Til Klima- og miljøminister Vidar Helgesen Landbruks- og matminister Jon Georg Dale. 16.august 2017

Transkript

1 Til Klima- og miljøminister Vidar Helgesen Landbruks- og matminister Jon Georg Dale 16.august 2017 Oppfølgingsbrev etter møtet på Lygnasæter 4. august 2017 Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit og Norsk Bonde- og Småbrukarlag er tilfredse med at statsråd Jon Georg Dale og statssekretær Lars Andreas Lunde etterkom vår forespørsel om å møte berørte beitebrukere, beitelag, lokale og sentrale organisasjoner, kommuner m.fl. på Lygnasæter 4. august Som formidlet under møtet og i tidligere brev er det knyttet bekymring til hvilken økonomisk kompensasjon som vil gis til de berørte i saken, og når erstatning utbetales. Det er for mange en stor økonomisk belastning at utgiftene øker, samtidig som inntektene uteblir. Derfor er det viktig at både Landbruksdepartementet og Klima- og miljødepartementet behandler saken raskt. Det må bemerkes at selv om møtet på Lygnasæter omhandlet situasjonen på Hadeland, Hurdal og Toten så er dessverre ikke disse situasjonene unike. Som eksempel på lignende situasjoner kan nevnes de 514 sauene som ble erstattet med ulv som skadevolder i Spekedalen i Rendalen i 2016, og hvor 179 kadaver ble gjenfunnet. Dette etter at ulv hadde herjet i saueflokken i nærmere syv uker. Videre kan nevnes de nylige angrepene på Tolga i Hedmark. Av 550 sau/lam som er sluppet på beite er 47 tapt så langt. I det følgende gis det en oppsummering av beitenæringa sitt økonomiske tap som følge av ulvens tilstedeværelse, og som kreves dekket for hele landet. 1. Erstatning for tapt tilgang av utmarksbeite Ved erstatning for forsinka slipp, aldri sluppet, eller tidlig nedsakning av sau er det lagt til grunn en sats på kr 6 per dyr per dag. Dette er ikke tilstrekkelig kompensasjon for å dekke utgifter til ekstraarbeid som gjerding på innmark, snylterbehandling, fôring og innkjøp av vinterfôr, innkjøp av kraftfôr til bruk om sommeren og ekstra gjødsling av innmarksbeitene. Som eksempel kan nevnes erstatningen beitebrukerne på Fron i Oppland fikk på kr for to måneder med tapte beitemuligheter. Bare det å kjøpe inn ekstra vinterfôr medførte imidlertid en økt kostnad på kr

2 I de områdene av Norge med for høye verdier av radioaktivitet har det siden blitt gitt kr 10 per dyr per dag i nedfôringskompensasjon frem til åtte uker, og kr 11 per dyr per dag etter åtte uker. En tilsvarende justering har imidlertid ikke blitt gjort for dagsatsen som legges til grunn ved erstatning for redusert adgang til å bruk av utmark. Vi krever at satsen på kr 6 per dyr per dag endres og følger satsen for Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon av 29/ , som trådte i kraft fra 03/ Dette tilsier en sats på kr 10 per dyr per dag i inntil 8 uker, og kr 11 per dyr per dag etter 8 uker. Denne satsen må gjelde fra den dagen dyrene holdes borte fra utmarks- eller innmarksbeite pga. rovvilt, inkludert årets beitesesong. En slik oppjustering av satsen må gjøres på generelt grunnlag og for hele landet. 2. Erstatning for tapt utmarksbeitetilskudd Det er et krav å ha sau på utmarksbeite i minst 5 uker for å motta utmarksbeitetilskudd. Når det ikke er mulig å ha sau på utmarksbeite i en periode over 5 uker på grunn av risikoen for rovviltangrep medfører dette at retten til utmarksbeitetilskudd bortfaller. I søknadsskjema for utmarksbeitetilskudd skal antall sau og lam sluppet på utmarksbeite og antall sau og lam som er sanket fra utmarksbeite etter å ha vært på utmarksbeite i minst 5 uker føres opp. Tilskuddet utmåles på grunnlag av et veid gjennomsnitt av antall dyr sluppet og antall dyr sanket. Dyr sluppet teller 70 % og dyr sanket teller 30 %. Dyr som sankes fra utmarksbeite etter mindre enn 5 uker på utmark, skal ikke tas med når antall dyr sluppet oppgis. Utmarksbeitetilskuddet er et virkemiddel som ligger under jordbruksavtalen og Landbruks- og matdepartementet. Tilskuddet har som formål å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp. Vi mener det er feil at jordbruket skal ta kostnaden når dyreeier, på grunn av den rådende rovdyrpolitikken, ikke oppfyller vilkårene for utmarksbeitetilskudd. Vi krever at alle beitebrukere med dyr som ikke oppnår 5 uker på utmarksbeite pga. rovvilt skal få utbetalt fullt utmarksbeitetilskudd på 185 kr per dyr. Det kreves videre at dette må gjelde for alle dyr som ved normal situasjon i beiteområdet ville bli sluppet på utmarksbeite. Ved tilfeller der besetninger har blitt sluppet på utmarksbeite, skal det legges 100 % vekt på dyr som er sluppet og ikke antall dyr sanket. Vi krever, med begrunnelsene ovenfor, at alle kostnader for utbetaling av utmarksbeitetilskudd til dyreeiere som ikke oppfyller vilkårene dekkes av Klima- og miljødepartementet. 3. Erstatning for tapt tilskudd og administrativt merarbeid i beitelaga I beregningen av tilskudd til beitelaga er det antall sankede dyr som er avgjørende for hvilket tilskudd som skal gis, i tillegg til at dyra må ha vært på utmarksbeite i 5 uker. Inntektsgrunnlaget til beitelaga reduseres dermed ved at færre dyr er på utmarksbeite, i tillegg til at inntektsgrunnlaget reduseres i takt med størrelsen på et eventuelt rovdyrangrep. Dette skjer samtidig som at beitelagets administrative utgifter naturligvis også øker. Vi krever at beitelaga får utbetalt sitt tilskudd til beitedyr som ved en ordinær beitesesong. Tilskuddet utbetales på bakgrunn av satsen i det enkelte fylke. Videre kreves det at beitelaga får erstattet sine økte administrasjonsutgifter ved rovviltangrep.

3 4. Erstatning i besetninger uten tap av dyr eller tap av få dyr Gjeldende erstatningsordning for husdyr drept eller skadet av rovvilt gjelder bare de besetningene som kommer under denne ordningen. Ulvens tilstedeværelse medfører imidlertid en økonomisk belastning også for de uten faktiske tap. Ved rovviltangrep er derfor alle beitebrukere i området med på å bidra til avklaring av situasjonen, uten hensyn til om de selv er rammet. En vesentlig merkostnad for beitebrukerne i disse besetningene er dermed knyttet til ekstraordinært tilsyn, leting etter døde dyr etc. Som eksempel kan nevnes arbeidsinnsatsen til beitelagsmedlemmene i Sølendalen havnelag i Rendalen i Det ble i alt sluppet 2000 sau på utmarksbeite i Spekedalen sommeren Av disse ble 591 sau tapt på beitet. Statens naturoppsyn dokumenterte 179 sauekadavre hvor ulv var skadevolder. I erstatningsoppgjøret ble 514 sau erstattet med ulv som skadevolder. Ulveangrepene medførte betydelig merarbeid for de elleve beitebrukerne i beitelaget. Det ble registrert 465 dagsverk og km kjøring knyttet til ekstraordinært tilsyn grunnet rovdyrsituasjonen. Tapene fordelte seg svært ulikt. Beitebrukeren som hadde det største tapet mistet 181 sauer mens beitebrukeren med minst tap mistet 4 sauer. Uten å kunne dokumentere tap av dyr er det heller ikke mulig å søke om erstatning for andre følgeskader slik som dårlig tilvekst, og at livdyr ikke blir drektige som følge av stress og langvarig tilstedeværelse av ulv i beiteområdet. Når innmarksbeite må brukes i stedet for utmarksbeite så medfører dette videre at grasmarka for fôrproduksjon kommende år blir kraftig redusert, og hyppigheten på omlegging av eng øker som følge av hard nedbeiting med de merkostnader dette medfører. Innmarksbeite medfører eksempelvis at lamma i mange tilfeller blir senere slaktemodne, og med fallende prisløype utover i sesongen gir dette lavere inntjening. Vi krever at det også gis erstatning til å dekke følgekostnadene for de berørte beitebrukerne uten tap eller med lite tap i disse beiteområdene. 5. Økonomiskbistand til beitebrukere med likviditetsproblem Det er flere beitebrukere som får store økonomiske problemer som følge av alle utleggene de har hatt i løpet av en beitesesongen ved tilstedeværelse av ulv. De økte arbeidsmengdene vil også kunne medføre behov for å leie inn ekstra hjelp da det ikke alltid er fysisk mulig for den enkelte å rekke over alle de ekstra arbeidsoppgavene som oppstår i tillegg til den alminnelige gårdsdrifta. Likevel er det ikke sikkert at den enkelte har økonomi til å legge ut for ekstrahjelp, særlig tatt i betraktning av at det er knyttet usikkerhet til hvilke av disse ekstrakostnadene som blir erstattet. Det kreves at det etableres en ordning som gjør det mulig å få forskuttert midler som dekker de merkostnadene som oppstår i forbindelse med rovdyr. Dette for å avhjelpe likviditetsproblemer for den enkelte gårdbruker. Vi ber om en avklaring av kravene i brevet innen 1. september.

4 Med hilsen Lars Petter Bartnes Kjell Erik Berntsen Merete Furuberg Norges Bondelag Norsk Sau og Geit Norsk Bonde- og Småbrukarlag Kopi: Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oslo og Akershus Brevet sendes også internt i våre organisasjoner og til de berørte beitelaga.

5 Det kongelige klima- og miljødepartement Det kongelige landbruks- og matdepartement Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/2191 Dato 1. september 2017 Svar på oppfølgingsbrev etter møtet på Lygnasæter 4. august 2017 Vi viser til brev av 16. august 2017 fra Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. I brevet uttrykkes det bekymring om hvilken økonomisk kompensasjon som vil gis til de berørte i saken, og når erstatning utbetales. Videre stilles det flere krav om dekning av økonomisk tap for beitenæringa i hele landet som følge av ulvens påførte skade. Skadesituasjonen som oppstod i Hurdal, Gran og Toten denne beitesesongen var særlig alvorlig, både med tanke på skadeomfang og varighet. Det har derfor vært høyt prioritert fra regjeringens side å følge situasjonen tett og gjøre det vi kan med mål om raskest mulig avklaring. Til tross for omfattende innsats og bruk av nye virkemidler lykkes det imidlertid kun å felle den skadegjørende ulven i slutten av beitesesongen. Selv om situasjonen har vært krevende opplever vi at det har vært en konstruktiv og god dialog med næringsorganisasjonene der vi i fellesskap har arbeidet med mål om å finne best mulige løsninger. Vi har stor forståelse for den store påkjenningen og belastningen dette har vært for berørte beitebrukere. Som det også ble uttrykt på møtet på Lygnasæter den 4. august strekker vi oss langt for å dekke utgifter beitebrukere har hatt som følge av at de har holdt sauene hjemme på grunn av ulven og dermed ikke fått utnyttet utmarksbeitet. Vi står fast ved at dette også gjelder beitebrukere som har unngått å sende sau i beite for å unngå tap, og ikke bare bønder som har lidd direkte tap. I oppfølgingen av møtet 4. august 2017 har vi satt i gang et arbeid med å kartlegge de utgifter berørte beitebrukere mener å ha hatt som direkte følge av situasjonen med skadegjørende ulv i det aktuelle området. Arbeidet utføres av Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Oslo og Akershus i dialog med beitelag og kommuner. Videre skal Fylkesmennene i Postadresse: Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Kongens gate 20 Telefon*: Org no

6 samarbeid med Miljødirektoratet gjøre en faglig vurdering av utgiftene og hvilke eksisterende ordninger som eventuelt kan dekke disse. Når beitelagene har spilt inn sine utgifter vil fylkesmennene sammenstille disse og i samråd med Miljødirektoratet sende sine samlede vurderinger til Klima- og miljødepartementet. Dette påregnes fortsatt å ta noe tid, men vi har bedt om at effektiv fremdrift prioriteres høyt. Vi kan derfor ikke på nåværende tidspunkt ta endelig stilling til hvilke utgifter som dekkes og størrelsen på disse, jf. også de konkrete kravene dere stiller i brevet, før disse vurderingene er vurdert og oversendt fra Fylkesmennene/Miljødirektoratet. Vi viser likevel til signalene sendt i møte 4. august om at vi er innstilt på å finne løsninger for berørte beitebrukere. Det er i løpet av beitesesongen gitt flere tilsagn over kap. 1420, post 73 Tilskot til rovvilttiltak til berørte beitebrukere og skadefellingslag for gjennomføring av blant annet tiltak som skadefellingsforsøk, hjemmebeite, gjerder og ekstraordinært tilsyn. Det er utgiftene ut over det som dekkes i disse utbetalingene som skal fremkomme i det videre arbeidet. I forskrift om erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt, er det åpnet for erstatning for tap av enkeltdyr, erstatning for følgekostnader knyttet til det enkelte dyr og erstatning for følgekostnader i besetningen. Sistnevnte kan yte erstatning for dokumenterte omkostninger, ulemper og følgeskader på besetningsnivå. I tillegg kan man kreve individuell beregning av erstatning. I tillegg til dette vil vi også opplyse om at det pågår et arbeid i Miljødirektoratet med vurderinger og forslag til nasjonalt fastsatte satser for tidlig nedsanking og hjemmebeite. NIBIO har i den forbindelse fått i oppdrag å bidra med beregninger, og Miljødirektoratet har som ambisjon å sende forslag til nasjonale satser på høring i løpet av høsten. Dette berører flere av de kravene dere stiller i brevet, og vi oppfordrer derfor organisasjonene om også å gi sine innspill til Miljødirektoratet i forbindelse med høringen. Med hilsen Vidar Helgesen Klima- og miljøminister Jon Georg Dale Landbruks- og matminister Kopi Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljødirektoratet Adresseliste Side2

7 Norges Bondelag Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norsk Bonde- og Akersgata OSLO Småbrukarlag Norsk sau og geit Postboks ÅS Side3