Hedmark. Storfekjøttsatsingene. Oslo/Akershus. Vegard Urset Koordinator for satsingene
|
|
- Ingvild Jacobsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Storfekjøttsatsingene Hedmark Oslo/Akershus Storfekjøttproduksjonen i Hedmark skal øke med 20 % innen 2020 og med bedret lønnsomhet Vegard Urset Koordinator for satsingene Storfekjøttproduksjonen i Oslo og Akershus skal øke med 20 % innen 2020 uten at det går på bekostning av kornproduksjonen
2 Prognose for 2016 (Per mars 2016, kilde: Nortura Totalmarked. Alle tall er i tonn) Produksjon Endring Anslag import Felles ønske fra produsenter, næring, handel og myndigheter om å være mest mulig selvforsynt Status: Ca. 80 % «selvforsynt» Salg Endring Markedsbalanse Storfe/kalv % * % Sau/lam % * % Gris % * % Egg % * % * Fast import gjennom ulike handelsavtaler
3
4 Hvorfor et ønske om å være selvforsynt? Beredskapshensyn Verdiskaping Klimahensyn
5
6 Utviklingen i mjølkeproduksjonen har stor innvirkning
7 Kilde: O.M. Harstad/Laila Aass, NMBU
8 Hva skjer med kjøttproduksjonen i forbindelse med løsdriftskravet?
9 Løsdrifter pr Antall løsdrifter 2380 (27,4 %) Antall båsfjøs 5354 (61,7 %) Antall ukjente 944 (10,9 %) av disse 15 % løsd.141 (1,6%) Kvoter Løsdrifter (46,2 %) Båsfjøs (44,6 %) Ukjente ( 9,3 %) Kvoter pr. bruk Løsdrifter Båsfjøs Ukjente
10 Tiltaksplan for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark, Vegard Urset
11 Hovedmål: Økt storfekjøttproduksjon (20 % økning innen 2020) og bedret lønnsomhet Fire satsingsområder: 1. Øke antallet ammekyr ved særlig å ha fokus på de som skal starte opp 2. Redusere antallet kalveslakt som ikke går til kontraktsproduksjon 3. Kompetanseheving 4. Bedre utnyttelsen av beiteressursene i hele fylket
12 Fra mars 2015: Storfekjøttsatsing i Oslo/Akershus Foto: Vegard Urset Økt storfekjøttproduksjon basert på fylkets beiteressurser uten at det går på bekostning av kornproduksjonen
13 Igangsatte tiltak 1. Flere mordyr Oppstartsprogram Biffring? 2. Redusere kalveslaktingen Kurs «Kalven framtidens inntektskilde» Etablering av eget Go`kalvenkurs for ammekuprodusenter? 3. Kompetanseheving Etablering av nettverk i alle regioner Kompetanseheving hos Tinerådgiverne Storfekjøtt i videregående utdanning 4. Beiting Beiteressurskartlegging Etablering av regionale fellesbeiter Kompetanseheving Forskning Totalramme på kr, med finansiering fra satsingen på kr
14 Mye å hente på bedre drift
15
16 Slakting av kalv Ant. Slakta kalv Andel av kalveslaktene i fylket Andel, sett opp mot ant. mordyr Hedmarken 82 9 % 1,0 % Glåmdalen % 4,2 % Sør-Østerdal % 3,2 % Nord-Østerdal % 8,0 % Hele fylket % 4,2 %
17 Arealer i bruk Fulldyrket jord Innmarksbeite ARS5 Gardskart PT % Gardskart PT % Hedmarken % % Glåmdalen % % Sør-Østerdal % % Nord-Østerdal % % Utmarka gror igjen, men ikke uproblematisk med storfe på utmarksbeite: rovvilt, skogeierinteresser, ammeku og mjølkeku, ammeku med kalv og turister. Få å dele tilsyn og vedlikehold med. 17
18 Store utmarksressurser 2013: høstet fôr (beitet) for om lag 1 milliard kroner dersom dette skulle erstattes av dyrka grovfôr Tilsvarende fôropptak ved beiting på fulldyrka mark krever 2 millioner dekar
19 Disposisjon Økt kjøttproduksjon på Mjølkebruket Ammekubruket Beiting
20 Mjølkebruket; Hva legger vi i å satse på mer kjøtt? 1. Full framfôring. 2. Selge kalven til framfôring, men levere fra seg kalver med bedre kjøttproduksjonspotensial. 3. Etablere en ammekubesetning i tillegg. 4. Kjøpe inn oksekalver til framfôring
21 Når satse på mer kjøtt og når satse på mer mjølk? Mjølkonomi MEN: hvem gir råd om kjøtt og er dette rådgivere dere har kontakt med? Se an: Kapasiteten i fjøset Kostnader i å øke kvote sammenlignet med å bruke plassen til flere okser eller ammekyr. Beiteressursene Mengde vinterfôr Sone
