Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen
|
|
- Unn Langeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen
2 Bakgrunn - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter Grunnbevilgning (Fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen) - Arbeidsgruppe og rapport (Regionrådet, FM, Bioforsk og næringa)
3 Mandat fra LMD Faglige oppgaver innenfor følgende: Utmarksbeite Økonomi i småfenæringa Revitalisering av geiteproduksjonen Etablere fagmiljøer og møteplasser for næringsutøverne for påfyll av kunnskap på et bredt område Andre potensielle områder med regionale særtrekk/potensial (potet, utmark m.fl.)
4 Organisering av programmet - Styringsgruppa styrer, prioriterer - FM administrerer prioriterte oppgaver (50 % stillingsressurs) - Midler til å sette i gang tiltak (2,3 mill x 5 år) - Utviklingsmidler, ikke bare forskning
5 Gjennomføring Tiltak rettet mot brukerne Utviklingstiltak Gratis 1. veiledning Studieturer Fagdager I ( akutt ) Fagdager (II) (resultater fra forskning/utredning) Segmentet av landbruket Mot landbruket generelt Forskning Spesifikk, kortsiktig Langsiktig
6 Tiltak rettet mot brukerne Gratis 1. veiledning - Ressursoversikt; arealer, beite, dyrkbart areal m.m. - Driftsapparat; grovfôrlinje m.m. - Driftsbygninger; tilstand, tilbygg, nybygg - Annen faglig rådgivning - Økonomiske kalkyler og vurderinger - Totalvurdering
7 Tiltak rettet mot brukerne Studieturer - Ringsaker; driftsbygninger, - fôring, gjødsel m.m. - Kvikne, Oppdal driftsbygninger, - fôring, gjødsel m.m - Island store driftsbyg. Fôringssystemer - Geit (avl, fôring, mjølk)
8 Tiltak rettet mot brukerne Fagdager: - Driftsbygninger; tekn. løsninger - Driftsbygninger; lønnsomhet, størrelse - Bruk av tre i landbruksbygg - Godt vår- og høstbeite - Lammingsvansker- forberedelser - Økonomi i saueholdet - Motiverte Småfeholdere - Avl økonomi - Geit økonomi - Høsting grovfôr - agronomi - Fjøs-grupper - M.m.
9 Tiltak rettet mot brukerne Fagdager Trinn II Kopplam grovfôr Økonomi i saueholdet Raigras som beiteressurs Forskning/ utredning Resultater Fag-dager
10 Utviklingstiltak Demonstrasjonsfelt ; vekster (NLR, Storsteigen VGS, Småfeprogrammet ) Innmarksbeite Etablering av innmarksbeiter i nærheten av eksisterende innmark: Økt tilgang på fôrenheter Kulturlandskapseffekt Berdeskapsområder Grovfôrseminar (5 årlige) Biogass; forprosjekt Bonden som bedriftsleder Bedriftsledelse, driftsregnskap, økonomistyring, prod.styring
11 Utviklingstiltak Oppbygging av fagdatabase Gjennomført forskning, utredninger, fagartikler m.m. med relevans for småfenæringa: Oversikt over relevant forskning, utredninger, fagstoff, prosjekter - fordelt på tema Nettbasert Tilgjengelig for alle Samarbeid/etablering hos NSG:
12 Forskning Areal/planteproduksjon Økologisk sauehold; arealbehov (Bioforsk, NLR ) Raigras (vår- og høstbeite) (Bioforsk) N-fiksering (Bioforsk) Kopplam økt bruk av grovfôr (Bioforsk) Agronomi
13 Forskning Kjøttproduksjon Geit: Kulturlandskapspleie kombinert med kjøttproduksjon (2 prosjekter) (Bioforsk) Utsatt lamming 2 uker; Effekt på tilvekst, slaktevekt og produksjon av fôr på innmark (Bioforsk)
14 Forskning Utmarksbeite Optimal utnytting av utmarksbeite av ulik kvalitet (UMB, Bioforsk, UiO, Skog og Landskap m. fl.) Analyser av vegetasjon/beiteplanter ; (Skog og Landskap, Bioforsk) fôrverdier
