Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel
|
|
- Karina Mortensen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Bruk av aske fra biobrensel NFR, Oslo, 8. juni 2011
2 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket Asken ga kalkingseffekt og tilgang på løselige mineralske næringsstoffer fra brent vegetasjon Offerritualer brennoffer av ulike dyr -> aske og pyrolyserte beinstrukturer Aske fra offerritualer kan ha vært spredd ut over jordbruksarealer som element i naturreligionen Virkning: kalkingseffekt, K, Mg, Ca og mikronæringsstoffer fra brent vegetasjon, noe N, P og Ca fra aske av brennoffer ->NPK gjødsel av aske
3 Konsentrasjoner av tungmetaller i aske mg/kg TS Stoff Bunnaske Flyveaske Klasse I Klasse II Klasse III Bly Kadmium 0, ,8 2 5 Sink Kobber Krom Nikkel Kvikksølv <0,1 <0,1 0,6 3 5
4 Tillatt bruk i forhold til klasse For bruk i jordbruk: Minst klasse II For bruk i grøntanlegg: Minst klasse III Mengdebegrensning (klasse I: 4 t/daa/10 år, klasse II: 2 t/daa/10 år, klasse III: inntil 5 cm lag blandet inn på bruksstedet) satt ut fra tungmetallinnhold i forskriften Mengdebegrensningene er laget ut fra egenskapene til organiske jordforbedringsmidler Aktuell bruk av aske ut fra kalkingsvirkning og innhold av næringsstoffer
5 Kjemiske egenskper - aske og steinmel Ca-AL M-AL ph Total 7 M HNO 3, g/100g Løselig, mg/100g P K Ca Mg S P-AL K-AL K- HNO 3 Treaske 13,0 1,2 4,3 37,0 2,8 0, Altagro 9,1 0,05 1,41 2,01 0,65 0,012 0,8 56, ,3 Oxaal 8,3 0,05 0,52 4,10 1,36 0,099 0,6 5, ,3 Røyneberg 8,7 0,05 1,44 0,65 1,09 0,014 3,6 11, ,7 Olivin 9,4 0,001 0,02 0,03 19,7 0,001 0,8 3, ,9 388 mg/kg TS Zn Pb Ni Cu Cd Cr Mn Treaske 354 6,3 71, ,4 73, Altagro 54,8 <4 15,3 7,8 <0,4 13,9 650 Oxaal 55,2 9,6 56,9 23,1 <0,4 58,5 483 Røyneberg 267 4,4 29,3 7,2 0,5 34,5 522 Olivin 23,0 < ,8 <0,
6 Variasjoner i kjemisk innhold i noen asketyper TOC Total oppslutning 7 M HNO 3, g/100g TS g/100 g TS P K Ca Mg S Bunnaske, Akershus 0,1 1,7 7,7 14,0 1,7 0,08 Bunnaske, Brandval (gran) Bunnaske, Reinsvoll Bunnaske, Reinsvoll Bunnaske, Kirkenær (furu) Bunnaske, kornavrens Bunnaske, kornavrens2 (utelagret) 4,7 2,4 2,8 2,0 1,1 0,04 Total oppslutning med 7 M HNO 3, mg/kg tørrstoff Zn Pb Ni Cu Cd Cr Mn Bunnaske, Akershus 200 7, , Bunnaske, Brandval (gran) < Bunnaske, Reinsvoll Bunnaske, Reinsvoll Bunnaske, Kirkenær (furu) Bunnaske, kornavrens < Bunnaske, kornavrens2 (utelagret) 110 2, ,
7 Potteforsøk med kjøttbeinmel og kalium Ledd Hvete, kg TS/daa Bygg, kg TS/daa 8 kg N/daa 16 kg N/daa 8 kg N/daa Ugjødslet (103) (124) 16 kg N/daa Fullgjødsel Kjøttbeinmel Kjøttbeinmel + kalimagnesia Kjøttbeinmel + bioaske Kjøttbeinmel + steinmel (Altagro) Biorest Biokompost
8 Gjødselvirkning av KBM og kalium Mengde kg per dekar Avling g TS/potte Ledd Beskrivelse N P K Bygg Hvete 1 Ingen gjødsel ,00d 1,93c 2 KBM 12 2,4 0,8 7,36c 10,04a 3 KBM + kalimagnesia 12 2,4 6,4 7,88c 7,83ab 4 KBM (pellets) + kalimagnesia 12 2,4 6,2 8,78abc 5,2b 5 KBM + Altagro 12 2,4 6,2 7,70c 7,27ab 6 KBM + Altagro + Olivin 12 2,4 6,2 9,20abc 6,62b 7 KBM + Oxaal 12 2,4 6,2 7,33c 7,35ab 8 KBM + Oxaal + Olivin 12 2,4 6,2 8,07abc 7,89ab 9 KBM + aske 12 2,4 6,0 11,46a 7,67ab 10 KBM + Røyneberg 12 2,4 6,1 10,07abc 7,56ab 11 KBM + Røyneberg + Olivin 12 2,4 6,1 10,94ab 7,80ab 12 Fullgjødsel ,1 5,6 10,19ab 7,97ab
