Standard for markberedning. Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt
|
|
- Edvard Evensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Standard for markberedning Skog og Tre 2013 Trygve Øvergård, Skogbrukets Kursinstitutt
2 Bakgrunn Utplantingsstandarden 2011 Best mulige foryngelsesbetingelser Fokus på planta / frøet Markberedning skal være regelen Skånsom markberedning Hva er en riktig markberedning? Bedre grunnlag for den skogfaglige veiledningen
3 Disse står bak Mjøsen Skog SA Glommen Skog SA Viken Skog SA SB Skog AS Norskog Statskog SF FMLA Oppland FMLA Hedmark Skogbrukets Kursinstitutt
4 Hvorfor markberede? Markberedning gir: Raskere etablering Høyere overlevelse Bedre vekst Dette gir kortere omløpstid Foto: Tore Holaker
5 Standard for utplantingstall - ved bruk av foredlet frømateriale Bonitet H 40 Antall PR. DEKAR Kriterier for å avvike fra standarden Markberedd -10% Driftsforhold Naturlig foryngelse (erfaring) Annet
6 Standard for markberedning Planting Planteplasser som ligger nærmere hverandre enn 1 m, registreres som én planteplass Godkjente planteplasser Antall PR. DEKAR Bonitet H > > > > > 70
7 Standard for markberedning Godkjent planteplass Omvendt torv med mineraljord på toppen, evt. mix av humus og mineraljord Tykkelse på mineraljordhaug maks 10 cm Minst 30 x 30 cm 30 cm 10 cm 30 cm
8 KILDE: M. Peterson, K. Wallerts, C. Hellqvist, G. Nordlander Markberedning - dårlig for snutebillen
9 Effekter høydetilvekst Johansson et al. 2013, Forestry
10 Standard for markberedning Nat. foryngelse/såing Største verdiproduksjon er ved en utgangstetthet på 240 trær pr. dekar uansett bonitet Spireplasser som ligger nærmere hverandre enn 1 m, registreres som én spireplass Godkjente spireplasser Bonitet H 40 Antall PR. DEKAR Alle
11 Verdiproduksjon og treantall Nersten, Eide, Veidahl (1998) Rapport fra skogforskningen, Supplement 5
12 Standard for markberedning Godkjent spireplass Blottlagt og smuldret mineraljord, evt. en mix av humus og mineraljord Ikke mer enn 10 cm ned i mineraljord Minst 20 x 20 cm 20 cm 20 cm
13 P. H. Nygaard & R. Brean: Skånsom markberedning i høyereliggende furuskog Forskning fra Skog og landskap 3/07
14 P. H. Nygaard & R. Brean: Skånsom markberedning i høyereliggende furuskog Forskning fra Skog og landskap 3/07
15 Standard for markberedning Generelle krav Det skal ikke være sammenhengende furer Flekker opptil 5 m lengde Opphold mellom flekkene skal være 1m
16 Standard for markberedning Det skal ikke markberedes: i sumpskog og areal avsatt til kantsoner i kalkskog nærmere kulturminnets og kulturminnelokalitetens ytre kant enn 5 m nærmere mye brukte stier enn 2,5 m (eldre enn 1537; 5 m) nærmere produksjonsskog enn 5 m i terreng med stor erosjonsfare på lavmark med humusdekke tynnere enn 3 cm
17 Standard for markberedning Veiledningspunkter Feltene skal ligge én sommer før de markberedes Komprimering av hauger (planting) Ur og blokkmark
18 BONITET G14 Ikke markberedd Markberedd Kortere omløpstid, år 3 Nåverdi 1100 Utsatte planter 210 pr. daa 189 pr. daa Plantepris 2,00 kr pr. stk 2,00 kr. pr stk Plantearbeid 3,00 kr pr. stk 2,00 kr. pr stk Markberedning 225 kr. pr. daa Plantekjøp 420 kr pr. daa 378 kr pr. daa Plantearbeid 630 kr pr. daa 378 kr pr. daa Markberedning 225 kr pr. daa SUM 1050 kr pr. daa 981 kr pr. daa Færre planter Billigere planting Verdi av kortere omløpstid Nytte av markberedning 42 kr pr. daa 252 kr pr. daa 85 kr pr. daa 379 kr pr. daa Rentekrav 2,5 % Økonomisk nytte av markberedning Økonomisk nytte av markberedning