15 Forskning Økonomi Økonomi i saueholdet (NILF, Bygdeforsk. ) Inntjening og lønnsomhet Viktige faktorer for økt lønnsomhet i saueholdet
16 Forskning Driftsbygninger/dyrevelferd/økonomi Fårebygg : Rasjonelle driftsbygninger for sau - konsekvenser for dyrevelferd, dyrehelse, produksjon og totaløkonomi (NVH, UMB, NILF, VI, Animalia m. fl.) 3-årig forskningsprosjekt midler fra FFL/JA Talleprosjekt (NLF) Plastring utearealer (NLR)
17 Forskning Fôring I Riktig fôring av norsk sau (UMB, Felleskjøpet, Norgesfôr, Nortura, NVH, Animalia, NSG m. fl) Større besetninger Nytt avls-materiale Kvalitet på fôr M.m. II Fôring for livskraftige lam med god tilvekst
18 Resultater Gratis 1 veiledning ; - Stort behov i småfenæringen tatt svært godt i mot. Ca. 120 stk. gjennom ordningen. Ca. 70 stk. økt produksjonen, gjennomført nybygg/ombygg/opprusting av driftsbygninger Mobilisering- /motiveringsmøter Fagdager, fagkvelder, kurs kontinuerlig på etterspurte fagfelt Færre bruk, men beholder mange små/middels Flere større Nybygg moderne driftsapparat, mer rasjonelt og fremtidsrettet, fagmiljø og møteplasser Optimisme, fremtidstro Utmarksbeite store ressurser, tilrettelegging utfordringer også
19 Metodikk
20 Metodikk Segment av landbruket (produksjon, geograf.område, deler av verdikjeden el. l.)
21 Metodikk Segment av landbruket (produksjon, geograf.område, deler av verdikjeden el. l.) Målsettinger Volum Kvalitet Lønnsomhet Rekruttering Verdiskaping m.m.
22 Metodikk Analyse av segmentet Nå-situasjonen Utvikling siste år Problemområder Hvorfor nå-situasjon Hvor butter det
23 Metodikk Analyse av segmentet Nå-situasjonen Utvikling siste år Problemområder Hvorfor nå-situasjon Hvor butter det Virkemidler og tiltak Tiltak rettet mot brukerne Kompetanseoppbygging Forskning og utredning Påfyll ny kompetanse/møteplasser Rådgivningstjenesten oppgradert Management, økonomi Infrastruktur m.m.
24 Metodikk Forskning/utredning Segment Tiltak Møteplasser/fagmiljøer Lokal rådgivningskompetanse Resultater Management og økonomi
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43 Tilskudd til tiltak i beiteområder 2015 Fylkesmannen i Hedmark forvalter tilskuddsordningen: Tilskudd til tiltak i beiteområder Søknadsfristen er 1. mars, og søknaden sendes kommunen. Beitelag og enkeltbrukere kan søke. Benytt: Søknadsskjema 431 (Landbruksdirektoratet). Kommunene gir uttalelse og sender søknaden videre til Fylkesmannen. Info: Kontakt: Jorunn Stubsjøen, /jorunn.stubsjoen@fylkesmannen.no
44 Tilskudd til tiltak i beiteområder 2015 Investeringstiltak (inntil 50% tilskudd) - Sperregjerder/Inngjerdinger (større prosjekter/tiltak; Plan- og bygningsloven, utarbeide plan for området m.m.) - Sankeanlegg - Saltsteinsautomater - Klopper/bruer - M.m. E-sporingsenheter (inntil 70 % tilskudd) Planlegging og tilrettelegging (inntil 70 % tilskudd)
45 FYLKESMANNEN I HEDMARK Beitebruksplan Innhold: Innhold: Bakgrunn for planen Målsettinger Gjennomføringen av planarbeidet Bruken av utmarka til slått og beite Historikk, bruken, retter, dyreslag, rein, tap m. m.
46 FYLKESMANNEN I HEDMARK Beitebruksplan Innhold: Beiteressursene; Vegetasjonskartlegging, beiteverdier, beitekart for ulike dyregrupper Beiteutnytting, ledig kapasitet m.m. Viltet, rein m.m. Andre interesser: Verneområder, kraftutbygging, veg, gruver, hyttebygging, ferdselsårer m.
