NÅR SKAL MATTILSYNET VARSLES? DYREVELFERD FOR UTEGANGERSAU. Arve Viken Mattilsynet Region Sør og Vest Avd Bergen og omland

Transkript

1 NÅR SKAL MATTILSYNET VARSLES? DYREVELFERD FOR UTEGANGERSAU Arve Viken Mattilsynet Region Sør og Vest Avd Bergen og omland

2

3

4

5

6 INNLEDNING Mattilsynet skal drive risikobasert tilsyn. Da må vi være der ( føre tilsyn ) hvor risikoen er størst. Vi må derfor ha oversikt over tilsynsobjektene våre. Registreringsplikt for alle produksjonsdyr. Alle avdelingene i regionen har fått beskjed om å risikoklassifisere alle dyreholdene.

7 Risikobasert tilsyn Dyrehold i regionen blir klassifisert i forhold til risiko

8 Risikobasert tilsyn forts. Grønne dyrehold: Dyrevelferden er god. Regelverket følges. Liten risiko for dårlig dyrevelferd Gule dyrehold: Et middels dyrehold med forbedringspunkter. Noen avvik fra regelverket. Ukjent status. Røde dyrehold: Stor risiko for dårlig dyrevelferd. Mange og eller alvorlige brudd på regelverket. Manglende forståelse for regelverket. Manglende vilje til å følge opp pålegg. Fare for unødig lidelse hos dyr.

9 Hvordan plukker vi ut risikodyrehold? - historikk, lokalkunnskap problemdyrehold - meldinger fra praktiserende veterinærer, landbrukskontor - bekymringsmeldinger - info fra kjøttkontrollen ved slakteriene Søk i husdyrregister for storfe Søk i slf database om søknadstall og leveransedata

10 Hvordan definerer vi et risikodyrehold? Sau: historikk dårlig dyrevelferd, dårlige slakteresultat( mye P-lam og dårlige slaktevekter), dårlig tilsyn, høy dødelighet på beite, manglende etterlevelse av regelverket, dårlige hus, manglende tamhet. Storfe: historikk dårlig dyrevelferd, manglende etterlevelse av regelverket, tynne dyr, dårlig reinhold, skitne slaktedyr, dårlig klauvstell, dårlige hus. Gris: historikk, dårlig dyrevelferd, manglende etterlevelse av regelverket, mange meldinger fra kjøttkontroll (halebiting, bogsår, tynne dyr) Bondens holdning er det viktigste velferdsmomentet

11 Oppfølging av risikodyrehold To mulige scenario: - dyreholdet avvikles. Enten frivillig eller som alternativ til oppfølging av pålegg, evt aktivitetsnekt. - etter oppfølging og pålegg bedres forholdene og dyreholdet oppnår gul eller grønn status. Målet er at et dyrehold skal være på rød liste i kort tid. Gjengangere vet vi er et problem. Arbeid med disse er svært ressurskrevende.

12 Virkemiddelbruk i Mattilsynet - Påpeking av plikt (veiledning om regelverk ved mindre avvik. - Vedtak med pålegg med og uten forhåndsvarsel - Tvangsmulkt ved manglende oppfølging - Overtredelsesgebyr, en form for straff - Avvikling av dyrehold - Aktivitetsforbud - Politianmeldelse

13 Samarbeid med landbruksforvaltningen Landbruksforvaltningen kan trekke i produksjonstilskudd dersom bønder driver i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet. Avtale fra mai 2014 om informasjonsutveksling. Kommunen skal varsle MT om brudd på dyrevelferdsregelverk. Mattilsynet skal varsle kommunen om hastevedtak, vedtak som ikke følges opp og politianmeldelser

14 Dyrevelferdsloven og varsling 5 Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet. Varslingsplikten gjelder med de begrensninger som følger av annen lovgivning.

