Opportunities for animal experiments at the Animal Production Experimental Centre Ås gård, NMBU
|
|
- Signe Ingvaldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Opportunities for animal experiments at the Animal Production Experimental Centre Ås gård, NMBU Summary: Potential Dairy cows Maximum number of animals 130 incl. Animals fed individually Web cameras installed Additional opportunities 60 2 OCC, BCS, 2 AMS, milking parlour fistulated cows Fistulated cows Calfs 0-5 months 48 Ind. feeding of milk and conc. Heifers 5-24 months 96 30*) Bulls Suckler cows (crossbred) Sows pens/camera Piglets kg 136 Groups of 4 Slaughter pigs kg Ewes pens/camera Lambs on pasture 300 Dairy goats 80 Milking parlour Sheep/Goats (Either species) 48 To be installed Horses (intestinal cannulated) 6 6 Trotting mill Silver fox females Silver fox males Silver fox puppies 250 Fed as litters Female minks Male minks for digestibility Digest. Cages 12 Poultry Agriculture: *) if placed in the three bull pens
2 Oppsummering av forsøksmuligheter ved Senter for husdyrforsøk Ås gård, NMBU Storfe Størrelser: Plass til 130 melkekyr (inkludert 16 i stoffskifteavdelingen) 96 kviger i ulik alder, 30 okser, 20 ammekyr, 48 kalver (0-5 mnd) Fôringsforsøk med melkeku Måling av individuelt grovfôropptak på inntil 60 melkekyr Mulig med inntil ulike kraftfôrslag i kraftfôrautomatene Melkerobot med celletallsmåler, holdvurdering, dyrevekt på avdeling Ku Nord. Mulig å melke i tandem melkegrav (4 kyr av gangen) i tillegg til to DeLaval melkeroboter. Fôringsforsøk med okser (eller kastrater eller kviger) 3 binger med plass til 10 dyr i hver binge Måling av individuelt grovfôropptak fra 300 kg levendevekt En kraftfôrautomat pr binge Veiing av dyr ved hvert besøk i kraftfôrautomaten Inntil 3 ulike kraftfôrslag (alle kraftfôrslag må gis i alle binger) Fôringsforsøk med ammeku To binger med 10 ammekyr i hver binge. Besetningen er under oppbygging med krysningsdyr (NRFxHereford). Fôring på gruppebasis Hvis ammekyr plasseres i oksebingene (før kalving), kan en måle fôrppptak individuelt på både grovfôr og kraftfôr Fôringsforsøk med kviger Fôring på gruppebasis Hvis kviger plasseres i oksebingene, kan en måle fôropptak individuelt på både grovfôr og kraftfôr på inntil 30 kviger. Fôringsforsøk med kalver 8 binger med plass til 6 kalver i hver binge Individuell tildeling (måling) av kraftfôrmengder og melkemengder Grovfôr på gruppebasis Etologiforsøk Det er web-kameraer over kalvingsbinger og ved melkeroboter Det er fordelt datapunkter og stikkontakter i hele fjøset, men forskningsprosjekter må finansiere å sette opp web-kamera ved behov
3 Melkekyr og ammekyr kan gis tilgang ut til lufting/beiting fra fjøset Stoffskifteforsøk Muligheter avtales med Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, som driver Stoffskiftefjøset Gris Størrelser: purker fordelt på 3 grupper a purker, 86 slaktegrisplasser, 136 smågrisplasser utenom fødebingene. Forsøk med purker: 2 avdelinger med 20 fødebinger i hver. UMB-binger med frittgående purke, redeområde med vannbåren varme. Gjeldpurkeavdeling med purker i 2-4 grupper på halmstrø. Individuell fôring er mulig. Fôringsforsøk med smågris: 34 binger med plass til 2-4 avvente smågris i hver binge. Fôropptaksmåling pr binge. Veiing av dyr på egen vekt i gangen. Fôringsforsøk med slaktegris: 14 binger med plass til 6 griser i hver binge fra kg til ca 100 kg Individuell fôrtildeling og registrering av rester. Grisene lukkes med grind under fôring. Manuell innveiing av rasjoner. Veiing av dyr på egen vekt i gangen Vannmålere på bingenivå Etologiforsøk Det er web-kamera over alle fødebinger. Hvert kamera dekker 2 binger. Det kan monteres web-kamera i andre avdelinger også, men det må dekkes av prosjektpenger. /immuniseringsforsøk med «død vaksine» kan gjennomføres med smågris Sau Størrelser: Plass til 150 vinterfôra søyer. Fôringsforsøk med sau: I sauefjøset er det mest egnet for gruppefôring. Fjøset er delt inn i 4 store binger, som igjen kan deles opp. I to av bingene er det kraftfôrautomat. Individuell fôring med registrering av tildelt fôr, fôrrester og vannopptak, gjøres best i Individavdelingen. Her er det plass til 48 dyr. Avdelingen brukes enten til sauer eller til geiter.
4 Dersom det ikke er plass i individavdelingen, kan to binger i sauefjøset deles inn i ca 30 enkeltplasser. Det er da drikkekar for hver plass og plastkasser settes på fôrbrettet som krybber. Det er 9 kameraer over binge 2 og 3 i sauefjøset (der det kan deles inn individuelt) Hvert kamera dekker 3 binger. Etologiforsøk med sau: Det er 9 kameraer over binge 2 og 3 i sauefjøset (der det kan deles inn individuelt) Hvert kamera dekker 3 binger. Filming er tilrettelagt med kameraer i individavdelingen???? /immuniseringsforsøk med «død vaksine» kan gjennomføres med sau Geit Størrelser: Plass til 80 melkegeiter + påsett, geitene melkes i melkestall med 12 plasser på hver side. Melkemengder logges automatisk. I geitefjøset er det mest egnet for gruppefôring. Fjøset er delt inn i 3 store binger. I en av bingene er det kraftfôrautomat. En av bingene brukes til påsettkje og bukker og to binger brukes til voksne geiter Individuell fôring med registrering av tildelt fôr, fôrrester og vannopptak, gjøres i Individavdelingen. Her er det plass til 48 dyr. Avdelingen brukes enten til sauer eller til geiter. Etologiforsøk med geiter: Det er datapunkter og strøm tilgjengelig i geitefjøset. Dersom filming av dyr er aktuelt, må kostnader for å rigge opp webkameraer dekkes av prosjektet. Filming er blir tilrettelagt med kameraer i individavdelingen. /immuniseringsforsøk med «død vaksine» kan gjennomføres med geit Pelsdyr Størrelser: Det er plass til ca 100 rever (70-80 tisper) og hanner og ca 100 mink. Antall dyr tilpasses de forskningsoppdrag som er planlagt. Fôringsforsøk: Det er eget fôrkjøkken med fryseri og kjølerom for tillaging og lagring av forsøksfôr. Ved fôringsforsøk tildeles oppveide rasjoner og rester veies tilbake.
5 Etologiforsøk: Det er tilrettelagt for strøm til kameraer, men kostnader ved å etablere kameraer for å observere dyras adferd, må dekkes av forskningsprosjektet. Stoffskifteforsøk: Det er 12 bur til oppsamling av urin og gjødsel i fordøyelighetsforsøk med hannmink. Med 4 dyr pr ledd, kan fordøyelighet av 3 fôrmidler gjøres samtidig. Fjørfe Det er for tiden ingen fasiliteter for fjørfe ved SHF. Fram til det er bygd fjørfehus ved SHF, er anlegget til Nortura og Felleskjøp i Solør det beste alternativet. Jordbruk Ås gård har ca 2700 daa dyrka mark tilgjengelig. Dette brukes grovt fordelt med 1/3 til graseng for slått, 1/3 til beiter og 1/3 til korn (korn med gjenlegg ved fornying av eng). Av dette arealet er det ca 200 daa økologisk eng og 114 daa økologisk beite. Med tidlig planlegging, kan fôrproduksjonen tilpasses forsøksplaner i fôringsforsøk. Det er grashøstelinje for finsnitta gras i siloer og rundballer. Siloer: Det er 8 plansiloer (27 meter lange, 6 meter breie, 3,5 meter høyde). Siloene er øremerket produksjon av forsøksfôr til ku, sau og geit. Det bør ikke være mer enn to siloer åpne samtidig høst og vår. Ensileringsforsøk som ikke er knyttet til fôringsforsøk må gjøres med rundballer.
Senter for husdyrforsøk
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Senter for husdyrforsøk Det nasjonale anlegg for forsøk og undervisning i husdyrproduksjon Om Senter for husdyrforsøk (SHF) Historikk Senter for husdyrforsøk
DetaljerPriser for forsøk og andre tjenester 2017
Priser for forsøk og andre tjenester 2017 og FôrTek Gjelder fra: 15.03.2017. (Avtaler inngått før prisendringen følger prisen ved avtaleinngåelse) Prinsipper for prising SHF gjennomfører forsøk, men driver
DetaljerPriser for forsøk og andre tjenester 2018
Priser for forsøk og andre tjenester 2018 og FôrTek Gjelder fra: 01.03.2018. (Avtaler inngått før prisendring følger prisen ved avtaleinngåelse) Prinsipper for prising SHF gjennomfører forsøk, men driver
DetaljerKjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr
Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon
DetaljerSenter for husdyrforsøk NMBU. Siloanlegg med 8 plansiloer sto ferdig til 1.slåtten 2016
Senter for husdyrforsøk NMBU Siloanlegg med 8 plansiloer sto ferdig til 1.slåtten 2016 Årsmelding 2016 Oppsummering Året 2016 ble første hele driftsår i nytt anlegg. Folk og fe trives i nye fasiliteter,
DetaljerTABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON
TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR
DetaljerRedusert antall eteplasser til sau
NSG - Norsk Sau og Geit Redusert antall eteplasser til sau Forfatter Knut Egil Bøe, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Inger Lise Andersen, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,
DetaljerOppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang
Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn
DetaljerTine Produksjonsplan - ØRT
Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer
DetaljerHusdyrgjødsel; oppdatering av mengder gjødsel og utskillelse av nitrogen, fosfor og kalium
Husdyrgjødsel; oppdatering av mengder gjødsel og utskillelse av nitrogen, fosfor og kalium Sluttrapport Inger Johanne Karlengen, Birger Svihus, Nils Petter Kjos og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr-
DetaljerForslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.
Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting
DetaljerSurfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.
Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr
DetaljerFôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA
Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien
DetaljerVinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku
Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku I dette temaarket vil du få en enkel innføring i vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger gjennom eksempler på fôrplaner og fôrplanlegging. Kjøttsamvirket
DetaljerØkoplan plan for økologisk jordbruk
Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post
DetaljerOPPLYSNINGAR TIL REKNESKAPET 2017
OPPLYSNINGAR TIL REKNESKAPET 2017 INNLEVERING AV PAPIR TIL REKNESKAPET HAR FØRSTE FRIST OG ER SATT TIL FREDAG 19 JANUAR 2018. KUNDE VIKTIG INFORMASJON BILAG NB! Sjå til at alle fakturaer med dato til og
DetaljerBuskap pr Navn: Antall. Dyr Født Mistet. Storfe Sum antall storfe
Navn: Buskap pr. 31.12.18 Storfe 301 302 311 312 321 322 341 342 Sum antall storfe Gris 401 402 420 Slaktegriser ca. 4 mnd Slaktegriser ca. 3 mnd. Smågriser ca. 2 mnd. Smågriser under 2 mnd. fødte grisunger
Detaljer1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner
DetaljerKontroll av driftsfellesskap - erfaringer fra kommunene i Hedmark
Kontroll av driftsfellesskap - erfaringer fra kommunene i Hedmark PT-samling Rogaland 28. august 2013 Tordis Fremgården, Fylkesmannen i Hedmark Kontroll av driftsfellesskap i Hedmark Få klagesaker der
DetaljerSenter for husdyrforsøk NMBU. Ås gård sto ferdig til innflytting mai 2015
Senter for husdyrforsøk NMBU Ås gård sto ferdig til innflytting mai 2015 Årsmelding 2015 Oppsummering Året 2015 var preget av flytting fra gammelt gårdsbruk i Arboretveien til nye fasiliteter på Einerstujordet
DetaljerReguleringsplan for Einarstujordet Senter for husdyrforsøk, UMB - Ås Offentlig ettersyn - Åpent møte
Reguleringsplan for Einarstujordet Senter for husdyrforsøk, UMB - Ås Offentlig ettersyn - Åpent møte 28.11.2011 (settes i header/footer) PRESENTASJONSNAVN SHF - relokalisert Flyttes ca 1 km fra Veterinærinstituttet
DetaljerVEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk
DetaljerUtslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene
Klimasmart Landbruk, innføringskurs-modul 1 Gardermoen 30. august 2017 Sola 31. august 2017 Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Av Odd Magne Harstad og Bente Aspeholen Åby Institutt for
DetaljerStorfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk
NOTAT april 2014 tittel: Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk Tabellen gir oversikt over økologiske tilleggsregler, med utgangspunkt i vanlig norsk produksjon. Bioforsk Økologisk har bidratt med
DetaljerOptimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40
1.11.120 Optimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40 Din løsning hver dag DeLaval kraftfôrstasjon i kombinasjon med systemet Feed First Det forventes at melkekyr skal produsere stadig økende mengde melk.
