon. Etter endringene kan det også gis tilskudd til skogeiere som har mindre enn 10 dekar produktiv skog, og til eiere av landbrukseiendommer uten produktiv skog. Statens landbruksforvaltning har en sentral tilskuddsramme til formålet. Fylkesmannen fatter vedtak om tildeling av tilskudd. Søknaden sendes til kommunen.

8 Tilskuddsbehov for miljømidler i Hvaler Biologisk mangfold Beiter Gammel kulturmark Forurensning Foringsplasser Næringsavrenning Hydrotekninske anlegg Grøfting Kulturminner/kulturmiljøer Kulturminner Bygninger Tilgjengelighet Skog Sum kr

9