15 Klikk her Anledning til anonym varsling Melder er ikke part i saken og får normalt ikke informasjon om resultat av tilsyn. Det er ikke naturlig at landbrukskontoret varsler anonymt. Landbrukskontor kan også varsle i E-post til postmottak@mattilsynet.no Skriv hvilket avdelingskontor det gjelder, og hvilken kommune du representerer.

16

17 Hva er det aktuelt å varsle om for alle dyreslag? Alt som gjør deg usikker eller bekymret for dyrevelferd kan varsles om. Telefon i tvilstilfeller. Viktig med varsling ved alvorlige avvik som: Flere unormalt skitne dyr på fjøset Tynne/magre dyr Overfylte og skitne husdyrrom med dårlig inneklima. Dårlige bygninger og innredning som kan utgjør en fare for dyra Mangelfullt tilsyn og dårlige holdninger hos dyreeier. Høy dødelighet Generelt dårlig orden inne og ute er et faresignal

18 Når skal Mattilsynet varsles for utegangersau - Når det ikke er normal landbruksproduksjon - Slaktevektene på lamma skal ikke være dårligere enn 70 % av gjennomsnittet for den aktuelle rasen for villsau er denne grensa på ca 9,0 kg. - Reproduksjonsgraden skal ikke være vesentlig lavere enn gjennomsnittet fra sauekontrollen; 0,91 lammeslakt pr sau over 1 år. Viktig at Mattilsynet får melding om produsenter som slakter få dyr. - Det vesentligste av lamma skal slaktes om høsten. Ofte dårlig dyrevelferd å fôre små lam over vinteren. - Manglende oversikt og dokumentasjon på antall dyr og tapstall. Journal. - Mangelfull merking

19 Problemområder sau, utegang Manglende tillatelse til utedrift uten oppholdsrom. 18 Tamhet og kontroll over dyra Sanking vår og høst, med klipping og merking før 1.juli. Tilleggsfôring om vinteren er nødvendig for de fleste. Fôrhekk med tak om fôret ligger ute mer enn 2 døgn. Lite tilsyn og dårlig oppfølging av syke dyr Journal, dyreliste, helsekort, øremerker Store tap av voksne dyr og lam. Få slakt vs antall mordyr Store rovdyrtap. Ravn og kråke like aktuelt som rev. Slaktevekter/slaktekvalitet i SLFs database Hjemmeslakt for salg

20 Regelverk for UTEGANG FOR SAU To varianter med utegang for sau. - Tilgang på hus og daglig tilsyn om vinteren. Forskrift om velferd for småfe 17 Minimum tre tette vegger og tak. Liggeplass til alle dyra på tørt og varmeisolerende underlag. De fleste krav i regelverket gjelder. Kreves ikke noe løyve fra Mattilsynet. - Utedrift uten hus. Forskrift om velferd for småfe 18 Krever dispensasjon. Eget søknadsskjema. Må foreligge en driftsplan. Normalt inspeksjon fra Mattilsynet før løyve.

21

22

23

24 UTEGANG FORTS Hold av utegangersau uten hus er betinga av dispensasjon fra lov om dyrevelferd 23( jf. oppholdsromforskriften). Sauehold på øy-lokaliteter og i vanskelig tilgjengelig terreng hele året er i utgangspunktet risikodyrehold. For å forebygge unødig lidelse er derfor forebyggende arbeid viktig. Vesentlig for Mattilsynet å få oversikt over alle dyrehold med utegangersau.

25 Forskrift om velferd for småfe, utegangardrift 18. Unntak fra kravet om tjenlig oppholdsrom - utedrift Ved tillatelse til utedrift etter forskrifter 20. november 1976 nr. 2 om unntak fra plikten til å sørge for oppholdsrom for dyr, skal bestemmelsene i denne forskriften med unntak for og 27, være oppfylt. Dyretallet skal tilpasses beitegrunnlaget. Eier eller annen med ansvar for dyrene skal ha mulighet til raskt å skaffe tilstrekkelig og egnet fôr i tilfelle situasjoner der beitet ikke gir tilstrekkelig næring. Det skal etableres fôringsplass som gjør det mulig å fôre dyrene på en god måte.

