INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK. Janka Dibdiakova

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK. Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2"

Transkript

1

2 INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK Janka Dibdiakova

3 AP1 RESSURSTILGANG OG KVALITET PÅ TREASKE

4 Mål: En systematisk undersøkelse av askekvalitet vil gi svar på det jordforbedringsmiddel potensialet for resirkulering av treaske Oppdager: Kartlegge askeproduksjon fra rent trevirke i Norge Prosessovervåkning av den termiske varmeproduksjonen i de ulike bedriftene, med innhenting av askeprøver for analyse Undersøkelse for å etablere kunnskap om innholdet i norsk aske av forskjellig opphav og områder gjennom laboratorieforsøk av råstoffet

5 Satsing på biobrensel

6 BAKGRUNN

7 Produksjonen av aske fra trevirke har økt kraftig de siste ti årene Økende satsing på etablering av biobrenselanlegg i Norge vil genereres store volumer av treaske Aske fra forbrenning av trevirke inneholder næringsstoffer som kan brukes i skog- og jordbruk, men som i dag havner på avfallsdeponi Økende fokus på å utnytte askens mange enegenskaper (næringsinnhold, alkalitet) til kostnadseffektiv og miljømessig forsvarlig gjenbruk

8 Den vanligste typen anlegg for forbrenning av fast biobrensel i Norge har ovner med skrå forbrenningsrist, som enten er fast eller bevegelig, såkalte ristfyrte forbrenningsovner Biobrenselet tilføres på toppen av forbrenningsristen og beveger seg nedover mens utbrenningen foregår Primærluft tilføres i bunnen, og sekundærluft (og evt. tertiærluft) tilføres i forbrenningssonen gjennom flere rader med luftdyser for å sikre en fullstendig utbrenning Denne typen anlegg gir bunnaske som faller ned under risten og flyveaske som tas ut fra røykgassen i syklon og/eller posefilter

9

10 Aske inneholder naturlig nok høye konsentrasjoner av næringsstoffene Treaskens næringsinnhold domineres av viktige makronæringsstoffer: Fosfor (P), Kalium (K), Kalsium (Ca), Magnesium (Mg) Av mikronæringsstoffer finnes bl.a.: Bor (B), Kobber (Cu), Kobolt (Co), Mangan (Mn), Molybden (Mo), Sink (Zn) Også mesteparten av tungmetaller: Arsen (As), Bly (Pb), Kadmium (Cd), Krom (Cr), Kvikksølv (Hg), Nikkel (Ni), Vanadium (V) Treaske inneholder ikke nitrogen, da nitrogenet er brent opp sammen med resten av det organiske materialet Asken ph er meget alkalisk (ph på rundt 12-13)

11 Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav (Landbruks- og matdepartementet FOR nr 951) Kvalitetsklasse 0: Kan utnyttes på jordbruksareal, private hager, parker, grøntarealer, lignende. Kvalitetsklasse I: Kan utnyttes på jordbruksareal, private hager, parker med inntil 4 tonn tørrstoff pr. dekar pr. 10 år. Kan utnyttes på grøntarealer og lignende der det ikke skal dyrkes mat eller førvekster. Produktet skal legges ut i lag på maks. 5 cm tykkelse ogblandes inn i jorda på bruksstedet. Kvalitetsklasse II: Kan utnyttes på jordbruksareal, private hager, parker med inntil 2 tonn tørrstoff pr. dekar pr. 10 år. Kan utnyttes på grøntarealer og lignende der det ikke skal dyrkes mat eller førvekster. Produktet skal legges ut i lag på maks. 5 cm tykkelse ogblandes inn i jorda på bruksstedet. Kvalitetsklasse III: Kan utnyttes på grøntarealer og lignende arealer der det ikke skal dyrkes mat- eller førvekster. Produktet skal legges ut i lag på maks. 5 cm tykkelse hvert 10 år og blandes inn i jorda på bruksstedet. Bruk til toppdekke på avfallsfyllinger skal dekksjiktet være maks. 15 cm. Ikke kvalitetsklasse III: Kan ikke brukes sånn som regelverket er i dag.