47 FYLKESMANNEN I HEDMARK Beitebruksplan Innhold: Videreutvikling for næringa; Endret organisering Flytting av dyr Nye samarbeidsformer Nye driftsformer Utvikling framover Tap av dyr; rovvilt, sjukdommer, skader Tilsyn, sanking Beredskapsområder
48 FYLKESMANNEN I HEDMARK Innhold: Beitebruksplan Handlingsplan (ansvar, frister/tid, kostnad og finansiering) Tidsplan for prosess Tiltak som skal gjennomføres Tiltak Ansvar Frist Kostnad Finansiering Sperregjerde Sankeanlegg
49 FYLKESMANNEN I HEDMARK Prosess: Beitebruksplan Styringsgruppe: Næringa, brukere, rettighetshavere Landbruksforvaltning Grunneierlag Fjellstyre, reindriftstyre m.m. Politikere
50 FYLKESMANNEN I HEDMARK Prosess: Beitebruksplan Politisk forankret Oppstart; vedtak i kommunestyre Endelig plan behandles i kommunestyret (formannskap)
51 FYLKESMANNEN I HEDMARK Beitebruksplan Prosess Tiltak Ressursoversikt (Veg.kartlegg.) SMIL-midler BU-midler fra Fylkesmannen Tilskudd til tiltak i beiteområder (+ SMIL )
52 Fellesbeiter for storfe - prosess Trinn Avklares Tiltak Hvem Finansiering Interesse blant brukerne Definere utmarksbeiteområde (kart) (evt. innmarksbeite/kulturmark) Grenser, naturlige avgrensninger m.m. Kommunen skaffer kart Kartlegge beiteretter Hvem har beiteretter, antall beiteretter Kan beiteretter leies ut/leies? Brukerne sammen med kommunen Kartlegge beitekapasitet Kapasitet for storfe og sau Vegetasjonskartlegging Beitevurdering Skog og Landskap Brukerne, FM, kommunen SMIL-midler, næringsfond m.m. Danne beitelag evt. inn i eksisterende beitelag Brukerne/ beitelaget Gjøre avtale om: - drift av beitelaget - evt. leie av beiteretter - slipp/sanking - tilsyn - trasè for gjerder, avtaler m.m. Brukerne/ beitelaget FM kan gi tilskudd til tilretteleggings- og planleggingstiltak (70%) Iverksette tiltak for tilrettelegging: - sperregjerder, inngjerding - sankeanlegg - salt o.l. Brukerne/ beitelaget FM kan gi tilskudd til tiltak i beiteområder (50%)
Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen
Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter 2008 - Grunnbevilgning (Fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)
DetaljerUtviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen
Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)
DetaljerUtviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen
Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)
DetaljerLandbruket i Hedmark
Landbruket i Hedmark Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket Beregnet økonomisk omfang 2005 2010 Endring i prosent Hedmark fylke Omsetning, mill.kr 2764 3327 20,4 Verdiskaping/bruttoprodukt, mill.kr
DetaljerUtviklingsprogrammet for Fjellregionen (2015) (Småfeprogrammet)
Utviklingsprogrammet for Fjellregionen 2009 2013 (2015) (Småfeprogrammet) Rapport 2009-2015 1. Bakgrunn og mandat Bakgrunn Bakgrunnen for Utviklingsprogrammet var signaler gitt i St.prp.nr 1(2007-2008)
DetaljerBeitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12
Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er
DetaljerBeitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012
Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden
DetaljerBeiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger. Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger
Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger Bakgrunn Tall fra 2015: Stange alm. Romedal alm. Areal: 120 000 daa 245
DetaljerBeitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015
Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015 Ansvarlig Tiltak År Kostnad Formål Medvirkende / Medfinasiering Nørdalen Vegetasjonskartlegging 2014 327 000,- kr Kartlegging av Kommunen / i østre Nørdalen vegetasjon
DetaljerStorfeinngjerding - Åsan
Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet
DetaljerHøring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder
Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 12/0507/06_KAKW Deres referanse: 201004648-7/316 Ås, 7.
DetaljerKOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD
PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD Senja vgs skal med samarbeidspartnere tilknyttet geitnæringa, i løpet av en 3-års periode etablere et kompetansesenter for geit. Sentret skal administreres fra Senja
DetaljerHva er verdien av beitegraset?
Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk
DetaljerErfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune
Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune Oppdal kommune Trollheimen Areal: 2.270 km2 over 70 % er utmark 52% er vernet Dovrefjell Nasjonalpark Første
DetaljerKonflikt pga. mangelfull planlegging.
Konflikt pga. mangelfull planlegging. Mål for alt planarbeid Overordna mål: - legge til rette for samla sett best mulig utnytting av ressursene over tid - unngå konflikter Beitebruksplan Vise hva beitebruken
Detaljer- For deg som er opptatt av småfe
- For deg som er opptatt av småfe Visste du at: Vi har hatt sauehold i Norge siden bronsealderen. Norske sauer produserer årlig 4.500 tonn ull med en førstehåndsverdi på 250 millioner kroner. Det er rundt
DetaljerPotensialet i utmarka for kjøttproduksjon. Beiteseminar, Beitostølen 2013
Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon Beiteseminar, Beitostølen 2013 Problemstillingar Er det behov produksjon av mørke kjøttslag framover? Globalt og nasjonalt. Potensiale og muligheiter for beitebaserte
DetaljerLandbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse
Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja Ellen Marie Sørumgård Syse Beiteressursar i Lesja og Dovre Av Dovre kommune sine totalt 1 364 km 2, ligg om lag 90% over 900 moh. Tilsvarande ligg om
DetaljerUtfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012
Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm),
DetaljerBeiteressurser på innmark og i utmark
Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet
DetaljerMorgendagens kunnskapsbonde
Morgendagens kunnskapsbonde Økt melk- og kjøttproduksjon Økt kompetanse på grovfor og utnyttelse av utmarka/beiteressursene Økt utnyttelse av landbrukets ressurser Økt kompetanse knyttet til økonomi Etablere
Detaljeren mulighet eller umulighet
Sau på innmark en mulighet eller umulighet Elverum 20. januar 2016 Erfaringer fra Rendalen Sau på innmark Rune Granås, NLR Innlandet Saueåret starter om høsten! Naturlig å starte planleggingen fra høsten.
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet
FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Status... 3 4 Mål, strategier og satsingsområder... 7 5 Organisering
DetaljerBeitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær
Beitenæringa i Norge Lars Erik Wallin generalsekretær Hva er beiting? Når dyr fritt kan gå og ete gras og andre vekster. Ordet «fritt» blir da et definisjonsspørsmål Vanligvis omfatter beitenæringa i Norge
DetaljerMorgendagens kunnskapsbonde
Morgendagens kunnskapsbonde Økt melk- og kjøttproduksjon Økt kompetanse på grovfor og utnyttelse av utmarka/beiteressursene Økt utnyttelse av landbrukets ressurser Økt kompetanse knyttet til økonomi Etablere
DetaljerHandlingsplan for SNP 2015
Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP Os kommune SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan
DetaljerUtmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling
Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet
FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62
DetaljerFoto: Karin Østigård Fjellandbrukssatsingen i Hedmark
Foto: Karin Østigård Fjellandbrukssatsingen i Hedmark 2014 2016 Fjellandbrukssatsingen i Hedmark 1. Innledning I jordbruksoppgjøret 2013 ble det bevilget 6 mill. kr pr. år i 3 år til en satsing på fjellandbruk.
DetaljerSkaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen
Skaslien 2.10.2013 Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen Hva er Regionalt næringsprogram? Strategi for næringsutvikling og bruk av Bygdeutviklingsmidlene (BU midlene) Erstatter «Ta Hedmark i bruk!» Skal
DetaljerInnspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit Torfinn Sivertsen og Kristine Altin
Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit 03.10.16 Torfinn Sivertsen og Kristine Altin «Vi ber særlig om innspill på følgende tema: Tydelig soneforvaltning. Prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder
DetaljerHandlingsplan for SNP 2016
Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP 2016 Os kommune SNP = Strategisk Næringsplan
DetaljerRegional samling april/mai 2014
Regional samling april/mai 2014 Organisert beitebruk generelt Forskrift - høyringsforslag i korte trekk Anna info om beitelag Tap av sau -vs- rovvilterstatning Svanhild Aksnes, Fylkesagronom i Husdyr 1
DetaljerSaksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL
Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende
DetaljerUtvikling av OBB i Regionalt miljøprogram
Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram 2005: Tilskudd til lønnet tilsyn: 60 %, opptil maks. 40 000 2009: Tilskudd til vedlikehold av sperregjerder: kr 1/meter Siden 2004: Dyretilskuddet økt fra 5 kr/småfe
DetaljerDyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle
Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle Marie Skavnes, veterinær Region Øst (Oppland, Hedmark, Vestfold, Buskerud, Telemark) 22.01.2019 Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Dyr skal behandles
DetaljerRovviltsikre gjerder i Nord-Trøndelag
Rovviltsikre gjerder i Nord-Trøndelag Framsida Kristian Wibe, Fylkesmannens landbruksavdeling i Nord-Trøndelag En beskrivelse av situasjonen Ingen ønsker en slik omlegging av saueholdet, men det er nødvendig
DetaljerInformasjon fra Mattilsynet. Regionmøter 2019
Informasjon fra Mattilsynet Regionmøter 2019 Ny dyrehelseforskrift kom i juli 2018 Bekjempelsesforskriften var moden for revisjon Ny dyrehelselov i EU Alvorlige dyresykdommer på dørstokken til Norge Åpne
DetaljerPresentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal
Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 1 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 2 Bakgrunn Endret beitebruk Reduksjon av
DetaljerHvordan gjøre eldre bygg til store ressurser?
BRUKSUTBYGGING I LANDBRUKET - mulighetenes posisjon Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser? Foto: FM Sør- Trøndelag Tynset Kulturhus, 27. januar 2017 Per Olav Skjølberg, NLR BRUKSUTBYGGING I LANDBRUKET
DetaljerStort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause
Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe
DetaljerHvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka?
Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka? Dialogkonferansen, 02.03.16. Erling Aas-Eng, Hedmark Bondelag Status for utmarksbruken 1,9 mill. sau og 225.000 storfe på utmarksbeite i 2015.
DetaljerDialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12
Dialogmøte Sør-Trøndelag Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dagens program 19.00 Velkommen og kort orientering om FKT- prosjektet. Gjennomgang av programmet. Øivind Løken, FKT-prosjektet Orientering
DetaljerBEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF
BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF Beitebruksplan for Ringsakerfjellet To pågående prosjekter Økt utnyttelse
DetaljerBeitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta
Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Finnmark bondelag Alta,10. nov. 2009 1 Disposisjon Kort presentasjon
DetaljerRETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus
Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,
DetaljerDet nasjonale beiteprosjektet
Det nasjonale beiteprosjektet Beitekonferanse 2012 Oppdal ved Christian Rekkedal 1 Beiteprosjektet, organisering og mandat Organisering - Tildeling frå jordbruksoppgjeret, 5 6 mill kr pr år - Styringsgruppe
DetaljerBeiteprosjektet i Vingelen
Beiteprosjektet i Vingelen Erfaringene så langt i forhold til grunneiere i Vingelen. Rune Granås Områdeplaner i Vingelen Nasjonalt beiteprosjekt. 3-årig, 2009-2011 Søknadsbeløp: 1 980 000,- 11 beitelag
DetaljerNy Giv Tjen penger på sau
Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
DetaljerInformasjonsmøte for beitelaga
Informasjonsmøte for beitelaga Tema: Tapsførebyggjande tiltak, rovvilt og fellingslag Arrangør: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Medarrangørar: Mattilsynet, Statens Naturoppsyn og Sogn og Fjordane Skogeigarlag
DetaljerFKT prosjektet 2011-2014
FKT prosjektet 2011-2014 Presentasjon av fellesprosjekt Beitekonferansen 2012, Oppdal Bakgrunn De siste to årene gjennomført flere kontaktmøter mellom organisasjonene Behov for å samordne innsatsen i rovviltarbeidet
DetaljerStyringsgruppa per 31.12.12:
Styringsgruppa per 31.12.12: Leder: Gudbrand Johannessen, landbrukssjef Hadeland Ola Råbøl, organisasjonssjef Oppland Bondelag Terje Holen, leder Oppland Bonde- og Småbrukarlag Stig Horsberg, FM Landbruk
DetaljerVEILEDNING/ KOMMENTAR
Søknad om kompensasjon for dyreeiere etter ulveskader 2017 i Akershus (Hurdal) og Oppland (Hadeland/Toten) Søknadsfrist: 15.november 2017 Søknad sendes til: Oppland: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987,
DetaljerUtvikling antall søkere til produksjonstilskudd
Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid
DetaljerHvordan gjøre reindriftas medvirkning enklere? med eksempel fra en tilskuddsordning i landbruket
Hvordan gjøre reindriftas medvirkning enklere? med eksempel fra en tilskuddsordning i landbruket Magne Haukås og Grete Nytrøen Kvavik - Reindriftsloven regulerer reindriftas rettigheter og plikter. - Reindriftslovens
DetaljerInnhaldet i beitebruksplan i Gol
Innhaldet i beitebruksplan i Gol Innhald Føreord Samandrag Innleiing Beitebruk i Gol Organisert beitebruk -Gol Beitelag Problemstillingar og utfordringar med gjerdeplikt og beiterett Gjerdehald Gjerdelova
DetaljerLANDBRUKSKONTORET. Informasjonsbrev
LANDBRUKSKONTORET Informasjonsbrev Nr. 2/2016 Innholdsfortegnelse 1. Avlingsskade på grunn av klima 2. Investeringsmidler tradisjonelt landbruk 3. Kartlegging av beiter 4. Ny beitebruksplan 5. Fagtur Mer
DetaljerOrganisering av beitelag Gjøvik 17. februar 2012 Marthe Lang-Ree www.fylkesmannen.no/oppland
Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden (litt av toppen og bunnen), det må passe mellom tykk fargelinje
DetaljerPROSJEKTET "UTVIKLING AV JORDBRUKET I SØR-ØSTERDAL MED FOKUS PÅ STORFE, MJØLKEPRODUKSJON, KVITT KJØTT OG TILLEGGSNÆRING"
Saknr. 9733/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Torunn H. Kornstad PROSJEKTET "UTVIKLING AV JORDBRUKET I SØR-ØSTERDAL MED FOKUS PÅ STORFE, MJØLKEPRODUKSJON, KVITT KJØTT OG TILLEGGSNÆRING" Fylkesrådets innstilling
DetaljerNettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen
Nettverkssamling Elverum 28. november 2013 Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Hvorfor et Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBU)? Skal bidra til å styrke og samordne den regionale virkemiddelbruken
DetaljerHistorikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014
Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen Historikk 1994 Første virkelige store skadeår 1995 Forberedt tidlig nedsanking - bygging av nytt sauefjøs 1997 St.mld Ot.prop nr 15 - Todelt målsetning 1998
DetaljerBeitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite
Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Gjerdeseminar Norsk Landbruksrådgiving 12.11.2009 1 Disposisjon Kort
DetaljerNORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk
Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 2/2004 Sauehold Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Økologisk landbruk - Sauehold Forfattere: Lise Grøva og Britt I. F. Henriksen, NORSØK Vibeke Lind, Planteforsk
DetaljerStorfeinngjerding - Åsan
Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet
DetaljerBeiting er politisk korrekt
Beiting er politisk korrekt St.meld.nr.19 (1999-2000) Norsk landbruk og matproduksjon Gjennom opprettholdelse av landbrukets kulturlandskap bevares og forvaltes viktige miljøgoder som biologisk mangfold,
DetaljerKartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker
Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Bakgrunn Utnyttelse av beiteressurser, både på innmark og i utmark, er viktig i spesialisert storfekjøttproduksjon.
DetaljerBeitebruksplan Leksvik kommune
Beitebruksplan Leksvik kommune 1 1 HISTORIKK OG FAKTA 1.1 Bakgrunn Med bakgrunn i Landbruksplan for Leksvik kommune, perioden 2012-2016 «Robust og framtidsretta» skal det som et tiltak utarbeides en beitebruksplan
DetaljerHandlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark
Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse
DetaljerBeitebruk og rovvilt. Torbjørn Kristiansen
Beitebruk og rovvilt Torbjørn Kristiansen Beitebruk i Østfold Beiteressurser 2,2 2,4 mill utmarksbeite av god eller svært god kvalitet. 19 500 daa innmarksbeite Beitebruk 30 960 husdyr på beite i Østfold
DetaljerSaksframlegg. Ark.: V06 &30 Lnr.: 4538/16 Arkivsaksnr.: 14/
Saksframlegg Ark.: V06 &30 Lnr.: 4538/16 Arkivsaksnr.: 14/1520-15 Saksbehandler: Rannveig Mogren BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: 1. Beitebruksplan for Gausdal kommune 2016-2021 2. Kart- Beitebruk
DetaljerRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE. Utviklingsprogram for småfenæring mm i Fjellregionen. Anbefalinger i forhold til Sæter
RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE Del 1: Del 2: Utviklingsprogram for småfenæring mm i Fjellregionen Anbefalinger i forhold til Sæter Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Bakgrunn og mandat... 3 Del I
DetaljerVNK-styret Valdres Natur- og Kulturpark Bygdeutvikling. Svein Erik Ski
VNK-styret 12.03.2014 Valdres Natur- og Kulturpark Bygdeutvikling Svein Erik Ski Utviklingstrekk for landbruket i regionen 3 Lisjordet, Vestre Slidre Unge bønder satsar I Investerer 3 mill. kr. i moderne
DetaljerFJELLANDBRUKET. Juni 2017 Hans Oskar Devik
FJELLANDBRUKET Juni 2017 Hans Oskar Devik Fjellandbruket i Nord- Trøndelag (mulighetenes land) Ressursgrunnlag i Fjellandbruket Lierne Røyrvik Namsskoga n Meråker Dyrka jord (aug 12) 14 074 4010 7 392
DetaljerKommunedelplan for beitebruk Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15
Kommunedelplan for beitebruk 2014-2026 Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15 Revidert: 15. mai 2015 Kommunedelplan for beitebruk Sør-Fron, vedtatt 28.04.2015 1 INNLEDNING...
DetaljerForebyggende tiltak mot rovviltskader i reindrift 28. mai Inge Hafstad Fylkesmannen i Trøndelag
Forebyggende tiltak mot rovviltskader i reindrift 28. mai 2019 Inge Hafstad Fylkesmannen i Trøndelag Disposisjon Førende dokumenter forskrift og forvaltningsplan Årlige brev fra Miljødirektoratet om planleggingsrammene
DetaljerHvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter. Knut Moksnes
Hvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter Knut Moksnes Lov om forskningsavgift på landbruksprodukter Avgift på alle landbruksprodukter fra 2001
DetaljerSjusjøen i endring - Pihl AS
Sjusjøen i endring - Pihl AS Kort om Pihl AS Utviklingen av Sjusjøen - status pr i dag Utvikling og planer Beiteproblematikk Offentlige virkemiddelapparat Pihl AS i Ringsaker - Historien Situasjonen rundt
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019
Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet 2019-2022 Valdres 25. mars 2019 1 Innlandet - Landets største landbruksregion Fylkesstørrelse etter jordbruksareal Fylkesstørrelse etter avvirket volum Nøkkeltall:
DetaljerFKT-midler til kadaverhund - Muligheter og utfordringer, Kadaverhundseminar
Fylkesmannen i Møre og Romsdal FKT-midler til kadaverhund - Muligheter og utfordringer, Kadaverhundseminar 13.02.2018 Marianne Aas Halse, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Trygg framtid for folk og natur
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Anne Kirsti Ryntveit Arkiv: 15/ Dato:
Lillehammer-regionen Regionrådet Saksframlegg Saksb: Anne Kirsti Ryntveit Arkiv: 15/3418-1 Dato: 10.06.2015 BEDRE FÔRPRODUKSJON PÅ HØGERELIGGENDE ENGAREALER - SØKNAD OM PROSJEKTSTØTTE Bakgrunn: I Kommunedelplan
DetaljerBEITEPROSJEKTER I RINGSAKER STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF
BEITEPROSJEKTER I RINGSAKER STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF Arealressurser i Ringsaker Total areal 1 280 km2 192 000 daa jordbruksareal 164 000 daa fulldyrket 29 000 daa innmarksbeiter Ca. 1500 eiendommer
DetaljerNordland - og veien videre. Per Fossheim FKT-Prosjektet Rovvilt-Sau NSG, NBS,NB
Nordland - og veien videre Per Fossheim FKT-Prosjektet Rovvilt-Sau NSG, NBS,NB FKT-prosjektet Rovvilt Sau Formål: Forebygge og dempe konfliktene Samarbeid mellom NSG, NB og NBS Finansiering: FKT sentralt
DetaljerErfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»
Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» 16.MARS 2017 MATHILDE SOLLI EIDE Bakgrunn for prosjektet M&R Bondelag inviterte høsten 2012 forvaltning og næring til møte
DetaljerProsjekt sau og utmark
Årdal, Lærdal og Aurland Prosjekt sau og utmark 2012-2016 prosjektplan søknad om prosjektmidlar Innhald 1. Bakgrunn... 2 2. Mål... 2 3. Tiltak korleis nå måla?... 4 4. Organisering og roller... 4 5. Økonomi...
