WP 5 Økologisk fokus
|
|
|
- Sarah Pettersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ECONADA WP5. Restaurering fra frø til vegetasjon (Restoration from seeds to vegetation) Dagmar Hagen, Norsk institutt for naturforskning (NINA) Line Rosef, Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Knut Rydgren, Høgskolen i Sogn og Fjordane (HSF) Delmål 5: WP 5 Økologisk fokus Klargjøre hvordan økologiske faktorer påvirker frøetablering etter ulike typer forstyrrelse, avklare når tilsåing er en fornuftig løsning for å etablere vegetasjon etter naturinngrep og hvordan tilsåing påvirker vegetasjonetablering på lang sikt. 1
2 Restaurering med tilsåing Tilsåing den tradisjonelle metoden for å etablere nytt vegetasjonsdekke Tilsåing kan mislykkes Kunnskapsbehov når er det fornuftig å så, når er det overflødig, når kan tilsåing virke negativ på naturlig vegetasjonsetablering Hydroseeding, Hjerkinn, 1000 m o.h. (2002) WP5 Økologiske prosesser WP 5 aktiviteter Eksperiment (2011) -Utsåing -Ulike økologiske forhold (jord) Fjellfrø, Bitdalen (2008) Tidligere tilsådde områder (1960/1990/...) -vegetasjonsanalyse - kjent behandling Fase/ prosess Etableringsfasen - spiring - frøplanter - tilrettelegging for andre arter Vegetasjonsdynamikk -Overlevelse -Suksesjon - Etablering av vegetasjonssamfunn Kortsiktig TID Langsiktig 2
3 WP5 Økologiske prosesser WP 5 aktiviteter Eksperiment (2011) -Utsåing -Ulike økologiske forhold (jord) Fjellfrø, Bitdalen (2008) Tidligere tilsådde områder (1960/1990/...) -vegetasjonsanalyse - kjent behandling Fase/ prosess Etableringsfasen - spiring - frøplanter - tilrettelegging for andre arter Vegetasjonsdynamikk -Overlevelse -Suksesjon - Etablering av vegetasjonssamfunn Kortsiktig TID Langsiktig Eksperiment Fokus på jord (fordi alle prosjekter må forholde seg til jordforhold) Hva betyr ulike jordtyper for spiring og etablering av tilsådde arter? Hvilken effekt har jordtypen på etablering av andre arter? Har de tilsådde artene en fasiliterende (forbedrende) effekt på naturlig gjenvekst, og hva er forskjellen på å så enkeltarter i forhold til å så i blanding? 3
4 Metodikk Forsøksfelt: Hjerkinn, Dovrefjell (1000 m asl.) Jord 1. Mineraljord grovt substrat (grus/stein) 2. Mineraljord fint substrat (sand) 3. Organisk /torvjord uten frø og plantedeler 4. Toppjord med frø og plantedeler 4
5 Frø Tilgjengelig fra Fjellfrø og Hjerkinn-PRO Sauesvingel (Festuca ovina) Fjellrapp (Poa alpina) Seterfrytle (Luzula multiflora ssp frigida) Blanding av alle tre 5
6 WP5 Økologiske prosesser WP 5 aktiviteter Eksperiment (2011) -Utsåing -Ulike økologiske forhold (jord) Fjellfrø, Bitdalen (2008) Tidligere tilsådde områder (1960/1990/...) -vegetasjonsanalyse - kjent behandling Fase/ prosess Etableringsfasen - spiring - frøplanter - tilrettelegging for andre arter Vegetasjonsdynamikk -Overlevelse -Suksesjon - Etablering av vegetasjonssamfunn Kortsiktig TID Langsiktig Bitdalen Foto: Astrid Skrindo Startet i 2006 Foto: Astrid Skrindo 6
7 Analyser, Bitdalen Plantedekke analysert i 2008, 2009, 2010 og 2011 Vegetasjonssammensetning analysert i 0,5x0,5 m ruter i 2009, 2010 og 2011 Videreføring inngår i ECONADA Foto: Line Rosef Sommer2009 WP5 Økologiske prosesser WP 5 aktiviteter Eksperiment (2011) -Utsåing -Ulike økologiske forhold (jord) Fjellfrø, Bitdalen (2008) Tidligere tilsådde områder (1960/1990/...) -vegetasjonsanalyse - kjent behandling Fase/ prosess Etableringsfasen - spiring - frøplanter - tilrettelegging for andre arter Vegetasjonsdynamikk -Overlevelse -Suksesjon - Etablering av vegetasjonssamfunn Kortsiktig TID Langsiktig 7