22 Utslag (NB! Gamle tall!!!)
23 Kjøttfesemin på mjølkeku Hvorfor? Øke inntektene på kjøttproduksjon på bruket.
24 Når er det rom for å bruke kjøttfesemin? Har du nok kyr til å sikre påsett? Finnes det gode kviger på markedet så det er bedre å kjøpe disse i stedet for å sette på egne dårlige kyr?
25 Effekt av farrase når morrase er NRF: Kilde: Kukontrollen
26 Eksempel på slakteresultat ved bruk av kjøttfeokse på mjølkeku Farrase Kilopris (sone 3) Slaktevekt Slakteklasse Fettgruppe Fetttrekk per kilo Klassetillegg Kvalitetstillegg Slakteoppgjør Differanse Charolais 330 R ,04 2,00 4, NRF 296 O 2+ / 3-54,84 0,60 0,50 4, Kilde: Geno (sammenligningstall fra Kukontrollen, effekt av ulik farrase) Nortura (avregningspriser, storfe per )
27 Krysningskviga utgjør en stor MULIG ressurs MEN: Hvordan gjøre den interessant??
28 Hvem anbefales å bli inseminert med kjøttfe? Ta ut en krysningskalv på siste kalven. Kulinjer en ikke ønsker å avle videre på (nervøs, mastitt, eksteriørmessige svakheter, dårlig avdrått etc) Dårlig avlsverdi Kyr som kommer på utur i forhold til konsentrert kalving
29 Farrase på kalv Kalvingsvansker hos NRF-kyr Noen eller store kalvingsvansker Kvige Eldre kyr Aberdeen Angus 10,9 % 3,3 % Charolais 20,8 % 9,5 % Hereford 15,2 % 6,3 % Limousin 22,1 % 7,5 % Simmental 16,9 % 7,3 % NRF 10,0 % 4,8 %
30 Bygge opp en ammekubesetning i tillegg Rasevalg og krysningsopplegg Full framfôring eller selge kalven etter avvenning
31 Ammekua på mjølkebruket Innkjøp av reinrasa ammekyr av kjøttferase. Innkjøp av krysningskyr. Krysse fram med utgangspunkt i mjølkebesetningen i form av Kjøttfesemin Kjøttfeokse til naturlig bedekning
32 Strategi Ambisjoner? Livdyrsalg eller kjøttproduksjon Oppstartskostnader? Innkjøp av dyr kontra bygge opp fra mjølkebesetningen Smittepress? Kjøpe enkeltdyr fra mange besetninger kontra å ta utgangspunkt i egen besetning. Kvalitet på dyrematerialet? Seminoksene har vært gjennom flere runder med utvelgelse. Hva vet en om gardsoksens gener? Satse alt på ett kort? Hva hvis gardsoksen har arvelig sjukdom/defekt?
33 Hjertesukk
34 Ensidig avl på tilvekst Høyere fødselsvekter (0,7) Økt fare for kalvingsvansker Lavere mjølkeproduksjon Mindre kjøttfylde Mindre mørt og marmorert kjøtt
35 Ambisjoner? Livdyrsalg eller kjøttproduksjon? Avlsinteresse? Tjene penger eller bare ha dyr på gården
36 Ambisjoner? Alle kyrne skal kalve på samme tid. Har ikke tid til å følge med brunsten. Skaff deg en okse! Ønsker en billig og bra okse. Rubish in garbage out.