9 Potteforsøk med avfallsbasert gjødsel til bygg,16 kg N/daa Ugjødslet Fullgjødsel Matavfall +aske Fiskeavfall +aske
10 Potteforsøk med avfallsbasert gjødsel til bygg,16 kg N/daa Kalksalpeter +aske Kalksalpeter Kjøttbeinmel
11 Potteforsøk med avfallsbasert gjødsel til hvete,16 kg N/daa Ugjødslet Kalksalpeter KBM +aske + aske Matavfall + aske Fiskeslam + aske
12 Utvikling av miljøvennlig blomsterjord Mål: utvikle blomsterjord basert på avfallsprodukter som er bedre og mer miljøvennlig enn de produktene som er på markedet i dag. Kompost brukes i stedet for torv Bioaske (bunnaske fra biobrenselanlegg) brukes i stedet for kalk Brukt filterleca brukes i stedet for sand (hygieniske forhold undersøkes parallelt) Hønsegjødsel brukes i stedet for fullgjødsel Forsøk gjennomføres med bare basisgjødsling og med ukentlig gjødselvanning
13 Utvikling av anleggsjord med aske tilvekst av raigras Aske, vol. % 1. klipping 2. klipping Sum 0 1,4d 3,7c 5,1c 10 3,5a 4,4b 7,9a 20 2,6b 4,7ab 7,3ab 30 1,8c 5,0a 6,9b
14 Forsøk med aske og barkkompost
15 Konklusjoner Bunnaske fra biobrenselanlegg har ofte tilstrekkelig lavt tungmetallinnhold til å kunne nyttes i jordbruket (klasse II). Blandaske (klasse III) kan brukes i grøntanlegg Dagens regelverk er urimelig strengt for askeprodukter i forhold til organiske avfallsprodukter Konsentrasjonen av næringsstoffer og kalkingsvirkning avgjør om produktet har egenskaper som gjødsel, kalkingsmiddel eller er egnet som råstoff i anleggsjord Bunnaske fra ulike anlegg har forskjellig sammensetning avhengig av brensel og forbrenningsteknologi Blandinger av N-rike organiske avfallsprodukter og bunnaske har i forsøk vist lovende effekt Begrenset tilgang på bunnaske av riktig kvalitet har til nå hindret kommersiell utvikling av askebaserte gjødsel- og jordforbedringsprodukter
Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010
Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket
DetaljerAske - hva og hvorfor
Aske - hva og hvorfor Simen Gjølsjø NFR, 12.10.2014 Forbruk av trebrensel i Norge - 14,4 TWH (2011) > Trebasert industri 7 TWh > Årlig forbruk av ved 6-7 TWh > Flisfyringsanlegg, fjernvarmeanlegg ca 1,3
DetaljerNy gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag
Ny gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag Trond Knapp Haraldsen, Eva Brod og Erik Joner NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser, Ås Innspillsmøte, 24.11.2017, Oslo NIBIOs utgangspunkt for
DetaljerAnvendelser av biorest i Norge
Anvendelser av biorest i Norge Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Avfall Norge, Drammen, 24.09.2010 Gjødsel eller jordforbedringsmiddel? Gjødsel: materiale som inneholder konsentrasjoner
DetaljerINNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK. Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2
INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2 AP1 RESSURSTILGANG OG KVALITET PÅ TREASKE Mål: En systematisk undersøkelse av askekvalitet
DetaljerBurning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie?
Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie? Trond Knapp Haraldsen med bidrag fra Eva Brod, Arne Grønlund og Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Jord og miljø 1430 Ås Avfall Innlandet 2014
DetaljerEffekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø
Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis
DetaljerUtvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt
Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Gardermoen, 15. oktober 2013 Mattilsynet, Hovedkontoret Torhild T Compaore Seniorrådgiver, Seksjon planter, økologi og GM Oversikt over innhold
DetaljerVedlegg til avtale om mottak av biogjødsel
Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres
DetaljerKJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.
KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. SALGSPRODUKTET JORD Overskuddsmasser Organisk materiale Sand/Skjellsand MÅL Dokumentere
DetaljerKjøttbeinmel som nitrogen og fosforgjødsel
Kjøttbeinmel som nitrogen og fosforgjødsel Resultater fra kar- og markforsøk i 2003 og 2004 Jordforsk rapport nr. 10/05 Senter for jordfaglig miljøforskning Hovedkontor: Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås
DetaljerSteinmel i landbruk:
Seminar om bruk av steinmel i landbruk Ås 23. mars 2006 Steinmel i landbruk: Kvalitetskrav og godkjenningsordninger Ove Vold Debio www.debio.no kontor@debio.no Steinmel i landbruket Konvensjonelt landbruk
DetaljerUtnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR
Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR Espen Govasmark Bioforsk Jord og Miljø & Tommy Nesbakk GLØR Biologisk behandling biogass og kompostering Stavanger 21-22 september 2009 Resultater fra prosjektet
DetaljerVaredeklarasjon for et aerobt hygienisert og stabilisert matavfall kompost
Varedeklarasjon for et aerobt hygienisert og stabilisert matavfall kompost Varetype: Kompost produsert i 2016 og 2017 ettermodnet og analysert Bruksområde: Jordforbedringsmiddel INFO til mottaker av kompost:
DetaljerKommersialisering med miljø som rammebetingelse
Kommersialisering med miljø som rammebetingelse Sluttseminar i FoU-prosjektet Innovative utnyttelse av aske fra trevirke Lars Tellnes, forsker Norsk Treteknisk Institutt Norsk Treteknisk Institutt, Oslo
DetaljerVEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater
OPPDRAGSNUMMER 256261 STRANDVEIEN 1 VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater Vurdering av analyseresultater tungmetaller på land Element Dyp TS As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn Prøvenr/punkt
DetaljerUtvikling av kvalitetsjord til grøntanlegg med vannverksslam og avløpsslam Fagtreff Avløpsslam Norsk Vann Gardermoen
Utvikling av kvalitetsjord til grøntanlegg med vannverksslam og avløpsslam Fagtreff Avløpsslam Norsk Vann Gardermoen 28.10.2011 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert jord
DetaljerGjødselregelverk. Torhild T. Compaore Seksjon planter, hovedkontoret.
Gjødselregelverk Torhild T. Compaore Seksjon planter, hovedkontoret. Nytt gjødselregelverk Utkast til nye forskrifter ble levert av arbeidsgruppen bestående av Landbruksdirektoratet, Mattilsynet og Miljødirektoratet
DetaljerTore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen
Drift- og vedlikehold av biovarmeanlegg Askekvalitet, avfallsklassifisering og muligheter for videre håndtering av aska Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen 1 Brensel
DetaljerGJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING
GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall
DetaljerStrukturkalking mindre klimautslipp og større avling
Vedlegg 1 Prosjektrapport Strukturkalking mindre klimautslipp og større avling Mats Höglind NIBIO 30.09.16 Bakgrunn Kalking kan ha positiv effekt på luftinnhold og struktur i jord, særlig i leirjord. For
DetaljerFremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld
Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - For miljøets skyld Avfall Norge, Helsfyr, Deponering av avfall 28-29.10-2010 Mottak, behandling og deponering av forurenset jord Hvilke utfordringer
DetaljerHYPERTERMOFIL FERMENTERING
HYPERTERMOFIL FERMENTERING Hyperthermics Energy (HTE) Kompakt, kost effektiv og robust teknologi. Biohydrolytisk forbehandling ved høye temperaturer gir økte utbytter og hygienisering HTE Forskning i verdensklasse
DetaljerBiogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø
Biogass i Norge hva skjer Oslo tirsdag 29. mars 2011 Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø En oversikt: Bakgrunn biogass i Norge. Om prosjektet «Biogass som del av landbrukets
DetaljerJord som forventet
Jord som forventet Renate Vea Petersson Grøntfaglig rådgiver Statens vegvesen Oslo Forventninger Baser es på kr av fr a kontrakt Prosess 74.44 Innkjøpt vekstjord/anleggsjord 1 Utbygging Prosess 74.44 Innkjøpt
DetaljerNytt om gjødselregelverket. Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet
Nytt om gjødselregelverket Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet Tema Registrering av hageavfallskompost Oppdrag fra LMD i 2016: Revisjon gjødselvareforskriften Hvordan tenker
DetaljerTesting av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås
Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Til: Fra: Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger,
DetaljerSammendrag av innholdet i regelverksutkastet
Sammendrag av innholdet i regelverksutkastet Forordningen gjelder CE-merkede gjødselprodukt og får ikke anvendelse for gjødsel som markedsføres etter nasjonale regler. Det vil si at det vil fungere slik
DetaljerTilleggsberegninger for fortynning i resipienten
Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører
DetaljerNyttig bruk av organisk avfall
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 10 Nr. 57 2015, M361 2015 Nyttig bruk av organisk avfall Vurderinger av organisk gjødsel, jordforbedringsmidler og ingredienser i jordblandinger Trond Knapp Haraldsen
DetaljerInformasjonsmøte Biogjødsel
Informasjonsmøte Biogjødsel Gjennestad 4. desember 2012 Tidslinje med plan Biogass Vestfold Grenland: 22.06.12 Styre vedtak på valg av eier- og driftsmodell samt plan for fremdrift Sept 12 til feb 2013
DetaljerAvløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet
Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet Anne Falk Øgaard Erik Joner Bioforsk Jord og miljø Tre perspektiver Avløpsslam som fosforressurs: 18 tonn P/år samles i avløpsslam
DetaljerUtprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012
Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet
DetaljerEffekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap
Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Bruk av aske i skog hva er viktig? > Ikke uakseptable effekter på vegetasjon, skog, vannkvalitet, biodiversitet
DetaljerGjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken
Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer
DetaljerTømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser
Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning
Detaljerkalket slam som jordforbedringsmiddel
kalket slam som jordforbedringsmiddel «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» Kalket slam som jordforbedringsmiddel
DetaljerAvløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet
Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet Anne Falk Øgaard Erik Joner Bioforsk Jord og miljø Tre perspektiver Avløpsslam som fosforressurs: 1800 tonn P/år samles i avløpsslam
DetaljerTeknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 24. juni 2009. 1 Bakgrunn
Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 15. juli 2009 Dokumentnr.: 20051785-00-508-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet
DetaljerHvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø
Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø Sentrale begreper Gjenvinning Mengde fosfor som fanges opp fra avfallsstrømmer
DetaljerI hovedsak vil det være de samme produkttypene som omfattes av den nye forskriften, men det jobbes med noen endringer.
Smakebiter fra arbeidet med regler for gjødselprodukt. Under presenteres Mattilsynet noen av Mattilsynets skisser rundt nye regler for gjødselprodukt. Det er ikke alle tema som løftes frem her, men det
DetaljerAvrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune
Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?
DetaljerKommune: Tromsø. Prosjektnr.:
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerAnleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015
Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert jord Anleggsjord jord produsert i produksjonsanlegg
Detaljer046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET
046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET Utgitt i sept 1995 av en arbeidsgruppe under Underutvalg Ytre Miljø Nr.: 046 Etablert: 21.09.95 Rev. nr: Rev. dato: Side 1 av
DetaljerSkal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam
Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet
DetaljerTeknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 13. desember 2010
Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 6. januar 2011 Dokumentnr.: 20051785-00-539-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet
DetaljerPotteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007
Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet
DetaljerMiljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn
Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Vidar Ellefsen Golder Associates AS Det er behov for miljøtekniske undersøkelser Hvor mye undersøkelser
DetaljerFISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016
FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016 RAPPORT Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms 1 Innhold Kapittel Side 1. Bakgrunn 3 2. Mål 3 3. Gjennomføring 3 4. Resultat Pelletsen
DetaljerForslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning
Forslag til forskrift om betong- og teglavfall Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Bakgrunn formål med ny forskrift Formålet med forskriften er å fremme gjenvinning av betong- og teglavfall
DetaljerHvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier?
Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Stein Petter Næss, Kemira Chemicals AS Kemira Water Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier?
DetaljerPrøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.
Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er
DetaljerTeknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 15. februar 2011
Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 4. mars 011 Dokumentnr.: 0051785-00-548-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet
DetaljerGjødsling Gaute Myren 1
Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve
DetaljerMatfondprosjektet Avløpsslam i landbruket: Tungmetaller og organiske miljøgifter i slam. Mattrygghet ved bruk av slam til jordbruksformål
Matfondprosjektet Avløpsslam i landbruket: Tungmetaller og organiske miljøgifter i slam. Mattrygghet ved bruk av slam til jordbruksformål Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet
DetaljerAnalyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse
NOTAT OPPDRAG Brånås avfallsdeponi DOKUMENTKODE 20150367-00- RIM-NOT-004 EMNE og slam i friluftsområde TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Skedsmo kommune OPPDRAGSLEDER Siri Nesbakken KONTAKTPERSON Tor
DetaljerJERN KVALITETSMANUAL. 103 Klasse 5 - Stålspon, ulegert. 104 Klasse 6 - Støpejernskrap maks. 150x50x50 cm, størst vekt maks 1000 kg.
KVALITETSMANUAL JERN 100 Klasse 1 - Stålskrap maks- 150x50x50 cm, min. tykkelse 5 mm. - Stålskrap, sakset/klippet, maks. 50x60 cm min 5 mm godstykkelse. - Pressede baller av gammelt rent tynnjern maks.
DetaljerHåndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge
Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Dagens tema Deponiets rolle etter 2009 Deponiavgiftens «historie» Miljøkostnader fra sigevann
DetaljerUndersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord
Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet
DetaljerRAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund
Vigner Olaisen AS Att: Aino Olaisen SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 018 144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 68363 8764 LOVUND Rapportref.: rapport Bestillingsnr.:
DetaljerPåvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg
Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg Roar Sandvik Global Product Group Manager En industri i endring Smolt prod i ferskvann FTS (0-140 g) Mærer Smolt prod i ferskvann FTS (0-100 g) Postsmolt
DetaljerFigur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.
NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med
DetaljerGrovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan
Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel
DetaljerÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013
ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 213 Bortelid, 25 DIVA Årsrapport for renseanlegg Årsrapport 213 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BEMANNING 3 2. TEKNISKE DATA 3 3. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 3 3.1 STørre
DetaljerScanbi bio bi Bjugn Kan KAT II Kan KAT II materiale materiale fra fra oppdrett erstatte erstatte fyringsolje i biprodukts industrien?
Scanbio Bjugn AS Kan KAT II materiale fra oppdrett erstatte fyringsolje i biprodukts industrien? Februar 2010 Page 1 BAKGRUNN - Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 - Hva betyr dette
DetaljerInnovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk.
Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. 16 mars 2012 Terje Lundberg 2 temaer; Eidsiva Bioenergi, hvem er vi og hva gjør vi. Aske fra rene biobrensel anlegg,
DetaljerEffekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø
Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning
DetaljerMemo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]
Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL
DetaljerKan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall
Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon
DetaljerHAFTOR JOHNSENSGATE 36
SARPSBORG KOMMUNE HAFTOR JOHNSENSGATE 36 PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 28. SEPTEMBER 2015, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge
DetaljerForurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer
Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?
DetaljerRapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.041 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra
DetaljerMineralgjødselstatistikk
Mineralgjødselstatistikk 2016 2017 12.02.2018 1 Mineralgjødselstatistikk 2016 2017 Statistikken gjelder for mineralgjødsel omsatt til jordbruket i sesongen 2016 2017, dvs perioden 01.07.2016 30.06.2017.
DetaljerSteinmel i et agroøkologisk perspektiv. Marina Azzaroli Bleken, UMB Sissel Hansen: Bioforsk Økologisk,
Steinmel i et agroøkologisk perspektiv Marina Azzaroli Bleken, UMB Sissel Hansen: Bioforsk Økologisk, Introduksjon Salg av kunstgjødsel Planteernæring og jorda Steinmel som gjødsel Forsøksresultater Muligheter
DetaljerINNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPING OG BÆREKRAFTIG
Rapport fra Skog og landskap 12/2014 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT
DetaljerSTATUS FOR ARBEIDET MED GJØDSELVAREFORSKRIFTEN. - Ny giv i arbeidet med revisjon
STATUS FOR ARBEIDET MED GJØDSELVAREFORSKRIFTEN - Ny giv i arbeidet med revisjon Nytt regelverk organisk gjødsel Det ble bestemt i jordbruksoppgjøret i 2009 at det skulle gjennomføres en helhetlig gjennomgang
DetaljerUtnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til lokal, fornybar energi
Utnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til lokal, fornybar energi Hilde Eide Hatland Prosjektmedarbeider Vann- og avløpsetaten Maria M. Estevez Renata T. Wandzel Petter B. Fossheim Oddvar Tornes
Detaljer1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2017
ID: 65129 1. IVAR sanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2017 Tabell 1.1 Sensoriske parametere, grenseverdier 1 Farge Pt Mattilsynet er 20 2 Lukt 3 Smak 4 Turbiditet NTU Mattilsynet er 1 8 1 0,06 Tabell 1.2
DetaljerKRISTIANSAND KOMMUNE ODDERØYA RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013
KRISTIANSAND KOMMUNE ODDERØYA RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 213 12.oktober 212 Navn DIVA Årsrapport for renseanlegg INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BEMANNING 3 2. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 3 2.1 Større endringer i anlegget
DetaljerResultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.
Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Rv. 4 Gran grense Jaren 15.5.2012: Søknad til Kliff om fravik fra forurensningsforskiftens
DetaljerÅSERAL KOMMUNE FAREVATN RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013
ÅSERAL KOMMUNE FAREVATN RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 213 Farevatn, januar 213 DIVA Årsrapport for renseanlegg INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BEMANNING 3 2. TEKNISKE DATA 3 3. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 4 3.1 Større endringer
DetaljerVANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013
VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 1. IVAR sanlegg Langevatn Tabell 1.1 Sensoriske parametere iht. drikkevannsforskrift Langevannverket 1 Farge mg/l Pt 20 3-17 1) 2 Lukt Terskelverdi 3 ved
DetaljerÅrsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune
1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig
DetaljerNaturgress fra vinterskade til spilleflate
Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,
DetaljerPRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER
VÆRSTE UTVIKLING AS PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no Signaturer:
DetaljerNY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE
NY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE CARL ERIK SEMB LANDBRUKSDIREKTORATET 1 REVISJON AV GJØDSELVAREFORSKRIFTEN - OPPDRAGET Brev fra LMD 27.06.2016,
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
DetaljerMiljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum
NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand
DetaljerGjødslingskonsepter i hvete
Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012
DetaljerGjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet
Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 149 Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Jostein Skretting 2, Anne Kari Bergjord 3 & Trond Knapp Haraldsen
DetaljerÅrsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Nøtterøy, Re, Stokke og Tjøme kommune 2016
ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Årsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Nøtterøy, Re, Stokke og Tjøme kommune 2016 Driftsassistansen
DetaljerFor testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405.
Kunde: Din Labpartner Einar Øgrey Industrisand AS Att: Paul Brandsdal Box 1121 Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien. 174 Besøksadr.
DetaljerFiskeslam som ressurs for energiproduksjon og plantevekst?
Fiskeslam som ressurs for energiproduksjon og plantevekst? Anne-Kristin Løes 1), Ingvar Kvande 1), Trond Knapp Haraldsen 2), Siv Lene Gangenes Skar 3), Annbjørg Øverli Kristoffersen 3), Christian Uhlig
DetaljerÅrsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Re og Færder kommune 2018
ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Årsrapport for Tønsberg, Re og Færder kommune 2018 Driftsassistansen i Vestfold COWI AS OPPDRAGSNR VERSJON UTGIVELSESDATO
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerOvervåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros
DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport
DetaljerAnalyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO
Side 1 (9) Mottatt dato 2017-02-23 Norconsult Utstedt 2017-03-07 Tonje Stokkan Ansattnr: 93122 Klæbuveien 127 B 7031 Trondheim Norge Prosjekt Fru Inger, Sistranda Bestnr 5152047 Analyse av sediment Deres
DetaljerFiskeslam som nitrogengjødsel
Fiskeslam som nitrogengjødsel Effekt av ulike behandlingsteknologier NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR. 118 2016 Eva Brod, Trond Knapp Haraldsen, Tore Krogstad* NIBIO miljø og naturressurser, Ås, *NMBU, Ås TITTEL/TITLE
Detaljer