BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET

Transkript

1 // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET 01 s. 02 INNLEDNING 05 s. 04 GRØNDALEN GÅRD: melkekyr 09 s. 06 INVESTERING & DYREVELFERD 02 s. 03 ÅMOT GÅRD: gris 06 s. 05 ÅMOT GÅRD: storfe 10 s. 07 STØTTEORDNINGER & DYREVELFERD 03 s. 03 ASMYR GÅRD: verpehøns 07 s. 05 SØSTU STAI GÅRD: sau 11 s. 07 SAMVIRKE & DYREVELFERD 04 s. 04 HOLTE GÅRD: kylling 08 s. 06 s. 06 SLAKTERIER: Holte fjørfeslakteri Brovold slakteri Mobilslakt 12 s. 08 OM DYREVERNALLIANSEN DYREVERNALLIANSEN 2011

2 // INNLEDNING // 01 Innledning Det er en utfordring å ta hensyn til både dyrevelferd og økonomi i landbruket. Resultatet er ofte at dyrene taper på dette. De fleste dyr på norske gårder er i dag utsatt for mye press, relatert til oppstallingsforhold og produksjonskrav. Når dyra skal slaktes, er det gjerne lang transporttid og sammenblanding med fremmede dyr. Det innebærer risiko for stress og skader. På slakteriene er tempoet høyt, med mange dyrevelferdsproblemer. For at dyra skal ha det bra, må det brukes sunne raser, og det må tas hensyn til dyras sosiale behov og naturlige adferd. God plass og stimulerende omgivelser gir gjerne bedre velferd. Dyr som får være utendørs får frisk luft, dagslys og et rikere nærmiljø. Heldigvis er det ikke umulig å kombinere dyrevelferd og lønnsomhet. Her presenterer vi gårder og slakterier som har ekstra fokus på dyrevelferd. De har driftsform med mål om å ivareta dyrevelferd bedre, og har funnet konstruktive løsninger. Samtidig har de lønnsom produksjon. I denne rapporten kan du lese om noen positive eksempler på slike gårder og slakterier. Bønder som ikke driver konvensjonelt, opplever gjerne utfordringer i forhold til økonomi, samvirke og offentlig byråkrati. På kan du lese om disse temaene. Der står det også mer utfyllende informasjon om hver enkelt gård og slakteri. " Les mer om alternativ gårdsdrift på nett: Her finner du også mer utfyllende informasjon om hver enkelt gård og slakteri. // REDAKTØR // Marianne Kulø vitenskapelig rådgiver husdyrkandidat 02

3 // GRIS // VERPEHØNS // Åmot gård: gris 02 // Mens andre griser står i betongbinger, går grisene på Åmot gård utendørs hele året. Dermed kan grisene spise planter og røtter. Samtidig gjødsler de jorda for neste års plantedyrking. // Kjøttet selges under merket Grøstadgris, som kan kjøpes i spesialforretninger og på velassorterte supermarkeder. // Grisene har tilgang til isolerte hytter med halm. Der sover de om natta, og slapper av innimellom om dagen. De liker å ligge tett sammen. // Gården er økologisk, men har bedre dyrevelferd for utearealet enn minstekravet i det økologiske regelverket. Asmyr gård: verpehøns 03 // Mens de aller fleste norske høner sitter i bur, kan hønene på Asmyr gård gå ut og inn som de vil. En heltidsansatt fjøshjelp sørger for at hønene oppfører seg ordentlig og får godt stell. // Hønsehuset er innredet som aviar, med vinterhage. Det er flere haner i flokken, for å bidra til at hønene holder seg rolige. // Gården er økologisk, men har bedre dyrevelferd enn minstekravet i det økologiske regelverket. Blant annet er hønene sikret bedre plass innendørs. Det er 4-5 høner per m2, som er 1-2 høner mindre enn minstekravet. 03

4 // KYLLING // MELKEKYR // 04 Holte gård: kylling // I vanlig kyllingoppdrett er det massive dyrevelferdsproblemer. På Holte gård prøver de å gjøre noe med dette. Gården oppdretter økologisk kylling og gourmetkylling. I sommerhalvåret har gourmetkyllingene tilgang til vinterhage og de økologiske kyllingene har tilgang til luftegård. // Kyllingene får et spesialfôr, som skal gi bedre helse. Fôret gjør at kyllingene vokser halvparten så fort, sammenlignet med vanlig kylling. Dermed er det mindre risiko for helseproblemer relatert til hurtig vekst. // Kyllingen selges via flere delikatessebutikker og restauranter i Oslo. 05 Grøndalen gård: melkekyr // De fleste kyr i Norge står bundet på bås, og kalven blir tatt fra dem rett etter fødselen. På Grøndalen gård går derimot kyrne fritt inne i fjøset. De har også tilgang til stort uteområde hele året. Kalvene får dessuten være med mora de første 6-8 ukene. // Grøndalen gård er økologisk, men dyrene er sikret bedre dyrevelferd enn minstekravet i det økologiske regelverket. Minstekravet er kun at kalven skal være med mora de 3 første levedagene. Dessuten er båsfjøs tillatt. // Melka brukes til å lage ferskosten Nyr. Osten selges til hotell- og restaurantbransjen. Kjøttet selges direkte fra gården. 04

5 // STORFE // SAU // Åmot gård: storfe 06 // På Åmot gård bruker de egne raser til kjøttproduksjon. Dette betyr at de ikke behøver melkes. Dermed slipper de å stå innendørs i fjøs, og får være sammen med kalvene sine. // Dyrene spiser kun lokalt dyrket grovfôr. De er av den ekstensive rasen hereford, iblandet noe limousin. Slakting skjer på Brovold slakteri, som har spesielt stort fokus på skånsom avliving. // Gården er økologisk, men storfeet er sikret bedre dyrevelferd enn minstekravene i det økologiske regelverket. På Åmot gård er storfeet sikret mer tid på beite, og at mor og kalv får gå sammen. Dessuten er kravene til transport og slakting bedre. // Kjøttet selges direkte fra gården, ferdig oppstykket i forbrukervennlige pakninger. Søstu Stai gård: sau 07 // De fleste sauer tilbringer hele vinterhalvåret i små binger med strekkmetall. På Søstu Stai gård derimot, får sauene gå i store innhengninger på underlag av halm og flis. Dagslys og frisk luft strømmer inn i fjøset. // For å få en mer robust sau, krysses rasen norsk kvit med suffolk og spel. Sauene klarer seg dermed i større grad uten lammingshjelp, og lammene blir mer livskraftige og har raskere tilvekst. // Gården er ikke sertifisert økologisk, men bondens vektlegging av dyrevelferd er i stor grad i tråd med økologisk filosofi. Faktisk er dyrevelferden bedre enn minstekravet i det økologiske regelverket, som jo tillater intensiv sauerase og sauefjøs med strekkmetall, uten tilgang til frisk luft og dagslys. // Kjøttet selges som Imsdalslam, i utvalgte supermarkeder på Østlandet. 05

6 // SLAKTERIER // INVESTERING // 08 Slakterier // Vanligvis transporteres landbruksdyr mange timer, for så å slaktes på et industrislakteri. Økologiske dyr transporteres og slaktes på samme vis. Dette innebærer mange dyrevelferdsproblemer. Her presenteres tre slakterier som har bedre dyrevelferd. Holte fjørfeslakteri På Holte gård slipper fuglene lang transport og samlebånd. Gården har i stedet et eget lite slakteri. Rett før slaktingen skal skje, plukkes og pakkes fuglene i kasser. Arbeiderne er ansatt ved gården, og får timebetalt. På slakteriet slaktes hver fugl for hånd, av slakteren selv. Les mer: Brovold slakteri Bonden transporterer storfeet selv til slakteriet. Storfeet avlives deretter med boltepistol, mens det ennå står på transportbilen. Deretter henges dyret opp ned på en vaier, og fraktes inn i slakteribygningen. Dermed slipper dyret å oppleve selve slakteriet. At bonden er tilstede når avlivingen skjer, bidrar til ytterligere bedre dyrevelferd. Les mer: Mobilslakt Det mobile slakteriet kommer til gården eller nabolaget, slik at dyra slipper transport. Slakteriet består av en 15 meter lang bil, med slaktefasiliteter og eget kjølerom. Det slaktes mest griser, sauer og kalver. Dyra blir avlivet med boltepistol ute og deretter hengt opp i en vaier etter bakbeina. Bonden er tilstede under slaktingen. Les mer: 09 Investering og dyrevelferd // Hvilke ekstra investeringer har du måtte gjøre på gården din for å tilrettelegge for god dyrevelferd? Sauebonde Odd Grundt, Søstu Stai gård: Jeg har bygd stort, nytt åpent fjøs, helt etter mitt eget hode. I tillegg til god dyrevelferd får jeg et rasjonelt driftsopplegg med på kjøpet. Kubonde Hans Arild Grøndahl, Grøndalen gård: Ny driftsbygning ble bygd for 15 år siden. Siden har vi gjerdet inn et areal, så kalvene som er adskilt fra mor også kan komme seg ut for å spise gras eller bare lufte seg og leke. Vi har også gjort noen forbedringer og endringer slik at kalvegjømme også brukes til adskilling fra mor. Dermed kan mor og kalv ha kontakt etter adskilling. Kyllingbonde Halvor Olsen, Holte gård: Jeg har bygd større bygninger, slik at dyra skal får mer plass. En annen investering er gårdsslakteriet, som ble bygget i samarbeid med Mattilsynet. 06

7 // STØTTEORDNINGER // SAMVIRKE // Støtteordninger og dyrevelferd 10 // Relatert til dyrevelferd: Hvilke støtteordninger skulle du gjerne ha endret, og hvordan? Sauebonde Odd Grundt, Søstu Stai gård: Jeg tror dette er mer et spørsmål om oppmerksomhet og vilje enn støtteordninger. Kubonde Hans Arild Grøndahl, Grøndalen gård: Jeg skulle ønske at det blir en investeringsstøtte til nye økologiske fjøs slik at båsfjøs kan bli historie om kort tid. (Dette gjelder bruk under 35 kuer som i dag har unntak fra løsdriftsfjøskravet.) Kyllingbonde Halvor Olsen, Holte gård: Det burde være mer investeringsstøtte øremerket for bygninger som gir god dyrevelferd. Samvirke og dyrevelferd 11 // Er du med i landbrukssamvirket? Hvis nei, hvorfor? Hvis ja, hvordan føler du at samvirket har støttet deg? Sauebonde Odd Grundt, Søstu Stai gård: Ja, jeg er medlem, men leverer også slakt til private slakterier. Jeg føler ikke at jeg får noen spesiell støtte fra samvirket eller andre. Kubonde Hans Arild Grøndahl, Grøndalen gård: Jeg er medlem i TINE, Nortura og Felleskjøpet. Samvirket støtter ikke min satsing på dyrevelferd utover de krav som gjelder i dagens regelverk. Jeg får ikke høyere pris for ekstra satsing på dyrevelferd. Kyllingbonde Halvor Olsen, Holte gård: Vi er ikke med i samvirke, fordi det medfører lange transportavstander og lidelser for dyra. 07

8 // BEDRE DYREVELFERD // 12 Om Dyrevernalliansen Dyrevernalliansen er en nasjonal organisasjon for dyrevern i Norge. Vårt mål er et samfunn uten dyremishandling. Fokusområdene våre er dyr i pelsdyroppdrett, dyreforsøk og landbruk. Arbeidet bygger på faglige kriterier. Dyrevernalliansen arbeider for bedre dyrevelferd i landbruket og lavere forbruk av kjøtt. Brennerivn. 7, 0182 Oslo (+47) post@dyrevern.no Kontonr.: Org.nr.: