FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING
|
|
- Krister Løken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet Fylkesagronom i Nordland Forsker, Bioforsk
2 Erosjonsfare i hydrotekniske anlegg Tiltakskartlegging Leiras nedbørfelt 2010 Nitelva 2009 Hadeland 2011 Eidsberg og Rakkestad i 2012 Aurskog/Høland 2012 Hvor fant vi erosjon? Rundt kumnedløp Manglende overflatekummer graving i dråg Frostskader i kumnedløp og utløp lekkasjer mellom kumringer og betongrør Skader på lukkingsanlegg dårlig rørkvalitet Manglende avskjæringsgrøfter, overflatevann inn fra utmarka Manglende motfall i fyllingskanter Erosjon i bekkekanter og kanaler
3 For bratte sidekanter gir utrasing
4 Sidehelling i kanaler
5 Underdimensjonert eller skadet system. Vannet kommer opp av kum ved flom (til venstre), renner over jordet, og ned i kum lenger nede (til høyre).
6 Jevnlig overflomming kan gi store skader over tid.
7 Skader på lukking eller samleledning for drenering Når vannet kommer opp av jorda vet vi at det er en større skade i systemet
8 Dette kan utvikle seg til store skadesteder med omfattende erosjon
9 Frostskader
10
11
12
13 Anbefalt: Langt plastrør i utløpet
14 Erosjon ved utløp hovedledning. Eksempel på utbedring
15 Utbedring av planeringsskråninger
16
17 Mislykket reparasjon Ledning og kum må være tett
18 Ofte ses tegnene på at en bekkelukking er ødelagt som hull i jordoverflata
19 Slike skader vil fortsette å erodere hvis det ikke foretas utbedringer
20 Overflate Jordhule Erosjon rundt forskjøvet rør
21 Identifikasjon av erosjonsutsatte dråg med LIDAR-data
22 Erosjon i dråg Høstkorn gir absolutt ikke nok beskyttelse for erosjon i dråg
23 Hvis det er bratt og mye vann gir heller ikke stubb nok beskyttelse En må da ha permanent plantedekke som en vegetasjonssone
24 Erosjon i dråg kombinert med ødelagte drensrør eller manglende nedløpskummer
25 Grasdekt vannvei og kum
26 Dersom dråget ligger over et lukkingsanlegg, vil erosjonen etter hvert ødelegge rørgata.
27 Gjenåpnet bekk etter naturmetoden la erosjonen gjøre jobben
28 Ofte begynner problemene nær utløpet av lukkingen. Rørene skyves ut av erosjon og frostbevegelser, og bekken eter seg innover.
29 Erosjon i dråg Løsninger: 1. Upløyde soner eller grasdekte vannveger 2. Nedløpskummer 3. Kumdammer
30 For dyrt å reparere? Løsning: Gjenåpning av lukket bekk
31 Nedløpskummer
32 Nedløpskummer er et svakt punkt i systemet. Nedløpskummene er veldig viktig for å få vekk det eroderende overflatevannet, men det skaper også erosjonsproblemer
33 Slik ser de fleste nedløpskummer ut. En kan lure på hvorfor en har laget kum og rist i det hele tatt?
34
35
36
37 Anbefalt kumløsning Kum ved siden av hovedledning. Duk og pukk for å hindre frostbevegelser Motfall etter kummen Tetting med duk, eller duk og drenerende pukk Kilde: Vigerust og Bjerkholt
38 Kumdam - forsøksanlegg dam med tett membran rundt kummer med erosjonsproblemer Nedløpskum
39 Resultatet suksess eller fiasko? Pilotprosjektet ble fylt av sedimenter på 1 dag i januar 2008, 50m3 med sedimenter ble fanget opp av 2 slike dammer Dammene ble tømt igjen senere på våren, og jorda kjørt ut i erosjonssår 10 cm med sedimenter ble etterlatt i dammen ved tømming, slik at duken ikke ble skadet
40 Bygging av kumdam
41 Et annet anlegg Ullensaker Vann fra to sider
42 Kollaps av bekkelukninger og andre hydrotekniske anlegg
43 Underdimensjonert samleledning i dråg, medfører graving og stort tap av jordmasser
44 Dype bunnledninger kan gi enorme erosjonsskader.
45 Løsninger for renovering: Ny ledning som ikke ligger så dypt Avlastningsledning Få dreneringsledninger vekk fra bunnledningen eget system for drensvann Reparere kummer Stopp problemene før de kommer for langt!
46 Mål med drenering: bedre økonomi? Bedre vekstforhold (økt avling, bedre kvalitet, sikkerhet) Bedre luftveksling - hindrer vassjuk jord Mindre ugras, redusert sprøyting Bedre gjødselutnyttelse jevnere avling Bedre kjørbarhet Raskere opptørkning Mindre kjøreskader og pakking Tidligere ute med feltoperasjoner (våronn og etter nedbør i vekstsessongen) Flere dager til jordarbeiding eller andre feltoperasjoner (rettidskostnader) - Mindre lystgass?
47 Drenering - Når skal en grøfte? Globalt perspektiv Utnytting av potensialet for matproduksjon God avling på dyrket jord sparer natur Bondens perspektiv Langsiktig økonomisk vurdering Jordas bæreevne - Driftsopplegg - Maskinpark Plantenes behov avling - God rotutvikling surstoff til røttene - Vinterskader
48 Grøfteavstand i meter på ulike jordarter ved systematisk grøfting (råd fra 1980-tallet) Landsdel Nedbør (mm) Leire Morene Torv Nord-Norge Trøndelag Vestlandet Østlandet, nord Østlandet, sør
49 Valg av løsning Feilsøking i eldre anlegg Jorda gjennomtrengelighet for vann Grunnforhold, rustproblemer Terskel for utløpet? Avskjæring Årstidsvariasjon - flom, høy nedbørsintensitet, snø, tele Systematisk eller usystematisk grøfting
50 Drenering av våte områder der vannet samler seg kan være tilstrekkelig
51 Planlegging av sugegrøfter Samlegrøfter legges i fallretningen Lengde, bør være <200 meter Fall: 50 mm = 1: mm = 1: mm = 1:400 Sugegrøfter legges langs kotene, nesten på tvers av fallet. Øk dimensjon ved vanskelige leggeforhold
52 Planlegging av grøfter Fall Lengder Husk å legge sugegrøfter langs kotene, på tvers av fallet. Sugegrøftene skal fange opp vannstrømmen i jorda. Samlegrøfter legges i fallretningen Viktig å minimere gravearbeidet Husk at vannet renner ikke oppover!
53 Dimensjonering Q=A x q Q = vannføring A = anleggets nedbørfelt hvor stort areal drenerer røret? q= valgt avrenningskoeffisient Drensledninger: 1 l/s/hektar Dimensjoner opp ved vanskelige leggeforhold, rustproblemer eller i grovsilt/finsand
54 Dimensjonering av sugegrøfter Lengde, bør være <200 meter Vanlige sugegrøfter: 50 mm Samlegrøfter: q=1 l/s/hektar Fall: 50 mm = 1: mm = 1: mm = 1:400 Dette er selvfølgelig avhengig av leggeforhold Øk dimensjon ved vanskelige leggeforhold
55 Filtermateriale ved legging av drensgrøfter Hvilken type filtermateriale? Grus og sand kornfordeling Må ikke ha for mye finmateriale Grov sagflis Mengder: Grus/sand: 2 m3 pr 100 meter grøft Sagflis: 1-1,5 m3 pr 100 meter grøft Hva med pukk?
56
57
58 Mengde filtermateriale Grus/sand: 2 m3 pr 100 meter grøft Sagflis: 1-1,5 m3 pr 100 meter grøft Legg røret inn til den ene siden av grøfta, så sparer en filtermasse) Hvitmosetorv ved nydyrking av myrareraler: cm dekking (Mosen må stampes rundt røret)
59 Spesielle hensyn i utløpet av drensgrøfter Rett ledning (unngår motfall og elefantsnabel ) Utsatt for tetting (Røtter, rust, slam, sopp) Drypphøyde (sedimentasjon i kanalen) Utstikk ( Utrasing, vegetasjon) Erosjonssikring under større utløp Rett og tett ledning i utløpet
60 Løsninger med tilrettelegging for grøftespyling Vedlikehold I jord med jernutfellingsproblemer vil det også være behov for spyling. I de første årene etter at grøftene ble lagt kan det være nødvendig med årlig spyling, men deretter kan hvert femte år være tilstrekkelig. Der vi vet det vil bli behov for å spyle, bør det brukes rør som er glatte innvendig. Det vil lette gjennomføringen av spylingen. Fra; Hydroteknikk. Vanning, drenering og avløp fra landbruksarealer. Teknisk fagskole, linje for naturbruk Fordypningsområde plantedyrking. Jarle T. Bjerkholt. GAN Forlag AS
61 Tiltak ved rustproblemer: Samling av alle grøfter i kum for grøftespyling.
62 Gravemønster når rørene samles i kum
63 Gravearbeid - Rådahlshjul
64 Fare for tetting av drensrør, innløpsåpninger og filtermateriale Jernutfelling Tilslamming Nedbryting av organisk filter Sopp, slim Røtter Vannlås, fall Gassbobler
65 Grøftearbeid Nøyaktighet Mann i grøfta med grøfteskyffel Legg røret etter hvert før grøfta fylles med vann og gjørme Nivellering Kan ikke reparere ujevn grøftebunn med rette rør
66 Legging av rør Dump ikke steiner eller stubber oppå røret Praktisk tilpassing av gamle grøfter: Koble til, eller fyll grus/pukk rundt slik at det blir god kontakt. Steingrøfter er spesielt viktig, da disse fører mye vann. Grav ned eller fjern gamle grøfterør ved profilering
Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013
Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000
DetaljerLandbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering
Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet
DetaljerGamle lukkingsanlegg - kartlegging og mulige tiltak
Gamle lukkingsanlegg - kartlegging og mulige tiltak Foredrag på «Restaurering av vassdrag», Det fjerde nasjonale seminaret om restaurering av vassdrag og våtmarker 19.november 2013 Atle Hauge Bioforsk
DetaljerHydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012. Atle Hauge. Bioforsk
Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012 Atle Hauge Bioforsk Forsøk på marin leirjord i Ås 2010-2012 3 steder på samme jorde med forskjellig
DetaljerFagdag i grøfting 14.10.2015. Atle Hauge NIBIO
Fagdag i grøfting 14.10.2015 Atle Hauge NIBIO Når skal en grøfte? Langsiktig økonomisk vurdering Bæreevne Driftsopplegg Maskinpark Pakkeskader Erosjon Plantenes behov, god rotutvikling surstoff til røttene
DetaljerLøsninger for hydrotekniske problemer. Problemer med gamle lukkinger og planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering
Løsninger for hydrotekniske problemer Problemer med gamle lukkinger og planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering Lange hellingslengder etter planering kan gi rilleerosjon
DetaljerKurs i drenering Aksdal 2013
Kurs i drenering Aksdal 2013 Atle Hauge Agronom, Mo Jordbruksskole i Førde 1978 Sivilagronom, Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000 Forsker,
DetaljerDagseminar Agronomi og grovfôrproduksjon Nordland 2013
Dagseminar Agronomi og grovfôrproduksjon Nordland 2013 Atle Hauge Sivilagronom 1982, Jordfag hydroteknikk Bioforsk Jord og miljø: Vågønes 2000-2006 Ås 2006-2013 Fylkesmannen i Nordland 1984-2000 Felleskjøpet
DetaljerDrenering Kalnes 25.okt 2017
Drenering Kalnes 25.okt 2017 Atle Hauge, NIBIO Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000 Forsker, Jordforsk/Bioforsk/NIBIO 2000-2016
DetaljerDrenering Kalnes 7.okt 2018
Drenering Kalnes 7.okt 2018 Atle Hauge, NIBIO Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000 Forsker, Jordforsk/Bioforsk/NIBIO 2000-2016
DetaljerProblemer med gamle lukkinger Problemer med gamle planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering - grøfting
Løsninger for hydrotekniske problemer Problemer med gamle lukkinger Problemer med gamle planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering - grøfting Problemer som vi ofte ser
DetaljerMARKDAG I STEIGEN 21.05.13. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten
MARKDAG I STEIGEN 21.05.13 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære farvann Forutsetter
DetaljerTilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013
Tilskudd til drenering Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Tydal 27.februar 2013 Drenering Nyengets kjedegravemaskin montert på Gems (GMC) 1956-6-hjulstrekk - Tvillingdekk fram og bak - Kjetting
DetaljerDimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?
Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak
DetaljerEU s vanndirektiv. Norsk Landbruksrådgivning Lofoten
EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære farvann Forutsetter tiltaksplaner for å sikre god eller svært god økologisk tilstand
DetaljerPlanering og Jordflytting Utførelse og vedlikehold
Planering og Jordflytting Utførelse og vedlikehold Regler og krav for planeringsfelt Hydrotekniske løsninger Suksessfaktorer for jordflytting Atle Hauge Statistikk for planering - hele landet (Njøs) Inndeling
DetaljerDrenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK. Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda Are Johansen Hydroteknikkutvalget NLR
Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda. Viktig å se under overflata Kursuka 2014 Are Johansen NLR Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK FARGE ER EN VIKTIG INDIKATOR 1 VANNBEVEGELSE
DetaljerForsøksringen Hordaland
Forsøksringen Hordaland GRØFTING Av Trygve Torsteinsen, 2008. Dimensjonering av sugegrøfter og samlegrøfter i lukket anlegg Dimensjonering av sugegrøfter Det er viktig at sugegrøftene legges mest mulig
Detaljer4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater
4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater Atle Hauge Bioforsk, Jord og Miljø Prosjektene er finansiert av: Maxit Leca SLF (kumdammer) Fylkesmannen
DetaljerDeres ref.: Vår ref.: 23.juni 2015
Re Kommune, Landbrukskontoret Postboks 3 N-364 REVETAL Att.: Jan Tore Foss Deres ref.: Vår ref.: 3.juni Sluttrapport for prosjekt Jorda på jordet - Holmestrand Prosjektet Jorda på jordet ble startet opp
DetaljerTiltakskartlegging i landbrukets hydrotekniske systemer i deler av Eidsberg og Rakkestad
Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 93 2012 Tiltakskartlegging i landbrukets hydrotekniske systemer i deler av Eidsberg og Rakkestad Atle Hauge og Håkon Borch Bioforsk Jord og Miljø Bioforsk Jord og Miljø Frederik
DetaljerHydrotekniske utfordringer og løsninger. Bygging av renseanlegg og erosjonsforebyggende tiltak i raviner
Hydrotekniske utfordringer og løsninger. Bygging av renseanlegg og erosjonsforebyggende tiltak i raviner Fagseminar om raviner 27. oktober 2015 av Håkon Borch Ravinelandskapet er i dag preget av bekkelukking
DetaljerDRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten
DRENERINGSSEMINAR Bodø 6. mai Marka 8. mai Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære
DetaljerGRØFTING. Planlegging og gjennomføring av grøftetiltak. Trygve Torsteinsen Rådgiver
GRØFTING Planlegging og gjennomføring av grøftetiltak Trygve Torsteinsen Rådgiver Grøfteplan forberedelser Det første en må gjøre er å skaffe seg en oversikt over problemet. «Da e blautt» er det enkle
DetaljerPartikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard
Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard Grøftesystemer kan transportere: Partikler Fosfor Løste næringsstoffer Pesticider fra jordbruksarealene til
DetaljerTurfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering
Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt
DetaljerREGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN
Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert
DetaljerFAGSAMLING DRENERING
FAGSAMLING DRENERING Bodø 6. mai Kleiva 7. mai Marka 8. mai Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Hva skal med i en dreneringsplan? Oversiktskart Plankart Søknadsskjema Miljøplan fase 2 KART: Søknadsskjema
DetaljerDrenering. Åpne grøfter. Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter. Terrengforming Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi
Drenering Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter Prinsipper Rørtyper Dimensjonering Filter Gravearbeid Utløp Rustutfelling/Grøftespyling Sekundærgrøfting Åpne grøfter Avskjæringsgrøfter Åpne kanaler
DetaljerHydroteknikk. Rennebu 24.10.12
Hydroteknikk Rennebu 24.10.12 Dreneringstilstand Typisk for dårlig drenert jord Jorda tørker langsomt opp spesielt om våren Overflatevann blir stående på flate steder Kulturplantene mistrives og er utsatt
DetaljerViktige moment ved drenering:
Drenering Viktige moment ved drenering: Hindre vatn å kome inn på teigen Få vatnet på teigen inn i dreneringssystemet. Infiltrasjonsevna må stå i forhold til nedbørsmengda! Tette jordarter og stor nedbør
DetaljerStort behov for drenering. Landbrukstelling 2010
Drenering Stort behov for drenering Landbrukstelling 2010 Hvorfor grøfte? Når alle porene er fylt opp med vann, dårlig vekstmedium Har dårlig bæreevne Dårlig drenert jord er mer erosjonsutsatt Andre vekster
DetaljerFagsamling Målselv. 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk
Fagsamling Målselv 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk Hydroteknikkutvalget GRUNNLEGGENDE OM VANN Vann forflytter seg nedover og bortover så lenge det ikke møter motstand Når vann
DetaljerKnut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA
Grøfting eller drenering Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Hva skal jeg prate om? Vann i jord Hvorfor grøfte Ulike
DetaljerSeminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA!
Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA! Rensetiltak i, og i tilknytning til vassdrag Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)
DetaljerDrenering. Drammen 5. april 2013
Drenering Drammen 5. april 2013 Program 14:30 Dimensjonering av åpne grøfter i forhold til nedslagsfelt, helning og jordart - Mannings formel - regneark (Torgeir Tajet) 15:00 Diskusjon rundt behov for
DetaljerGRØFTING. Vedlikehald Hindring av skader Utarbeidd av Eivind Bergseth
GRØFTING Vedlikehald Hindring av skader Utarbeidd av Eivind Bergseth Vatnet i jorda Fritt vatn 1. Overflatevatn 2. Sigevatn 3. Grunnvatn Når det blir stor mengde fritt vatn, må det grøftast Vatnet i jorda
Detaljer(ØKOLOGISK) LANDBRUK FORUTSETTER GOD DRENERING.
(ØKOLOGISK) LANDBRUK FORUTSETTER GOD DRENERING. Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Nordland JORDKVALITET ER VIKTIG(ST) HVA ER GOD DRENERING Brun farge er en indikator på god naturlig drenering. Oppstår
DetaljerDrenering. Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken
Drenering Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken Program 09:45 Velkommen presentasjon 10:00 Grøftetilskudd organisering i Vestfold (Jon Randby, FMLA Vestf.) Nytt om krav til arkeologiske undersøkelser
DetaljerGjenåpning av lukkede bekker i landbruket
Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Gjennomførte prosjekter med bekkeåpning: Hydroteknikk UMB, Ås (NLH) 1982 Fylkesmannen i Nordland 1984-2000 Bioforsk 2000-2010
DetaljerDimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt
Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Vannforeningen 30. august 2010 Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Mål med drenering Bedre vekstforhold ( økt avling,
DetaljerDimensjonering av avløpsrør på golfbaner i Norge. Agnar Kvalbein ERFA-treff om drenering på Oppegård golfklubb oktober 2012
Dimensjonering av avløpsrør på golfbaner i Norge Agnar Kvalbein ERFA-treff om drenering på Oppegård golfklubb oktober 2012 Vi kan ikke dimensjonere avløp for alle forhold alle steder. Det må gjøres et
DetaljerGrøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver
Grøfting eller drenering Knut Volland - landbruksrådgiver Hva skal jeg prate om? Vann i jord Hvorfor grøfte Ulike jordarter Grøfting Grøfteavstander Grøftedjup Dekkmaterialer Dimensjonering Diverse råd
DetaljerRensesystemer i nedbørfelt
Vegetasjonssoner Rensesystemer i nedbørfelt Marianne Bechmann, Anne Grethe B. Blankenberg og Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner som anlegges langs terrengkoter (ofte
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerDrenering. Norsk Landbruksrådgivning Viken. (4 timer)
Drenering Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgivning Viken (4 timer) Grunnvannspeilet stiger, vann renner ikke unna Overflatevann fra jordet trenger ikke ned Overflatevann/ sigevann renner inn på jordet
DetaljerJordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?
Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen
DetaljerDyrka mark er delt inn i klassene:
Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal
DetaljerKontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus
Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres
DetaljerTiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur
Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Avrenning til vann «Landbruket er en av tre hovedaktører i Norge
DetaljerJordsmonndata for bedre drenering
Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata dreneringsforhold Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap «Kan spare seg til fant på å la være å grøfte» Større og kvalitativt sett bedre avlinger Best
DetaljerDrenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk
Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk 1 Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet,
DetaljerDrenering og hydroteknikk
Drenering og hydroteknikk Sør Trøndelag bondelag 07.03.18 Atle Haugnes Stort behov for drenering Landbrukstelling 2010 Dreneringstilstand Typisk for dårlig drenert jord Jorda tørker langsomt opp spesielt
DetaljerPakket vassmetta jord gir ofte dårlige avlinger som resultat.
På tide å drenere? Pakket vassmetta jord gir ofte dårlige avlinger som resultat. Drenering omfatter mange tiltak for å fjerne vann både på overflata og nedi jorda, mens grøfting stort sett oppfattes som
DetaljerRenovering av eldre lukkingsanlegg i Rakkestad, Eidsberg og Trøgstad problemer og løsninger
Bioforsk Rapport Vol.9 Nr.51 2014 Renovering av eldre lukkingsanlegg i Rakkestad, Eidsberg og Trøgstad problemer og løsninger Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Tittel: Bioforsk Jord og Miljø Frederik
DetaljerPraktisk om nydyrking. Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland
Praktisk om nydyrking Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland Rollefordeling Vanlegvis er dyrkingsarealet ferdig godkjent når vi kjem inn. Vi har i sjeldne tilfelle vore med å lage til søknad om få godkjent
DetaljerGrunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune
COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Telefon 02694 wwwcowino Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune Voss Fjellandsby Grunnundersøkelser Vårstølshaugen Myrkdalen, Voss
DetaljerPilotanlegg med bekkevoller og sedimentasjonsdammer på Jæren
Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr. 122 2011 Pilotanlegg med bekkevoller og sedimentasjonsdammer på Jæren Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00
DetaljerFeil ved dimensjonering, bygging og drift av naturbaserte renseanlegg i spredt bebyggelse
Feil ved dimensjonering, bygging og drift av naturbaserte renseanlegg i spredt bebyggelse Fagtreff Vannforeningen Ås, 8. september 2014 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø, