SPESIELT FOR JORDBRUKET

Transkript

1 HAMAR KOMMUNE ÅRSMELDING FRA FAGGRUPPE LANDBRUK 25 Arbeidssituasjonen Ingen endringer i arbeidssituasjonen siste året. Rådgivningsoppgaver. Driftsplanlegging og søknader om BU-midler til bruksutbygging Gjødselplanlegging Hydrotekniske miljøtiltak Kulturlandskapsplaner Grøfteplanlegging Skogbruksveiledning Siste året er det utarbeidet 4 driftsplaner, 31 gjødselplaner, 1 hydroteknisk miljøplan og 6 grøfteplaner. Videre ble det laget plan for sperregjerde i Vang Almenning. Lovforvaltningen Det ble behandlet 33 saker i løpet av året, hvorav 11 saker ble behandlet i landbruksnemnda og 22 saker administrativt. Landbruksnemnda hadde 4 møter og 2 befaringer. Lovsakene fordelte seg på følgende områder. Delingssaker Reguleringsplaner Konsesjonsaker vanlige Klage på konsesjonssak Omdisponeringssaker Fritak fra bo- og driveplikt Diverse jordlovssaker Diverse saker Sum 12 stk 1 stk 7 stk 2 stk 2 stk 2 stk 2 stk 5 stk 33 stk Info fra landbrukskontoret Informasjonsbladet Landbruker`n er blitt en fast ordning med aktuell informasjon til brukerne i regionen. Den sendes ut 2 ganger i løpet av året. Landbrukskontoret i Ringsaker har fortsatt det redaksjonelle ansvaret for bladet, mens ansvaret for innholdet ligger på alle kontorene i regionen. Reklameinntektene går til å dekke arbeidet Ringsaker har som redaksjon. For Hamars del blir det sendt ut 2 eksemplarer. Nytt av året. Det regionale miljøprogrammet som ble etablert i 24, med Hedmark som pilotfylke, ble til ved et samarbeid mellom landbruksnæringa, lokalpolitikere og miljø- og landbruksforvaltningen på lokalt og regionalt nivå. Miljøprogrammet har til hensikt å definere miljøutfordringene lokalt, og dermed tilpasse de økonomiske virkemidlene på en mer målrettet måte. Det regionale miljøprogrammet hadde fra begynnelsen tilskuddsordningene endret jordarbeiding og tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon. Fra 25 ble det innført tilskudd til grassoner langs vassdrag og tilskudd til spredning av husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesongen. 1

2 Regionsamarbeid Samarbeidsrådet for landbruksforvaltningen. i kommunene Hamar, Stange, Ringsaker og Løten som ble etablert fortsatte sitt arbeid i 25. Det fungerer som bindeledd mellom kontorene og det arbeides med gjennomføring av fellestiltak i henhold til handlingsplan. Rådet ble i 25 ledet av landbrukssjefen i Hamar. Det ble holdt fem møter og behandlet 19 saker. Den viktigste saken har vært spørsmålet om sammenslåing av landbrukskontorene i Hamar, Stange og Løten og mulighetene for samlokalisering med deler av den private veiledningstjenesten. Av andre viktige saker kan nevnes retningslinjer for halmbrenning, etablere en regional stilling innen Grønn Omsorg, og etablere et regionalt fellingsstyre for rovvilt. Landbrukssjefen i Hamar har representert samarbeidsrådet i prosjektet Agrokonsult Innlandet eller Agropluss som det er blitt omdøpt til. I regionen samarbeides det nå konkret om forslag til høringsuttalelser - en erfaring vi er meget godt fornøyd med. 2 SPESIELT FOR JORDBRUKET Floghavrebekjempelsen. I 1 år har faglagene og landbrukskontoret gått sammen om årlige floghavreaksjoner. På den måten har en satt fokus på tiltak for bekjempelse og engasjement rundt floghavreproblemet. Meldeskjemaer viser at antall floghavrefrie bruk er økt med 4 % (38 til 42%) og antall bruk med sekkevis av floghavre er redusert med 3% (44 til 14%). En er enig med faglagene om å fortsette aksjonsformen med spesiell fokus på de som fortsatt har mye floghavre, og at det bør ligge an til at flere gårder kan frierklæres. Våronnmøte I samarbeid med Vang bondelag og Vang bonde- og småbrukerlag ble det også i 25 arrangert våronnmøte. Møtet ble holdt på Øvre Vang samfunnshus den 7. april med omlag 25 frammøtte. Temaene var Landbrukets HMS-tjeneste v/linn Thorud, orientering om det regionale miljøprogrammet, gårdskart, søknad om produksjonstilskudd på nett og nytt om autorisasjonsbevis i plantevern v/arild Wennersgaard. Stein Enger orienterte om status for floghavre, nye retningslinjer for halmbrenning, BU-midler for Hamarregionen og status for sammenslåing av landbrukskontorene. Tilskuddsforvaltningen Ant. søkere Sum innv./utbet. Avløserordningen ferie og fritid Avløsning u/sjukdom Produksjonstilskudd i jordbruket Tilskudd fra det regionale miljøprogrammet: Endret jordarbeiding Seterdrift med melkeproduksjon Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Innovasjon Norge: BU-midler tradisjonelt - investeringstilskudd BU-midler tradisjonelt - rentestøtte BU-midler tilleggsnæringer - etableringstilskudd BU-midler investeringstilskudd Bioenergiprogrammet 2 8. Sum Tilsvarende tall for år 24: kr

