Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen"

Transkript

1 Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

2 Bakgrunn - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter Grunnbevilgning (Fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen) - Arbeidsgruppe og rapport (Regionrådet, FM, Bioforsk og næringa)

3 Mandat fra LMD Faglige oppgaver innenfor følgende: Utmarksbeite Økonomi i småfenæringa Revitalisering av geiteproduksjonen Etablere fagmiljøer og møteplasser for næringsutøverne for påfyll av kunnskap på et bredt område Andre potensielle områder med regionale særtrekk/potensial (potet, utmark m.fl.)

4 Organisering av programmet - Styringsgruppa styrer, prioriterer - FM administrerer prioriterte oppgaver (50 % stillingsressurs) - Midler til å sette i gang tiltak (2,3 mill x 5 år) - Utviklingsmidler, ikke bare forskning

5 Gjennomføring Tiltak rettet mot brukerne Utviklingstiltak Gratis 1. veiledning Studieturer Fagdager I ( akutt ) Fagdager (II) (resultater fra forskning/utredning) Segmentet av landbruket Mot landbruket generelt Forskning Spesifikk, kortsiktig Langsiktig

6 Tiltak rettet mot brukerne Gratis 1. veiledning - Ressursoversikt; arealer, beite, dyrkbart areal m.m. - Driftsapparat; grovfôrlinje m.m. - Driftsbygninger; tilstand, tilbygg, nybygg - Annen faglig rådgivning - Økonomiske kalkyler og vurderinger - Totalvurdering

7 Tiltak rettet mot brukerne Studieturer - Ringsaker; driftsbygninger, - fôring, gjødsel m.m. - Kvikne, Oppdal driftsbygninger, - fôring, gjødsel m.m - Island store driftsbyg. Fôringssystemer - Geit (avl, fôring, mjølk)

8 Tiltak rettet mot brukerne Fagdager: - Driftsbygninger; tekn. løsninger - Driftsbygninger; lønnsomhet, størrelse - Bruk av tre i landbruksbygg - Godt vår- og høstbeite - Lammingsvansker- forberedelser - Økonomi i saueholdet - Motiverte Småfeholdere - Avl økonomi - Geit økonomi - Høsting grovfôr - agronomi - Fjøs-grupper - M.m.

9 Tiltak rettet mot brukerne Fagdager Trinn II Kopplam grovfôr Økonomi i saueholdet Raigras som beiteressurs Forskning/ utredning Resultater Fag-dager

10 Utviklingstiltak Demonstrasjonsfelt ; vekster (NLR, Storsteigen VGS, Småfeprogrammet ) Innmarksbeite Etablering av innmarksbeiter i nærheten av eksisterende innmark: Økt tilgang på fôrenheter Kulturlandskapseffekt Berdeskapsområder Grovfôrseminar (5 årlige) Biogass; forprosjekt Bonden som bedriftsleder Bedriftsledelse, driftsregnskap, økonomistyring, prod.styring

11 Utviklingstiltak Oppbygging av fagdatabase Gjennomført forskning, utredninger, fagartikler m.m. med relevans for småfenæringa: Oversikt over relevant forskning, utredninger, fagstoff, prosjekter - fordelt på tema Nettbasert Tilgjengelig for alle Samarbeid/etablering hos NSG:

12 Forskning Areal/planteproduksjon Økologisk sauehold; arealbehov (Bioforsk, NLR ) Raigras (vår- og høstbeite) (Bioforsk) N-fiksering (Bioforsk) Kopplam økt bruk av grovfôr (Bioforsk) Agronomi

13 Forskning Kjøttproduksjon Geit: Kulturlandskapspleie kombinert med kjøttproduksjon (2 prosjekter) (Bioforsk) Utsatt lamming 2 uker; Effekt på tilvekst, slaktevekt og produksjon av fôr på innmark (Bioforsk)

14 Forskning Utmarksbeite Optimal utnytting av utmarksbeite av ulik kvalitet (UMB, Bioforsk, UiO, Skog og Landskap m. fl.) Analyser av vegetasjon/beiteplanter ; (Skog og Landskap, Bioforsk) fôrverdier

15 Forskning Økonomi Økonomi i saueholdet (NILF, Bygdeforsk. ) Inntjening og lønnsomhet Viktige faktorer for økt lønnsomhet i saueholdet

16 Forskning Driftsbygninger/dyrevelferd/økonomi Fårebygg : Rasjonelle driftsbygninger for sau - konsekvenser for dyrevelferd, dyrehelse, produksjon og totaløkonomi (NVH, UMB, NILF, VI, Animalia m. fl.) 3-årig forskningsprosjekt midler fra FFL/JA Talleprosjekt (NLF) Plastring utearealer (NLR)

17 Forskning Fôring I Riktig fôring av norsk sau (UMB, Felleskjøpet, Norgesfôr, Nortura, NVH, Animalia, NSG m. fl) Større besetninger Nytt avls-materiale Kvalitet på fôr M.m. II Fôring for livskraftige lam med god tilvekst

18 Resultater Gratis 1 veiledning ; - Stort behov i småfenæringen tatt svært godt i mot. Ca. 120 stk. gjennom ordningen. Ca. 70 stk. økt produksjonen, gjennomført nybygg/ombygg/opprusting av driftsbygninger Mobilisering- /motiveringsmøter Fagdager, fagkvelder, kurs kontinuerlig på etterspurte fagfelt Færre bruk, men beholder mange små/middels Flere større Nybygg moderne driftsapparat, mer rasjonelt og fremtidsrettet, fagmiljø og møteplasser Optimisme, fremtidstro Utmarksbeite store ressurser, tilrettelegging utfordringer også

19 Metodikk

20 Metodikk Segment av landbruket (produksjon, geograf.område, deler av verdikjeden el. l.)

21 Metodikk Segment av landbruket (produksjon, geograf.område, deler av verdikjeden el. l.) Målsettinger Volum Kvalitet Lønnsomhet Rekruttering Verdiskaping m.m.

22 Metodikk Analyse av segmentet Nå-situasjonen Utvikling siste år Problemområder Hvorfor nå-situasjon Hvor butter det

23 Metodikk Analyse av segmentet Nå-situasjonen Utvikling siste år Problemområder Hvorfor nå-situasjon Hvor butter det Virkemidler og tiltak Tiltak rettet mot brukerne Kompetanseoppbygging Forskning og utredning Påfyll ny kompetanse/møteplasser Rådgivningstjenesten oppgradert Management, økonomi Infrastruktur m.m.

24 Metodikk Forskning/utredning Segment Tiltak Møteplasser/fagmiljøer Lokal rådgivningskompetanse Resultater Management og økonomi

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43 Tilskudd til tiltak i beiteområder 2015 Fylkesmannen i Hedmark forvalter tilskuddsordningen: Tilskudd til tiltak i beiteområder Søknadsfristen er 1. mars, og søknaden sendes kommunen. Beitelag og enkeltbrukere kan søke. Benytt: Søknadsskjema 431 (Landbruksdirektoratet). Kommunene gir uttalelse og sender søknaden videre til Fylkesmannen. Info: Kontakt: Jorunn Stubsjøen, /jorunn.stubsjoen@fylkesmannen.no

44 Tilskudd til tiltak i beiteområder 2015 Investeringstiltak (inntil 50% tilskudd) - Sperregjerder/Inngjerdinger (større prosjekter/tiltak; Plan- og bygningsloven, utarbeide plan for området m.m.) - Sankeanlegg - Saltsteinsautomater - Klopper/bruer - M.m. E-sporingsenheter (inntil 70 % tilskudd) Planlegging og tilrettelegging (inntil 70 % tilskudd)

45 FYLKESMANNEN I HEDMARK Beitebruksplan Innhold: Innhold: Bakgrunn for planen Målsettinger Gjennomføringen av planarbeidet Bruken av utmarka til slått og beite Historikk, bruken, retter, dyreslag, rein, tap m. m.

46 FYLKESMANNEN I HEDMARK Beitebruksplan Innhold: Beiteressursene; Vegetasjonskartlegging, beiteverdier, beitekart for ulike dyregrupper Beiteutnytting, ledig kapasitet m.m. Viltet, rein m.m. Andre interesser: Verneområder, kraftutbygging, veg, gruver, hyttebygging, ferdselsårer m.

47 FYLKESMANNEN I HEDMARK Beitebruksplan Innhold: Videreutvikling for næringa; Endret organisering Flytting av dyr Nye samarbeidsformer Nye driftsformer Utvikling framover Tap av dyr; rovvilt, sjukdommer, skader Tilsyn, sanking Beredskapsområder

48 FYLKESMANNEN I HEDMARK Innhold: Beitebruksplan Handlingsplan (ansvar, frister/tid, kostnad og finansiering) Tidsplan for prosess Tiltak som skal gjennomføres Tiltak Ansvar Frist Kostnad Finansiering Sperregjerde Sankeanlegg

49 FYLKESMANNEN I HEDMARK Prosess: Beitebruksplan Styringsgruppe: Næringa, brukere, rettighetshavere Landbruksforvaltning Grunneierlag Fjellstyre, reindriftstyre m.m. Politikere

50 FYLKESMANNEN I HEDMARK Prosess: Beitebruksplan Politisk forankret Oppstart; vedtak i kommunestyre Endelig plan behandles i kommunestyret (formannskap)

51 FYLKESMANNEN I HEDMARK Beitebruksplan Prosess Tiltak Ressursoversikt (Veg.kartlegg.) SMIL-midler BU-midler fra Fylkesmannen Tilskudd til tiltak i beiteområder (+ SMIL )

52 Fellesbeiter for storfe - prosess Trinn Avklares Tiltak Hvem Finansiering Interesse blant brukerne Definere utmarksbeiteområde (kart) (evt. innmarksbeite/kulturmark) Grenser, naturlige avgrensninger m.m. Kommunen skaffer kart Kartlegge beiteretter Hvem har beiteretter, antall beiteretter Kan beiteretter leies ut/leies? Brukerne sammen med kommunen Kartlegge beitekapasitet Kapasitet for storfe og sau Vegetasjonskartlegging Beitevurdering Skog og Landskap Brukerne, FM, kommunen SMIL-midler, næringsfond m.m. Danne beitelag evt. inn i eksisterende beitelag Brukerne/ beitelaget Gjøre avtale om: - drift av beitelaget - evt. leie av beiteretter - slipp/sanking - tilsyn - trasè for gjerder, avtaler m.m. Brukerne/ beitelaget FM kan gi tilskudd til tilretteleggings- og planleggingstiltak (70%) Iverksette tiltak for tilrettelegging: - sperregjerder, inngjerding - sankeanlegg - salt o.l. Brukerne/ beitelaget FM kan gi tilskudd til tiltak i beiteområder (50%)

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter 2008 - Grunnbevilgning (Fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)

Detaljer

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)

Detaljer

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)

Detaljer

Landbruket i Hedmark

Landbruket i Hedmark Landbruket i Hedmark Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket Beregnet økonomisk omfang 2005 2010 Endring i prosent Hedmark fylke Omsetning, mill.kr 2764 3327 20,4 Verdiskaping/bruttoprodukt, mill.kr

Detaljer

Utviklingsprogrammet for Fjellregionen (2015) (Småfeprogrammet)

Utviklingsprogrammet for Fjellregionen (2015) (Småfeprogrammet) Utviklingsprogrammet for Fjellregionen 2009 2013 (2015) (Småfeprogrammet) Rapport 2009-2015 1. Bakgrunn og mandat Bakgrunn Bakgrunnen for Utviklingsprogrammet var signaler gitt i St.prp.nr 1(2007-2008)

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger. Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger

Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger. Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger Bakgrunn Tall fra 2015: Stange alm. Romedal alm. Areal: 120 000 daa 245

Detaljer

Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015

Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015 Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015 Ansvarlig Tiltak År Kostnad Formål Medvirkende / Medfinasiering Nørdalen Vegetasjonskartlegging 2014 327 000,- kr Kartlegging av Kommunen / i østre Nørdalen vegetasjon

Detaljer

Storfeinngjerding - Åsan

Storfeinngjerding - Åsan Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder

Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 12/0507/06_KAKW Deres referanse: 201004648-7/316 Ås, 7.

Detaljer

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD Senja vgs skal med samarbeidspartnere tilknyttet geitnæringa, i løpet av en 3-års periode etablere et kompetansesenter for geit. Sentret skal administreres fra Senja

Detaljer

Hva er verdien av beitegraset?

Hva er verdien av beitegraset? Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk

Detaljer

Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune

Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune Oppdal kommune Trollheimen Areal: 2.270 km2 over 70 % er utmark 52% er vernet Dovrefjell Nasjonalpark Første

Detaljer

Konflikt pga. mangelfull planlegging.

Konflikt pga. mangelfull planlegging. Konflikt pga. mangelfull planlegging. Mål for alt planarbeid Overordna mål: - legge til rette for samla sett best mulig utnytting av ressursene over tid - unngå konflikter Beitebruksplan Vise hva beitebruken

Detaljer

- For deg som er opptatt av småfe

- For deg som er opptatt av småfe - For deg som er opptatt av småfe Visste du at: Vi har hatt sauehold i Norge siden bronsealderen. Norske sauer produserer årlig 4.500 tonn ull med en førstehåndsverdi på 250 millioner kroner. Det er rundt

Detaljer

Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon. Beiteseminar, Beitostølen 2013

Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon. Beiteseminar, Beitostølen 2013 Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon Beiteseminar, Beitostølen 2013 Problemstillingar Er det behov produksjon av mørke kjøttslag framover? Globalt og nasjonalt. Potensiale og muligheiter for beitebaserte