12 Returnere næringen til skogen (gjødsel) - treaske må brukes med forsiktighet fordi næringsstoffene er lett tilgjengelige og fordi aske kan inneholde tungmetaller Bunnasken kan ofte deponeres på vanlige deponier, og i noen tilfeller benyttes som fyllmasser, gjødsel Flyveasken er mer problematisk, fordi den inneholder farlige stoffer som tungmetaller Flyveasken må deponeres på spesialdeponier (sementindustrien bruker betydelige mengder flyveaske som tilslagsmateriale i sementproduksjon tungmetallene blir varig bundet i sementen) Å separere bunn- og flyveaske øker muligheten for annen bruk enn deponering av bunnasken

13 Askerelaterte problemer Askesintring - biobrensel med en høy konsentrasjon av alkalisk stoff Si og Cl, og lav konsentrasjon av Ca og Mg Askeavsetning (sedimentering) - partikler i flyveasken kan sette seg på røroverflatene i varmeveksleren og bygge opp et lag med avsetninger-kondensasjon av fuktig røykgass Askeslagging - stor del av de askedannende elementene blir på risten som restaske, kan smelte og gi sintring av askepartiklene Korrosjon - biobrensel med høy konsentrasjon av Cl, S, K-problematiske med hensyn til korrosjon av komponenter i fyr, kjelanlegget og på rørene i varmeveksleren

14 ASKEPRØVER

15 Tabell 1. Askeprøver fra ulike forbrenningsanleggene (50 prøver av treaske fra 19 ulike bedrifter) Firma Bio-anlegg Aske BERGENE HOLM STATKRAFT VARME MOELVEN INN TRE EIDSIVA BIOENERGIA BEGNA BRUK Larvik, Brandval, Haslestad, Skarnes Marienborg Granvin, Løten, Eidsvol Værk, Soknabruk, Mjøsbruk, Østerdalsbruk, Van Severen Trones Trysil, Lena, Kongsvinger Nord, Kongsvinger Sør Bunnaske, flyveaske, blandingsaske Bunnaske, flyveaske, blandingsaske Bunnaske, flyveaske, blandingsaske Bunnaske, flyveaske, blandingsaske Bunnaske, flyveaske, blandingsaske Bunnaske, flyveaske, blandingsaske

16 Bilder av aske

17 Analyse av aske NS-EN 15290:2011. Fast biobrensel - Bestemmelse av hovedelementer - Al, Ca, Fe, Mg, P, K, Si, Na og Ti NS-EN 15297:2011. Fast biobrensel - Bestemmelse av sporelementer - As, Cd, Co, Cr, Cu, Hg, Mn, Mo, Ni, Pb, Sb, V og Zn NS-EN 15104:2011. Fast biobrensel - Bestemmelse av totalt innhold av karbon, hydrogen og nitrogen NS-EN 13037:2011. Jordforbedringsmidler og dyrkingsmedier - Bestemmelse av ph NS-EN 15289:2011. Fast biobrensel - Bestemmelse av totalt innhold av svovel og klor

18 RESULTATER

19 Elementsammensetning i aske Figur 1. Konsentrasjoner av hovedelementer (g/kg TS) i askeprøver

20 Elementsammensetning i aske Figur 2. Konsentrasjon av sporelementer (mg/kg TS) i askeprøver

21 Statistikk Hovedelementer Al Ca K Mg P S Si Zn Aske p=0,4898 p=0,0596* p=0,1971 p=0,0150* p=0,3780 p=0,0115* p=0,3231 p<0,0001* Sprorelementer Aske As p= 0,0943 Cd p<0,0001* Co p=0,1455 Cr p=0,9787 Cu p=0,6954 Mo p=0,0769 Ni p=0,1747 Pb p=0,1352 Tabell 2. p-verdi av aritmetiskinnebærer av hoved-og sporelementer i forhold til asketype

