Landbruket i Akershus

Transkript

1 Landbruksavdelingen Landbruket i Akershus Jord- og skogbrukslandskap, Romerike. Fotograf Erik Røseid Rapport nr. 3/217

2 Innhold Forord...3 Landbruket i Akershus... 4 Status... 4 Arealgrunnlaget... 4 Bruken av jordbruksarealet... 5 Husdyr grovfôretende... 6 Husdyr kraftfórkrevende... 6 Skogbruk... 7 Førstehåndsverdi... 8 Utviklingstrekk... 9 Planteproduksjon... 9 Husdyrhold... 9 Strukturutvikling... 9 Landbruket i kommunene... 1 Jordbruket i kommunene... 1 Skogbruket i kommunene... 1 Førstehåndsverdi Tilleggsnæringer Jordvern Regional påvirkning Regionalt bygdeutviklingsprogram Fylkesmannen Akershus fylkeskommune Innovasjon Norge Vedlegg

3 Forord Fylkesmannen har tilgang til svært mye data som kan beskrive status og utviklingstrekk for landbruket i den enkelte region eller fylke. Akershus fylkeskommune har i forbindelse med arbeidet med en landbruksmelding for Akershus meldt et behov for en sammenstilling av disse dataene i en form som gjør det mulig for politikerne å få en oversikt over hva landbruket i Akershus er og hvilken rolle det har i forhold til de nasjonale landbrukspolitiske mål. Det er også meldt et behov for en vurdering av på hvilken måte regionale myndigheter kan være med å påvirke utviklingen i landbruket. Vi håper at denne rapporten kan dekke dette behovet. Oslo, Trond Løfsgaard underdirektør i landbruksavdelingen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 3

4 Landbruket i Akershus Denne rapporten skal beskrive status og noen sentrale utviklingstrekk for landbruket i Akershus. I noen grad vil notatet også beskrive hvordan landbruket bidrar til verdiskaping og sysselsetting i fylket. I mange fylker i landet er landbruket en viktig og avgjørende faktor for verdiskaping og sysselsetting i fylket. Landbruket i Oslo og Akershus bidrar til sysselsetting og verdiskaping, men dette er ikke hovedformålet med landbruket. Formålet med landbruket er å produsere mat, trevirke og tjenester som samfunnet etterspør på en bærekraftig måte. Omfanget av primærproduksjonen i landbruket er ca. 2 7 årsverk fordelt på 23 i jordbruket, 1 i skogbruket og 3 i tilleggsnæringer. Landbruksproduksjonen i Oslo og Akershus er et viktig bidrag til nasjonale produksjonsmål og bevaring av kulturlandskapet. Status I det følgende gis en status for landbruket i Akershus. For lettere å kunne forstå landbruket i Akershus i et nasjonalt perspektiv er status vist som andel av nasjonal landbruksproduksjon og sammenlignet med omfanget i andre fylker. Arealgrunnlaget Figur 1 Jordbruksarealets andel av landarealet i Akershus, Østfold og Vestfold I Norge er ca. 2,9 % av landarealet fulldyrket jord, og ca. 4,3 % er dyrkbar jord (figur 1). Endelige tall fra 216 viser at dekar jordbruksareal var i drift og at 3 12 dekar eller ca. 68 % av landarealet er produktiv skog. Akershus er sammen med Østfold og Vestfold de fylkene i landet med størst andel jordbruksareal. Ca. 18 % av landarealet er fulldyrket jord, mens 6,5 % er registrert som dyrkbar 1. 1 Kilde for arealopplysninger: NIBIO

5 Areal i dekar Bruken av jordbruksarealet Figur Korn Grovfór Kilde: Landbruksdirektoratet Akershus og Østfold skiller seg ut fra de andre fylkene (figur 2). De er de største kornfylkene i landet og opp mot 8 % av jordbruksarealet brukes til kornproduksjon. Dette er en villet utvikling og et resultat av den nasjonale landbrukspolitikken. Kornproduksjon skal prioriteres i de områdene som ut fra klimatiske forhold har forutsetninger for denne produksjonen. Husdyrproduksjon basert på grovfór skal prioriteres i de områder av landet der arealene egner seg best til grasproduksjon. Figur 3 Bruken av jordbruksarealene i Akershus i % % % % Vekstgruppe grovfôr 2% Vekstgruppe korn Vekstgruppe potet Vekstgruppe grønnsaker 78% Vekstgruppe frukt Vekstgruppe bær Kilde: Landbruksdirektoratet, LIB - søknad produksjonstilskudd 78 % av jordbruksarealet brukes til kornproduksjon og 2 % til produksjon av grovfór (figur 3). Kun 2 % av arealet brukes til annen planteproduksjon som poteter, grønnsaker, frukt og bær. 5

6 Husdyr grovfôretende Akershus har en relativt liten andel av landets grovfórbaserte husdyrproduksjon (figur 4). Antall mjølkekuer var 4 74 som utgjør 1,8 % av mjølkekuene i landet. Antall ammekyr var som utgjør 3,9 % av landets ammekyr. Antall søyer var 1 325, og dette utgjør 1,1 % av landets sauer. Figur 4 Antall dyr Antall dyr Mjølkekyr Ammekyr Søyer Kilde: Landbruksdirektoratet Husdyr kraftfórkrevende I 216 hadde Akershus purker som grunnlag for slaktegrisproduksjon (figur 5). Det utgjorde ca. 3,9 % av landets svineproduksjon. Figur Purker Kilde: Landbruksdirektoratet 6

7 1 kubikkmeter Antall dyr I 216 hadde Akershus ca. 16 verpehøns som grunnlag for eggproduksjon (figur 6). Dette utgjør ca. 3,7 % av landets verpehøns. Figur Verpehøns Kilde: Landbruksdirektoratet Skogbruk Omfanget av skogbruk kan måles ved årlig avvirkning av tømmer. Oslo og Akershus er det 4. største skogbruksfylket etter Hedmark, Oppland og Buskerud (figur 7). I 216 ble det avvirket ca. 787 m 3 tømmer i Akershus. Avvirkningen varierer fra år til år, men har de siste 1 år vist en klar økende tendens. Den årlige tilvekst er beregnet til 1 2 m 3. Det avvirkes altså nesten 4 m 3 mindre enn årlig tilvekst. Figur Avvirkning av tømmer Kilde: Landbruksdirektoratet 7

8 Førstehåndsverdi Førstehåndsverdien av landbruksproduksjonen i Akershus var i størrelsesorden 1,65 milliarder kroner i 215 (figur 8). Verdien av jordbruksproduksjonen og skogbruksproduksjonen var hhv. 1,38 og,27 milliarder kroner. Verdien av jordbruksproduksjonen er summen av verdiene av planteproduksjonen og husdyrproduksjonen på hhv.,855 og,522 milliarder kroner, som er kalkulert med utgangspunkt i produksjonsomfanget. Verdien av skogproduksjonen følger av omsetningsstatistikken i økonomisystemet for skogordningene. Figur 8 Jordbruksproduksjonenes andel av førstehåndsverdien er vist i figur 9. Førstehåndsverdien av kornproduksjonen utgjorde 587 millioner kroner og sto dermed for 43 % av verdiskapingen i Akershusjordbruket. Figur 9 Førstehåndsverdien av husdyr- og planteproduksjon 215 i Akershus Vekstgruppe bær Vekstgruppe frukt Vekstgruppe grønnsaker Vekstgruppe potet Vekstgruppe korn Vekstgruppe grovfôr Slakta ender, kalkuner og Slaktekyllinger Verpehøner Slaktegris Purker Slakta lam** Søyer Mjølkegeiter Ammekyr Mjølkekyr millioner kroner Kilde: Landbruksdirektoratet, LIB - søknad produksjonstilskudd 8

9 Areal, dekar Utviklingstrekk Landbruket i Akershus har endret seg betydelig over tid. Dette gjelder både hva som produseres og hvordan produksjonen foregår. Jordbruket i Akershus er nå i hovedsak basert på kornproduksjon og dette har vært en villet utvikling og en konsekvens av den nasjonale landbrukspolitikken. Produksjonen er høymekanisert og effektiv og foretakene blir stadig større i areal. I det følgende beskrives noen sentrale utviklingstrekk for de viktigste produksjonene. Planteproduksjon I 1959 var jordbruksarealet i Akershus ca. 8 dekar. Av dette var ca. 4 % brukt til kornproduksjon og ca. 45 % ble brukt til grovfórproduksjon. Utviklingen fram mot årtusenskiftet var at kornarealet økte og grasarealet gikk ned. Etter år 2 flatet denne utviklingen ut og snudde delvis. Kornarealet har etter dette gått noe ned mens grasarealet har økt. Fra 213 til 216 har kornarealet vært stabilt. Grasarealet har gått noe ned (figur 1). Figur Dekar Korn Dekar Grovfór Kilde: Landbruksdirektoratet, LIB - søknad produksjonstilskudd Husdyrhold Husdyrholdet endret seg dramatisk fra 1959 og fram til årtusenskiftet. I 1959 var det 32 mjølkekuer og mer enn 7 hester i Akershus. I 2 var det ca. 6 mjølkekuer og hest er bare i marginal grad en del av landbruket. Mjølkeproduksjonen har gått gradvis nedover fra 2 og antallet mjølkekuer i 216 er 474. Det drives nå mjølkeproduksjon på 123 foretak i Akershus. Antallet ammekyr har vist en tilsvarende svak økning fra 2 6 i 2, til i 216. Saueholdet har hatt en svak økning mens svineproduksjonen har gått noe ned. Eggproduksjonen har gått noe ned, mens produksjon av slaktekylling har vært stabil siden 2. Strukturutvikling Det foregår en kontinuerlig endring i strukturen i landbruket. For jordbruksforetakene kan dette best beskrives ved antall og størrelse. Antall jordbruksforetak er redusert fra ca. 3 i år 2 til ca. 2 i 216. Utviklingen har vært relativt jevn over tid (figur 11). 9

10 antall foretak dekar Figur 11 Utvikling i antall foretak og størrelsen av jordbruksforetakene i Akershus 35 3 Antall foretak dyrket jord i drift Gjennomsnittlig dyrka jord i drift per foretak Kilde: Landbruksdirektoratet, LIB - søknad produksjonstilskudd Landbruket i kommunene Landbruket varierer mye fra kommune til kommune både når det gjelder omfanget av landbruket og landbrukets relative betydning for verdiskaping og sysselsetting i kommunen. Jordbruket i kommunene Omfanget og potensialet for jordbruk i kommunene kan defineres ved dekar dyrket jord i drift (figur 12). De 4 største jordbrukskommunene Nes, Aurskog-Høland, Ullensaker og Sørum har til sammen mer enn 5 % av totalt jordbruksareal i Akershus. Skogbruket i kommunene Omfanget av skogbruket i kommunene kan beskrives ved verdien av samlet hogst i et år (figur 13). Aurskog-Høland og Nes er de klart største skogbrukskommunene. De 4 største skogbrukskommunene Aurskog-Høland, Nes, Eidsvoll og Hurdal har til sammen 56 % av total skogbruksproduksjon i Akershus. 1

11 Figur Figur 1312 Dyrket jord i drift i antall dekar 236 NES 221 AURSKOG-HØLAND 235 ULLENSAKER 226 SØRUM 237 EIDSVOLL 238 NANNESTAD 214 ÅS 213 SKI 211 VESTBY 229 ENEBAKK 234 GJERDRUM 227 FET 231 SKEDSMO 233 NITTEDAL 219 BÆRUM 215 FROGN 239 HURDAL 31 OSLO 22 ASKER 216 NESODDEN 23 LØRENSKOG 228 RÆLINGEN Kilde: Landbruksdirektoratet, LIB - søknad produksjonstilskudd Figur Figur Verdien av samlet hogst i 215 Millioner kroner 221 AURSKOG-HØLAND 236 NES 237 EIDSVOLL 239 HURDAL 229 ENEBAKK 211 VESTBY 213 SKI 238 NANNESTAD 233 NITTEDAL 235 ULLENSAKER 226 SØRUM 215 FROGN 214 ÅS 219 BÆRUM 217 OPPEGÅRD 22 ASKER 227 FET 231 SKEDSMO 234 GJERDRUM 23 LØRENSKOG 216 NESODDEN 228 RÆLINGEN Kilde: Økonomisystemet for skogordningene Førstehåndsverdi Figurene viser førstehåndsverdien av skogproduksjon, planteproduksjon og husdyrproduksjon i kommunene. Figur 16 viser den samlede førstehåndsverdien av landbruksproduksjonen i kommunene. 11

12 Figur 14 Førstehåndsverdien av planteproduksjonen i 215 Millioner kroner 236 NES 235 ULLENSAKER 221 AURSKOG-HØLAND 226 SØRUM 237 EIDSVOLL 238 NANNESTAD 213 SKI 214 ÅS 211 VESTBY 215 FROGN 229 ENEBAKK 234 GJERDRUM 227 FET 231 SKEDSMO 219 BÆRUM 233 NITTEDAL 22 ASKER 239 HURDAL 216 NESODDEN 228 RÆLINGEN 23 LØRENSKOG 217 OPPEGÅRD Kilde: Landbruksdirektoratet, LIB - søknad produksjonstilskudd Figur NES 237 EIDSVOLL 226 SØRUM 235 ULLENSAKER 238 NANNESTAD 234 GJERDRUM 221 AURSKOG-HØLAND 214 ÅS 231 SKEDSMO 211 VESTBY 227 FET 233 NITTEDAL 23 LØRENSKOG 229 ENEBAKK 239 HURDAL 219 BÆRUM 213 SKI 228 RÆLINGEN 22 ASKER 216 NESODDEN 217 OPPEGÅRD 215 FROGN Førstehåndsverdien av husdyrproduksjonen i 215 Millioner kroner Kilde: Landbruksdirektoratet, LIB - søknad produksjonstilskudd 12

13 Figur 16 Førstehåndsverdien av landbruksproduksjonen i kommunene i 215 Millioner kroner NES 221 AURSKOG-HØLAND 235 ULLENSAKER 237 EIDSVOLL 226 SØRUM 238 NANNESTAD 214 ÅS 211 VESTBY 213 SKI 234 GJERDRUM 229 ENEBAKK 227 FET 231 SKEDSMO 233 NITTEDAL 215 FROGN 239 HURDAL 219 BÆRUM 23 LØRENSKOG 22 ASKER 228 RÆLINGEN 216 NESODDEN 217 OPPEGÅRD Planteproduksjon Husdyrproduksjon Skogproduksjon Kilder: Landbruksdirektoratet, LIB - søknad om produksjonstilskudd og økonomisystemet for skogordningene Tilleggsnæringer I tillegg til de tradisjonelle jord- og skogbruksproduktene er landbruket leverandør av andre varer og tjenester med utgangspunkt i eiendommenes og brukernes ressurser ofte kalt tilleggsnæringer. Det foreligger ikke statistikk som viser verdien av slike tilleggsnæringer. Gjennom driftsgranskingene i jordbruket for 213 fant man imidlertid at overskuddet fra tilleggsnæring utgjorde i gjennomsnitt 7 prosent av samlet inntjening på alle driftsgranskingsbruk 2. Akershuslandbrukets plassering nær et stort marked gir et betydelig potensiale for verdiskaping gjennom tilleggsnæringer. Jordvern Omfanget av landbruket i Akershus og den enkelte kommune er i stor grad en funksjon av arealet som er til disposisjon. Akershus er et fylke med en stor og voksende befolkning og det har skjedd en betydelig omdisponering til andre formål over tid. Akershuslandbrukets bidrag til nasjonale mål for matproduksjon, matsikkerhet, verdiskaping, sysselsetting og kulturlandskap vil være svært avhengig av i hvilken grad jordvern blir prioritert i kommunal og regional planlegging. Figur 17 viser årlige omdisponeringer (blå søyer) og oppsummert omdisponert areal (grå kurve) i Oslo og Akershus de siste 5 år. Opp mot 1 dekar matjord er varig omdisponert i perioden. 2 Mld.St.31 ( ) Garden som ressurs Marknaden som mål 13

14 Dekar pr år Dekar akkumulert Regional påvirkning Utviklingen i landbruket påvirkes av mange faktorer. Den nasjonale landbrukspolitikken og rammebetingelsene som hvert år fastlegges gjennom jordbruksavtalen er den sterkeste driveren. I noen grad er virkemidlene i landbrukspolitikken regionalisert og regionale myndigheter kan være med å påvirke utviklingen. I det følgende drøftes hvordan og i hvilken grad utviklingen i landbruket kan påvirkes fra regionale myndigheter. Regionalt bygdeutviklingsprogram Figur Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i Akershus Dekar akkumulert Dekar pr år Kilde: SSB KOSTRA fra 25, Fylkesmannen før 25 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) ble introdusert i 212 og skal følge opp nasjonal landbrukspolitikk og inneholde regionalt planer og virkemidler for å fremme landbruksbasert næringsutvikling og målrette miljø- og klimaarbeidet. RBU skal utarbeides av det regionale partnerskapet bestående av Fylkesmannen, fylkeskommunen, Innovasjon Norge og faglagene i landbruket. Andre aktører kan trekkes inn etter behov. Det forutsettes at det er en god kobling mot fylkeskommunens regionale planstrategier og annet pågående planarbeid og regionalt utviklingsarbeid. RBU består av tre hovedelementer: Regionalt næringsprogram Regionalt miljøprogram Regionalt skog- og klimaprogram 14

