Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe

Transkript

1 Miljø i sauefjøset hva er best for dyra? Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap UMB

2 Dette skal jeg snakke om: Sauens naturlige adferd Adferdsbehov og flokkstruktur Bakgrunn og regelverk Vanlige løsninger i sauefjøs Raseforskjeller Eksempel fra et forsøk på individualdistanse Andre forskningsresultater Oppsummering Hva er et ideelt miljø for sauen?

3 Sauens adferd i naturen Hovedgruppe Voksne søyer og deres døtre Svært stabile grupper Parringssesong Undergrupper Voksne og unge værer Horn + kroppsstørrelse + alder bestemmer dominans Ustabile grupper

4 Sauens adferd i naturen - flokkstruktur Sauen lever innen bestemte hjemmeområder som ikke forsvares ha Bighorn sheep (Geist 1971) 5-16 ha Soay sheep (Grubb and Jewell, 1966) Størrelsen på hjemmeområdet varierer i henhold til årstid (minst om vinteren), mattilgang og rovdyrpress Vanlig gruppestørrelse varierer fra 8 individer Bighorn sheep 49 individer hos Soay sheep Avhengig av mattilgang (størrre grupper når beitet er homogent)

5 Bakgrunn og regelverk Eksempel Europa: Irland 10.6 mill sau I gjennomsnitt sauer per flokk (CSO, 2007) Annen driftsform enn i Norge Norge: 1 mill vinterfôra sau Bare 21.3 % av disse lever i besetninger større enn 100 dyr (Animalia, 2008) 2005: Forskrift om velferd for småfe Retningslinjer under utvikling Regelverk for økologisk sauehold Krav om tett underlag på liggeplass (unntak) Minst 1.5 m 2 total areal per dyr (0.75 m 2 liggeplass) Tilgang til luftegård (ikke påkrevd for småfe i løsdrift)

6 Løsning Driftsform Utegang/luftegård Isolerte bygninger Kaldfjøs Golv Strekkmetall Trespaltegulv Talle/dypstrø Fordeler Stor frihet, mye mosjon Bedre individkontroll Billig Klauvslitasje, drenerer godt, lite vedlikehold Vedlikehold, Lavere varmeledningsevne Varmt, mykt liggeunderlag + nyklipte dyr og lam Ulemper Gjødsel- og parasitthåndtering Ventilasjon, gass Frostfritt vann, gjødsel Stor varmeledningsevne, trekk Lite klauvslitasje, oftere utskifting Krever tilførsel av nytt strø, utmøkking, lang omdanningstid, Klauvstell, tørt grovfôr, bingeform Gruppestørrelse Små: 6-10 dyr Større: dyr Familiegrupper, kontroll Mindre innredning Mer infrastruktur Mindre oversikt og kontroll Dyretetthet m 2 /dyr Minst 1.5 m 2 /dyr Kostnadseffektivt Større frihet for dyra Lavere produksjon, mistrivsel??

7 Raseforskjeller Raseforskjeller i gruppetetthet og flokk samspill er avdekket hos sau (Dumont og Boissy, 2000) Middelhavsraser (f.eks. Merino) viser en tettere flokk adferd enn Engelske lavlandsraser (Dwyer og Lawrence, 1999) Merino blander seg lettere med sauer fra andre raser enn Britiske raser (Arnold and Pahl, 1974) Sauer tilpasset et liv i skogen (for eksempel Mouflon) lever i mindre grupper enn raser tilpasset åpne landskap (Maisels et al., 1993) Kan vi utnytte denne kunnskapen?

8 Raseforskjeller II Individualdistanse kan defineres som: Den minste avstanden et individ prøver å opprettholde mellom seg og et annet dyr av samme art (Drickamer et al., 1992) Kunnskap om normal individual avstand er begrenset Storfe på beite: m (Kondo et al., 1989) Sau: m (Arnold og Dudzinski, 1978) Villsau (lett rase) viser en tettere flokkadferd under predator stimuli enn Norsk Kvit sau (tyngre, mer selektert rase) (Hansen et al., 2001)

9 Formål og hypoteser Å undersøke individual avstand hos spælsau og Nor-x under ete- og hvileadferd Universitetet for Miljø- og Biovitenskap IHA

10 Materiale og metode Spæl sau kg Nor-X kg 32 drektige voksne søyer av hver rase ble tilfeldig fordelt i 8 grupper av 4 dyr Søyene ble individuelt merket og tilvent testbingene i 6 dager før 24 timer video opptak ble startet dag 7 Fri tilgang på høy og vann

11 .000.m60mForsøksbingen (2 x 12 m) 2m Universitetet for Miljø- og Biovitenskap IHA

12 Avstand ved eteadferd 0.75 m 0.5 m Universitetet for Miljø- og Biovitenskap IHA

13 Avstand og posisjon under hvile 0.5 m Hode vs. Hode Bak vs. Bak 0.5 m Universitetet for Miljø- og Biovitenskap IHA

14 Resultater: Individualdistanse 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 *** ** Hvile Ete Nor-x Spæl sau Individual avstand (Gj.sn. + SE meter) Aktivitet Hvile: F 1,69 =48.6, P<0.0001; Ete: F 1,69 =10.2, P<0.002 Universitetet for Miljø- og Biovitenskap IHA

15 Liggeposisjon (Gjennomsnitt ± SE % av tot. antall liggeobs.) Nor-x Spæl sau F 1,69 Hode Hode 26.9 ± ± Rase effekt P-verdi Hode Bak 54.0 ± ± * Bak Bak 18.8 ± ± Parallell 0.1 ± ± Mixed model of analysis of variance med gruppe som tilfeldig effekt. *Effekt av gruppe kun for hode-bak posisjon.

16 Andre forskningsresultater Sauen tåler lave temperaturer og velger å være ute selv om det er kaldt (Webster, 1976) Tilgang til luftegård i tillegg til inne areal gir høyere melkemengde (Caroprese et al., 2009) Høyere dyretetthet gir lavere melkemengde og økning i mengden somatiske celler (Caroprese et al., 2009) Begrenset liggeplass gir mye fortregninger (Bøe et al., 2006) Reduksjon av liggeareal fra 1.0 til 0.5 m 2 /dyr = fortregninger, liggetid og synkronitet av liggeadferd

17 Andre forskningsresultater II Ingen klare preferanser for liggeunderlag med full ull (Færevik et al., 2005) Nyklipte sauer foretrekker myke golv med lav varmeledningsevne (tre eller halm) Sauer foretrekker å ligge inntil en vegg (Marsden and Wood-Gush, 1986; Færevik et al., 2005) Ønske om å maksimere avstand til andre? (Stricklin et al., 1998) Greit å ha noe å støtte seg mot? (drøvtyggerfunksjon) Økt hviletid med større tilgang til vegg på liggeområdet (Bøe og Nyhammer, 2004) Design og plass mellom ekstra vegger er viktig (Jørgensen et al., akseptert)

18 Oppsummering hva er et ideelt miljø for sauen? Tilpasning av gruppestørrelse med hensyn på det miljøet som den gitte sauerasen er utviklet i Større grupper på innmarksbeite og mindre grupper på fjellbeite Store adferdsforskjeller mellom tunge og lette raser Tilpassing av regelverk? Egne raser til fjellbeite i rovdyrbelastede områder? Seleksjon for adferd? Fokusèr på god luftkvalitet og tørt underlag

19 Oppsummering hva er et ideelt miljø for sauen? II Gi sauen tilgang til halm eller tregulv på liggeplass rett etter klipping og under lamming Alle individer bør kunne spise og ligge samtidig Senk dyretettheten Ekstra vegger Utvide arealet i høyden (liggehyller til sau) Utvid arealet (bruk av luftegårder) (bruk av grov flis ute)

20 Takk for oppmerksomheten! Prosjektet: Housing and environment for organic farmed sheep Mer informasjon og resultater finnes på websiden: miljo-til-sau Spørsmål?