19 Nersten, S. Bo Eide og Arild Veidahl 1998, rapport supplement 5, NLH: BEREGNINGER AV KORREKSJONSFAKTORER FOR INOPTIMALT TREANTALL, SAMT OPTIMALT TREANTALL VED PLANTING OG REGULERING Forskning fra Skog og landskap 3/07: FORYNGELSE FOR ET BÆREKRAFTIG SKOGBRUK Forskning fra Skog og landskap 1/10: NATURLIG FORYNGELSE ETTER MARKBEREDNING PÅ MIDDELS BONITET (G14) Oppdragsrapport fra Skog og landskap 02/2012: SNUTEBILLEUNDERSØKELSEN HEDMARK OG OPPLAND Silva Fennica 44(3) 2010: EFFECTS OF SOIL PREPARATION METHOD ON ECONOMIC RESULT OF NORWAY SPRUCE REGENERATION CHAIN Plantaktuelt nr , Skogforsk: EN BRA MARKBEREDNING FRÅGA OM RÄTT INSTÄLLNING Magnus Peterson et al 2006, faktablad, SLU: ÅTGÄRDER MOT SNYTBAGGEN Elias Mork 1949, medd. Fra Det norske Skogforsøksvesen nr. 36, 1949: OM SÅFORSØK I LJØRDALEN STATSKOG Referanser
20 Takk for oppmerksomheten! Blåbærgranskog tjukk råhumus
Standard for Markberedning. Vårsamling Honne, 4. april 2013 Trygve Øvergård
Standard for Markberedning Vårsamling Honne, 4. april 2013 Trygve Øvergård Bakgrunn Utplantingsstandarden 2011 Best mulige foryngelsesbetingelser Markberedning skal være regelen Skånsom markberedning Hva
DetaljerStandard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård
Standard for Markberedning Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård Disse står bak Mjøsen Skog SA Glommen Skog SA Viken Skog SA SB Skog AS Norskog Statskog SF FMLA Oppland FMLA Hedmark
DetaljerSKOGBRUKETS KURSINSTITUTT. Ny standard for utplantingstall v/ Trygve Øvergård, SKI
SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Ny standard for utplantingstall v/ Trygve Øvergård, SKI PROSJEKT Optimal utplantingstetthet for gran med fokus på økonomi og klima Disse er med Mjøsen Skog BA Glommen Skog BA
DetaljerProsjekt Markberedning. Sluttrapport
Prosjekt Markberedning Sluttrapport Forsidebilde: Naturlig foryngelse i Hedalen, Sør-Aurdal. Bærlyngskog, råhumus 5 cm, morene, grus, 298 flekker pr. dekar, flekklengde 4,3 m. Vellykket. Sammendrag Prosjekt
DetaljerStandard for utplantingstall
Ny Standard for utplantingstall i gran for Innlandet Skogbrukets kursinstitutt 2011 Sammendrag Det er i de senere årene vakt bekymring at antall utsatte planter pr. dekar er gått ned i fylkene Oppland
DetaljerMarkberedning -hjelper de unge plantene
Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning er i de fleste tilfeller avgjørende for en vellykket foryngelse, uansett om man planter eller satser på naturlig foryngelse. Markberedning i skogen
DetaljerFylkesmannen i Møre og Romsdal. Utfordreren. Trygg framtid for folk og natur
Utfordreren Förväntad andel snytbaggedödade plantor utan åtgärd (fra snytbagge.se) Hyggesålder vid plantering: A = färskt hygge, A+1 andra säsongen efter avverkning, osv. Forventad andel snytbaggedødade
DetaljerSnutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018
Snutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018 Gransnutebillen (Hylobius abietis) I gran- og furuskog over hele Norge
DetaljerKVALITET OG UTFORDRINGER
KVALITET OG UTFORDRINGER - ETABLERING AV SKOG FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Kystskogkonferanse i Harstad 8. juni 2016 Inger Sundheim Fløistad Robuste planter Godt utført plantearbeid Tiltak mot snutebilleskader
DetaljerSkogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring
Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring Foto: Viken Skog Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling 1 Foto: Inger Sundheim Fløistad Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling Skogbehandlingen
DetaljerHvorfor plante enda tettere?
Hvorfor plante enda tettere? Gunnhild Søgaard (PhD), Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Vårsamling 2016 for skogbruket i Hedmark og Oppland Elverum 5. april 2016 Økt lønnsomhet Økt volumproduksjon Mer
DetaljerHøye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk
Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som
DetaljerKvalitetsstandarder for skogbruksvirksomheten i Statskog
Kvalitetsstandarder for skogbruksvirksomheten i Statskog INNHOLD 1 ANBEFALT VEKTLEGGING I SKOGBEHANDLINGA......... 3 1.1 Hovedmål.................................... 3 1.2 Handlingsplan og prioriteringer.....................
DetaljerKLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS
21. MARS 2017 KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS PLANTING NYE AREALER TETTERE PLANTING 20170321 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern
DetaljerUngskogpleie Prosjektrapport
Ungskogpleie Prosjektrapport Forord Prosjektet «Standard i Ungskogpleie» er gjennomført i regi av Skogbrukets Kursinstitutt, Skogkurs. Samarbeidspartnerne har vært Glommen skog SA, Mjøsen Skog SA, Viken
DetaljerDagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform
Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale
DetaljerSkogens rolle og skogeierens muligheter
Skogens rolle og skogeierens muligheter Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk og god økonomi, Elverum 2. nov. 2016 Tema Skogens rolle i klimasammenheng Skogeiers muligheter
DetaljerSKOGBRUKETS KURSINSTITUTT
SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Nettverkssamling i Lensa 9.12.2010. Naturlig foryngelse utfordringer og anbefalte forslag v/ Trygve Øvergård, SKI - trysling - skogbruker - lektor - naturguide Foryngelse i vinden
DetaljerHvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010
Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 NordGen Skog temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Foto: Kjersti H Hanssen
DetaljerGJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
GJØDSLING Foto: Mjøsen Skog 1 STATUS OG ERFARINGER GJØDSLING Gjødsling endte på litt over 80.000 dekar i 2016. 40% tilskudd Rett under 11 mill i tilskudd er utbetalt Kontroll er utfordrende Kartfesting
DetaljerREVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD
REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD KOLA VIKEN, 11. NOVEMBER 2016 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG OPPDATERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 Overgangsperiode på 1 år Opplæring Implementering
DetaljerFAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet
FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet 20150319 HVORFOR PLANTE TETT? Fordeler og ulemper på kort og lang sikt Denne delen av
DetaljerGrothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap
Foto: Kjersti Holt Hanssen Foto: K. H. Hanssen Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Oversikt
DetaljerKlimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima
Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk, konferanse i Vestfold 22. nov. 2016 Tema Forutsetninger Foryngelse
DetaljerPLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping
En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste
DetaljerNy standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen
Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Bakgrunn > Færre utsatte planter per dekar enn tidligere gir
DetaljerSkogkurs resymé nr. 11 Grøfting av fastmark
Skogkurs resymé nr. 11 Grøfting av fastmark www.skogkurs.no Utgave: 2 - august 2013 Grøfting gjennomføres for å øke skogproduksjonen. Trær trenger næring, lys, varme og vann for å vokse bra. I mange områder
DetaljerSKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER
SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER 2016 Innhold REGNSKAPSOVERSIKTER 2016 1 Regnskapsoversikt skogfond 2 Spesifikasjon av tilskudd 3 Regnskapsoversikt for tilbakebetalt skogfond spesifisert på formål
DetaljerSKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER
SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER 2014 Innhold REGNSKAPSOVERSIKTER 2014 1 Regnskapsoversikt skogfond 2 Spesifikasjon av tilskudd 3 Regnskapsoversikt for tilbakebetalt skogfond spesifisert på formål
DetaljerSkogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst
Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift
DetaljerSkogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne
Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter
DetaljerStrategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale
DetaljerSKÅNSOM MARKBEREDNING I HØYERELIGGENDE FURUSKOG
SKÅNSOM MARKBEREDNING I HØYERELIGGENDE FURUSKOG Per Holm Nygaard og Roald Brean Norsk institutt for skog og landskap, Ås. Innledning Naturlig foryngelse med frøtrestilling er den vanligste metoden å forynge
DetaljerRetningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune
Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Innledning... 3 2. Tilskudd til
DetaljerStandard utplantingstall. for vanlig gran i Trøndelag
Standard utplantingstall for vanlig gran i Trøndelag Skogbrukets Kursinstitutt 2012 Sammendrag Det har i de senere årene vakt bekymring at antall utsatte planter pr. dekar er gått ned i Trøndelagsfylkene.
DetaljerPlanting TIL BRUK BLANT IKKE-SKANDINAVISK ARBEIDSKRAFT
Planting TIL BRUK BLANT IKKE-SKANDINAVISK ARBEIDSKRAFT 1 Dette heftet er utviklet til bruk på kurs for utenlandsk arbeidskraft. Heftet er ment som kursdokumentasjon og kunnskapsgrunnlag for kurs i regi
DetaljerUngskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?
Seminar Lønnsomhet i skogbehandlingen Dagens kunnskap - dagens praksis 4. September 2003 Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Med utgangspunkt i omløpstid
DetaljerBør vi plante mer furu?
Bør vi plante mer furu? NordGen Skogs temadag: Foryngelse skogens fundament Comfort Hotel Runway, Gardermoen, 22. mars 2011 Torfinn Kringlebotn, Fylkesmannen i Hedmark Skog- og trestrategien Mål for Hedmark
DetaljerGJØDSLING OG TETTERE PLANTING
11. NOVEMBER 2016 GJØDSLING OG TETTERE PLANTING NYE TILSKUDDSORDNINGER 20150319 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern av skog som klimatiltak
DetaljerGransnutebiller i Rogaland?
Gransnutebiller i Rogaland? Resultater fra registreringer av snutebilleskader i 217 Kjersti Holt Hanssen Skogsamling Stavanger 27. feb 218 Resultater fra registrering av snutebilleskader høsten 217 Effekt
DetaljerPLANTING ETTER LUKKET HOGST TIDSFORBRUK OG BIOLOGISK RESULTAT
PLANTING ETTER LUKKET HOGST TIDSFORBRUK OG BIOLOGISK RESULTAT Aksel Granhus 1) og Dag Fjeld 2) 1) Institutt for Naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Postboks 5003, 1432 Ås 2) Institutionen
DetaljerGjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)
Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...
DetaljerProsjekt Ungskogpleie
Prosjekt Ungskogpleie Delrapport Spørreundersøkelse Bakgrunn Bakgrunnen for undersøkelsen ligger i målene for prosjektet: Delmål 2 Prosjektet skal utvikle en modell for god kommunikasjon og inspirasjon
DetaljerLønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap
Lønnsomhetsvurderinger ved investering i skogplanteforedling! Harald Kvaalen, Skog og landskap Lønsamt for kven? Skogeigar Skogbasert industri Samfunn Herunder CO2 binding Føresettnader for analyser Auka
DetaljerRetningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune
Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune Innledning Tilskuddet forvaltes etter forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, fastsatt
DetaljerRåstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag
Kilde: Norsk institutt for skog og landskap Adresse: http://skogoglandskap.pdc.no/utskrift.php?seks_id=17173&sid=16467&t=a Råstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag Generelt om lukkede
DetaljerPlantekvalitet og etableringsevne: snutebiller og næringsstatus
Prosjektbeskrivelse Plantekvalitet og etableringsevne: snutebiller og næringsstatus Hovedbudskap: Grunnlaget for en vellykket foryngelse er gitt av plantenes etableringsevne og effektive tiltak mot snutebiller
DetaljerKJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE MIDDELS HØY MIDDELS HØY
Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Fag: Skogfaget
DetaljerEn analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010
En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Forsidefoto: Lisa Näsholm 2 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Rapport: En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Seksjon:
DetaljerBRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG
BRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG Foredrag for Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland, Hamar den 20.06.2017 Geir Korsvold, Mjøsen Skog SA Avd. for Areal
DetaljerStatus Klimaskogprosjektet
Status Klimaskogprosjektet Planting for klima på nye arealer i Nordland Møte referansegruppa 27/9-2016 Prosjektleder Asgeir Jordbru Hovedmål Høste erfaringer med planting av skog på nye arealer i Nordland
DetaljerERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK
ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK Hva skjer med ordningen i 2017? Vårsamling Honne, 04.04.2017 Per Olav Rustad Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektortatet 20150319 TILSKUDD TIL
DetaljerHar du verneverdig skog på eiendommen din? Da kan frivillig vern være aktuelt for deg!
Har du verneverdig skog på eiendommen din? Da kan frivillig vern være aktuelt for deg! 1 Hva er frivillig vern av skog? Frivillig skogvern er en ordning der skogeier selv tilbyr skogareal til vern mot
DetaljerKan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.
Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.
DetaljerSkogkultur - tenk på framtidsskogen
Skogkultur - tenk på framtidsskogen Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av
DetaljerNY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,
NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.
DetaljerVinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås
Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver
DetaljerSkogstell for verdiproduksjon
Skogstell for verdiproduksjon i eit klima i endring Foto: Viken Skog Skogeigarorganisasjonane sine råd om stell av skogen1 Foto: Inger Sundheim Fløistad Skogeigarorganisasjonane sine råd om stell av skogen
DetaljerSkogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!
Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling
DetaljerResultatkontroll foryngelsesfelt
Resultatkontroll foryngelsesfelt 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det et utgått felt skal bare følgende skjemaposter fylles ut: 1-9, 12, 14 og 33 - se veiledning) Utgått felt 1 Kommunenr.
DetaljerSluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel.
Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel. Utarbeidet av: Jo Petter Grindstad, Glommen Skog SA Dato: 13.12.2016
Detaljer= lønnsomt for skogeier
-skogbehandlingsprogram www.skogfond.no -skogbruksplan = lønnsomt for skogeier Totalomsetning 2018: 776 mill. kr Tømmeromsetning: ca 1, 2 mill. m³ Ansatte: 63 22 skogeierlag og 21 allmenninger/pihl Skaper
DetaljerSKOGBRUKETS KURSINSTITUTT
SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Skog og Tre, 20.06.2012. Bedre planlegging av skogsdrift v/ Trygve Øvergård, SKI Bakgrunn Prosjekt «Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft» Kartlegging av kompetansebehov
DetaljerDinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata
DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata Forfatter Dato Versjons nummer Beskrivelse Svein Dypsund 6. desember 2016 1.0 Hovedmomenter og enkel rutine beskrivelse Svein Dypsund 9. januar 2017 1.1 Dokumentasjon
DetaljerFORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE HOGSTER I OSLO OG AKERSHUS
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 18/2007 FORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE HOGSTER I OSLO OG AKERSHUS Kjersti Holt Hanssen Oppdragsrapport fra Skog og landskap 18/2007 FORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE
DetaljerDen hellige TRE-enighet Samarbeidsformer i norsk skogforskning
Den hellige TRE-enighet Samarbeidsformer i norsk skogforskning Mandat Utvalget skal vurdere samarbeidsformer i skogforskningen med Skogforsk som utgangspunktet for ulike løsninger. Sammensetning John Høsteland
DetaljerKlimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av
Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det
DetaljerTilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling
DetaljerRetningslinjer for Nærings og miljøtiltak. Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa
Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa 2017-2019 Forvaltes etter forskrift om tilskudd til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Fastsatt av
DetaljerREVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD
REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har
DetaljerVåre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,
Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,
DetaljerSøknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring»
NORGES SKOGEIERFORBUND NORSKOG Til: Skogtiltaksfondet Oslo, 9.11.2015 Søknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring» Norges Skogeierforbund (og Norskog) søker
DetaljerÅrsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011
Årsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011 Kommune Kontaktperson Dato Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Skogkultur Miljøtiltak i skog Andre tiltak i skogbruket Tilskudd til utdrift av skogsvirke
DetaljerRETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA
RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA Fastsatt av skogansvarlige i kommunene Hemne, Snillfjord og Hitra, 03.03.2014 Innledning Disse
DetaljerKonsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs
Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk Geir Myklestad, Skogkurs Utfordringer Foryngelsen Ungskogen og skjøtselen Tidlig hogst Skogens virkning på klimaet Skogbrukets omdømme
DetaljerBjørk som alternativ til gran
Campus Evenstad Skog og utmarksfag Ole Harald Løvenskiold Kveseth Bjørk som alternativ til gran -en økonomisk analyse Bachelor Skogbruk Bacheloroppgave (6SU298) 2013 Samtykker til utlån i biblioteket Ja
DetaljerÅr: 2015 Kommunene på FOSEN
Strøkkoder i skogfondsregnskapet - skogkultur (Innbetalingskode og skogfond2, kommunalt statstilskott) År: 2015 Kommunene på FOSEN Hoved kode Hovedkode navn Strøkkode betydning Strøkkode KUN Både kr/daa
DetaljerHistorien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015
Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene
DetaljerSkogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,
Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging
DetaljerSkogfond. Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt.