37 To steg Valg av rase Valg av okse innen rase Ett steg Valg av okse innen rase
38 Still krav til dyrene du kjøper! Billig og bra okse. Hva er en bra okse? Er en bra okse en bra okse for alle besetninger? Dokumentasjon er viktig ikke for dokumentasjonens skyld men for informasjonen en måtte ha nytte av ved evt. dokumentasjon.
39 Charolais mordyr x NRF: 89,8 % ingen kalvingsvansker Ung okse: 357 kg Slakteklasse: R + Fettgruppe: 2 + Intensivt driftsopplegg + Tilvekst + Klassifisering - Klauver
40 Hereford mordyr x NRF: 94,0 % ingen kalvingsvansker Ung okse: 290 kg Slakteklasse: R- Fettgruppe: 3 Ekstensivt driftsopplegg + Lynne + Tidlig slaktemoden - Fett
41 Limousin mordyr x NRF: 92,3 % ingen kalvingsvansker Ung okse: 334 kg Slakteklasse: U- Fettgruppe: 2 + Intensivt driftsopplegg + Slakteklasse + Slakteprosent - Lynne
42 Aberdeen Angus mordyr x NRF: 96 % ingen kalvingsvansker Ung okse: 279 kg Slakteklasse: R - Fettgruppe: 3- Ekstensivt driftsopplegg + Lette kalvinger + Marmorering - Fett
43 Simmental mordyr x NRF: 91,8 % ingen kalvingsvansker Ung okse: 341 kg Slakteklasse: R Fettgruppe: 2+ Intensivt driftsopplegg + Tilvekst + Mjølk - Vedlikeholdsbehov
44 Tiroler Grauvieh 767 mordyr Ekstensivt driftsopplegg + Mjølk + Slakteklasse/fett - Tilvekst
45 Enkeltdyret når man står i fjøset To hovedstrategier; Velge okse som kompenserer negative egenskaper hos kua forsterker kuas gode enkeltegenskaper Kalvingsvansker Moregenskaper Slakteegenskaper Kalvingsvansker Moregenskaper Slakteegenskaper Slakte- Vekt Slakteklasse. Marmorering Slakte- Vekt Slakteklasse. Marmorering Kalvingsvansker Moregenskaper Slakteegenskaper Slakte- Vekt Slakteklasse. Marmorering
46 Valgene man gjør på enkeltdyrene får konsekvenser for besetningen
47 Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura
48 Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr Gir spreieareal for gjødsel Mindre arbeid Stell av kulturlandskapet
49 Opptak på beite Behovet varierer med alder, vekt og produksjon: Kalv ½-1 år: 3-4 FEm/dag Kvige 1-1½ år: 4-5 FEm/dag Ammeku med kalv: 9-10 FEm/dag Tilleggsbehov for aktivitet/gange Må ha minst 25 % meir tilgang av beitegrøde enn det dyra tek opp dagleg Som regel nok protein i beitegraset Kan bli lite fiber (NDF) Bør ha tillegg av mineral (salt)
50 Kva produksjon kan ein venta på beite? Innmarksbeite: Godt beite: Ungdyr: 600 g/dag i snitt for beiteperioden Ammeku med kalv: Tilvekst på g/dag på kalven Middels beite: Ungdyr: g/dag Ammeku med kalv: Tilvekst på g/dag på kalven Utmarksbeite: Godt beite: Ungdyr g/dag i snitt for beiteperioden Ammeku med kalv: Tilvekst på 1000 g/dag Middels beite: Ungdyr g/dag Ammeku med kalv: Tilvekst på 800 g/dag.
51 FEm/dag 6,0 Energibehov - sugekalv på beite 1200 g tilvekst/dag 5,0 4,0 3,0 FEm frå beite + kraftfôr 2,0 1,0 0,0 FEm frå mjølk Alder i månader
52 Arealbehov per ammeku m/kalv Avling per daa, FEM Per ammeku m/kalv Beitetype Dagar beiting Slått Beiteopptak Behov for daa Innmark: * Fulldyrka slått+beite ,0 * Skiftebeite m/pussing ,7 * Kulturbeite, godt ,5 * Kulturbeite, dårleg ,0 Utmarksbeite: * Dårleg ,0 * Middels ,0 * Godt ,0
53 Korleis styra beitetilgangen? Kombinera hausting og beiting, dvs tilgang på beiteareal Beiting og maskinell pussing på dyrka areal Ulik gjødsling (og vatning) Justera dyretalet etter beitetilgangen Sambeiting av åringsdyr og eldre med utslakting av kviger og kastratar ut over sommaren Tilleggsfôring ut over hausten Fôrbehovet hos beitedyra aukar ut over sommaren, medan grasveksten minkar. Det er rekna at beitearealet per dyr må vera dobbelt så stort i slutten jamført med starten av beiteperioden.
54 Kg TS pr daa pr dag Grasvekst i beite gjennom sesongen (Svenske resultat etter foredrag av T. Lundborg, Skara Semin, LFR kurs nov.2007) Uten N- gjødsling Med N- gjødsling Med N-gj.og vatning 0 April Mai Juni Juli Aug Sept Okt
55 Parasittar kan gjera stor skade Mykje parasittsmitte i permanente beite som årleg blir brukt til kalvar og ungdyr Larver overlever vinteren i beite. Tørre somrar kan redusera smitten Rundormar i løypemagen og tunntarmen gir størst skade Dyr som viser teikn på problem (tynne, diare, dårleg matlyst) må tas bort frå beite og behandlast straks Smittepress og kondisjonen til dyra ved slepping er avgjerande. Ammekalvar er mindre utsette enn andre kalvar Førebyggjande behandling bør diskuterast med dyrlegen
56 Beitestrategi - parasittar Smittefrie beite til unge kalvar som ikkje går med mor La beitet få eit friår frå ungdyr Eldre storfe er meir immune og vil ikkje smitta ned beita slik som ungdyr Sambeiting med hest/sau er gunstig for å redusera smitten Best er å beita vekselvis eit år med storfe og eit anna år med sau/hest eller ta ein slått av beitearealet Vent med å ha førstegangsbeitarar på smitta beite til sist i juni Bruk håbeite til ungdyra eller utmarksbeite
57 Overgangsfôring til beite Surfôr er betre enn rein høyfôring før beiteslepp Reduser kraftfôrmengdene siste månaden, men gi tilskot av mineral og vitamin Tilleggsfôring av kraftfôr og gjerne høy/tørre rundballesurfôr den første tida på beite Kraftfôrautomat til ammekalvar er aktuelt både i kalvegøyme inne og ute på beite Tilsyn og kontakt med dyra kvar dag på heimebeite Må ha tilgang på reint og friskt vatn Nok ly for regn, vind og sol
58 Slutten av beiteperioden Fint at dyra kan gå ut lengst mogeleg Oksekalvar bør takast i frå og få sterkare fôring etter sommarbeite, men avhengig av alder Tilleggsbeite av raigras eller hå er ofte nødvendig ut over hausten Tilleggsfôring er aktuelt utover i oktober og november. Husk at ungdyra ofte blir taparar i matfatet saman med dei vaksne kyrne Gi tilegg av mineral og vitamin
59 Konklusjon I ammekuproduksjonen kan over 40 % av næringsbehovet koma frå beite Ikkje undervurder kva beite har å seia for dyrevelferd og økonomi i ammekubuskapen Grasveksten og avbeiting på innmarksbeitet må styrast Utmarka er ein stor ressurs når vilkåra ligg til rette for det Tilvekst på 600 g/dag for kviger og kastratar på godt beite. I utmarka gjerne inntil 400 g/da i snitt for heile beiteperioden Kontroll med parasittar er eit absolutt krav Godt tilsyn på alle beite
Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura
Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr
DetaljerHvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser
Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse
DetaljerAmmeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura
Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura Foredraget er tileigna minnet om Torstein H. Garmo som døydde 21.12.2017. Han var ein kunnskapsrik og erfaren
DetaljerKjøtt i Nordland, januar Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff
Kjøtt i Nordland, januar 2018 Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff TYR som organisajon Medlemsorganisasjon for storfekjøttprodusenter. Ca. 1900 medlemmer Avls- og interesseorganisasjon for storfekjøttprodusenter
DetaljerMuligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon
DetaljerVeien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura
Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt
DetaljerKrysningsavl - bruksdyrkrysning
Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,
DetaljerHvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag
DetaljerVIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.
VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir
DetaljerProsjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus
Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon
DetaljerØkonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura
Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser Bengt Egil Elve, Nortura Økende interesse for bevaringsverdige storferaser Interessante som ammeku i ett ekstensivt driftsopplegg Gamle storferaser
DetaljerLandbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag
Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8
DetaljerBiffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015
Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier
DetaljerØkonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA
Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i
DetaljerOppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang
Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn
DetaljerEndringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene
DetaljerAgrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura
Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60
DetaljerNordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi
Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg
DetaljerDrifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften
Drifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften Mål i storfekjøttproduksjonen Optimalt driftsopplegg Optimal drift Optimal arbeidsdag Økonomisk resultat 3 Hva har egentlig mest å bety for å lykkes?
DetaljerKjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen
Kjøttfeavl i Norge Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR Gardermoen 12.01.2017 Disposisjon TYRs roller Utvikling av ammekutallet i Norge Stambokføring Nasjonalt avlsarbeid Avlsverdier Fenotypetest Avkomsgransking
DetaljerBeiteressurser på innmark og i utmark
Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet
DetaljerLandbruk. Referat fra møte i styringsgruppa for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark, Akershus og Oslo
Landbruk Vår dato Vår referanse 28.04.2016 2013/5378 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Vegard Urset, 62 55 12 24 523.3 --- Møtereferat Sted: Blæstad Dato: 05.04.2016 Til stede: Joar
DetaljerEndringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene I dette dokumentet finner du beskrivelse av alle endringer som blir gjort i avlsverdiberegningen for kjøttfe i Norge. Dokumentet oppdateres hver gang det blir gjort en
DetaljerKan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?
Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?
DetaljerAnders Mona. 26. oktober 2010
Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt
DetaljerFORMEL for suksess i fjøset!
STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking
DetaljerEndringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling
DetaljerJakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.
Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder
DetaljerJordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen
Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske
DetaljerTine Produksjonsplan - ØRT
Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer
DetaljerKjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr
Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon
DetaljerVinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku
Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku I dette temaarket vil du få en enkel innføring i vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger gjennom eksempler på fôrplaner og fôrplanlegging. Kjøttsamvirket
DetaljerAvlsplan. Revidert 15.februar
Avlsplan Revidert 15.februar BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også
DetaljerFôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA
Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien
DetaljerMjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon 12.07.2018. Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere
DetaljerTemahefte. En sikker vei til oppstart ammeku
Temahefte En sikker vei til oppstart ammeku Hereford Aberdeen Angus OPPSTART MED AMMEKU I ammekuproduksjonen nyttes tradisjonelle, lokale ressurser som ulike typer beiter og grovfôr. Pleie av kulturlandskapet
DetaljerReferat fra andre møte i styringsgruppa for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark
Vår dato Vår referanse 02.07.2014 2013/5378 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Vegard Urset, 62 55 12 24 523.3 Møtereferat Sted: Statens Hus, Hamar Dato: 10.06.2014 Til stede: Joar
DetaljerOppstart ammeku. Nortura Otta 8. November
Oppstart ammeku Nortura Otta 8. November Agenda for kvelden. Storfemarkedet Grunnleggende behov ( for kua) Info om raser Valg av driftsopplegg Dekningsbidrag Vi må ha mer storfekjøtt! 13 000 tonn storfekjøtt
DetaljerSentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe.
Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe. Hva betyr beite for økonomien? 13.11.2009 Økonomi i storfekjøttproduksjonen Ammeku Kvigekjøtt Kastrat Totalt fôrforbruk 4500-5500 2300 2500-3000
DetaljerØKT STORFEKJØTT- PRODUKSJON I HEDMARK
ØKT STORFEKJØTT- PRODUKSJON I HEDMARK Storfekjøttproduksjonen i Hedmark skal øke med 20 % innen 2020 og med økt lønnsomhet Tiltaksplan for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark, 2014-2017 Vedtatt 07.03.2014
DetaljerStorfebeiting i utmark utfordringer og muligheter. Oddbjørn Flataker TYR
Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter Oddbjørn Flataker TYR - 15112017 Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter Norsk storfekjøttproduksjon- Bærekraftig og lønnsom Storfebeiting i
DetaljerFOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring
www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 7 I Nr. 5 I 2012 Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon kort innføring Turid Strøm, Bioforsk Økologisk Grethe Ringdal og Ola Nafstad, Animalia Tore Stokke
DetaljerTYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge
TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for
DetaljerForklaring på slakteoppgjør for storfe
Forklaring på slakteoppgjør for storfe Avregningen er "kvitteringen" du som produsent får fra slakteriet når du leverer slaktedyr. Under kan du se et eksempel på en storfe avregning fra Nortura. Priser
DetaljerEksamen. 14. november LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 14. november 2016 LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga
DetaljerRådgivning fra TeamStorfe
Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,
DetaljerStorferasene representert på Storfe 2013
Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,
DetaljerLandbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura
Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura Utvikling i antall kyr i Norge 2000 2005 2013 2014 Kyr i alt 341 466 321 520 306 343 298 125 Mjølkekyr 301 199 271 436
DetaljerFrisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst
Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon
DetaljerFôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde
Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri Agenda Innledning Fett på slakt Rase og grovfôrkvalitet
DetaljerSelvrekrutterende storfekjøttproduksjon
Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 1/2005 Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Forfatter: Økologisk landbruk Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon
DetaljerStorfekjøtt Effektiv fôring i okseproduksjonen
Storfekjøtt Effektiv fôring i okseproduksjonen Storfekjøttproduksjon Formel for suksess i fjøset Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig
DetaljerUTVIDA AVLSPLAN
UTVIDA AVLSPLAN 11.11. 2013 DISPOSISJON Kartlegge hva brukeren vil ha Ulike ønsker i ulike systemer Egenskaper i avlsarbeidet på NRF avlsmål, arvegrader, sammenhenger Jur- og beinindeksen Oksebruk NRF-okseprodukter
DetaljerTemahefte. Fôring av okser til slakt
Temahefte Fôring av okser til slakt Planlegg fôringa godt Fôrplanlegging omfatter oppsetting av dagsrasjoner og fôrdisponering g jennom sesongen, g jerne inkludert fôrkostnader om det foreligger pris på
DetaljerBeitebruk for kjøttproduksjon 1
Innmarksbeite til sau Rådgjevar Nortura * Kvifor bruk av beite? * Næringsbehov og krav til beite * Arealkrav til ulike type beite * Produksjonsresultat og økonomi med godt beitebruk Beitebruk for kjøttproduksjon
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2017 2018 2019 1580 mill. ltr 1560 Leveranse og
DetaljerAngus. Veiing og seminbruk. Aberdeen. Viktig for deg og nasjonal avl EN A
ABER U NG S Angus Aberdeen EN A E D Veiing og seminbruk Viktig for deg og nasjonal avl VIKTIGE VEKTREGISTRERINGER Norsk Aberdeen Angus vil med denne brosjyren inspirere deg til å registrere vekter og benytte
DetaljerErfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»
Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» 16.MARS 2017 MATHILDE SOLLI EIDE Bakgrunn for prosjektet M&R Bondelag inviterte høsten 2012 forvaltning og næring til møte
DetaljerHvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?
Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerDrifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften
Drifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften Daglig drift Produksjonsresultater Økonomi Tema Drifta i besetningen gjennom året hva skal til for å lykkes i produksjonen? Fôring Avvenning Beitestell
DetaljerØkonomi i oppdrett av overskotslam
NSG - Norsk Sau og Geit Økonomi i oppdrett av overskotslam Forfatter Finn Avdem, Nortura Sammendrag Eit overskotslam eller kopplam er eit lam som ikkje har mor eller ikkje får nok mjølk frå mora til at
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerStorfekjøttkontrollen
Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia... 3 Forord... 4 Storfekjøtt kontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen
DetaljerBRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard
BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.
DetaljerØkologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss
Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk
DetaljerAVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:
AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerTRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl
TINE Rådgiving 2 TRM sine faglige kjerneområder Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving og Medlem Skal i nært samarbeid
DetaljerElisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen
Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning
DetaljerHvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009
Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)
DetaljerTYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge
TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR
DetaljerIkkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras
Fokus på beite, viktig både for økonomien og omdømmet til sauebonden Grovfôrkonferansen 2018 Av Finn Avdem, fagsjef småfe Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras Ei søye kan godt produsere 750-800
Detaljerstorfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet
gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. 1 ltr 580 Leveranse og prognose
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 2019 mill. ltr 1580 Leveranse og
DetaljerGod dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen
God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen Aktivt fjellandbruk årskonferansen 2017 23. mars, Røros Cecilie M. Mejdell Marianne Gilhuus Gunvor Elise Nagel Alne Christine Kluge
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 2019 1580 mill. ltr Leveranse og
DetaljerHva er verdien av beitegraset?
Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk
DetaljerDagens produksjon på Telemarkskua!
Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent
DetaljerAvlsplan Norsk Limousin
Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende
DetaljerGrovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe Lite grovfôr ikke ta forhastede slutninger! For å begrense tapet på grunn av svikt i grovfôravlingen er det: Viktig å få oversikt på
DetaljerJordbruksforhandlingene 2019/2020 og
Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR Vedtak i styret sak 10-2019 TYRs AMBISJONER FOR DEN SPESIALISERTE STORFEKJØTTPRODUKSJONEN. Generelt: TYR som avls- og interesseorganisasjon
DetaljerEN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN
www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 Prognose august 2018 INNHALD Meierileveranse
DetaljerSITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre
SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen
DetaljerBeiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak
Beiteplanlegging Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Beiteplan Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Tilvekst av beiteavling gjennom sesongen Disponering av ulike
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerTema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau
Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten
DetaljerStrategiar i mjølke og kjøttproduksjon
Strategiar i mjølke og kjøttproduksjon NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 18 2018 Agnar Hegrenes 1 og Vegard Urset 2 1 Divisjon for matproduksjon og samfunn/avdeling for bedriftsøkonomi 2 Fylkesmannen i Hedmark
DetaljerGodt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.
Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose desember
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145.0 140.0 135.0 130.0 125.0 120.0 115.0 110.0 105.0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 Prognose desember 2016 INNHALD Meierileveranse
DetaljerAvkommets fødselsforløp
Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet
DetaljerGenressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr
Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988
DetaljerGrovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Lite grovfôr men hvor lite? Det har vært tørt og førsteslåtten ble dårlig og det ser dårlig ut for andreslåtten det er drøye
DetaljerLandbruk. Referat fra møte i styringsgruppa for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark
Landbruk Vår dato Vår referanse 18.05.2015 2013/3578 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Vegard Urset, 62 55 12 24 523.3 --- Møtereferat Sted: Terningen Arena Dato: 14.04.2015 Til stede:
DetaljerRapport for Storfekjøttsatsingene i Hedmark og Akershus/Oslo
Rapport for Storfekjøttsatsingene i Hedmark og Akershus/Oslo 2015 I 2014 ble storfekjøttsatsingen lansert hos Kjell Joar Dybdal. I 2015 sto nyfjøset ferdig og det var stor åpning. De regionale nettverkene
DetaljerFôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe
Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt
DetaljerLøsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide?
Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide? Resultater fra spørreundersøkelsen Politikkseminar 1. september 2016 Eivinn Fjellhammer Mot 2024 og 2034 I 2003 besluttet Stortinget å innføre «Løsdrift for alt
DetaljerDRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst.
Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst www.norgesfor.no Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst GROVFÔR Et godt grovfôr er grunnlaget for en god tilvekst hos både kviger og okser og målet er å få i dyra
Detaljer