26 Forskrift om velferd for småfe 18 forts. Terreng og vegetasjon skal gi tilstrekkelig ly, og dyrene skal ha beskyttende ullfell i den kalde årstiden. Det skal etableres innhengning som gjør det mulig å samle dyrene. Dyrene skal samles når det er nødvendig av dyrevernmessige hensyn, og minimum vår og høst for kontroll, merking, napping og klipping av ull, nødvendig parasittbehandling, o.l. Paring skal skje slik at lamming og kjeing kan forekomme når beite- og klimaforhold er gunstige. Tilsynet skal intensiveres før og under lamming.

27

28

29

30

31

32 Andre krav i småfeforskriften 6 Tamhet: Dyrene skal være tamme nok til å kunne stelles, fanges og håndteres på forsvarlig måte avhengig av driftsformen. - en utfordring når det er store arealer, et stort dyretall, ingen avgrensning av beiteområdet og ingen tilleggsfòring. 5 Krav til kompetanse. (Kunnskap+ferdigheter+holdninger) Mange nybegynnere/hobbypregede sauehold med utegang. Viktig med nettverk. Villsauboka.

33 19 tilsyn og stell Eier eller annen med ansvar for dyrene skal sikre at samtlige dyr får tilsyn etter behov. Dyr som holdes på utmarksbeite, skal sees etter minst en gang pr. uke i områder uten særskilt risiko. Ved mistanke om økt fare må tilsynet intensiveres slik at forhold som kan medføre dårlig velferd, syke, skadde og avmagrede dyr, oppdages så tidlig som råd er. Småfe skal ha godt og regelmessig stell, og klippes etter behov og minst årlig.. Mattilsynets forvaltningspraksis er at villsau som ikke har felt ulla naturlig skal være klippet senest 1.juli

34 20 for og vann (utdrag) Fôring av og beitegrunnlaget for småfe skal være tilstrekkelig og slik sammensatt at det dekker dyrenes behov for fôr og vann av god kvalitet, og de skal ha kontinuerlig tilgang til vann. Minst 15 dekar friske unge lyngbeiter pr sau om vinteren for bærekraftig drift uten tilleggsfôring Fôr og vann skal lagres og plasseres slik at kvaliteten ikke forringes. Tak over fôret dersom det ligger ute mer enn 2 døgn

35 21 Sykdom og skade (utdrag) Det skal arbeides for å forebygge skade og sykdom hos småfe. Syke eller skadde dyr skal behandles på forsvarlig måte. Ved behov skal veterinær konsulteres. Dersom det kan føre til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives. Innvendige og utvendige snyltere et varierende problem 26 Forebyggende tiltak Dyr som ikke holdes i bygninger skal, når det er nødvendig og mulig, beskyttes mot rovdyrangrep, helsefare, underernæring, trafikkskader m.m.

36 Dyreholdjournal Skal vise hvilke dyr som er i flokken og vise skjebnen til dyr som har stått i flokken de siste 10 år. Identitetsnummer i opprinnelsesmerke Nummer i kvitt øremerke på innkjøpte dyr Fødselsdato, minimum måned og år Dødsdato/slaktedato Alle midlertidige og permanente overføringer og forflytninger navn og adresse på avsende og mottaker antallet dyr som flyttes dato for flytting Andre situasjoner med kontakt med andre dyrehold ((Informasjon om foreldreidentitet til alle dyr))

37

38 En variant av elektronisk journal i exel

39

40 Sauekontrollen som journal Sauekontrollen sine lister gir nødvendige opplysninger som oppfyller krav til journal. Forutsetningen er at alt blir registrert og at det gjøres fortløpende. Det finnes også et dataprogram LED-sau som er mye likt sauekontrollen, men ikke krever medlemsskap der.

