Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra

Transkript

1 Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra Per april 2014

2 Innhold Del 1 Utvikling i produksjonene... 3 Økologisk... 9 Hamar... 9 Løten... 9 Stange Del 2 Verdiskaping Del 3 Skogen i Hamar, Løten og Stange Del 4 Bioenergi Del 5 Bygdenæringer Del 6 Omdisponering Del 7 Jordleie Del 8 Kilder

3 Historisk utvikling i Landbruket i Hamar, Løten og Stange Dette dokumentet tar for seg data for Hedmark fylke og kommunene Hamar, Løten og Stange. Del 1 Utvikling i produksjonene I del 1 vises en oversikt over utviklingen i de ulike produksjonene fra 1999 til 2012, samt utviklingen i antall søkere. Disse tallene er hentet fra Statens Landsbruksforvaltning (SLF), så sant ikke annet er nevnt. Tallene er basert på søknader om produksjonstilskudd. Tabell 1 3 tar for seg antall enheter og oversikt over ulike arealer. Tabell 4 10 viser utvikling av antall søkere og areal for søknad om tilskudd til ulike planteproduksjoner, mens tabell viser utvikling av antall søkere og antall dyr det søkes om tilskudd for i de ulike husdyrproduksjonene. Tabell 1: Antall enheter som søker produksjonstilskudd fra Hamar ,5 Løten ,6 Stange ,7 Hedmark ,9 I alle kommunene og i fylket har antall enheter som søker produksjonstilskudd gått kraftig ned siden 1999 (Tabell 1). Det er sterkest reduksjon i Løten og det er nesten en halvering i løpet av perioden. I Stange og Hamar har det vært relativ lik reduksjon. Fra 2011 til 2012 har det allikevel vært en svak økning for Stange. I forhold til videre utvikling er det håp om at antallet forblir på dette nivået, og at de enhetene som søker i år ikke blir borte de kommende årene. Tabell 2: Antall dekar jordbruksarealer det søkes tilskudd for fra Hamar ,4 Løten ,8 Stange ,2 Hedmark ,3 Når det gjelder jordbruksarealer viser Tabell 2 at det har vært en reduksjon i antall dekar det søkes tilskudd for. Dette gjelder for alle tre kommuner og for fylket som helhet. Reduksjonen har vært størst i Løten, og minst for Hamar. Reduksjonen i Hamar er mindre enn for fylket i snitt. Utviklingen skyldes at noen arealer har gått ut av produksjon, og noe areal er omdisponert til annet formål. Noen eiendommer har også fått mindre areal dyrka mark etter nye oppmålinger av eiendommen. 3

4 Tabell 3: Totalt eng og beiteareal fra Hamar ,9 Løten ,8 Stange ,0 Hedmark ,4 Siden 1999 har det vært en økning i antall dekar eng og beiteareal som det søkes tilskudd for i Hedmark (Tabell 3). Av de tre kommunene er det Stange som har den største prosentvise økningen i antall dekar, denne økningen er også større en den prosentvise økningen i Hedmark. Løten har også en høyere økning en for fylket i snitt, mens Hamar har hatt en svak reduksjon i perioden. Tabell 4: Areal som brukes til korn fra Hamar ,3 Løten ,0 Stange ,3 Hedmark ,7 For de tre kommunene og samlet i fylket viser Tabell 4 at det har det vært en reduksjon i antall dekar som brukes til korn, generelt har også antall søkere hatt en reduksjon. Den største reduksjonen i antall dekar har vært i Løten, men også for Stange har den prosentvise reduksjonen vært større enn den for fylket som helhet. Hamar har hatt en svak økning i forhold. Jorda som ikke brukes til korn lengre, går ofte over til eng i stede. Antall søkere har hatt en nedgang for samtlige kommuner. Tabell 5: Antall dekar som brukes til matkorn* fra Hamar ,0 Løten ,6 Stange ,5 Hedmark ,5 *matkorn = Vårhvete, høsthvete, rug og rughvete Selv om det totale kornarealet går ned, viser Tabell 5 at antall dekar til matkorn går opp. Hamar har den største prosentvise økningen, mens Stange har den minste. Det er en svak nedgang i antall søkere, men for Løten er det like mange søkere i 2012 som i

5 Tabell 6: Antall dekar til oljevekster fra Hamar ,2 Løten ,3 Stange ,1 Hedmark ,4 Tabell 6 viser at det er litt varierende utvikling i antall dekar og antall brukere med oljevekster. Prosentvis har det siden 1999 vært en reduksjon i antall dekar for Stange og Løten, mens det har vært en økning i Hamar. For fylket totalt har det vært en prosentvis reduksjon i antall dekar siden 1999, men fra 2011 til 2012 har både antall søkere og antall dekar gått opp. Tabell 7: Antall dekar til potet fra Hamar ,6 Løten ,3 Stange ,0 Hedmark ,4 For fylket har det vært en svak prosentvis reduksjon i antall dekar til potet, det samme i antall søkere (Tabell 7). For Stange er antall dekar til potet ganske stabilt selv om det har vært en svak reduksjon de siste årene. Løten har hatt den prosentvis største økningen, og Hamar den største reduksjonen. Tabellen viser at det er en nedgang i antall produsenter, som gir en økning i areal per produsent. Tabell 8: Antall dekar til grønnsaker fra Hamar ,6 Løten ,8 Stange ,1 Hedmark ,2 For grønnsaker har det vært en økning i antall dekar siden 1999 (Tabell 8). Hamar har hatt den største økningen, men også Stange har over doblet sitt areal til grønnsaker. Tallene for de ulike årene viser at Stange utgjør en stor del av Hedmark, kanskje spesielt i forhold til areal. Mjøsgrønt har nok en påvirkning på utviklingen her, og produsentmiljøet i området er godt utviklet. Arealet økes, men antall søkere går ned. Det vil si at det blir større areal på de som dyrker. 5

6 Tabell 9: Antall dekar til jordbær fra Hamar ,4 Løten ,0 Stange ,1 Hedmark ,1 Tabell 9 viser at det for Hedmark har vært en nesten halvering i antall dekar til jordbær. Og bortsett fra i Løten, som ikke lenger har noen søknader på areal til jordbær, er det Hamar som har hatt den største reduksjonen. Også Stange har hatt en reduksjon totalt, men antall dekar har variert litt i gjennom perioden. Tabell 10: Antall kg bringebær fra 2009 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Hamar ,0 Løten ,0 Stange ,9 Hedmark ,0 Tabell 10 viser utvikling i antall bringebær (kg) fra 2009 til Disse tallene er basert på distriktsog kvalitetstilskudd. Løten har ikke hatt noen produksjon i det hele tatt. Prosentendringen for Hamar er regnet ut for utviklingen fra 2010 til Tabellen viser at antall søkere er det samme, men antall kg har gått ned. For Stange er det en prosentvis nedgang, men også her er antall søkere jevnt, mens antall kg endrer seg. For Hedmark fylke som helhet er det en jevn økning i både antall kg bær og antall søkere. Tabell 11: Antall mjølkekyr fra Hamar ,3 Løten ,4 Stange ,7 Hedmark ,2 Når det gjelder mjølkekyr viser Tabell 11 en jevn reduksjon i antall dyr, men nedgangen i antall søkere er forholdsvis større. Det innebærer færre brukere, men større besetninger. Det er ofte de små brukene som gir seg. Samdrifter som starter opp og avsluttes vil påvirke antall søkere, men ikke nødvendigvis antall dyr. Løten har hatt minst reduksjon, og har også flest dyr og søkere. Reduksjonen i kommunen er lavere enn snittet i fylket. Hamar og Stange ligger på snittet. 6

7 Tabell 12: Antall ammekyr fra 1999 Ant.søk 2000 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Hamar ,7 Løten ,4 Stange ,5 Hedmark ,2 Mens mjølkekyr har en svakt negativ utvikling, har antall ammekyr økt i fylket som helhet og i både Løten og Stange (Tabell 12). I Hamar har det vært en halvering i antall ammekyr. Antall søkere går nedover her også, og vi ser samme trend som for mjølkeku; færre, men større bruk. I Hedmark har det nesten vært en dobling i antall ammekyr siden Tabell 13: Antall avlspurker fra 1999 Ant.søk 2000 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Hamar ,2 Løten ,6 Stange ,0 Hedmark ,6 Tabell 13 viser at det generelt har vært en reduksjon i antall avlspurker, bortsett fra i Løten hvor det har vært en svak økning. Fra 2011 til 2012 har også Hamar og Hedmark hatt en økning. Antall søkere går nedover, men har i kommunene stabilisert seg de siste årene. Tabell 14: Antall slaktegriser fra Hamar ,0 Løten ,9 Stange ,0 Hedmark ,5 Mens det for Løten har vært en reduksjon i antall slaktegris (Tabell 14), har de andre kommunene og fylket hatt en økning i antall dyr. Antall søkere har vært ganske stabilt de siste årene, men generelt over hele perioden har det vært en nedgang. Tabell 15: Antall verpehøner fra Hamar ,1 Løten ,1 Stange ,2 Hedmark ,6 7

8 Tabell 15 viser at verpehøner følger samme trend som storfe, det blir færre, men større bruk. Det er en økning i antall dyr for både kommuner og fylket. Stange har hatt den svakeste økningen. Kommunen er den av de tre med færrest dyr, men flest søkere. Løten har flest dyr. Antall søkere har hatt en nedgang i fylke som helhet. Tabell 16: Antall slaktekyllinger fra (tall i 1000) Hamar ,3 Løten ,0 Stange ,2 Hedmark ,1 For slaktekylling ser vi at på tross av litt variasjon gjennom perioden, har det vært en kraftig prosentvis økning i antall dyr, bortsett fra for Løten hvor antallet går ned (Tabell 16). Hamar har hatt en økning på over 200 %, men har allikevel færrest dyr av kommunene som er vist. Stange har flest og har nesten hatt en dobling i antall siden Det er allikevel Hamar som har hatt den største prosentvise økningen, på over 200 %. På fylkesnivå har vi også hatt over fordobling i antall kyllinger siden Tabell 17: Antall vinterfôra sauer fra Hamar ,4 Løten ,7 Stange ,1 Hedmark ,4 Antall vinterfôra sau går jevnt nedover (Tabell 17). For Hamar og Løten har det allikevel vært en svak økning fra 2011 til Antall brukere for samme år er stabilt. På fylkesnivå går både antall sau og antall søkere nedover. Blant annet på grunn av rovdyrproblematikken i forhold til utmarksbeite er det forventet at både antall dyr og antall søkere vil fortsette å avta i årene framover. Tabell 18: Antall hester fra 1999* Ant.søk 2000* Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Hamar ,4 Løten ,7 Stange ,6 Hedmark ,9 *Hester 1999/2000 = Avlshester + andre hester På fylkesnivå ser vi en jevn økning i antall hester, antall søkere økes også noe (Tabell 18). For Stange og Hamar ser vi samme utvikling, mens Løten har hatt en reduksjon i både antall dyr og antall søkere. 8

9 Økologisk For økologisk er det delt opp i én tabell for planteproduksjon og én tabell for husdyr for hver av kommunene. Hamar Tabell 19: Arealer til økologisk planteproduksjon i Hamar fra 2008 til Ant.søk 2009 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Karensareal 1.år Karensareal 2. og 3. år Karensareal 2. år grønngj Korn til modning Potet Grønnsaker og bær Annet økologisk Innmarksbeite Grønngjødsling Tabell 20: Økologisk husdyrproduksjon i Hamar fra 2008 til Ant.søk 2009 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Mjølkekyr Ammekyr Hamar har liten økologisk produksjon i kommune (Tabell 19 og 20). Størst areal brukes til Annet økologisk. Det er noe areal til innmarksbeite og korn til modning, også er det en bruker som driver med mjølkekyr. Det var tidligere noe grønnsaker og bær, men det ble det ikke søkt om i Løten Tabell 21: Arealer til økologisk planteproduksjon i Løten fra 2008 til Ant.søk 2009 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Karensareal 1.år Karensareal 2. og 3. år Karensareal 2. år grønngj Korn til modning Potet Grønnsaker og bær Annet økologisk Innmarksbeite Grønngjødsling Løten har hovedsakelig arealer til korn og innmarksbeite, men det søkes også om arealer til potet, grønnsaker og bær (Tabell 21). Også Annet økologisk areal utgjør en stor del. 9

10 Tabell 22: Økologisk husdyrproduksjon i Løten fra 2008 til Ant.søk 2009 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Mjølkekyr Ammekyr Mjølkegeiter Verpehøner I Løten søkes det om økologiske mjølkekyr og ammekyr, samt mjølkegeiter og verpehøner (Tabell 22). Det er tre stykker som søker på økologisk mjølkeku. Stange Stange er den av de tre kommunene som har mest økologisk produksjon. Det søkes om totalt daa økologisk areal. Tabell 23: Arealer til økologisk planteproduksjon i Stange fra 2008 til Ant.søk 2009 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Karensareal 1.år Karensareal 2. og 3. år Karensareal 2. år grønngj Korn til modning Potet Grønnsaker og bær Annet økologisk Innmarksbeite Grønngjødsling For de fleste planteproduksjonene går arealet nedover mot 2012 (Tabell 23). Også antall søkere går nedover. Det er størst areal til Annet økologisk. Dette omfatter blant annet økologisk grovfôr og brakk, når brakking skjer for å bekjempe ugras. Videre brukes det mest økologisk areal på korn. Det brukes også en del til potet, grønnsaker og bær, samt innmarksbeite. Tabell 24: Økologisk husdyrproduksjon i Stange fra 2008 til Ant.søk 2009 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Mjølkekyr Ammekyr Slaktegris Sau Når det gjelder økologiske husdyrproduksjon er det flest som driver med sau, mens det er flest antall kyr (Tabell 24). Kommunen har også økologisk produksjon på ammeku og slaktegris. For mjølkekyr har både antall dyr og søkere holdt seg stabilt. For ammekyr går antall dyr nedover, mens antall søkere er stabilt. Antall slaktegris hadde en økning mot 2011, men gikk voldsomt ned fra 2011 til

11 Del 2 Verdiskaping I del 2 er det en oversikt over verdiskaping i Stange kommune fordelt på ulike produksjoner. Disse tallene er hentet fra NILF-rapport : Verdiskaping i landbruksbaserte virksomheter i Hedmark. Generelt brukes følgende utregning for å beskrive verdiskaping: Produksjon (verdi inkl.tilskudd) - Produktinnsats = Bruttoprodukt - Kapitalslit = Nettoprodukt Tabell 25: Antall jordbruksforetak i Hamar, Løten og Stange i 1999 og % endring Hamar % Løten % Stange % Tabell 25 viser at Stange har flest jordbruksforetak blant de tre kommunene. Som tabellen også viser har det vært en betydelig reduksjon i antall foretak fra 1999 til Hamar har færrest foretak. Tabell 26: Antall dekar jordbruksareal i Hamar, Løten og Stange i Hamar Løten Stange Tabell 26 viser at Stange har det desidert største jordbruksarealet av de tre kommunen, mens Løten har minst. Arealet i Stange er nesten like stort som arealene i Hamar og Løten kombinert. 11

12 350 Hedmark Figur 1: Verdiskaping i Hedmark fylke (mill. kr.), fordelt i fallende rekkefølge etter produksjonsform I Hedmark er det kombinasjonen korn og potet som gir den største verdiskapingen, deretter grønnsaker (Figur 1). Veksthus gir ingen verdiskapning i Hedmark Stange Figur 2: Verdiskaping i Stange kommune (mill. kr.), fordelt i fallende rekkefølge etter produksjonsform I Stange er det kombinasjonen av korn og gris som gir den største verdiskapingen i landbruket (Figur 2). Grønnsaker har en lav verdiskaping i Stange, men NILF skriver dette om verdiskapingstallene for grønnsaker: For beregnede verdiskapingstall for grønnsaker bemerker vi at det her er muligens for lave tall. Denne bemerkningen bygger på en ikke publisert spørreundersøkelse gjennomført av 12

13 fylkesmennene i Hedmark og Oppland i 2009, hvor de fant høyere verdiskapingstall (eller mer presist førstehåndsverdi) for grønnsaker. Denne skjevhet i våre beregninger skyldes antageligvis beregningsmetode benyttet, som er nærmere beskrevet i delkapittel Innen kategorien grønnsaker på friland, veksthus, frukt og bær foregår det en sammensatt produksjon som består av mange typer vekster. Vi har ikke mulighet til å regne på hver enkelt vekst, og har derfor valgt en referansevekst innen hver gruppe. I gruppen frukt og bær er det bringebærproduksjon som gir den største verdiskapningen. 12 Hamar Figur 3: Verdiskaping i Hamar kommune (mill. kr.), fordelt i fallende rekkefølge etter produksjonsform Figur 3 viser at det er kombinasjonen av korn/potet som gir den største verdiskapingen i Hamar. 14 Løten Figur 4: Verdiskaping i Løten kommune (mill. kr.), fordelt i fallende rekkefølge etter produksjonsform 13

14 I Løten er det kombinasjonen av korn/gris som gir høyest verdiskaping (Figur 4), på samme måte som i Stange kommune. Mjølk storfe har nesten like høy verdiskaping som korn/gris. Grønnsaker har lavest verdiskaping i Løten. Del 3 Skogen i Hamar, Løten og Stange I Hamar, Løten og Stange har faktisk alle de tre kommunene allmenninger. Tabell viser totalt areal skog og arealet fordelt på de ulike eierne. Tallene i denne delen er hentet fra tidligere samlet data om skogbruket fra Hedmarken landbrukskontor i Tabell 27: Totalt skogareal og produktivt skogareal i Hamar kommune, fordelt på privat- og gårdsskog, allmenningen og Statsskog, Oppl.v.f.* Hamar Privat- og gårdsskog Vang Almenning Statsskog, Oppl.v.f.* Total Totalt skogareal Prod.skogareal *Opplysningsvesenets fond Hamar er den kommunen av de tre med det minst skogarealet, men arealet som er privat-/gårdsskog større enn i Løten (Tabell 27). Det produktive skogarealet utgjør bare i overkant av 50 % av det totale skogarealet. Tabell 28: Totalt skogareal og produktivt skogareal i Løten kommune. Totalt areal og fordelt på privat- og gårdsskog, almenningene og Statsskog, Oppl.v.f.* Løten Privat- og gårdsskog Løiten Almenning Statsskog, Oppl.v.f.* Total Totalt skogareal Prod.skogareal *Opplysningsvesenets fond I Løten utgjør allmenningen i underkant av 70 % (Tabell 28). Produktiv skog utgjør over 70 % av det totale skogarealet. Tabell 29: Totalt skogareal og produktivt skogareal i Stange kommune. Total areal og fordelt på privat- og gårdsskog, allmenningene og Statsskog, Oppl.v.f.* Stange Privat- og gårdsskog Stange Almenning og Romedal Almenning Statsskog, Oppl.v.f.* Total Totalt skogareal Prod.skogareal *Opplysningsvesenets fond Stange almenning og Romedal allmenning utgjør over 70 % av det totalt skogareal i kommunen (Tabell 29), og nesten 90 % av skogen er produktiv skog. 14