3 3 Lån fra Innovasjon Norge.. Lågrisiko-lån Rentestøttelån Erstatning for rovviltskader på sau: 21 voksne og 87 lam SPESIELT FOR SKOGEN Vekstsesongen mai-oktober var god for skogen, og skogens generelle sunnhet synes gjennomgående bra. Det var ingen ekstrem forsommertørke. En del av de utsatte plantene var imidlertid av dårlig kvalitet. Skader etter barkbiller holdt seg på et akseptabelt nivå. Totalt ble det avvirket m 3 i 25 (mot m 3 i 24) hvorav m 3 i gårdsskogen og m 3 i Vang Almenning. Gjennomsnittet for siste 5-årsperiode var på ca. 26. m 3. Økte priser forklarer nok noe av det høye nivået. Det ble markberedt 894 dekar i 25, litt mindre enn i foregående år.(979 dekar). Bare 4 dekar er markberedt i gårdsskogen, resten i Vang Almenning. Det ble plantet planter i 25 av dette var 74.5 i Vang Almenning og ca. 53. i gårdsskogene. Fjorårets tilsvarende tall var 35. planter i almenningen og ca. 35. i gårdsskogene. I flg. statistikken ble det utført ungskogpleie på 777 dekar, herav 216 dekar i gårdsskogen og 561 dekar i Vang Almenningen. Dette er 69 dekar mer enn i foregående år. I Gardsskogen har det imidlertid vært en nedgang fra 491 dekar i 24 til 216 dekar i 25. Dette har trolig sammenheng med mangel på tilbud om å kunne utføre ungskogpleie i Hamar i 25. Det ble ikke registrert bruk av kjemiske midler i skogen i 25. Det synes klart at om en bruker foreliggende statistikk som grunnlag, ble det utført for lite ungskogpleie i Hamar i 25. Nå er det slik at vedhogst vanligvis ikke blir registrert som ungskogpleie og dette kan jo bidra til at resultatet er noe bedre enn tallene tilsier. Det kan også være at en del gardsskogeiere ikke krever utbetalt skogavgift for utført ungskogpleie. Det ble imidlertid gitt et offentlig bidrag på 3 % på ungskogpleie i 25, dette burde tilsi at de fleste som har utført ungskogpleie har varslet landbrukskontoret om dette. Skogbrukstakseringen som skal gjennomføres i 26 vil gi et bedre svar på hvordan situasjonen er. Det synes ellers som at plantingen går sin gang på så godt som alle steder det kan forventes. Skogbrukssjefen har som vanlig vært faglig veileder for "Vedgruppa" på Olsrud. Skogbrukssjefen har ellers som tidligere bidratt med å skaffe øvingsområde for Hamar Naturskoles øvinger knyttet til hogst og tømmerkjøring med hest. Ola Hårdnes og hans medhjelpere har som tidligere år arbeidet mye med skjøtsel av mange av kommunens friområder og i Furuberget skog. Skogbrukssjefen har i stor grad fungert som trekonsulent. Skogtakseringen som skulle gjennomføres i 25 ble dessverre ikke gjennomført som planlagt. Dette skyldes at firmaet som skulle flyfotografere skogområdene ikke klarte å gjennomføre oppdraget som avtalt før høsten 25.. Taksten skal derfor gjennomføres så snart det lar seg gjøre på vårparten 26. 3

