ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

Transkript

1 ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske eller klimatisk avledede forhold det ikke er mulig å sikre seg mot. ERSTATNING ytes for å redusere tap som oppstår som følge av svikt i produsert mengde. Dersom klimatisk avledede forhold fører til svikt i avlingskvalitet, dekker ikke ordningen dette. Det er ett unntak fra hovedregelen, - kvalitetstap i frukt og bær. ERSTATNING blir gitt ved avlingssvikt som oppstår før plantene er høstet. Under ordningen hører avlingssvikt på planter eller vekster som nyttes til mat eller fôr, småplanter til produksjon av mat eller fôr, samt såvarer og settepoteter. Blomster-/ prydplanter er ikke omfattet av forskriften. Grunnvilkåret for RETTEN TIL ERSTATNING er at foretaket fyller vilkårene for å motta produksjonstilskudd i jordbruket. I tillegg er det et vilkår at foretaket må ha prøvd å BEGRENSE AVLINGSSVIKTEN så godt som mulig. Foretaket må ORIENTERE KOMMUNEN om at det er fare for avlingssvikt eller at avlingssvikt er oppstått. SØKNAD om erstatning skal sendes til kommunen innen 31.oktober. Søknad kan sendes enten i papirutgave eller elektronisk. Statens landbruksforvaltning har laget egne søknadsskjemaer som skal brukes ved innsending i papirutgave. Disse er tilgjengelig hos kommunen eller kan lastes ned fra internett på Ved elektronisk innsending av søknad skal man logge seg på og velge linken Erstatningsordningene i landbruket. Av hensyn til oppfølging og kontroll er det viktig at kommunen får melding om avlingssvikten så tidlig som mulig, og at søknaden blir innsendt innen søknadsfristen. En søknad som kommer inn etter søknadsfristen skal avvises. Det er et VILKÅR for erstatning at driften på foretaket er jordbruksfaglig forsvarlig. Dersom det har vært vinterskader på engarealet, må foretaket forsøke å utbedre skadene for om mulig å få avling også i det året skaden har inntruffet. Erstatning ved avlingssvikt beregnes for hver enkelt VEKSTGRUPPE. Vekstgruppene er: grovfôr, korn/oljefrø, poteter, frukt, grønnsaker og bær. Dette er de samme vekstgrupper som i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, med unntak av vekstgruppe frukt og vekstgruppe bær som er felles vekstgruppe i forskrift om produksjonstilskudd. Erstatning kan bare gis for skade ut over et minimumsomfang (egenandel). Egenandelen for avlingssvikt er 30 % av gjennomsnittsproduksjonen pr. vekstgruppe. Det kan ytes erstatning med inntil kroner per vekstgruppe. Beregnet erstatning under kroner utbetales ikke. 1

2 Vekstgruppene er grovfôr: fulldyrket eng, overflatedyrket engareal til slått og beite, innmarksbeite, nepe og kålrot til fôr, fôrbete, raigras, fôrraps, fôrmargkål, grønnfôrnepe og øvrige grønnfôr- og silovekster, korn: hvete, rug, rughvete, bygg, havre, oljevekster, erter og bønner til konservering, engfrø og annet frø til modning, korn til krossing poteter: alle sorter poteter grønnsaker: matkålrot og grønnsaker på friland inkl. urter og karve frukt: epler, pærer, plommer, moreller, kirsebær, jordbær, andre bær samt planteskoleplanter og småplanter til produksjon av mat eller fôr. Bær: kirsebær, jordbær, andre bær samt planteskoleplanter og småplanter til produksjon av mat eller fôr Noen definisjoner og nærmere regler for beregning av erstatningen klimatisk avledede forhold er vinterskader, tørke, stor nedbør, frost, haglbyger, flom, isgang og vind. Skader forårsaket av ugras, plantesjukdommer og skadedyr er ikke klimaskader, heller ikke når forekomsten av sykdommer, skadedyr og ugras kan knyttes til klimatiske forhold. avlingssvikt er svikt i avlingsmengde i forhold til gjennomsnittsavling på det arealet som foretaket nytter til vekstgruppen. gjennomsnittsavling - for fôrvekster på foretak med husdyr, bygger på beregnede avlinger fra de siste tre år før skadeåret uten erstatningsberettiget avlingssvikt. - for salgsvekster, som er vekster i de øvrige vekstgruppene, og for salg av grovfôr fra foretak uten egne husdyr, bygger på beregnede avlinger fra de fem siste år før skadeåret uten erstatningsberettiget avlingsvikt. år uten avlingssvikt betyr at foretaket ikke har mottatt erstatning ved avlingssvikt gjennomsnittsbesetning er antall dyr i besetningen i gjennomsnitt de tre siste år uten avlingssvikt avlingsnivå for hver vekst er gjennomsnittsavling (for grovfôr på foretak med husdyr 3 år, for alle andre vekster 5 år) i prosent av normalårsavling for den enkelte vekst i regionen. Totalt avlingsnivå for en vekstgruppe er vekttallberegnet areal multiplisert med avlingsnivået for hver enkelt vekst i vekstgruppen. Produktene for alle vekstene i gruppen legges sammen og summen deles på det totale vekttallberegnede arealet for alle vekstene i gruppen. 2

3 normalårsavling for de ulike vekster beregnes av NILF landet er delt i seks regioner: Østlandet, Telemark og Agder, Rogaland, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge vekttall for de ulike vekster i forhold til bygg, som settes til 100, fastsettes av SLF på grunnlag av oppgaver fra NILF vekttallberegnet areal er areal multiplisert med vekttallet for veksten dividert med hundre. En får da fram totalarealet av alle vekster som foretaket disponerer uttrykt i antall dekar bygg. ANSVAR OG ROLLER VED SØKNAD OM ERSTATNING VED AVLINGSSVIKT Foretaket gir melding til kommunen når avlingssvikt oppstår eller det er grunn til å anta at slik svikt vil oppstå. sender søknad om erstatning på fastlagt skjema* eller elektronisk til kommunen innen se siste side (søknadsskjemaer) Kommunen foretar stedlig kontroll på foretak som har meldt om avlingssvikt kontrollerer oppmålingen av grovfôrbeholdningen ved innsett av dyra om høsten kontrollerer innsendte søknader og dokumentasjon. Kontrollerer også om opplysningene i søknaden samsvarer med tilsvarende opplysninger i søknad om produksjonstilskudd legger inn søknadene i det elektroniske fagsystemet (ELF) eller sender dem videre på papir til Fylkesmannen gir uttalelse til søknaden gir uttalelse ved en eventuell klage Fylkesmannen legger inn søknader som kommer til Fylkesmannen i papirutgave i ELF behandler og avgjør søknaden utbetaler erstatning Behandler klager. Eventuelt gir uttalelse til klagen og oversender den til SLF. gir uttalelse til søknad om dispensasjon og oversender den til SLF. 3

4 Statens landbruksforvaltning behandler klager kan gi dispensasjon fra forskriften. HOVEDTREKK I ERSTATNINGSBEREGNINGEN 1. Generelt Erstatningsberegningen skjer på grunnlag av gjennomsnittlige avlingstall for de tre eller fem siste år uten avlingssvikt før skadeåret. Merk at det er bare år uten erstatningsberettiget avlingssvikt som skal regnes med. Formelen som nyttes til beregningen ser slik ut: For grovfôrvekster på foretak med husdyr: Erstatning i kr = produktverdi for veksten i kr x areal x erstatningsprosent x avlingsnivå i vekstgruppen. For vekster i de øvrige vekstgruppene, og for salg av grovfôr fra foretak uten egne husdyr: Erstatning i kr = produktverdi for bygg i kr x vekttallberegnet areal x erstatningsprosent x avlingsnivå i vekstgruppen. 2. Erstatning for foretak som dyrker grovfor til egne husdyr For foretak som dyrker grovfôr til egne husdyr, starter beregningen med å regne ut fôrbehovet for gjennomsnittsbesetningen de tre siste år uten avlingssvikt. Antall dyr og levert mengde melk legges til grunn ved beregningen. Fra det totale fôrbehovet trekkes grovfôropptaket på utmarksbeitet. Likeså trekkes det fra normal bruk av kraftfôr og kjøpt grovfôr. Dersom det er solgt grovfôr, må dette påplusses. Svaret vi kommer fram til vil være netto gjennomsnittsavling. I beregningen går vi ut fra et svinn på 13 %. Legger vi til beregnet svinn, kommer vi fram til brutto gjennomsnittsavling. Regnestykket vil se slik ut: Beregnet fôrbehov for gjennomsnittsbesetningen på foretaket - grovfôropptak på utmarksbeite - normalt innkjøp av kraftfôr og grovfôr (inkludert egen, kjøpt og/eller fått halm) + salg av grovfôr = gjennomsnittsavling netto + 13 % svinn = gjennomsnittsavling brutto. 4

5 Litt om beregning av avlingsnivå for foretak som dyrker grovfôr til egne husdyr: Når vi har fått fram gjennomsnittsavling for vekstgruppe grovfôr i FEm multipliserer vi dette tallet med 100 og dividerer produktet med normalårsavling i FEm i regionen. Tallet vi kommer fram til, er avlingsnivået for vekstgruppen grovfôr. Hvordan beregne grovfôravlingen i skadeåret? Ved innsett av dyra om høsten skal fôrlagret måles og vi får da fram hvilke mengder fôr vi har høstet i skadeåret. Videre må vi beregne fôropptaket dyra har hatt fra innmarksbeite etter og fram til måledato for fôrlager, dette skal plusses til. Til å finne dyras fôropptak skal SLFs tabell med normer for fôrbehov til husdyr brukes. Dersom vi har kjøpt og/eller fått grovfôr mellom og måledato må dette eventuelt trekkes fra. Likeså må eventuelt restlager pr trekkes fra. Utregning av avlingsprosent for foretak som dyrker grovfôr til egne husdyr: Grovfôravlingen i skadeåret i FEm multiplisert med 100 og dividert med brutto gjennomsnittsavling gir avlingsprosenten. Vekttallberegning av areal i skadeåret Skjer ved å multiplisere arealet med vekttallet og dividere produktet med Erstatning for foretak med vekster i vekstgruppene korn, poteter, grønnsaker, frukt, bær samt foretak som produserer grovfôr utelukkende for salg For vekster i nevnte vekstgrupper skal dokumenterte salgskvanta for vekstgruppen for de fem siste årene før skadeåret, samt såvarer og settepoteter av egen avling, legges til grunn ved beregning av gjennomsnittsavlingen innenfor vekstgruppen. For de forskjellige vekstgruppene beregnes avlingssvikten slik: Gjennomsnittsavling i kg per dekar: = (gjennomsnittsavling i kg pr. år) / areal Avlingsprosent for én vekst i skadeåret: = avling i kg per daa i skadeåret x 100 gjennomsnittsavlingen i kg per daa 5

6 Avlingsnivå for én vekst: = gjennomsnittsavling de siste 5 år uten erstatningsberegnet avlingssvikt x 100 normalårsavling i regionen Avlingsnivå når foretaket dyrker flere vekster i vekstgruppen: = summen av alle (vekttallberegnet areal x avlingsnivå) til hver enkelt vekst, summen av de vekttallberegnede areal til hver enkelt vekst Avlingsprosent i skadeåret ved flere vekster i vekstgruppen: = summen av alle (vekttallberegnet areal x avlingsnivå x avlingsprosent) til hver enkelt vekst summen av alle (vekttallberegnet areal x avlingsnivå) til hver enkelt vekst Når det er flere vekster på foretaket beregnes erstatningen ut fra vekstenes produktverdi og vekttallberegnet areal (se beregning av erstatning ovenfor angående vekstgruppen grovfor). 4. Erstatningsberegning Utregning av erstatningsprosenten: Vekstgruppens avlingsnivå i normalår (100 %) - Vekstgruppens avlingsprosent i skadeåret - Egenandel 30 % = Erstatningsprosent Egenandel: Erstatning kan bare gis for skade ut over et minimumsomfang (egenandel). Egenandelen for avlingssvikt er 30 % av gjennomsnittsproduksjonen pr. vekstgruppe. Erstatningen: For vekstgruppene potet, korn, grønnsaker, frukt, bær i tillegg til grovfôr (uten husdyr) blir erstatningen beregnet slik: = produktverdi for bygg i kr x vekttallberegnet areal x erstatningsprosent x avlingsnivå i vekstgruppen. For vekstgruppen grovfôr (med husdyr) blir erstatningen beregnet slik: Grovfôr på foretak med husdyr: = produktverdi for veksten i kr x areal x erstatningsprosent x avlingsnivå av veksten. Maksimums- og minimumsutbetaling: Beregnet erstatning ved avlingssvikt over og under 5000 kroner per vekstgruppe utbetales ikke 6

7 Følgende søknadsskjemaer blir nyttet i erstatningsordningen: SLF-271 Søknad om ERSTATNING VED AVLINGSSVIKT. Vekstgruppe potet SLF-272 Søknad om ERSTATNING VED AVLINGSSVIKT. Vekstgruppe korn, inkludert annet frø til modning. SLF-273 Søknad om ERSTATNING VED AVLINGSSVIKT. Vekstgruppe grønnsaker SLF-274 Søknad om ERSTATNING VED AVLINGSSVIKT. Vekstgruppe grovfôr (med husdyr) SLF-275 Søknad om ERSTATNING VED AVLINGSSVIKT. Vekstgruppe grovfôr (uten husdyr) SLF-276 Søknad om ERSTATNING VED AVLINGSSVIKT. Vekstgruppe bær. SLF-277 Søknad om ERSTATNING VED AVLINGSSVIKT. Vekstgruppe frukt. 7