41 Krav om helsekort Skal sikre sporbarhet for medisinbruk på slaktedyr. Dokumentasjon på at syke dyr følges opp Informasjonsutveksling mellom praktiserende veterinærer Egne kort for individbehandling og flokkbehandling

42 Erfaringer fra tilsynskampanje i Rogaland Tilsynskampanje i Rogaland i Da var det ca 380 dyrehold m utegang i Rogaland. Gjennomført tilsyn i 83 dyrehold i kampanjen. - Varsla vedtak i 42 dyrehold = 50% - Vedtak gjaldt for dårlig tilsyn, manglende merking, dyreholdjournal, fôring og beitegrunnlag, for dårlig tamhet, for stort tap av dyr og manglende dispensasjon for utegang uten tilgang på hus. - Etter hvert ble 5 dyrehold på en lokalitet avvikla pga manglende tamhet og for stort tap av dyr

43 Noen drøftingspunkt etter tilsynskampanjen Hvorfor får noen gode resultater og andre ikke? Tilleggsfòring er ikke hele svaret. Åpenbart at forgrunnlaget på mange av lokalitetene ikke er godt nok. Dårlig balanse mellom vinterbeite og sommerbeite.. Hvordan er vegetasjonen sammensatt? Lyng er ikke alltid kvalitetsfôr. Lammingstidspunkt, Lammetall, Parasitter Grensen for ønskelige slaktevekter og grensen for dyrevelferdsmessig uakseptable slaktevekter er ikke nødvendigvis den samme. Vi kan pålegge at dyretallet på en gitt lokalitet reduseres for å få en bedring i produksjonsresultatene.

44 Sanking minimum vår og høst ved utedrift Full vareopptelling av alle dyr og ajourføring av dyreholdjournal. Vårsanking senest 1.juli med merking av lam, klipping, og evt parasittbehandling. Høstsanking i september/oktober viktig: Utskilling av slaktedyr. Kontroll for egnethet til overvintring. Holdvurdering evt veiing av dyr. Magre dyr og små lam skal ikke overvintre ute uten regelmessig og tilstrekkelig vinterforing. Næringa bør utarbeide en veileder til holdvurdering av uteganger sau.

45 Tap av dyr på beite - En del mørketall da lamma i utedrift ikke blir registrert før ved sanking i juni. En del store tap av nyfødte lam. - Eksempler på en lokalitet med tap av lam fram til sanking om høsten på nærmere 60 % - Tap skal dokumenteres gjennom dyreholdjournal - styrt lamming vil kunne redusere noe av tapet. Bedre beiter, mer livskraftige lam. Lamming på mindre områder nær tunet eller områder med godt skjul. Noen setter inn dyr før lamming, og slipper dem ut igjen når lamma er en uke gamle.

46 Oppfølging fra mattilsynet - Dårlige produksjonsresultater. Meldinger fra kjøttkontrollen om lave slaktevekter og dårlige klasser. Vi følger videre med på produksjonsdata fra SLF. Mye P-lam og slaktevekter ned mot 4-5 kg forkommer stadig. Endel besetninger med gjennomsnittsvekter på 6-8 kg. Da snakker vi om dårlig dyrevelferd. - Disse følges opp med tilsyn så langt ressurssituasjonen tilsier det. - Hva gjør Mattilsynet? Vi veileder. Pålegg om reduksjon av dyretall, tilleggsfôring, ekstern rådgivning, bedre tilsyn osv.

47 Kontakt med landbruksmyndighetene Samarbeid og kontakt mellom landbruksmyndighetene og Mattilsynet kan fortsatt bedres. Norsk landbruk er avhengig av goodwill blant politikere og folk flest, og de stiller strenge krav til dyrevelferd. Enkelte useriøse ødelegger for fellesskapet. Bøndene bør oppfordres til å «passe på» hverandre og veilede hverandre.

48 Hva med disse?