8 Steintipper 2011 Fem steintipper undersøkt i 2011 Alle under eller ved tregrensa Lokalisering av de tre tippene i Aurland 8
9 Lokalisering av de to tippene i Hemsedal og Hol Hallingdal, Hemsil I, 1050 m o.h. Ferdig planert i 1958, ikke sådd til, eller gjødsla eller tilført jord 9
10 Hol, Hallingdal-Stuv, 920 m o.h. Fra 1954, ikke tilsådd og ikke gjødsla Aurland, Låvisdalen, 775 m o.h. Sådd til i
11 Aurland, Frilidalen, Øvstebø, 820 m o.h. Gjenbruk av jord Sådd til i 1977/78 Aurland, Loven, m o.h. Tippen dekka av 25 cm tjukt jordlag Sådd til i
12 Metoder Ruteutlegging Begrenset tilfeldig Ruter lagt ut tilfeldig innen subjektivt valgte blokker (5 x 10 m) 3 ruter per blokk 3-4 blokker på tipp og 2 blokker i omgivelsene Rutestørrelse: 0.5 x 0.5 m Ruteantall Totalt: på tipp 30 i omgivelsene Registrering av artsmengder Plot: Smårutefrekvens (1-16) Blokk og tipp: Forekomst/fravær (0/1) Økologiske variable Jordprøver Glødetap, ph og total N Diverse andre Kornstørrelse-indeks Vegen videre Aktiviteter Forsøksfelt Hjerkinn Feltarbeid Feltarbeid Feltarbeid Feltarbeid Bitdalen Feltarbeid Feltarbeid Steintipper, Vestlandet Vegkanter, Hjerkinn Tipper, Hardangervidda Vegkanter, Oslofjorden Feltarbeid Skriving Skriving Skriving/ publisering Skriving/ publisering Databearb. Databearb. Databearb. Feltarbeid Skriving Feltarbeid Skriving 12
Mål for arbeidspakke 5 i ECONADA
Betydning av jordtype og naboskap for spiring og utvikling av lokale frø i tidlig restaureringsfase Knut Rydgren 1, Ása Aradottir 3, Dagmar Hagen 2, Bård Pedersen 2, Line Rosef 4 Sluttseminar i prosjekt
Virking av jord, kalking og frøblanding på vegetasjonsutvikling gjennom 6 år i Bitdalen
Virking av jord, ing og blanding på vegetasjonsutvikling gjennom 6 år i Bitdalen Line Rosef 1, Dagmar Hagen 2, Knut Rydgren 3 og Trygve Aamlid 4 1 Norges miljø og biovitenskaplige universitet (NMBU) 2
Revegetering av steintipper i høgfjellet
Prosjektet er et samarbeid med Rune Halvorsen, UiO, og Arvid Odland, HiT. Det er finansiert av EnergiNorge, Høgskulen i Sogn og Fjordane og NVE. Revegetering av steintipper i høgfjellet Knut Rydgren, Høgskulen
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 74 2014
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 74 2014 ECONADA: Økologisk og økonomisk bærekraftig implementering av Naturmangfoldloven ved restaurering etter naturinngrep Rapport fra tredje prosjektår 2013
Plantemateriale til økologisk restaurering etter naturinngrep
Plantemateriale til økologisk restaurering etter naturinngrep -Prosjekt FJELLFRØ, 2007-2011 -Prosjektsøknad ECONADA, 2011-2014? Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik I naturen finner vi mange sår etter
Kortsiktig - langsiktig Hvordan kombinere rask utvikling av plantedekke med langsiktige restaureringsmål? Erfaringer fra Hjerkinn
ECONADA, seminar/ekskusjon i Flåm, 14.-15. september 2011 Hvordan kombinere rask utvikling av plantedekke med langsiktige restaureringsmål? Erfaringer fra Hjerkinn Dagmar Hagen Kortsiktig - langsiktig
Frø til revegetering av landskapssår
Frø til revegetering av landskapssår -Prosjekt FJELLFRØ, 2007-2011 I naturen finner vi mange sår etter menneskelig aktivitet -Prosjekt ECONADA, 2011-2014 Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Store sår.