15 Tabell 30: Bruttoprodukt/ verdiskaping i skogbruket i Hamar, Løten og Stange, samt Hedmark i 2010 (mill.kr.) 2010 Hamar 12 Løten 23 Stange 46 Hedmark 891 Stange har den største verdiskapingen av de tre kommunene (Tabell 30), og Hamar den laveste. Tabell 31: Total avvirkning i 2013, i Hamar, Løten og Stange, samt Hedmark (i kubikkmeter) Kommune Total avvirkning Hamar Løten Stange Hedmark Det er størst avvirkning i Stange, den er større enn avvirkningen i Hamar og Løten til sammen (Tabell 31). Hamar har minst avvirkning av de tre kommunene. Del 4 Bioenergi Del 4 viser antall bioenergianlegg i Hedmark. Et av satsningsområdene i Regionalt næringsprogram for landbruket i Hedmark er bioenergi. Målet er at Hedmark skal være ledende på utvikling og bruk av biomasse til energiformål. Strategiene går ut på å styrke landbruket som leverandør og bruker, og jobbe med kompetanseheving og formidling av kunnskap samt å jobbe for lønnsomhet i produksjon og bruk av bioenergi. På hjemmesidene til Fylkesmannen i Hedmark står det at bruken av bioenergi i Hedmark er størst i landet hvis det sees i forhold til folketallet. Bruken i fylket utgjør ca 22 % av all stasjonær energibruk i Hedmark, på landsbasis er det samme tallet 9 %. I Hamar, Løten og Stange er det henholdsvis 12, 6 og 20 gårdsvarmeanlegg. Tallene er hentet fra rapporten Hedmarksskogbruket i tall (rapport 1/13 fra Fylkesmannen i Hedmark). Der står det at oversikten er basert på kvalifisert sammenstilling av data fra de enkelte kommuner og oversikter fra Innovasjon Norge. Med gardsvarmeanlegg menes fyringsanlegg som bruker flis, ved eller halm til oppvarming av bygninger. 15

16 Leiekjøring med traktor/ skurtresker Utleie av jakt- og fiskerett Bearbeiding av skogsvirke Camping, hytteutleie, gardsturisme Utleie av driftsbygninger eller våningshus Utleie av jordbruksarealer Bortfeste av tomter Videreforedling av råvarer til mat salg Prod. og salg av juletrær og pyntegrønt Inn på tunet Husflid eller småindustri Pelsdyrhold Prod. og salg av fornybarenergi Del 5 Bygdenæringer I regionalt miljøprogram er det noen bygdenæringer som er prioritert; Reiseliv, lokal mat, Inn på tunet, bioenergi og bruk av tre. Tabell 32: Oversikt over prosent jordbruksforetak (av jordbruket i alt) med tilleggsnæring (TN) Jordbruksforetak I alt med TN Hamar Løten Stange Hedmark Tabell 32 viser at det er 2144 jordbruksforetak med tilleggsnæring i Hedmark. I Stange er det 177 foretak, hvor hovedtilleggsnæring er leiekjøring med traktor/skurtresker og utleie av driftsbygninger eller våningshus, hhv. 25 og 21 %. Netto verdiskapning i tilleggsnæringer (mill.kr) Hedmark 258 Stange 26 Hamar 15 Løten 10 Figur 5: Verdiskaping (netto) i tilleggsnæringer i Hamar, Løten og Stange, samt Hedmark samlet. Tall i millioner kroner fra

17 Verdiskapingen for tilleggsnæringer er 26 millioner kroner i Stange, for Løten og Hamar er det hhv. 10 og 15 millioner kroner (Figur 5). Inn på Tunet Inn på Tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede tjenestetilbud på gårdsbruk som skal gi mestring, utvikling og trivsel for deltakerne. Aktivitetene skal bygge på gårdens og bondens ressurser. Det kan være ulike tilbud som er tilrettelagt til ulike brukergrupper. Tilbudet kan være knyttet til skolen eller aktivitets- og arbeidstreningstilbud gjennom helse og omsorgstjenesten. Det er Matmerk som har ansvaret for kvalitetssikringen av tilbudet og på hjemmesiden til Inn på Tunet-Hedmark er det oversikt over godkjente tilbud. I Stange er det 7 stk., i Løten 3 stk. og i Hamar er det 1 stk. Totalt i Hedmark er det 33 godkjente Inn på Tunet tilbydere. For Hedmark er det et eget nettverk for Inn på Tunet som skal ivareta interessen til tilbyderne innen merkevaren. Nettverket er opprettet med det formål å bidra til et kvalitetsmessig godt og innholdsrikt Inn på Tunet-tilbud i Hedmark. Det skal også være en møtearena for tilbyderne. Del 6 Omdisponering I kommunene blir hvert år noe areal omdisponert til annet formål enn landbruk. Del 6 tar for seg utviklingen i omdisponering i de tre kommunene og i hele fylket. Det vises også hva områdene omdisponeres til. Tabell 33: Omdisponering av dyrka mark og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk (daa) fra Hamar Løten Stange Hedmark (SSB) For samtlige kommuner ble mye areal omdisponerte i 2012 (Tabell 33). Dette skyldes godkjenning av reguleringsplaner for ny RV3 gjennom Løten og E6 gjennom Stange (Tabell 35). Tallene for omdisponering er tall som oppgis i forbindelse med rapportering av KOSTRA-tall. Omdisponeringen registreres når reguleringsplaner blir stadfestet. Tabell 34: Antall dekar dyrka mark omdisponert for boligformål fra Hamar Løten Stange Tabell 34 viser at en andel av omdisponert areal brukes til boligformål. Spesielt i Hamar ble mye av omdisponert areal i 2012 brukt til dette. I Løten er denne andelen lik 0, og for Stange er det heller ikke så stor andel brukt til boligformål. 17

18 Tabell 35: Antall dekar dyrka mark omdisponert til samferdselstiltak fra Hamar x Løten x Stange x Tabell 35 viser at mye av omdisponert areal i Stange og Løten fra har blitt brukt til samferdselstiltak. Det mangler tall for Differansen mellom tallene i tabell 33 og 35 for 2012 kommer av at det i Hamar er disponert 60 daa til industri, mens for Løten os Stange er det resterende dyrkbar mark, tabell 35 viser kun dyrka mark. Del 7 Jordleie Andelen leid jord har hatt en betydelig økning, mens andel eid jord går ned. Tabell 36: Andel forpakta og leid areal fra (*SSB) Hamar 16,9 23,8 39,7 43, Løten 28,1 39,6 49, ,9 Stange 18 27,1 36,5 36,5 18,5 Hedmark 25, , ,9 I Stange har andelen leid areal doblet seg siden 1989 (Tabell 36). I Hamar har økningen vært enda større. Også i Løten, og Hedmark som fylke har andelen leid areal økt voldsomt siden Både i Hedmark og landet for øvrig er det en betraktelig økning i andelen av leid jord. I 1979 var 20 % av jorda leid ut, i dag er utleieprosenten på landsbasis på mellom %. Det samme har skjedd på Hedmarken. Ved at jordbruksarealet holder seg, innebærer det at hver aktiv bonde øker sitt areal. I 1999 var gjennomsnittsarealet per driftsenhet om lag 258 daa i Stange. I 2012 er dette økt til 333 daa. 18

19 Del 8 Kilder - Hedmarksskogbruket i tall Rapport 1/13 fra Fylkesmannen i Hedmark - Inn på Tunet - Inn på Tunet Hedmark: inpaatunethedmark.wordpress.com - Organisert Beitebruk-statistikk Skog og Landskap: - Data frå organisert beitebruk heile landet Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark , Fylkesmannen i Hedmark - Statens landbruksforvaltning - Statistisk sentralbyrå - Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hedmark, NILF-rapport rovviltnemnda 19