22 Hovedelementer (g/kg t.v.) Biobrensel Aske Bark Tørrflis Bark/tørrflis Bark Tørrflis Bark/tørrflis Ca 11,26 0,77 6, K 2,99 0,45 1, Mg 1,04 0,11 0, P 0,59 0,06 0, S 0,32 0,05 0,21 8,2 6,6 17,7 Si 0,68 0,04 0,06 15,0 11,1 139,1 Zn 0,22 0,01 0,14 9,4 8,4 7,0 Sporelementer (mg/kg t.v.) Biobrensel Aske Bark Tørrflis Bark/tørrflis Bark Tørrflis Bark/tørrflis As 0,1 0,1 0,1 0,6 0,6 0,6 Cd 0,4 0,1 0, Co 0,3 0,1 0, Cr 0,6 0,2 0, Cu 3,0 0,9 2, Mo 0,1 0,1 0, Ni 1,2 0,1 1, Pb 0,7 0,3 0, V 0,1 0,0 0,

23 Askerelaterte problemer S/Cl (mol/mol) (K+Na)/(2S+Cl) (mol/mol) FWA BWA FWA BWA A B C D E F G H I J Bedrift 0 A B C D E F G H I J Bedrift Figur 3. Kjemiske sammensetningen av fly- og bunnaske

24 ph-verdi, karboninnhold og nitrogeninnhold i aske Tabell 4. Gjennomsnitt av ph-verdi total organisk karboninnhold (TOC) og nitrogeninnhold og standardavvik (STD) av treaske fra 50 askeprøver, hentet fra 19 forskjellige bedrifter ph STD TOC (%) STD N STD Flyveaske 12,394 0,779 20,4 20,113 0,18 0,10 Bunnaske 12,411 0,428 6,3 9,917 0,04 0,02

25 Concentration of P (g/kg d.w.) Concentration of Mg (g/kg d.w.) Concentration of Ca (g/kg d.w.) Total carbon content (%) Total content of carbon (%) Total content of carbon (%) Figure 4. Korrelasjonen av Mg, P og Ca-konsentrasjon som funksjon av total karbon funnet i treaske

26 OPPSUMMERING

27 Flyveaskene fra forbrenning av biomasse inneholder betydelig høyere konsentrasjoner av tungmetaller enn bunnaskene Oppkonsentrasjon av tungmetaller i flyveaskene mer effektive filtreringssystemene i forbrenningsanlegget Det kun vil være bunnaske som er egnet for tilbakeføring i naturen som gjødseltilsetning. Blandaske vil i noen tilfeller kunne benyttes, men dette vil kreve en mer omfattende kontroll da mengden av oppkonsentrerte tungmetaller i flyveaske varierer sterkt

28 Selv om noen av askene hadde høye konsentrasjoner av flere næringsstoffer, så vil en høy konsentrasjon av andre elementer, som tungmetaller, kunne redusere askens anvendbarhet til gjødslingsformål betydelig Det er viktig å evaluere alle elementene (næringsstoffer og tungmetaller) med sine konsentrasjoner i bestemmelsen av askens kjemiske kvalitet Konklusjon Ut fra resultatene kan best bunnasken fra et forbrenningsanlegget kunne utnyttes som gjødseltilsetning i grøntanlegg og til skogsjord deponering (men ikke som tilsetning i matjord i landbruket) Denne asken hadde høy nivå av næringsstoffer, lave konsentrasjoner av tungmetaller, lite uforbrent organisk karbon og en høy ph-verdi, noe som gjør at asken holder kravene dagens regelverk setter i Kvalitetsklasse II

29

30 TUSEN TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!

Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel

Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Bruk av aske fra biobrensel NFR, Oslo, 8. juni 2011 Aske verdens

Detaljer

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket

Detaljer

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Gardermoen, 15. oktober 2013 Mattilsynet, Hovedkontoret Torhild T Compaore Seniorrådgiver, Seksjon planter, økologi og GM Oversikt over innhold

Detaljer

INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPING OG BÆREKRAFTIG

INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPING OG BÆREKRAFTIG Rapport fra Skog og landskap 12/2014 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT

Detaljer

Aske - hva og hvorfor

Aske - hva og hvorfor Aske - hva og hvorfor Simen Gjølsjø NFR, 12.10.2014 Forbruk av trebrensel i Norge - 14,4 TWH (2011) > Trebasert industri 7 TWh > Årlig forbruk av ved 6-7 TWh > Flisfyringsanlegg, fjernvarmeanlegg ca 1,3

Detaljer

Ny gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag

Ny gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag Ny gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag Trond Knapp Haraldsen, Eva Brod og Erik Joner NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser, Ås Innspillsmøte, 24.11.2017, Oslo NIBIOs utgangspunkt for

Detaljer

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres

Detaljer

Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen

Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen Drift- og vedlikehold av biovarmeanlegg Askekvalitet, avfallsklassifisering og muligheter for videre håndtering av aska Tore Methlie Hagen, Divsjon Samfunn og miljø, Miljø- og avfallsavdelingen 1 Brensel

Detaljer

Kommersialisering med miljø som rammebetingelse

Kommersialisering med miljø som rammebetingelse Kommersialisering med miljø som rammebetingelse Sluttseminar i FoU-prosjektet Innovative utnyttelse av aske fra trevirke Lars Tellnes, forsker Norsk Treteknisk Institutt Norsk Treteknisk Institutt, Oslo

Detaljer

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - For miljøets skyld Avfall Norge, Helsfyr, Deponering av avfall 28-29.10-2010 Mottak, behandling og deponering av forurenset jord Hvilke utfordringer

Detaljer

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk.

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. 16 mars 2012 Terje Lundberg 2 temaer; Eidsiva Bioenergi, hvem er vi og hva gjør vi. Aske fra rene biobrensel anlegg,

Detaljer

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Til: Fra: Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger,

Detaljer

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører

Detaljer

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis

Detaljer

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405.

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405. Kunde: Din Labpartner Einar Øgrey Industrisand AS Att: Paul Brandsdal Box 1121 Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien. 174 Besøksadr.

Detaljer

Varedeklarasjon for et aerobt hygienisert og stabilisert matavfall kompost

Varedeklarasjon for et aerobt hygienisert og stabilisert matavfall kompost Varedeklarasjon for et aerobt hygienisert og stabilisert matavfall kompost Varetype: Kompost produsert i 2016 og 2017 ettermodnet og analysert Bruksområde: Jordforbedringsmiddel INFO til mottaker av kompost:

Detaljer

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier?

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Stein Petter Næss, Kemira Chemicals AS Kemira Water Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier?

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. SALGSPRODUKTET JORD Overskuddsmasser Organisk materiale Sand/Skjellsand MÅL Dokumentere

Detaljer

Scanbi bio bi Bjugn Kan KAT II Kan KAT II materiale materiale fra fra oppdrett erstatte erstatte fyringsolje i biprodukts industrien?

Scanbi bio bi Bjugn Kan KAT II Kan KAT II materiale materiale fra fra oppdrett erstatte erstatte fyringsolje i biprodukts industrien? Scanbio Bjugn AS Kan KAT II materiale fra oppdrett erstatte fyringsolje i biprodukts industrien? Februar 2010 Page 1 BAKGRUNN - Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 - Hva betyr dette

Detaljer

Anvendelser av biorest i Norge

Anvendelser av biorest i Norge Anvendelser av biorest i Norge Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Avfall Norge, Drammen, 24.09.2010 Gjødsel eller jordforbedringsmiddel? Gjødsel: materiale som inneholder konsentrasjoner

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG III ASKE. 24. september 2008 i Hamar.

