Stort behov for drenering. Landbrukstelling 2010

Transkript

1 Drenering

2 Stort behov for drenering Landbrukstelling 2010

3 Hvorfor grøfte? Når alle porene er fylt opp med vann, dårlig vekstmedium Har dårlig bæreevne Dårlig drenert jord er mer erosjonsutsatt Andre vekster konkurrerer ut kulturvekster (vassarve, krypsoleie, linbendel, sølvbunke som eksempel) Grøfting fører til høyere jordtemp, tidligere opptørking, tidligere våronn, større og djupere rotsystem.

4 Vann i jord - Fritt Vann - Overflatevann -Sigevann - Grunnvann - Bundet vann - Vann som holdes fast på jordpartiklene Når mengden fritt vann er permant for stor grøftebehov

5 Jordarter Sandjord: Stort porevolum, store porer, liten kapillærledningsevne. Varmjord Siltjord: Stor vannlagringsevne, Stor kapillærledningsevne, sjelden utsatt for tørkeproblemer, Tørker seint opp, kald jord Leirjorder: Stort porevolum, små porer, sein vanngjennomstrømming Utsatt for pakking Morenejord: varierer veldig med innholdet. Vanligvis tørker lett opp Torvjord: Lite omdannet mye store porer. Sterkt omdannet torv tett og lite gjennomstrømning.

6 Jordpakking Jordpakking er sammenpakking av store porer til små. I leirjord blir partiklene flate og gjør at vannet får lengre vei å gå.

7 Grøfting - planlegging Undersøke og kartlegge: Velge tiltak: Planlegge: Gjennomføring: Landformer,jordarter,myr dannelser,grunnvatn, overflatevatn Regelmessig eller ureglemessig grøfting. Åpne grøfter, avskjæringsgrøfter, profilering. Kombinasjon av disse Kart, dimensjonering, kostnadsoverslag (søknad) Riktig maskin, dyktig maskinkjører og god oppfølging

8 Regelmessig grøfting Gjøres oftes på silt og leire og delvis på myrjord.

9 Uregelmessig grøfting - Bare deler av arealet blir grøfta - Oftest på sand og morenejord - Bli kvitt vassig, oppkommer

10 Åpne grøfter -Avskjæringsgrøfter -Fjerner overflatevann før det når dyrkamarka -Brukes mest i myr -minst 1:1 sider -Må renses opp (gror til) -Kan lede bort store vannmengder

11 Åpne grøfter

12 Grøfteavstand Nedbør Leire Morene Sterkt omdannet myr Lite omdanna myr mm 5-8 m 6-12 m 6-8 m m mm 4-8 m 6-10 m 4-8 m 8-10 m Mange faktorer påvirker grøfteavstanden Fall på grøftene Grøftedybde Jordas gjennomtrenglighet Nedbør Behov for tidlighet Normalnedbør: Trondheim (Voll): 855 mm Ørlandet: 1048 mm Selbu: 849 Klimaendringer:??????

13 Grøfteavstand Grøfting i hellende terreng Ved grøfting i hellende terreng må en være særlig oppmerksom på faren for at sigevannet slår ut mellom grøftene. Som hovedregel bør det være overlapping mellom bunnen i en grøft og toppen i grøfta nedenfor

14 Såtidsforsøk ved ulik grøfteavstand 6 dagers tidligere såing om vi halverer grøfteavstanden Men kostnaden dobles

15 Grøftedjup Fastmark: Vanligvis anbefalt 0,8-1,0 m Trur det er riktig å øke til 1,0-1,2 m pga faren for jordpakking og evt. andre installasjoner i jorda (kabler m.m.). Myr: Vanligvis anbefalt 1,2-1,5 m Lite omdanna og dyp myr noe mer. Om mulig legg grøftene med fall fra grunna til det djupeste. Hvis ikke ha svært godt fall

16 Lukka grøfter -Steingrøfter - Betongrør -Plast Korrugerte Leveres i kveil Lette, rimelige og har høy inntakskapasitet og er sterke Trenger godt fall Føyer seg lett etter bunn Blir lett avleiringer inni Vanskelig å spyle

17 Lukka grøfter forts. - Plast fort. Sletterør vanligvis i 6 meters lengder Glatte innvendig og utvendig Litt dyrere, mindre inntakskapasitet Større kapasitet Lett å spyle

18 Lukka grøfter forts. - Plast fort. Dobbeltvegga rør. vanligvis i 6 meters lengder Korrugerte på utsiden og glatte på innsiden Kombinerer de beste egenskapene til de andre typene. Egner seg godt på myrjord

19 Sugegrøfter -Legges mest mulig på tvers av fallet -Dimensjoneres vanligvis 48/50 mm til 83/100 mm. - Fallet har stor betydning for kapasitet - maks 200 m lange - Der det er fare for slamming bør de ende ut i åpen grøft Fall på sugegrøfter: På myrbotn: Rørdimensjon Minstefall Minste fall 48/50 mm. 1:200 1:50 83/100 mm. 1:300 1: mm. 1:400 1:200

20 Samlegrøfter - Dimensjoneres etter areal og en avrenningskoeffisient - Nedbørmengden og fall -Legges på de lågeste punkter

21 Dekkmateriale Hindre slam, silt og finsand å trenge inn i røret Lette vanntilstrømmingen Beskytte røret mot mekaniske påkjenninger Godt arbeid og riktig filtermateriale øker grøftas levetid Mest aktuelle filermateriale er ; Sagflis Grovsand/Grus 0,6-2 mm Singel/pukk 2-8 mm mest mulig rein

22 Dekkmateriale

23 Dekkmateriale forts. Sagflis (minst 10 cm overdekking, ca 2 m 3 pr 100 m grøft) o Fordeler lett å få tak i og lett å handtere Gir god innstrømming Mindre utsatt for rust og tilslamming der det er mye jern i jord og vann. o Ulemper Brytes ned etter hvert Fare for slimdannelse der rør ligger under vann

24 Dekkmateriale forts. Grovsand/grus (0,6-2 mm) minst 3-5 cm overdekking, ca 1 m 3 pr 100 m grøft) o Fordeler God filtrering God beskyttelse av røret oulemper Vanskeligere å få tak i Tyngre å håndtere

25 Dekkmateriale forts. Singel/pukk 2-8 mm minst 5 cm overdekking, ca 1,5 m 3 pr 100 m grøft o Fordeler God filtrering God beskyttelse av røret Enkel åfåtak i oulemper Vanskeligere å få tak i Tyngre å håndtere Dyrt

26 Omgraving av myr - Alternativ til grøfting - Grunn myr - dyrkbar undergrunn

27 Hvorfor: Profilering av myr Får vatnet til å renne vekk fra overflata og ned i kanaler Liten fare for isbrann Ingen/liten behov for grøfter i jorda Halv kostnad i forhold til vanlig tradisjonell grøfting av jord ( ,- kr/daa) Mindre vedlikeholdsbehov

28 Planlegging av profilering i praksis 40 meter breie teiger på tvers av fallet Så lang som mulig. Fallet på profilet bør være minst 4-5 % Overkjøring i endene av profilene Kanalene bør settes i fastmark Sikre seg en god maskinkjører med stor nok maskin og god erfaring.

29 Profilering av myrjord -Mest vanlig på tett og flat myrjord - Bredde ca m - Kanalene legges der myra er dypest -Ikke for bratte side kanter 1:1 -Grøftene bør være minst m

30

31

32 Profilering av myrjord

33 Profilering og omgraving av myrjord

34 Noen Tips og Knep -Toppenden av aller rør tettes - Sterkt omdanna myrjord bør ligge åpen et år før gjenlegging - husk godt fall på myrjord fra djupeste til tynnest. - Bruk hùn for å stabilisere grøftebotn på myr - Legg røret i hjørnet av grøfta for å spare filtermasse -

35 -Jevn helling unngå vannlåser - Der drensrør går gjennom kantvegetasjon tette rør i dette området -Overflatevatn bruk kum eller grusfilter - Der det er rustproblem mulighet for spyling. - Steinsett enden av drensrøret der det kommer ut i friluft -Ta vare på grøftekartet!!!!!!!

36 Fordeling av kostnader ved tradisjonell drenering

37 Lønner det seg å grøfte? Et forenkla eksempel Forventa levetid 30 år Min. avlingsøkning kg /daa for å få økonomi Kostand pr daa Kostnad pr år Mathvete Havre Priser: Mathvete 2,48 Havre 1,98

38 Oppsummering Virkning av grøfting. Senka grunnvannsnivå Raskere opptørking Raskere ventilasjon av jorda Jorda vil være metta med vann kortere tid Kontrollert overflateavrenning- mindre erosjon Større lagringsevne for nedbør Større fasthet og bæreevne. Mindre fare for strukturskade under transport og jordarbeiding Tidligere såtidpunkt- større avling Djupere rotutvikling Sterkere uttørking av dypere lag. Oppsprekking av leirjord