FJELLFRØ 2007-2012. Oppformering av norsk, stedegent frø til restaurering i fjellet. Oppsummering av et femårig prosjekt. Telemark Frøavlerlag
FJELLFRØ 2007-2012 Oppformering av norsk, stedegent frø til restaurering i fjellet Oppsummering av et femårig prosjekt Telemark Frøavlerlag 1 Bakgrunn Ved restaurering av anleggsområder i naturen er det
Velkommen til ECONADA seminar & ekskursjon Flåm, sept. 2011
Velkommen til seminar & ekskursjon Flåm, 14-15.sept. 2011 ECOlogically sustainable implementation of the NAture Diversity Act (Naturmangfoldloven) for restoration of disturbed landscapes in Norway Økologisk
Revegetering av steintipper i fjellet. Hva betyr mest for vellykket restaurering av steintipper i fjellet: konstruksjonsmåte, såing eller gjødsling?
Hva betyr mest for vellykket restaurering av steintipper i fjellet: konstruksjonsmåte, såing eller gjødsling? Knut Rydgren, Høgskulen i Sogn og Fjordane Avdeling for ingeniør- og naturfag Sogndal Flåm,
Takk til Oda A. S. Gundersen og Sanna Kaupang Sørum for god hjelp med feltarbeidet.
Forord Denne masteroppgaven på 30 studiepoeng markerer slutten på mine studier i naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Oppgaven inngår som en del av det fireårige
WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda. Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff
WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff WP: ulike strategier for overlevelse og etablering hva slags plantemateriale er best
FJELLFRØ-prosjektet ved veis ende:
FJELLFRØ-prosjektet ved veis ende: Hva har vi oppnådd? Innlegg ved ECONADA-seminar, Flåm, 15.sept. 2011 Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering av
Restaurering av natur er en god miljøløsning
Restaurering av natur er en god miljøløsning Av Dagmar Hagen, Astrid Brekke Skrindo og Line Stabell Selvaag Dagmar Hagen har doktorgrad i restaureringsøkologi og er forsker ved NINA. Astrid Brekke Skrindo
Bitdalen (59.8 N, 7.9 Ø, 930 m o.h.)