Detaljer«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket
«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket 01.05.2017-01.05.2019 Prosjektnavn: «Landbruksvekst Halsa» Bakgrunn Fylkesmannen i Møre og Romsdal, utlysning av tilskudd
DetaljerØkoplan plan for økologisk jordbruk
Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post
DetaljerRadiobjelleprosjekt. Sør-Trøndelag. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling
Radiobjelleprosjekt i Sør-Trøndelag Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Bakgrunn Økende tap i organiserte beitelag Redusert dokumentasjon av tapsårsak
DetaljerYngve Rekdal, Røros
Utmarksbeitekvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal, Røros 07.03.16 Gjersjøen Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret Beitekvaliteten til eit utmarksareal
DetaljerDyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal
Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars 2018 Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Felles forskrift for sau og geit Snart høring om ny
DetaljerUtmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Vauldalen
Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vauldalen 02.03.16 Studiar frå Hardangervidda viste at rein og sau i løpet av sommaren overlappa: 60 % i val av beiteplanter og 76 % i val av plantesamfunn.
DetaljerHvordan brukes FKT-midlene? Beiteseminar med rovviltfokus 1. desember 2017 Susanne Hanssen
Hvordan brukes FKT-midlene? Beiteseminar med rovviltfokus 1. desember 2017 Susanne Hanssen Orientere om Totale kostnader og budsjett rovvilt Forebyggende og konfliktdempende midler - historikk Økonomiske
DetaljerUnntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
Unntatt offentlighet Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsomgangen 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord...2 1 Areal-
DetaljerUtviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum
Per Fossheim FKT-prosjektet Rovvilt-Sau, NSG, NBS, NB Erling Skurdal, Nortura Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum 23.10.2015
DetaljerPlanprogram Kommunedelplan for seterområder i Folldal Kommune
FOLLDAL KOMMUNE Teknisk, Landbruk og Utvikling Planprogram Kommunedelplan for seterområder i Folldal Kommune _ Forsidebilde: Kart over Folldal med en del av de viktigste seterområdene Postadresse 2580
DetaljerElektriske gjerdeanlegg til rovviltsikring
Elektriske gjerdeanlegg til rovviltsikring - erfaringer - tap - tilvekst Inger Hansen Norsk viltskadesenter Bioforsk Nord Tjøtta Nationen, 22.09.2010 «I Nord-Trøndelag har Fylkesmannen de siste 10
DetaljerGjerdehold i inn- og utmark
Erling Skurdal, Nortura: Gjerdehold i inn- og utmark - Bakgrunn, problemstillinger og tiltak 96 % Beitelandet Norge 4 % Historisk grunnlag 4-5.000 år Mange navn med beite i Lærdal, Lesja, Valdres Beite
DetaljerTjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS
Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
DetaljerMELDING OM DELEGERT VEDTAK - INNSPILL TIL REVIDERING AV FORVALTNINGSPLAN FOR STORE ROVDYR I REGION 6 MIDT NORGE
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 STEINKJER Saksbehandler: Evy-Ann Ulfsnes Direktetelefon: 72 42 81 43 Direkte e-post: evy.ann.ulfsnes@rennebu.kommune.no Vår ref. Deres ref. Dato 16/1089-2-EUL/K47
DetaljerTiltaksplan for temaplan landbruk Verdal kommune 2018
Tiltaksplan for temaplan landbruk Verdal kommune 2018 1. Innledning Temaplan landbruk er utarbeidet felles for Levanger og Verdal kommune. Planen ble vedtatt i 2017. 2. Planprosessen Tiltaksdelen er utarbeidet
DetaljerUtviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse
Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen
Detaljer