FORBRENNINGSANLEGG III ASKE. 24. september 2008 i Hamar. FORBRENNINGSANLEGG III ASKE Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Askeinnhold Med aske menes komponenter som ikke inngår i forbrenningen, obe men som ender opp som et reststoff

Detaljer

Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie?

Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie? Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie? Trond Knapp Haraldsen med bidrag fra Eva Brod, Arne Grønlund og Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Jord og miljø 1430 Ås Avfall Innlandet 2014

Detaljer

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Rv. 4 Gran grense Jaren 15.5.2012: Søknad til Kliff om fravik fra forurensningsforskiftens

Detaljer

2 He F Ne Cl Ar Br Kr Lv Ts. 118 Og. 69 Tm. 70 Yb. 71 Lu. 102 No. 101 Md. 103 Lr

2 He F Ne Cl Ar Br Kr Lv Ts. 118 Og. 69 Tm. 70 Yb. 71 Lu. 102 No. 101 Md. 103 Lr g Væske Gass e 9 0 0 Ca 9 0 3 4 5 6 7 9 30 3 3 4 4 44 45 46 47 4 49 50 5 5 Nb Mo Tc Ru Rh Pd Ag Cd In Sn 7 73 0 3 f Ta g Tl 53 I 04 05 06 07 0 09 s Mt 0 3 4 5 6 7 *Melk er bygd opp av disse grunnstoffene

Detaljer

KRISTIANSAND KOMMUNE ODDERØYA RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013

KRISTIANSAND KOMMUNE ODDERØYA RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013 KRISTIANSAND KOMMUNE ODDERØYA RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 213 12.oktober 212 Navn DIVA Årsrapport for renseanlegg INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BEMANNING 3 2. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 3 2.1 Større endringer i anlegget

Detaljer

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning

Detaljer

Jord som forventet

Jord som forventet Jord som forventet Renate Vea Petersson Grøntfaglig rådgiver Statens vegvesen Oslo Forventninger Baser es på kr av fr a kontrakt Prosess 74.44 Innkjøpt vekstjord/anleggsjord 1 Utbygging Prosess 74.44 Innkjøpt

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 1. IVAR sanlegg Langevatn Tabell 1.1 Sensoriske parametere iht. drikkevannsforskrift Langevannverket 1 Farge mg/l Pt 20 3-17 1) 2 Lukt Terskelverdi 3 ved

Detaljer

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2017

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2017 ID: 65129 1. IVAR sanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2017 Tabell 1.1 Sensoriske parametere, grenseverdier 1 Farge Pt Mattilsynet er 20 2 Lukt 3 Smak 4 Turbiditet NTU Mattilsynet er 1 8 1 0,06 Tabell 1.2

Detaljer

ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013

ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013 ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 213 Bortelid, 25 DIVA Årsrapport for renseanlegg Årsrapport 213 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BEMANNING 3 2. TEKNISKE DATA 3 3. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 3 3.1 STørre

Detaljer

Informasjonsmøte Biogjødsel

Informasjonsmøte Biogjødsel Informasjonsmøte Biogjødsel Gjennestad 4. desember 2012 Tidslinje med plan Biogass Vestfold Grenland: 22.06.12 Styre vedtak på valg av eier- og driftsmodell samt plan for fremdrift Sept 12 til feb 2013

Detaljer

HYPERTERMOFIL FERMENTERING

HYPERTERMOFIL FERMENTERING HYPERTERMOFIL FERMENTERING Hyperthermics Energy (HTE) Kompakt, kost effektiv og robust teknologi. Biohydrolytisk forbehandling ved høye temperaturer gir økte utbytter og hygienisering HTE Forskning i verdensklasse

Detaljer

I hovedsak vil det være de samme produkttypene som omfattes av den nye forskriften, men det jobbes med noen endringer.

I hovedsak vil det være de samme produkttypene som omfattes av den nye forskriften, men det jobbes med noen endringer. Smakebiter fra arbeidet med regler for gjødselprodukt. Under presenteres Mattilsynet noen av Mattilsynets skisser rundt nye regler for gjødselprodukt. Det er ikke alle tema som løftes frem her, men det

Detaljer

KRISTIANSAND KOMMUNE BREDALSHOLMEN RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013

KRISTIANSAND KOMMUNE BREDALSHOLMEN RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013 KRISTIANSAND KOMMUNE BREDALSHOLMEN RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 213 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BEMANNING 3 2. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 3 2.1 Større endringer i anlegget 3 2.2 Større vedlikeholdsarbeid 3 2.3 Tiltak på

Detaljer

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt

Detaljer

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1. Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask

Detaljer

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014 VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014 1. IVAR sanlegg Langevatn Tabell 1.1 Sensoriske parametere 22.10.2015 10:20:10 1/5 1 Farge mg/l Pt 20 3-11 1) 2 Lukt Terskelverdi 3 ved /25ºC 2 4 Turbiditet

Detaljer

Forekomstens navn og koordinater: Sidetall:20 Pris: Kartbilag: Prosjektnr.: 2960.01

Forekomstens navn og koordinater: Sidetall:20 Pris: Kartbilag: Prosjektnr.: 2960.01 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.092 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Aske fra biobrenselanlegg - aktuell sluttbehandling.

Detaljer

VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater

VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater OPPDRAGSNUMMER 256261 STRANDVEIEN 1 VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater Vurdering av analyseresultater tungmetaller på land Element Dyp TS As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn Prøvenr/punkt

Detaljer

Nytt om gjødselregelverket. Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet

Nytt om gjødselregelverket. Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet Nytt om gjødselregelverket Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet Tema Registrering av hageavfallskompost Oppdrag fra LMD i 2016: Revisjon gjødselvareforskriften Hvordan tenker

Detaljer

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig

Detaljer

Slam og slambehandling i Møre og Romsdal

Slam og slambehandling i Møre og Romsdal Slam og slambehandling i Møre og Romsdal Areal og miljøvernavdelinga v/ Noralv Bell Innhald Behandlingsanlegg i M&R Kostra Miljøservice Behandling, disponering Planar i NIR Gjødselforskrifta mattilsynet

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 15. februar 2011

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 15. februar 2011 Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 4. mars 011 Dokumentnr.: 0051785-00-548-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2015

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2015 Produktdatablad IVAR sanlegg 2015 1. IVAR sanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2015 Tabell 1.1 Sensoriske parametere 1 Farge mg/l Pt 20

Detaljer

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten: ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 13. desember 2010

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 13. desember 2010 Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 6. januar 2011 Dokumentnr.: 20051785-00-539-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet:

Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet: Voltammetri Elektrokjemi Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet: Coulometri (måling av strøm og tid) Konduktometri

Detaljer

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Forslag til forskrift om betong- og teglavfall Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Bakgrunn formål med ny forskrift Formålet med forskriften er å fremme gjenvinning av betong- og teglavfall

Detaljer

ÅSERAL KOMMUNE FAREVATN RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013

ÅSERAL KOMMUNE FAREVATN RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013 ÅSERAL KOMMUNE FAREVATN RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 213 Farevatn, januar 213 DIVA Årsrapport for renseanlegg INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BEMANNING 3 2. TEKNISKE DATA 3 3. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 4 3.1 Større endringer

Detaljer

Søknad om endring i tillatelse etter forurensningsloven for Knudremyr Renovasjonsanlegg

Søknad om endring i tillatelse etter forurensningsloven for Knudremyr Renovasjonsanlegg Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL epost: fmavpost@fylkesmannen.no 08.04.2016 Deres ref.: 2008/1135/FMAAVSK Vår ref.: Stein Petter Næss Søknad om endring i tillatelse etter

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.010 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport

Detaljer

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942

Detaljer

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift

Detaljer

Mineralressurser og bærekraftig utviklingen

Mineralressurser og bærekraftig utviklingen Framtiden er Global og Lokal Mineralressurser og bærekraftig utviklingen Are Korneliussen, NGU Dagens mennesker Framtidige generasjoner Bærekraftig utvikling: Dagens mennesker skal ha dekket sine grunnleggende

Detaljer

Positiv materialidentifikasjon (PMI)

Positiv materialidentifikasjon (PMI) Positiv materialidentifikasjon (PMI) Arne K. Bjerklund Holger Teknologi AS Nivå 3 seminar 2011 Oslo 14. 15. november 2011 Agenda Kort om XRF virkemåte Får vi alltid entydige svar/fallgruver Kurs og sertifisering

Detaljer

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2010 Kva skal vi gjere med fosfor i avløpsslam?

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2010 Kva skal vi gjere med fosfor i avløpsslam? Nasjonal Vannmiljøkonferanse 10-11. mars 2010 Kva skal vi gjere med fosfor i avløpsslam? ved Siv.agr/ Ass.dir. Arne Haarr VEAS Vestfjorden Avløpsselskap RENERE OSLOFJORD Fosfor P - er ein begrensa global

Detaljer

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00.

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012

Detaljer

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR Espen Govasmark Bioforsk Jord og Miljø & Tommy Nesbakk GLØR Biologisk behandling biogass og kompostering Stavanger 21-22 september 2009 Resultater fra prosjektet

Detaljer

AP5: Økonomi og bærekraft

AP5: Økonomi og bærekraft AP5: Økonomi og bærekraft Lars Tellnes, Treteknisk Seminar i FoU-prosjektet Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskaping og bærekraftig skogbruk 25. oktober 2013 Forskningsveien 3 B,

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler

Detaljer

TILBAKEFØRING AV TREASKE TIL SKOG

TILBAKEFØRING AV TREASKE TIL SKOG Rapport fra Skog og landskap 09/2014 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- TILBAKEFØRING AV TREASKE TIL SKOG Egenskaper, effekter

Detaljer

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Dagens tema Deponiets rolle etter 2009 Deponiavgiftens «historie» Miljøkostnader fra sigevann

Detaljer

JERN KVALITETSMANUAL. 103 Klasse 5 - Stålspon, ulegert. 104 Klasse 6 - Støpejernskrap maks. 150x50x50 cm, størst vekt maks 1000 kg.

JERN KVALITETSMANUAL. 103 Klasse 5 - Stålspon, ulegert. 104 Klasse 6 - Støpejernskrap maks. 150x50x50 cm, størst vekt maks 1000 kg. KVALITETSMANUAL JERN 100 Klasse 1 - Stålskrap maks- 150x50x50 cm, min. tykkelse 5 mm. - Stålskrap, sakset/klippet, maks. 50x60 cm min 5 mm godstykkelse. - Pressede baller av gammelt rent tynnjern maks.

Detaljer

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype Ullensaker kommune Vann, avløp, renovasjon og veg Årsrapport for påslipp til kommunalt nett Etter lokal forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett. I Ullensaker

Detaljer

kalket slam som jordforbedringsmiddel

kalket slam som jordforbedringsmiddel kalket slam som jordforbedringsmiddel «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» Kalket slam som jordforbedringsmiddel

Detaljer

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to] Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL

Detaljer

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2018

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2018 MO INDUSTRIPARK AS Att: Kjell-Arne Hagen POSTBOKS 5 VIKA 861 MO I RANA RAPPORT SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 18 144 MVA Postboks 611 867 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 44 84 1 Ordrenr.: 74682 Rapportref.:

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb

NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb Bakgrunn I kålrot forekommer det noen ganger rødlige blader utover høsten. Det kan tyde på mangel av nitrogen og/eller magnesium. Veksten

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /

Detaljer

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandlingsmetoder Input 100 % Mekanisk behandling 40-60 % Biologisk behandling 30 50 % Stabilisert organisk

Detaljer

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø

Detaljer

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL

Detaljer

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2017

RAPPORT. Overvåkning av resipienten Mobekken og Tverråga 2017 MO INDUSTRIPARK AS Att: Kjell Arne Hagen POSTBOKS 5 VIKA 861 MO I RANA SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 18 144 MVA Postboks 611 867 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 44 84 1 Ordrenr.: 69333 Utslipp vann

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.063 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske

Detaljer

Akershus Energi. Askesmelting og slagging i forbrenningen. NOBIO - Gardermoen 11. mai 2015

Akershus Energi. Askesmelting og slagging i forbrenningen. NOBIO - Gardermoen 11. mai 2015 Akershus Energi Askesmelting og slagging i forbrenningen NOBIO - Gardermoen 11. mai 2015 Hva er slagg fra biobrensel? Slagg er askekomponenter som er sammenbundet ved sintring eller sammensmelting. Slagg

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Eva Preede Elisabeth Gundersen. Sedimentprøver i Farrisvannet. Elisabeth Gundersen

Statens vegvesen. Notat. Eva Preede Elisabeth Gundersen. Sedimentprøver i Farrisvannet. Elisabeth Gundersen Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Eva Preede Elisabeth Gundersen Saksbehandler/innvalgsnr: Elisabeth Gundersen - 22073201 Vår dato: 21.08.2008 Vår referanse: 2008/080189-002 Sedimentprøver i Farrisvannet

Detaljer

Avløpsslam i Norge en suksesshistorie?

Avløpsslam i Norge en suksesshistorie? Avløpsslam i Norge en suksesshistorie? Hvordan har vi oppnådd at problemet avløpsslam har blitt en ressurs? Line Diana Blytt Aquateam Norsk Vannforenings Juleseminar 2009 Bristol Hotell Oslo 10.desember

Detaljer

ANALYSERAPPORT AR-17-MG Í%R5vÂÂ^*ÇaÎ EUNOKR

ANALYSERAPPORT AR-17-MG Í%R5vÂÂ^*ÇaÎ EUNOKR Eurofins Environment Testing Norway AS (Kr.sa) F. reg. 965 141 618 MVA Ægirsvei 10 NO-4632 Kristiansa Kristiansa kommune Postboks 408, Lu 4604 KRISTIANSAND S Attn: Teknisk etat Gunnar Vestøl Tlf: +47 94

Detaljer

Datarapport kartlegging av brønner S2

Datarapport kartlegging av brønner S2 NOTAT Datarapport kartlegging av brønner S2 Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag: 5164152 Dato: 11.10.17 Dokumentkontroll: Eivind Halvorsen Fagkontroll: Lars Været Notatnummer: N-NAA-113 INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Slam - sirkulær økonomi i praksis.

Slam - sirkulær økonomi i praksis. 1 Slam - sirkulær økonomi i praksis. 2 Hvordan sikre mat til alle på en bærekraftig måte? Verdens matbehov øker Slampant - sirkulær økonomi i praksis praksis. Prosjekt er et samarbeid mellom Scanship,

Detaljer

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Bruk av aske i skog hva er viktig? > Ikke uakseptable effekter på vegetasjon, skog, vannkvalitet, biodiversitet

Detaljer

Årsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Nøtterøy, Re, Stokke og Tjøme kommune 2016

Årsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Nøtterøy, Re, Stokke og Tjøme kommune 2016 ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Årsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Nøtterøy, Re, Stokke og Tjøme kommune 2016 Driftsassistansen

Detaljer