Tilslag og plantesuksesjon uten såing og etter såing av norsk FJELLFRØ og standard importert frøblanding på ulike jordarter i Bitdalen, Telemark, 2008-2011 Trygve S. Aamlid, Bioforsk & Line Rosef, UMB
Hvordan forebygge og reparere skader på vegetasjon ved småkraftutbygging? Dagmar Hagen
Hvordan forebygge og reparere skader på vegetasjon ved småkraftutbygging? Dagmar Hagen Forebygge og reparere vegetasjonsskader Miljøeffekter av småkraft - arealinngrep Restaureringsøkologi muligheter og
Hjerkinn PRO Overvåking av pilotområder for tilbakeføring av terrenginngrep
864 NINA Oppdragsmelding Hjerkinn PRO Overvåking av pilotområder for tilbakeføring av terrenginngrep Dagmar Hagen Øvre venstre hjørne på konvolutt Øvre venstre hjørne på konvolutt L A G S P I L L E N T
Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål
Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål Temautredning Revegetering Dagmar Hagen ALLFORSK 2003 82-7570-140-6 i Rapportnavn: Tilbakeføring av Hjerking skytefelt til sivile formål. Temautredning
Takk til familie og venner som har gitt meg støtte under skrivingen og kom med gode varmende ord. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Institutt for naturforvaltning Masteroppgave 2016 30 stp Alpin restaurering: Overlevelse og etablering av oppformerte
ECONADA: ECOlogically sustainable implementation of the NAture Diversity Act (Naturmangfoldloven) for restoration of disturbed landscapes in Norway
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 35 2013 ECONADA: ECOlogically sustainable implementation of the NAture Diversity Act (Naturmangfoldloven) for restoration of disturbed landscapes in Norway Report
EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON
EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON Sluttseminar Ecobrem, Norges Forskningsråd, 12.02.14 Tonje Økland, Jørn-Frode Nordbakken, Ingvald Røsberg & Holger Lange Photo: Kjersti Holt Hanssen Photo:
AP4: TILBAKEFØRING AV ASKE TIL SKOGEN
AP4: TILBAKEFØRING AV ASKE TIL SKOGEN NICHOLAS CLARKE, KJERSTI HOLT HANSSEN, JØRN-FRODE NORDBAKKEN, TONJE ØKLAND NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI, ÅS BRUK AV ASKE I SKOG HVA ER VIKTIG? Uakseptable effekter
Kvennejorde Takslått. Revitalisering og manuelt vedlikehold av torvtak Helt uten støy og forstyrrelser
Revitalisering og manuelt vedlikehold av torvtak Helt uten støy og forstyrrelser Vi tilbyr en komplett revitalisering og manuelt vedlikehold av torvtak. Dette innebærer at vi fjerner dødt gras, mose, ugress,
RESCAPE. Systematisering av erfaringer for å forbedre framtidige restaureringsaktiviteter i Norge. Berit Köhler, Dagmar Hagen, Marianne Evju
RESCAPE. Systematisering av erfaringer for å forbedre framtidige restaureringsaktiviteter i Norge Berit Köhler, Dagmar Hagen, Marianne Evju Restoration in a changing landscape Rescape Nytt NINA satsingsprogram
Trine Hess Elgersma, Lillehammer 25. november
UTFORDRINGER OG ERFARINGER MED VEGETASJONSETABLERING OG ISTANDSETTING ETTER TERRENGINNGREP OG ANLEGGSVIRKSOMHET I HØYFJELLET. Trine Hess Elgersma, Lillehammer 25. november Eget utgangspunkt Miljøkoordinator
ECONADA: ECOlogically sustainable implementation of the NAture Diversity Act (Naturmangfoldloven) for restoration of disturbed landscapes in Norway
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 4 2012 ECONADA: ECOlogically sustainable implementation of the NAture Diversity Act (Naturmangfoldloven) for restoration of disturbed landscapes in Norway Report
Masteroppgave Fakultet for biovitenskap
Masteroppgave 2019 Fakultet for biovitenskap 30 stp Restaurering etter rehabilitering av Dam Sønstevatn - Revegetering av et alpint steinbrudd ved innplanting av stedegen vegetasjon og spontan etablering.
Vurdering av terrestriske kompensasjonstiltak. Dagmar Hagen NINA, Ottar Michelsen NTNU, Anders Foldvik NINA
Vurdering av terrestriske kompensasjonstiltak Dagmar Hagen NINA, Ottar Michelsen NTNU, Anders Foldvik NINA Mitigation hierachy Velge «riktig» lokalisering, alternativ lokalisering Avbøtende tiltak gjennom
Skjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode
Skjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode Seminar om dragehode, NINA, Oslo 3. november 2016 Kristin Daugstad, Hanne Sickel, Knut Anders Hovstad Om prosjektet Prosjektår: 2014-2016 Sluttrapport
Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til en mest mulig opprinnelig naturtilstand muligheter, ønsker og dilemmaer.
Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til en mest mulig opprinnelig naturtilstand muligheter, ønsker og dilemmaer. Av Dagmar Hagen, Norsk institutt for naturforskning, NINA Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell
Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006
Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,
Økologiske konsekvenser av økt biomasseuttak fra skog i Norge: Introduksjon til prosjektet Ecobrem
Økologiske konsekvenser av økt biomasseuttak fra skog i Norge: Introduksjon til prosjektet Ecobrem Med bidrag fra alle prosjektdeltakere Foto: Kjersti Holt Hanssen Bakgrunn: Norske myndigheter har hatt
Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015
Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert jord Anleggsjord jord produsert i produksjonsanlegg
Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye
1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor
FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen
12/95 Reingjerder 13-06-95 09:37 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen
Hva har forskningen lært oss om villreinen og måten den forvaltes på?
Hva har forskningen lært oss om villreinen og måten den forvaltes på? Biologiske og samfunnsmessige kriterier for en bærekraftig villreinforvaltning 1999-2004 Norges forskningsråd Direktoratet for Naturforvaltning
Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre. Mats Höglind
Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre Mats Höglind Hovedtyper Med brakking fullstendig fornying Uten brakking reparasjon/delvis fornying/vedlikehold 2 Hvorfor reparasjon/vedlikeholdssåing?
GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING
GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall
Restaurering med beitedyr i kulturlandskapet virker det?
218 L. Rosef / Grønn kunnskap 8 (2) Restaurering med beitedyr i kulturlandskapet virker det? Line Rosef / line.rosef@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Innledning Omstruktureringene innenfor
Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø
Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis
Vegetasjonsetabering på fem alpine steintipper i Sogn og Fjordane i 1993/95 og 2008
Vegetasjonsetabering på fem alpine steintipper i Sogn og Fjordane i 1993/95 og 2008 av Ulrike Hanssen kandidatnummer 1 Vegetation development on five alpine stonedumps in the district Sogn og Fjordane,
Salt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo
Salt SMART miljøgruppa Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo Kjemisk påvirkning: Salt Påvirkning av artssammensetningen Sjiktning i innsjøer Vegetasjon Grunnvann Faglige mål for miljøgruppa 1. Dokumentere
Spirekraft i oljevekster
Spirekraft i oljevekster Guro Brodal og Eivind Meen Foto: Unni Abrahamsen, Chloè Grieu og Kimen Korn 2019 Oversikt over foredraget Bakgrunn (prosjektet BRAKORN) Spirekraft Metodikk for å måle spirekraft
Hjerkinn PRO - PILOTPROSJEKT 2002
Hjerkinn PRO - PILOTPROSJEKT 2002 EVALUERINGSRAPPORT 2002-08-22 Utarbeidet av : Scandiaconsult AS v/ Per Magnar Kjos ALLFORSK v/ Dagmar Hagen Feste Lillehammer as v/ Eva Vefald Bergsodden Entreprenør:
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel
Revegetering av steintipper i fjellet
Revegetering av steintipper i fjellet 26 2011 R A P P O R T Revegetering av steintipper i fjellet Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport nr 26-2011 Revegetering av steintipper i fjellet Utgitt
Norsk planteforedling i et endret klima
Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk
Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA
Økosystemtjenester og samferdsel Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA Agenda Representerer begrepet «økosystemtjenester» noe nytt? Bakgrunn Definisjoner Hvordan kan begrepet brukes i planlegging
Bekjempelse av verstingene
Bekjempelse av verstingene Erfaringer med park- og hybridslirekne og kjempespringfrø, og nye Fagsamling om fremmede arter 11. November 2015 Benedikte Oliver - PhD stipendiat 2 Prosjekt: Effektive og miljøvennlige
«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark
«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark Erling L. Meisingset Bioforsk Bakgrunn Litt om utvikling av hjortebestanden i Norge Krav til kunnskap