Skogfond Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt. Skogfond Bjørn Helge Bjørnstad Senior prosjektleder Skogfond og skatt Vårsamling for
DetaljerMiljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN
Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN ØKENDE MILJØKRAV FORHOLDET MELLOM SERTIFISERING OG LOVVERK Eksempel Vannbeskyttelse Kantsone mot vassdrag YTRE BESTEMMELSER Bransje standarder Internasjonale
DetaljerAvvirkingsmoglegheiter på Vestlandet. Aksel Granhus Avdelingsleiar Landsskogtakseringa NIBIO
Avvirkingsmoglegheiter på Vestlandet Aksel Granhus Avdelingsleiar Landsskogtakseringa NIBIO Fokus: Kjapt overblikk på skogressursane i regionen, basert på det siste omdrevet i Landsskogtakseringa (2014-18)
DetaljerSkogstrategi i Buskerud
Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,
DetaljerFlytting av plantemateriale - gran
Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer
DetaljerTEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals
TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogskader og klima Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale
DetaljerFare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen
Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader
DetaljerSkjøtselsbelter i ungskog langs kraftlinjer
VOL. 4 - NR. 20 - JUNI 2018 Ungskogfelt langs kraftlinje i Ørsta hvor man har gjennomført avstandsregulering for å få utviklet sterke trær for framtida. Foto: Hans Peter Eidseflot, MøreNett. Skjøtselsbelter
DetaljerSkogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no
Skogskjøtsel Planteforedling er en del av skogskjøtselen side. 1 Foredlingsgevinst i vekst betyr økning av boniteten side. 2 Virkeskvalitet side. 3 Virkeskvalitet i foredlingen side. 4 Foredlingsmålene
DetaljerSkogbruksplanlegging med miljøregistrering
Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 13/264-4/K2-V10, K1-//NKBE Birkeland: 12.02.2013. Møtereferat - kontaktutvalget gor jord og skog 12.02.
Birkenes kommune Skogbruk Vår ref. Deres ref. Dato: 13/264-4/K2-V10, K1-//NKBE Birkeland: 12.02.2013 Møtereferat - kontaktutvalget gor jord og skog 12.02.2013 Til stede: Anne Kari Birkeland Kristian Svaland
DetaljerEnebakk kommuneskoger. Mål og retningslinjer for forvaltning og drift.
Enebakk kommuneskoger Mål og retningslinjer for forvaltning og drift. 1 1.2 Forord Denne planen er et foreløpig dokument som skal legges frem for politikerne i Enebakk. Planen er tenkt å være et grunnlag
DetaljerDinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata
DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata Forfatter Dato Versjons nummer Beskrivelse Svein Dypsund 6. desember 2016 1.0 Hovedmomenter og enkel rutine beskrivelse Svein Dypsund 9. januar 2017 1.1 Dokumentasjon
DetaljerTiltak i tett eller forsømt skog. Steinar Lyshaug Prosjektleder Mangelfull ungskogpleie gir dyr hogst!
Tiltak i tett eller forsømt skog Steinar Lyshaug Prosjektleder Mangelfull ungskogpleie gir dyr hogst! Mål med prosjektet Det skal etableres en veileder som skal gi «skogeier/ beslutningstaker faglig og
DetaljerÅrsmøte Gjerstad og Søndeled skogeierlag. Lyngrillen 14. mars 2019
Årsmøte Gjerstad og Søndeled skogeierlag Lyngrillen 14. mars 2019 Hovedtall Aust-Agder 2018 Ungskogpleie (inkl. kjemisk)= 14 951 daa (18 993) Planting inkl. suppl.= 579 510 stk (736 190) Avvirkning 430
DetaljerStatskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn
Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn Statskog Skogressurser på Statskogs arealer Areal daa Prosentandel Statskogs totale areal (SDEK) 59 199 845 100 % Totalt skogareal 10
DetaljerSNUTEBILLEUNDERSØKELSEN HEDMARK OG OPPLAND
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 02/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- SNUTEBILLEUNDERSØKELSEN 20 - HEDMARK OG OPPLAND
DetaljerLandbruks- og næringsavdelingen. Skogfondsregnskapet og statistikkoppgaver
Landbruks- og næringsavdelingen Skogfondsregnskapet og statistikkoppgaver 2012 INNHOLD REGNSKAPSOVERSIKTER 2012 1. Regnskapsoversikt skogfond 2. Spesifikasjon av tilskudd 3. Regnskapsoversikt tilbakebetalt
DetaljerSpredning og effekter av fremmede bartrær
Spredning og effekter av fremmede bartrær Hanno Sandvik Senter for bevaringsbiologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fremmede bartrær Vurderingsgrunnlag hvilke kilder fins for å vurdere fremmede
DetaljerINSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)
INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør få rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres resultatkontrollene
DetaljerBrukerveiledning NORSKOG/Skogkurs
Bruk av skogkulturkalkulatoren og lønnsomhetsvurderinger I prosjekt skogkulturøkonomi har vi laget en nedlastbar kalkulator for beregning av lønnsomhet av ulike skogkulturtiltak. Kalkulatoren er tilgjengelig
Detaljer