DetaljerFôring med lite grovfôr
Fôring med lite grovfôr 19.07.2018 1 Grovfôråret 2018 Venter fortsatt på oversikt over innhold og total mengde Lite analyser kommet inn pdd Høsten 2018? Beiter Antall slåtter/mengde totalt Start sparing
DetaljerLite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA
Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA Felleskjøpet har lang erfaring med grovfôrmangel-situasjoner Tørke/overvintringsskader/mye regn
DetaljerGROVFÔRDRØYER TIL STORFE
GROVFÔRDRØYER TIL STORFE Vestfoldmøllene har flere typer grovfôrerstattere! Den langvarige tørken i Sør-Norge har ført til avlingssvikt og grovfôrmangel flere steder. Da må en se på andre måter å fôre
DetaljerOmleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst
Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt
DetaljerØkonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen
Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen Ola Flaten, NILF I samarbeid med Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken, Bioforsk Anitra Lindås, TINE Nasjonalt økomelk-seminar og avslutning
DetaljerGardsmodellen - geitebruk
Gir tidlig høsting god økonomi i geitemjølkproduksjonen? Ås-UMB, 12. februar 2010 Ola Flaten og Leif Jarle Asheim Gardsmodellen - geitebruk Årsmodell (LP) hvor det søkes etter økonomisk optimale beslutninger
DetaljerFaktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit
NSG - Norsk Sau og Geit Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit Forfatter Margrete Eknæs, UMB Ingjerd Dønnem, UMB Sammendrag For å kunne forutsi geitas NDFopptak står informasjon om geitas levendevekt,
DetaljerHusdyrgjødselmengd nye standardtal. Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving
Husdyrgjødselmengd nye standardtal Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving Landssamling for NLR byggrådgivarar 8. april 2014 1 Husdyrgjødselmengd nye standardtal Disposisjon Kva er gjort dei siste
DetaljerHvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?
Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
Detaljer30.11.11. Lene Nilssen
30.11.11 Lene Nilssen Dokumentasjon Mottakskontroll Tillatelse frø Gjødsel Plantevernmiddel Parallellproduksjon planter Fôr Veterinærbehandling, journal Parallellproduksjon husdyr Husdyrrom Innkjøp av
DetaljerGrovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe Lite grovfôr ikke ta forhastede slutninger! For å begrense tapet på grunn av svikt i grovfôravlingen er det: Viktig å få oversikt på
DetaljerFORMEL for suksess i fjøset!
STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking
DetaljerVEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/politikkokonomi/bm/referansebruk.shtml
DetaljerTekniske løsninger i fjøset, trender Hedmark og Oppland sau & geit
Tekniske løsninger i fjøset, trender 2017 Hedmark og Oppland sau & geit Fjøssystemer Etablert i 1980 av Åge Stenumgård Hovedkontor i Fåvang Avdelinger på Heimdal, Steinkjer, Nordfjordeid, Fåvang, Rudshøgda,
DetaljerDrøvtyggere og klimagasser
Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter
DetaljerKlimagasser fra norsk landbruk
Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene
DetaljerFôrsøl ved bruk av rundballehekker
Fôrsøl ved bruk av rundballehekker Bruk av fôrhekker og rundballer er en enkel og arbeidsbesparende fôringsmetode. En klar ulempe med denne type fôring er det store fôrsølet som har blitt dokumentert for
DetaljerBiffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015
Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier
DetaljerDagens produksjon på Telemarkskua!
Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent
DetaljerGrovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00
DetaljerVEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk
DetaljerTirsdag 24.MARS -15 kl.12
AUKSJON PÅ ÅS GÅRD Tirsdag 24.MARS -15 kl.12 Auksjon på gårdsbruket (SHF) ved NMBU Senter for husdyrforsøk, NMBU vil selge landbruksredskaper og imek-utstyr fra gårdsbruket. Dato: Tirsdag 24. mars Sted:
DetaljerKjøtt- og eggmarkedet
Kjøtt- og eggmarkedet 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler gris, småfe, storfe i antall og kg 2 Tilførsler egg og fjørfekjøtt i antall og kg 3 Gjennomsnittsvekter for gris, småfe, storfe
DetaljerHvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad
Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig
DetaljerRelokalisering av Senter for husdyrforsøk funksjonsprogram og skisser
US-SAK NR: 132/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): TRYGVE SKJEVDAL M.FL. ARKIVSAK NR:2010/44 Relokalisering av Senter
DetaljerEksamen. 14. november LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 14. november 2016 LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra
DetaljerHvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser
Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse
DetaljerUtviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum
azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Husdyrproduksjoner Mjølkekyr 291 258 279 25 234 263 255 26 241 254 Ammekyr 54 11 91 12 123
DetaljerKlimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene
Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad
DetaljerTrenger vi økt norsk kornproduksjon?
Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon
DetaljerKjøtt- og eggmarkedet
Kjøtt- og eggmarkedet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler gris, småfe, storfe i antall og kg 2 Tilførsler egg og fjørfekjøtt i antall og kg 3 Gjennomsnittsvekter for gris, småfe, storfe
DetaljerHvordan søke om avlingsskade. v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef
Hvordan søke om avlingsskade v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef Saksgangen På landbrukskontoret er det Linn Kristin og meg som vil behandle søknadene. Sakene vil bli tatt fortløpende. Vi skal kontrollere
DetaljerKalven, et sosialt dyr, gruppeoppstalling m/melkefôring i 3 måneder, beite til unge dyr, fasiliteter for ly og tilleggsfôring
Kalven, et sosialt dyr, gruppeoppstalling m/melkefôring i 3 måneder, beite til unge dyr, fasiliteter for ly og tilleggsfôring v/kristin Sørheim Norsøk (12.20-12.45) Innledning God dyrevelferd er ikke bare
DetaljerKonsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:
Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: - Produksjonsvolum av mjølk og kjøtt og bruk av fôrressurser Litteraturhuset, 19 mars 2015 Laila Aass, Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt
DetaljerKløver i fôrproduksjonen
Kløver i fôrproduksjonen Grovfôr generelt Grovfôret skal tilpasses det enkelte bruk; rammevilkår som kvote (ytelse) og arealtilgang. Grovfôret skal være mest mulig økonomisk ut fra resultatmålene på bruket.
DetaljerMjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon 12.07.2018. Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere
DetaljerForedrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:
Foredrag om fullfôr til sau Steingrim Viken 11. mars 2015 Fullfôr til sau Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: - Strategi på grovfôrproduksjon tilpasset fullfôr - Fôring
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd
DetaljerKjøtt- og eggmarkedet
Kjøtt- og eggmarkedet 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler gris, småfe, storfe i antall og kg 2 Tilførsler egg og fjørfekjøtt i antall og kg 3 Gjennomsnittsvekter for gris, småfe, storfe
DetaljerKommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr.
1. Grunnopplysninger (husk å melde endringer til Enhetsregisteret) Søknad om Produksjonstilskudd i jordbruket Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2015. Papirskjema sendes kommunen der
DetaljerRNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.
7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45
DetaljerMelkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres
Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
DetaljerMill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter
Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1
DetaljerGodt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning
Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Overhalla 03.12.14 Mære 10.12.14 Lierne 11.12.14 v/ Erlend Lynum, TINE Rådgiving Spørsmål fra melkeprodusent før år 2000 Hva lønner seg? «Den tida
DetaljerAnders Mona. 26. oktober 2010
Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt
DetaljerSTORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012
STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 212 Dekningsbidrag Kroner pr årsku 38 5 36 33 5 31 28 5 26 23 5 21 18 5 16 13 5 11 8 5 6 3 5 1 6, 5,5 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Kroner pr liter Dekn.bidrag pr ku Dekn.bidrag
DetaljerEffektive dyrkingssystemer for miljø og klima
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord
DetaljerMuligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon
DetaljerJordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2
Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd
DetaljerI vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.
Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums
DetaljerUtfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE
Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like
DetaljerKornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier
Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
DetaljerHANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK
HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk
DetaljerProduksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato
DetaljerTil medlemmene. Bilag på lønnsutgifter som ikke er ordnet av LiST, må leveres innen 28. desember 2015.
Til medlemmene Fannrem 18.12.2015 Åpningstider i jula : 24/12 STENGT 28/12 kl. 09.00 14.00 29/12 kl. 09.00 14.00 30/12 kl. 09.00 14.00 31/12 STENGT Innleveringsfrister : Bilag på lønnsutgifter som ikke
DetaljerProduksjonstilskudd i jordbruket
SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Send søknaden elektronisk på www.slf.dep.no Søknadsfrist 20.8.2013 1. Grunnopplysninger Har du søkt om tilskudd tidligere,
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE. Tabell/figurnummer
Kjøttmarkedet 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler i antall og tonn 2 Gjennomsnittsvekter for de ulike dyreslag 3 Tilførsler av gris fordelt på vektgrupper 4 Tilførsler av gris fordelt
DetaljerVarelager
Varelager 31.12.2017 1447.20 Sjølvprodusert / innkjøpt varelager til eige bruk : Sjølvprodusert varelager for sal : ringer m i diameter Mengde Verdi Surfôr: ringer m i diameter 1440 Grovfôr: ringer m i
DetaljerErfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»
Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» 16.MARS 2017 MATHILDE SOLLI EIDE Bakgrunn for prosjektet M&R Bondelag inviterte høsten 2012 forvaltning og næring til møte
DetaljerRapportering av utslipp i husdyrproduksjonen og effekter av klimatiltak
Rapportering av utslipp i husdyrproduksjonen og effekter av klimatiltak Britta Maria Hoem, seksjon for utslippsregnskap og tiltaksanalyser, Miljødirektoratet Tiltak i husdyrproduksjonen, Ski, 7.februar
DetaljerRapportering av utslipp i husdyrproduksjonen og effekter av klimatiltak
Rapportering av utslipp i husdyrproduksjonen og effekter av klimatiltak Britta Maria Hoem, seksjon for utslippsregnskap og tiltaksanalyser, Miljødirektoratet Tiltak i husdyrproduksjonen, Ski, 7.februar
DetaljerNorsk matproduksjon i et globalt perspektiv
Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt
DetaljerØkologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss
Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk
DetaljerLandbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag
Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8
DetaljerAvkorting i produksjonstilskudd ved brudd på dyrevelferd. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark
Avkorting i produksjonstilskudd ved brudd på dyrevelferd PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Forskriftens 11 Avkorting ved regelverksbrudd «Dersom foretaket uaktsomt eller
DetaljerØkt matproduksjon og bærekraft kornets rolle
Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU
DetaljerHvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag
DetaljerTett liggeareal til økologisk sau
www.norsok.no Tett liggeareal til økologisk sau Praktiske fjøsløsninger: Eksempel 2 Fjøs i Agder til 60 økologiske vinterfôra sau NORSØK FAGINFO NR 7/2017, ISBN: 978-82-8202-048-0 Norsk senter for økologisk
DetaljerLønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011
Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Ola Flaten Tidlige og flere slåtter av grovfôr til mjølkekyr? Gevinst med tidlig slått grunnet høgere mjølkeavdrått
DetaljerKlimasmart matproduksjon
Seminar «Utnytting av beiteressurser i et rovdyrtett Nord-Trøndelag Stjørdal, 3. mars 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerNOTERING NR. 18/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,02 52,52 52,02 51,52 51,02 50,52 50,02 48,02 47,42 46,82 46,22 45,62 45,02 44,42 41,92 140,1-175,0 kg 53,42 52,92 52,42 51,92
DetaljerDeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal
DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal 1 Introduksjon Lendevirvel Hoftesener Hofteknoke Omdreier Sener ved halegrop Setebein Fettreserve er det viktigste energilageret for kuas stoffskifte
DetaljerKorn og kraftfôrpolitikken
Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av
Detaljer