Detaljer

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse

Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja. Ellen Marie Sørumgård Syse Landbruksinteresser i verneområda i Dovre og Lesja Ellen Marie Sørumgård Syse Beiteressursar i Lesja og Dovre Av Dovre kommune sine totalt 1 364 km 2, ligg om lag 90% over 900 moh. Tilsvarande ligg om

Detaljer

Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012

Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm),

Detaljer

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

Morgendagens kunnskapsbonde

Morgendagens kunnskapsbonde Morgendagens kunnskapsbonde Økt melk- og kjøttproduksjon Økt kompetanse på grovfor og utnyttelse av utmarka/beiteressursene Økt utnyttelse av landbrukets ressurser Økt kompetanse knyttet til økonomi Etablere

Detaljer

en mulighet eller umulighet

en mulighet eller umulighet Sau på innmark en mulighet eller umulighet Elverum 20. januar 2016 Erfaringer fra Rendalen Sau på innmark Rune Granås, NLR Innlandet Saueåret starter om høsten! Naturlig å starte planleggingen fra høsten.

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Status... 3 4 Mål, strategier og satsingsområder... 7 5 Organisering

Detaljer

Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær

Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær Beitenæringa i Norge Lars Erik Wallin generalsekretær Hva er beiting? Når dyr fritt kan gå og ete gras og andre vekster. Ordet «fritt» blir da et definisjonsspørsmål Vanligvis omfatter beitenæringa i Norge

Detaljer

Morgendagens kunnskapsbonde

Morgendagens kunnskapsbonde Morgendagens kunnskapsbonde Økt melk- og kjøttproduksjon Økt kompetanse på grovfor og utnyttelse av utmarka/beiteressursene Økt utnyttelse av landbrukets ressurser Økt kompetanse knyttet til økonomi Etablere

Detaljer

Handlingsplan for SNP 2015

Handlingsplan for SNP 2015 Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP Os kommune SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62

Detaljer

Foto: Karin Østigård Fjellandbrukssatsingen i Hedmark

Foto: Karin Østigård Fjellandbrukssatsingen i Hedmark Foto: Karin Østigård Fjellandbrukssatsingen i Hedmark 2014 2016 Fjellandbrukssatsingen i Hedmark 1. Innledning I jordbruksoppgjøret 2013 ble det bevilget 6 mill. kr pr. år i 3 år til en satsing på fjellandbruk.

Detaljer

Skaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen

Skaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen Skaslien 2.10.2013 Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen Hva er Regionalt næringsprogram? Strategi for næringsutvikling og bruk av Bygdeutviklingsmidlene (BU midlene) Erstatter «Ta Hedmark i bruk!» Skal

Detaljer

Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit Torfinn Sivertsen og Kristine Altin

Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit Torfinn Sivertsen og Kristine Altin Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit 03.10.16 Torfinn Sivertsen og Kristine Altin «Vi ber særlig om innspill på følgende tema: Tydelig soneforvaltning. Prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder

Detaljer

Handlingsplan for SNP 2016

Handlingsplan for SNP 2016 Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP 2016 Os kommune SNP = Strategisk Næringsplan

Detaljer

Regional samling april/mai 2014

Regional samling april/mai 2014 Regional samling april/mai 2014 Organisert beitebruk generelt Forskrift - høyringsforslag i korte trekk Anna info om beitelag Tap av sau -vs- rovvilterstatning Svanhild Aksnes, Fylkesagronom i Husdyr 1

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram

Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram 2005: Tilskudd til lønnet tilsyn: 60 %, opptil maks. 40 000 2009: Tilskudd til vedlikehold av sperregjerder: kr 1/meter Siden 2004: Dyretilskuddet økt fra 5 kr/småfe

Detaljer

Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle

Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle Marie Skavnes, veterinær Region Øst (Oppland, Hedmark, Vestfold, Buskerud, Telemark) 22.01.2019 Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Dyr skal behandles

Detaljer

Rovviltsikre gjerder i Nord-Trøndelag

Rovviltsikre gjerder i Nord-Trøndelag Rovviltsikre gjerder i Nord-Trøndelag Framsida Kristian Wibe, Fylkesmannens landbruksavdeling i Nord-Trøndelag En beskrivelse av situasjonen Ingen ønsker en slik omlegging av saueholdet, men det er nødvendig

Detaljer

Informasjon fra Mattilsynet. Regionmøter 2019

Informasjon fra Mattilsynet. Regionmøter 2019 Informasjon fra Mattilsynet Regionmøter 2019 Ny dyrehelseforskrift kom i juli 2018 Bekjempelsesforskriften var moden for revisjon Ny dyrehelselov i EU Alvorlige dyresykdommer på dørstokken til Norge Åpne

Detaljer

Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal

Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 1 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 2 Bakgrunn Endret beitebruk Reduksjon av

Detaljer

Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser?

Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser? BRUKSUTBYGGING I LANDBRUKET - mulighetenes posisjon Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser? Foto: FM Sør- Trøndelag Tynset Kulturhus, 27. januar 2017 Per Olav Skjølberg, NLR BRUKSUTBYGGING I LANDBRUKET

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka?

Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka? Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka? Dialogkonferansen, 02.03.16. Erling Aas-Eng, Hedmark Bondelag Status for utmarksbruken 1,9 mill. sau og 225.000 storfe på utmarksbeite i 2015.

Detaljer

Dialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12

Dialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dialogmøte Sør-Trøndelag Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dagens program 19.00 Velkommen og kort orientering om FKT- prosjektet. Gjennomgang av programmet. Øivind Løken, FKT-prosjektet Orientering

Detaljer

BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF

BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF Beitebruksplan for Ringsakerfjellet To pågående prosjekter Økt utnyttelse

Detaljer

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Finnmark bondelag Alta,10. nov. 2009 1 Disposisjon Kort presentasjon

Detaljer

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,

Detaljer

Det nasjonale beiteprosjektet

Det nasjonale beiteprosjektet Det nasjonale beiteprosjektet Beitekonferanse 2012 Oppdal ved Christian Rekkedal 1 Beiteprosjektet, organisering og mandat Organisering - Tildeling frå jordbruksoppgjeret, 5 6 mill kr pr år - Styringsgruppe

Detaljer

Beiteprosjektet i Vingelen

Beiteprosjektet i Vingelen Beiteprosjektet i Vingelen Erfaringene så langt i forhold til grunneiere i Vingelen. Rune Granås Områdeplaner i Vingelen Nasjonalt beiteprosjekt. 3-årig, 2009-2011 Søknadsbeløp: 1 980 000,- 11 beitelag

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Informasjonsmøte for beitelaga

Informasjonsmøte for beitelaga Informasjonsmøte for beitelaga Tema: Tapsførebyggjande tiltak, rovvilt og fellingslag Arrangør: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Medarrangørar: Mattilsynet, Statens Naturoppsyn og Sogn og Fjordane Skogeigarlag

Detaljer

FKT prosjektet 2011-2014

FKT prosjektet 2011-2014 FKT prosjektet 2011-2014 Presentasjon av fellesprosjekt Beitekonferansen 2012, Oppdal Bakgrunn De siste to årene gjennomført flere kontaktmøter mellom organisasjonene Behov for å samordne innsatsen i rovviltarbeidet

Detaljer

Styringsgruppa per 31.12.12:

Styringsgruppa per 31.12.12: Styringsgruppa per 31.12.12: Leder: Gudbrand Johannessen, landbrukssjef Hadeland Ola Råbøl, organisasjonssjef Oppland Bondelag Terje Holen, leder Oppland Bonde- og Småbrukarlag Stig Horsberg, FM Landbruk

Detaljer

VEILEDNING/ KOMMENTAR

VEILEDNING/ KOMMENTAR Søknad om kompensasjon for dyreeiere etter ulveskader 2017 i Akershus (Hurdal) og Oppland (Hadeland/Toten) Søknadsfrist: 15.november 2017 Søknad sendes til: Oppland: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987,

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Hvordan gjøre reindriftas medvirkning enklere? med eksempel fra en tilskuddsordning i landbruket

Hvordan gjøre reindriftas medvirkning enklere? med eksempel fra en tilskuddsordning i landbruket Hvordan gjøre reindriftas medvirkning enklere? med eksempel fra en tilskuddsordning i landbruket Magne Haukås og Grete Nytrøen Kvavik - Reindriftsloven regulerer reindriftas rettigheter og plikter. - Reindriftslovens

Detaljer

Innhaldet i beitebruksplan i Gol

Innhaldet i beitebruksplan i Gol Innhaldet i beitebruksplan i Gol Innhald Føreord Samandrag Innleiing Beitebruk i Gol Organisert beitebruk -Gol Beitelag Problemstillingar og utfordringar med gjerdeplikt og beiterett Gjerdehald Gjerdelova