4 Som tidligere år, gir trær på kommunal skog og på friområder grunnlag for mange henvendelser knyttet til nabolovens bestemmelser om maksimale trehøyder. 4 Tømmerprisene har vært følgende i 25, tallene for 24 i parantes: Gran Furu Prima skurtømmer kr 43* (415) 385* (576) Sekunda skurtømmer kr 43* (348) 385* (324) Massevirke ** kr 242 (216) 2 (179) * I 25 oppgis prisene som sams priser for prima og sekunda skurtømmer. ** I rene massevirketynninger er det et pristillegg på kr 25 i forhold til ovenstående priser. Tabellen ovenfor er basert på tall Mjøsen Skogeierforening. UTVIKLINGSTREKK I HAMARS LANDBRUK Vedlagt følger en del statistiske opplysninger om utviklingen i husdyrhold, planteproduksjon og skogbruk Hamar. Stein Enger Arild B. Wennersgaard Erik Holmen 4

5 5 HUSDYRHOLDET ANTALL UTVIKLING AMMEKUPRODUKSJON AMMEKYR Kommentar: Antall ammekyr nådde en høyde i 2 etter mye politisk pådriv. Økonomien i produksjonen har ikke vært god nok, samtidig som det har blitt stilt stadig større krav til driftsformen UTVIKLING MJØLKEPRODUKSJON 183 ANTALL MJØLKEKYR ANTALL Kommentar: Kutallet og antall produsenter har stabilisert seg. 5

6 6 UTVIKLING AVLSPURKER ANTALL AVLSPURKER AVLSPURKER Kommentar: Purketallet har svingt, noe avhengig av bl.a markedssituasjonen. Det har skjedd en tilbakegang i antall produsenter. 7 AVLSPURKER PR. BESETNING ANTALL AVLSPURKER PR. BESETNING Kommentar: Det har skjedd en betydelig strukturendring i svineholdet. Flere produsenter deltar nå i purkeringer. 6

7 7 3 UTVIKLING SLAKTEGRIS ANTALL SLAKTEGRISER ANTALL Kommentar: Vi registrerer den største slaktegrisproduksjonen noen sinne i Hamar. 1 SLAKTEGRISER PR. BESETNING ANTALL SLAKTEGRISER Besetninger Gj.snitt Kommentar: En betydelig strukturrasjonalisering i slaktegrisproduksjon spesielt etter år 2. 7

8 8 6 UTVIKLING VERPEHØNER ANTALL VERPEHØNER ANTALL Kommentar: Jevn økning fram til år 2. Nyetablering er ikke mulig uten leveringsavtale i både konsumegg- og rugeeggproduksjon.. UTVIKLING SAUEHOLDET ANTALL VINTERFORE SAUER ANTALL Kommentar: Sautallet er nå tilbake på nivået i 199, og med noen færre brukere. Rovdyrsituasjon avgjør saueholdets framtid. 8

9 UTVIKLING I HESTEHOLDET 186 ANTALL HESTER HESTER Kommentar: De siste 1 årene har det vært en sterk økning i hesteholdet og en tror det vil komme en fortsatt økning i hesteholdet i kommunen. 16 ANTALL HUSDYR ANTALL ANTALL HUSDYR Kommentar: Etter en oppgangs- og nedgangsperiode er vi på samme nivå som for 1-12 år 9

10 PLANTEPRODUKSJONEN 1 BYGG, HAVRE OG VÅRHVETE Antall dekar BYGG HAVRE VÅRHVETE Kommentar: Forholdsvis stabil en viss økning på hvete de siste årene. 25 HØSTHVETE, RUG OG OLJEVEKSTER ANTALL DEKAR HØSTHVETE RUG OG RUGHVETE OLJEVEKSTER Kommentar: Påvirket av vekstskifte og prisutvikling. 1

11 11 POTETAREAL PR. BRUKER ANTALL DAA ANTALL GJ.SN Kommentar: Figuren viser at det blir stadig større areal pr. bruker. Potetdyrking er fortsatt en viktig produksjon i Hamar. BÆRPRODUKSJON Antall dekar JORDBÆR ANDRE BÆR Kommentar: Jordbærdyrkingen er gått merkbart tilbake. Mangler produsentmiljø. 11

12 GRØNNSAKER ANTALL DEKAR GRØNNSAKER PÅ FRILAND ANTALL Kommentar: Grønnsaksproduksjon falt utover 199-tallet nå stabilt. INNMARKSBEITE ANTALL DEKAR ANTALL INNMARKSBEITE Kommentar: Utviklingen i innmarksbeite følger stort sett av utviklingen i storfeholdet færre ammekyr. 12

13 13 SKOGBRUKET Hogst og planting i gårdsskogene Antall dekar Hogst i gårdsskogen Planting i gårdsskogen Hogst og planting i Vang Almenning Atall dekar Hogst i Vang Alm. Planting i Vang Alm. 13