15 Fylkesmannen skal lede arbeidet og har nå fått i oppdrag å revidere RBU innen I Regional bygdeutviklingsprogram for Oslo og Akershus som ble utviklet første gang i 213 ble det satt opp som et overordnet siktemål å legge til rette for en bærekraftig utvikling av landbruket i Oslo og Akershus. Bærekraftig landbruk er definert som et samspill mellom: 1. forvaltning og bevaring av miljø- og ressursgrunnlaget (miljømessig bærekraft), 2. landbrukets samfunnsbidrag i form av varer og tjenester som bygger relasjoner mellom landbruket og samfunnet (sosial bærekraft), 3. forhold som påvirker lønnsomheten i primærlandbruket gjennom priser, tilskudd og kostnader og forhold som har med finansiering av virksomheten å gjøre (økonomisk bærekraft). I tillegg kommer en 4. bærekraftpillar i form av en styringsmekanisme som skal sørge for en best mulig balanse mellom de tre første. Denne kan kalles Good Governance, driftsplanlegging/driftsledelse eller virksomhetsstyring. Fylkesmannen Fylkesmannen kan bidra til utviklingen av landbruket i fylket gjennom forvaltning av de landbrukspolitiske virkemidler som er til disposisjon og ved å gi innspill og tilbakemeldinger til nasjonale myndigheter om tilsiktede og utilsiktede virkninger og effekter av virkemidler. Fylkesmannen kan bidra til målet om et bærekraftig landbruk på følgende måter: Miljømessig bærekraft (miljø- og ressursforvaltning) Fylkesmannen kan påvirke gjennom utforming av mål og virkemidler i Regionalt miljøprogram for landbruket og gjennom regional oppfølging av nasjonal jordvernstrategi, primært ved forvaltning av innsigelsesrett til planer etter plan- og bygningsloven. Økonomisk bærekraft (driftsøkonomi) Fylkesmannen bidrar til forvaltning av tilskudd i landbruket, men har liten eller ingen påvirkning i forhold til tilskuddssatser og priser. Virkemidlene forvaltes i hovedsak av kommunene og Fylkesmannens primære oppgave er å se til at midlene forvaltes i samsvar med retningslinjene. Fylkesmannen har ansvaret for å utvikle Regionalt næringsprogram i samarbeid med det regionale partnerskapet. Her kan det defineres mål og retningslinjer for investeringsvirkemidler som forvaltes av Innovasjon Norge. Sosial bærekraft (landbrukets samfunnsbidrag) Landbrukets samfunnsbidrag består i produksjon av mat, trevirke, bioenergi, grønne tjenester og klima. Fylkesmannen har ansvaret for å utvikle regionalt næringsprogram for landbruket og Regionalt skog- og klimaprogram og kan gjennom forvaltning av midler til utvikling- og tilretteleggingstiltak i noen grad påvirke og gjennomføre spesielle satsinger. Styringsmekanismer Det er viktig for utviklingen av landbruket at landbruksforetakene har god driftsledelse og virksomhetsstyring. Det er også viktig at lokale og regionale myndigheter som kommunene, Fylkesmannen, Akershus fylkeskommune, Innovasjon Norge, Mattilsynet og andre har kapasitet og kompetanse til å utvikle og forvalte landbrukspolitiske virkemidler på en god og målrettet måte. 15

16 Akershus fylkeskommune Fylkeskommunen kan bidra til utviklingen av landbruket gjennom de virkemidler som fylkeskommunen forvalter. Fylkeskommunen er regional planmyndighet og samfunnsutviklingen i Akershus har konsekvenser for rammebetingelsene for landbruket og sikring av landbrukets arealer. Fylkeskommunen forvalter midler til rekruttering og kompetanseheving i landbruket. Fylkeskommunen blir også hvert år invitert til å gi innspill til jordbruksoppgjøret. Innovasjon Norge Innovasjon Norge (IN) skal bidra til langsiktig og bærekraftig verdiskaping og næringsutvikling. Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold har et bredt spekter av tjenester som er viktig for utvikling av landbruksbedrifter. Virkemidlene kan støtte videreutvikling av en eksisterende bedrift eller i arbeidet med nye idéer. Landbruks- og matdepartementet gir styringssignaler og midler til Innovasjon Norge. Regionalt næringsprogram legger strategiske føringer for bruken av midlene regionalt. Det betyr at både Fylkesmannen, IN, Akershus fylkeskommune og landbruksnæringen kan være med å påvirke hvordan midlene brukes. Fylkeskommunene har 49 % eierandel i Innovasjon Norge. 16

17 Vedlegg 17

18 18

19 Transport av tømmer. Foto: Andreas Bostad Thaule Fylkesmannen i Oslo og Akershus Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 32 Oslo Telefon fmoapostmottak@fylkesmannen.no Organisasjonsnummer: NO