Detaljer

LANDBRUKSKONTORET. Informasjonsbrev

LANDBRUKSKONTORET. Informasjonsbrev LANDBRUKSKONTORET Informasjonsbrev Nr. 2/2016 Innholdsfortegnelse 1. Avlingsskade på grunn av klima 2. Investeringsmidler tradisjonelt landbruk 3. Kartlegging av beiter 4. Ny beitebruksplan 5. Fagtur Mer

Detaljer

Organisering av beitelag Gjøvik 17. februar 2012 Marthe Lang-Ree www.fylkesmannen.no/oppland

Organisering av beitelag Gjøvik 17. februar 2012 Marthe Lang-Ree www.fylkesmannen.no/oppland Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden (litt av toppen og bunnen), det må passe mellom tykk fargelinje

Detaljer

PROSJEKTET "UTVIKLING AV JORDBRUKET I SØR-ØSTERDAL MED FOKUS PÅ STORFE, MJØLKEPRODUKSJON, KVITT KJØTT OG TILLEGGSNÆRING"

PROSJEKTET UTVIKLING AV JORDBRUKET I SØR-ØSTERDAL MED FOKUS PÅ STORFE, MJØLKEPRODUKSJON, KVITT KJØTT OG TILLEGGSNÆRING Saknr. 9733/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Torunn H. Kornstad PROSJEKTET "UTVIKLING AV JORDBRUKET I SØR-ØSTERDAL MED FOKUS PÅ STORFE, MJØLKEPRODUKSJON, KVITT KJØTT OG TILLEGGSNÆRING" Fylkesrådets innstilling

Detaljer

Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen

Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Nettverkssamling Elverum 28. november 2013 Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Hvorfor et Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBU)? Skal bidra til å styrke og samordne den regionale virkemiddelbruken

Detaljer

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014 Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen Historikk 1994 Første virkelige store skadeår 1995 Forberedt tidlig nedsanking - bygging av nytt sauefjøs 1997 St.mld Ot.prop nr 15 - Todelt målsetning 1998

Detaljer

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Gjerdeseminar Norsk Landbruksrådgiving 12.11.2009 1 Disposisjon Kort

Detaljer

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 2/2004 Sauehold Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Økologisk landbruk - Sauehold Forfattere: Lise Grøva og Britt I. F. Henriksen, NORSØK Vibeke Lind, Planteforsk

Detaljer

Storfeinngjerding - Åsan

Storfeinngjerding - Åsan Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet

Detaljer

Beiting er politisk korrekt

Beiting er politisk korrekt Beiting er politisk korrekt St.meld.nr.19 (1999-2000) Norsk landbruk og matproduksjon Gjennom opprettholdelse av landbrukets kulturlandskap bevares og forvaltes viktige miljøgoder som biologisk mangfold,

Detaljer

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Bakgrunn Utnyttelse av beiteressurser, både på innmark og i utmark, er viktig i spesialisert storfekjøttproduksjon.

Detaljer

Beitebruksplan Leksvik kommune

Beitebruksplan Leksvik kommune Beitebruksplan Leksvik kommune 1 1 HISTORIKK OG FAKTA 1.1 Bakgrunn Med bakgrunn i Landbruksplan for Leksvik kommune, perioden 2012-2016 «Robust og framtidsretta» skal det som et tiltak utarbeides en beitebruksplan

Detaljer

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse

Detaljer

Beitebruk og rovvilt. Torbjørn Kristiansen

Beitebruk og rovvilt. Torbjørn Kristiansen Beitebruk og rovvilt Torbjørn Kristiansen Beitebruk i Østfold Beiteressurser 2,2 2,4 mill utmarksbeite av god eller svært god kvalitet. 19 500 daa innmarksbeite Beitebruk 30 960 husdyr på beite i Østfold

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: V06 &30 Lnr.: 4538/16 Arkivsaksnr.: 14/

Saksframlegg. Ark.: V06 &30 Lnr.: 4538/16 Arkivsaksnr.: 14/ Saksframlegg Ark.: V06 &30 Lnr.: 4538/16 Arkivsaksnr.: 14/1520-15 Saksbehandler: Rannveig Mogren BEITEBRUKSPLAN FOR GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: 1. Beitebruksplan for Gausdal kommune 2016-2021 2. Kart- Beitebruk

Detaljer

RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE. Utviklingsprogram for småfenæring mm i Fjellregionen. Anbefalinger i forhold til Sæter

RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE. Utviklingsprogram for småfenæring mm i Fjellregionen. Anbefalinger i forhold til Sæter RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE Del 1: Del 2: Utviklingsprogram for småfenæring mm i Fjellregionen Anbefalinger i forhold til Sæter Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Bakgrunn og mandat... 3 Del I

Detaljer

VNK-styret Valdres Natur- og Kulturpark Bygdeutvikling. Svein Erik Ski

VNK-styret Valdres Natur- og Kulturpark Bygdeutvikling. Svein Erik Ski VNK-styret 12.03.2014 Valdres Natur- og Kulturpark Bygdeutvikling Svein Erik Ski Utviklingstrekk for landbruket i regionen 3 Lisjordet, Vestre Slidre Unge bønder satsar I Investerer 3 mill. kr. i moderne

Detaljer

FJELLANDBRUKET. Juni 2017 Hans Oskar Devik

FJELLANDBRUKET. Juni 2017 Hans Oskar Devik FJELLANDBRUKET Juni 2017 Hans Oskar Devik Fjellandbruket i Nord- Trøndelag (mulighetenes land) Ressursgrunnlag i Fjellandbruket Lierne Røyrvik Namsskoga n Meråker Dyrka jord (aug 12) 14 074 4010 7 392

Detaljer

Kommunedelplan for beitebruk Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15

Kommunedelplan for beitebruk Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15 Kommunedelplan for beitebruk 2014-2026 Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15 Revidert: 15. mai 2015 Kommunedelplan for beitebruk Sør-Fron, vedtatt 28.04.2015 1 INNLEDNING...

Detaljer

Forebyggende tiltak mot rovviltskader i reindrift 28. mai Inge Hafstad Fylkesmannen i Trøndelag

Forebyggende tiltak mot rovviltskader i reindrift 28. mai Inge Hafstad Fylkesmannen i Trøndelag Forebyggende tiltak mot rovviltskader i reindrift 28. mai 2019 Inge Hafstad Fylkesmannen i Trøndelag Disposisjon Førende dokumenter forskrift og forvaltningsplan Årlige brev fra Miljødirektoratet om planleggingsrammene

Detaljer

Hvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter. Knut Moksnes

Hvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter. Knut Moksnes Hvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter Knut Moksnes Lov om forskningsavgift på landbruksprodukter Avgift på alle landbruksprodukter fra 2001

Detaljer

Sjusjøen i endring - Pihl AS

Sjusjøen i endring - Pihl AS Sjusjøen i endring - Pihl AS Kort om Pihl AS Utviklingen av Sjusjøen - status pr i dag Utvikling og planer Beiteproblematikk Offentlige virkemiddelapparat Pihl AS i Ringsaker - Historien Situasjonen rundt

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019

Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019 Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet 2019-2022 Valdres 25. mars 2019 1 Innlandet - Landets største landbruksregion Fylkesstørrelse etter jordbruksareal Fylkesstørrelse etter avvirket volum Nøkkeltall:

Detaljer

FKT-midler til kadaverhund - Muligheter og utfordringer, Kadaverhundseminar

FKT-midler til kadaverhund - Muligheter og utfordringer, Kadaverhundseminar Fylkesmannen i Møre og Romsdal FKT-midler til kadaverhund - Muligheter og utfordringer, Kadaverhundseminar 13.02.2018 Marianne Aas Halse, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Trygg framtid for folk og natur

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Anne Kirsti Ryntveit Arkiv: 15/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Anne Kirsti Ryntveit Arkiv: 15/ Dato: Lillehammer-regionen Regionrådet Saksframlegg Saksb: Anne Kirsti Ryntveit Arkiv: 15/3418-1 Dato: 10.06.2015 BEDRE FÔRPRODUKSJON PÅ HØGERELIGGENDE ENGAREALER - SØKNAD OM PROSJEKTSTØTTE Bakgrunn: I Kommunedelplan

Detaljer

BEITEPROSJEKTER I RINGSAKER STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF

BEITEPROSJEKTER I RINGSAKER STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF BEITEPROSJEKTER I RINGSAKER STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF Arealressurser i Ringsaker Total areal 1 280 km2 192 000 daa jordbruksareal 164 000 daa fulldyrket 29 000 daa innmarksbeiter Ca. 1500 eiendommer

Detaljer

Nordland - og veien videre. Per Fossheim FKT-Prosjektet Rovvilt-Sau NSG, NBS,NB

Nordland - og veien videre. Per Fossheim FKT-Prosjektet Rovvilt-Sau NSG, NBS,NB Nordland - og veien videre Per Fossheim FKT-Prosjektet Rovvilt-Sau NSG, NBS,NB FKT-prosjektet Rovvilt Sau Formål: Forebygge og dempe konfliktene Samarbeid mellom NSG, NB og NBS Finansiering: FKT sentralt

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» 16.MARS 2017 MATHILDE SOLLI EIDE Bakgrunn for prosjektet M&R Bondelag inviterte høsten 2012 forvaltning og næring til møte

Detaljer

Prosjekt sau og utmark

Prosjekt sau og utmark Årdal, Lærdal og Aurland Prosjekt sau og utmark 2012-2016 prosjektplan søknad om prosjektmidlar Innhald 1. Bakgrunn... 2 2. Mål... 2 3. Tiltak korleis nå måla?... 4 4. Organisering og roller... 4 5. Økonomi...

Detaljer

«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket

«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket «Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket 01.05.2017-01.05.2019 Prosjektnavn: «Landbruksvekst Halsa» Bakgrunn Fylkesmannen i Møre og Romsdal, utlysning av tilskudd

Detaljer

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post

Detaljer

Radiobjelleprosjekt. Sør-Trøndelag. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Radiobjelleprosjekt. Sør-Trøndelag. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Radiobjelleprosjekt i Sør-Trøndelag Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Bakgrunn Økende tap i organiserte beitelag Redusert dokumentasjon av tapsårsak

Detaljer

Yngve Rekdal, Røros

Yngve Rekdal, Røros Utmarksbeitekvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal, Røros 07.03.16 Gjersjøen Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret Beitekvaliteten til eit utmarksareal

Detaljer

Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal

Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars 2018 Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Felles forskrift for sau og geit Snart høring om ny

Detaljer

Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Vauldalen

Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Vauldalen Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vauldalen 02.03.16 Studiar frå Hardangervidda viste at rein og sau i løpet av sommaren overlappa: 60 % i val av beiteplanter og 76 % i val av plantesamfunn.

Detaljer

Hvordan brukes FKT-midlene? Beiteseminar med rovviltfokus 1. desember 2017 Susanne Hanssen

Hvordan brukes FKT-midlene? Beiteseminar med rovviltfokus 1. desember 2017 Susanne Hanssen Hvordan brukes FKT-midlene? Beiteseminar med rovviltfokus 1. desember 2017 Susanne Hanssen Orientere om Totale kostnader og budsjett rovvilt Forebyggende og konfliktdempende midler - historikk Økonomiske

Detaljer

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Unntatt offentlighet Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsomgangen 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord...2 1 Areal-

Detaljer

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum Per Fossheim FKT-prosjektet Rovvilt-Sau, NSG, NBS, NB Erling Skurdal, Nortura Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum 23.10.2015

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for seterområder i Folldal Kommune

Planprogram Kommunedelplan for seterområder i Folldal Kommune FOLLDAL KOMMUNE Teknisk, Landbruk og Utvikling Planprogram Kommunedelplan for seterområder i Folldal Kommune _ Forsidebilde: Kart over Folldal med en del av de viktigste seterområdene Postadresse 2580

Detaljer

Elektriske gjerdeanlegg til rovviltsikring

Elektriske gjerdeanlegg til rovviltsikring Elektriske gjerdeanlegg til rovviltsikring - erfaringer - tap - tilvekst Inger Hansen Norsk viltskadesenter Bioforsk Nord Tjøtta Nationen, 22.09.2010 «I Nord-Trøndelag har Fylkesmannen de siste 10

Detaljer

Gjerdehold i inn- og utmark

Gjerdehold i inn- og utmark Erling Skurdal, Nortura: Gjerdehold i inn- og utmark - Bakgrunn, problemstillinger og tiltak 96 % Beitelandet Norge 4 % Historisk grunnlag 4-5.000 år Mange navn med beite i Lærdal, Lesja, Valdres Beite

Detaljer

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

MELDING OM DELEGERT VEDTAK - INNSPILL TIL REVIDERING AV FORVALTNINGSPLAN FOR STORE ROVDYR I REGION 6 MIDT NORGE

MELDING OM DELEGERT VEDTAK - INNSPILL TIL REVIDERING AV FORVALTNINGSPLAN FOR STORE ROVDYR I REGION 6 MIDT NORGE Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 STEINKJER Saksbehandler: Evy-Ann Ulfsnes Direktetelefon: 72 42 81 43 Direkte e-post: evy.ann.ulfsnes@rennebu.kommune.no Vår ref. Deres ref. Dato 16/1089-2-EUL/K47

Detaljer

Tiltaksplan for temaplan landbruk Verdal kommune 2018

Tiltaksplan for temaplan landbruk Verdal kommune 2018 Tiltaksplan for temaplan landbruk Verdal kommune 2018 1. Innledning Temaplan landbruk er utarbeidet felles for Levanger og Verdal kommune. Planen ble vedtatt i 2017. 2. Planprosessen Tiltaksdelen er utarbeidet

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen

Detaljer