Hva gjør vi med fremmede arter
Hva gjør vi med fremmede arter Seminar om byggeavfall og miljøgifter Scandic Hell Hotel 15. november 2018 FMTL v/hilde Ely-Aastrup Innsats mot fremmede arter Hva gjør vi hos FM utenfor verneområder? Leder
HÅNDBOK I ØKOLOGISK RESTAURERING
HÅNDBOK I ØKOLOGISK RESTAURERING Forebygging og rehabilitering av naturskader på vegetasjon og terreng Dagmar Hagen og Astrid Brekke Skrindo Håndbok i økologisk restaurering Forebygging og rehabilitering
Fosforutvasking fra organisk jord
Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-
Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet
Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Hans Silborn, Styringsstaben, Vegdirektoratet Foto: Håkon Aurlien Fra E39 og Sørlandsbanen i sør til E136 og Raumabanen i nord Riksveger: E136 over
Selje klosterruin, konservering 2014
B a k k e n & M a g n u s s e n A / S K n u t H a m s u n d s v e g 8 2 6 8 5 G a r m o w w w. r e s t a u r e r i n g s v e r k s t a d. n o Selje klosterruin, konservering 2014 Foto fra i-phone 2914:
Bruk og vern i Norsk institutt for naturforskning (NINA) Seminar 13. januar 2009 Adm. direktør Norunn S. Myklebust
Bruk og vern i Norsk institutt for naturforskning (NINA) Seminar 13. januar 2009 Adm. direktør Norunn S. Myklebust Meny Om NINA Forskningsfelter, erfaringer Anbefalinger/kunnskapsbehov Om NINA Privat stiftelse
SUSTHERB: Rapport fra uthegningsstudiene i 2014
SUSTHERB: Rapport fra uthegningsstudiene i 2014 Tetthetene av elg og hjort har økt kraftig i Norge de siste 30-40 årene, noe som i sin tur har medført økt beitetrykk på trær, busker og planter i feltsjiktet,
Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for.
Gras Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for. De rene sortene kjøper vi fra de mest seriøse foredlings- og produksjonsbedrifter. Vil du ha dine kunder tilbake
Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007
Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet
Restaurering av myr på Smøla
Restaurering av myr på Smøla Sammendrag Dyrket myr er en viktig kilde til utslipp av CO 2 og lystgass. Selv om jordbruksdriften opphører, vil klimagassutslippene fortsette så lenge dreneringen fungerer.
Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.
Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa
Friluftsliv vern og bruk. Metodikk for sårbarhetsanalyse i ferdselslokaliteter
Stavanger 7. juni 2016 Friluftsliv vern og bruk. Metodikk for sårbarhetsanalyse i ferdselslokaliteter Dagmar Hagen, NINA Nina E. Eide, Odd Inge Vistad, Anne-Cathrine Flyen, Kirstin Fangel, Vegard Gundersen,
Sumvirkninger. Lars Erikstad og Dagmar Hagen
Sumvirkninger Lars Erikstad og Dagmar Hagen Endra vannføring Kraftstasjon og utløp Lukehus, inntak og dam Rørgate / vannvei Naturmangfoldloven Mål:..naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske
Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener
Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener Foreløpige resultater fra delprosjekt 3 i STERFs rødsvingelprosjekt FESCUE GREEN NGF Anleggsseminar 14.nov 2013 Trygve S. Aamlid, Bioforsk Turfgrass
DRIFTSPLAN. Storholen - midlertidig massetak. Andøy kommune. Region nord
DRIFTSPLAN Storholen - midlertidig massetak Andøy kommune Region nord Driftsplan Storholen massetak Innhold 1 Planbeskrivelse... 2 Innledning... 2 Lokalisering av massetak... 3 2 Drift av massetak... 3
Kartlegging av fiskevandringshindre i Buskerud
Kartlegging av fiskevandringshindre i Buskerud Oppfølging av EUs vanndirektiv og Vannforskriften i Vest-Viken vannregion Bildeoversikt HALLINGDAL vannområde August 2011 Flå Fv211 6697768 510447 60,61 45,46
Utvasking av fosfor fra organisk jord
Utvasking av fosfor fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, Rikard Pedersen a og Geir Paulsen c a Bioforsk
KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-A OPPDRAGET NS Hjerkinn PRO fase II Prosjekt nummer Kontrakt nummer
KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-A OPPDRAGET NS 8405 Hjerkinn PRO fase II Prosjekt nummer 160022 Kontrakt nummer 5002020 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 ORIENTERING OM OPPDRAGET (KONTRAKTEN)... 3 2.1 Entrepriseform...
BeiteForsk Setesdal Vesthei sau med GPS Eksperimentet i Hol, Buskerud Setesdal Vesthei; finnskjegg og smyle
BeiteForsk Informasjonsorgan for "Long-term ecological effects of sheep grazing in alpine ecosystems and its integration with management". NFR- "Miljø 2015"; pr.nr. 183268/S30 http://folk.uio. no/atlemy/sauindeks.htm
WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp. O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala
WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala Formål 1. Kvantifisere effekter av økt biomasseuttak på jord og jordvann,
Høye trær på Vestlandet
Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere
Effekter av flatestørrelse, punkttetthet, GPS-feil og utlegging av prøveflater
Effekter av flatestørrelse, punkttetthet, GPS-feil og utlegging av prøveflater Drøbak 12. april 2011 Terje Gobakken Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Agenda
BioforskFOKUS Vol. 2. Nr Restaurering og revegetering av ulike naturtyper. Christian Uhlig og Peder Lombnæs (red.)
BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 20 2007 Restaurering og revegetering av ulike naturtyper Christian Uhlig og Peder Lombnæs (red.) cvbncx Restaurering og revegetering av ulike naturtyper Artikkelsamling i forbindelse
Spirekraft i oljevekster Guro Brodal og Eivind Meen
Spirekraft i oljevekster Guro Brodal og Eivind Meen Foto: Unni Abrahamsen, Chloè Grieu og Kimen Våroljevekstkonferanse Stockholm mars 2019 Oversikt over foredraget Bakgrunn (prosjektet BRAKORN) Spirekraft
Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge
Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Toril D. Eldhuset og Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Fagdag i fornybar energi, UMB 20.10.11 Foto: K. Holt Hanssen, Skog og landskap Bioenergipotensialet
Elvemusling og veganlegg i Norge
Eksempler på gjennomførte tiltak for elvemusling. Har vi nødvendig kunnskap? Frode Nordang Bye, Statens vegvesen Region sør Foto: Bjørn Mejdell Larsen Frode Nordang Bye, sjefingeniør, SVV Region sør, Plan-
Ugras når agronomien svikter
Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:
SEEDCLIM: Effekter av klimaendringer - fra fysiologi via populasjoner til økosystemer
SEEDCLIM: Effekter av klimaendringer - fra fysiologi via populasjoner til økosystemer Vigdis Vandvik, UIB Postdoc Kari Klanderud, PhD Eric Meineri, PhD Joachim Spindelböck, MSc Tessa Bargmann, MSc Astrid
Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras
Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2
Rødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.
Rødsvingel - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering Lars T. Havstad. Korn og frøvekster. NIBIO Landvik Rødsvingel (Festuca rubra) Med lange utløpere (Viltvoksende i Norge):
Forord. Statens vegvesen har bidratt med økonomisk støtte til oppgaven, og dermed gjort det mulig med 6 uker i felt, leiebil, reise og overnatting.
Forord Denne masteroppgaven markerer slutten på mine studier i Naturforvaltning ved Norges miljøog biovitenskapelige universitet (NMBU). Etter en flott sommer i felt og et lærerikt semester med statistikk
Oppsummering av et 3-årig feltforsøk i Midt-Norge
VOL. 5 - NO. 27-2019 Tiltak mot tett mosedekke i kulturmarkseng Oppsummering av et 3-årig feltforsøk i Midt-Norge Utfordringene med tett mosedekke i kulturmarksengene er ingen ny problemstilling for norske
Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?
Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,
Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet fra visjon til vedtak
Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet fra visjon til vedtak Høgfjellskonferansen 2015 Hans Silborn, Styringsstaben, Vegdirektoratet Foto: Håkon Aurlien Hvor går hovedvegen mellom Oslo
MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE
MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat
Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst
Sluttrapport med rekneskap for prosjektet: Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Prosjektet har vore eit samarbeid mellom Bioforsk Vest Fureneset, Bioforsk Økologisk
Glommens og Laagens Brukseierforening Bygging av veg til dam Elgsjø
Glommens og Laagens Brukseierforening Bygging av veg til dam Elgsjø Visualisering av situasjon langs vegtraséen og ved dammen før, under og etter anleggsperioden Forord I forbindelse med rehabilitering
Forstyrrelser fra smågnagere påvirker rekruttering av frøplanter i fjellet
Forstyrrelser fra smågnagere påvirker rekruttering av frøplanter i fjellet Kristin Odden Nystuen Stipendiat i botanisk økologi Nord universitet/ntnu Medforfattere: Marianne Evju (NINA) Graciela Rusch (NINA)
VOLLASETRA UTTAK AV TORV
Side 1 Tingvoll, 02. oktober 2015 Verneområdestyret for Trollheimen VOLLASETRA UTTAK AV TORV I samband med siste slåtteøkta var Naturvernforbundet ved Øystein Folden på Vollasetra den 24.9.2015. Då registrerte
GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø
GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø Presentere prosjekter Infrastruktur for forskning Foreløpige resultater 23.09.2015 2 BAKTEPPET Våtmarksanlegg, renseparker
VEDLEGG 4. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Dekking mot ugras
VEDLEGG 4. Delrapport: Ugrasvirkning av ulike jorddekkematerialer, forsøk ved Planteforsk Særheim og ved Planteforsk Plantevernet på Ås. Inger S. Fløistad 1 og Arne Sæbø 2, 1 Planteforsk Plantevernet,
Rask reetablering etter vinterskade
Rask reetablering etter vinterskade NGF Anleggseminar 20.november 2009 Agnar Kvalbein, Bioforsk Norwegian Turfgrass Research Group Disposisjon Utfordringer ved reetablering Ferdigplen noen observasjoner
Reetablering af greener efter vinterskader
Reetablering af greener efter vinterskader DGA kursuke, Fjerritslev, 10.november 2010 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Typisk green i Oslo-området midt i april. Poa annua er død og litt krypende
Sennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving
Sennep som mellomvekst mot nematodar Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Prosjekttittel: Dyrking av sennepsplante som tiltak mot PCN for å forbetre regional potetproduksjon Prosjekteigar: Norsk
Skolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB
Skolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB Skolehageseminar i Oslo, 2012 Barn-i-hagen 3 Skolehageseminar i Oslo,
Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking
Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Målet Jordbearbeiding Kun i lagelig jord, særlig tidlig i sesongen => Grunn grubbing 1-2 dager før pløying
Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest
Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder
25.11.2011. Sedimentasjon av partikler etter snøsmeltingen. Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen
Kantsoner som erosjonshindrende tiltak Nina Syversen, Asplan Viak Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen»løste næringssoffer Overflateavrenning»partikkelbundne stoffer Grøfteavrenning»løste
Reetablering av død green etter vinterskade. NGA demonstrasjonsforsøk finansiert av STERF, TMG, NGF og Vestfold golfklubb
Reetablering av død green etter vinterskade NGA demonstrasjonsforsøk finansiert av STERF, TMG, NGF og Vestfold golfklubb Greenen var sprøytet med Roundup senhøstes 2008 for å sikre at vi hadde en død green.
Regional planlegging og villreinforvaltning
Regional planlegging og villreinforvaltning NFR prosjekt Miljø 2015 2011 2014 NINA og UMB Lillehammer 20.09.11 Eva Falleth Fokus Smakebiter fra forsøket med lokal forvaltning og regionalt samarbeid i fire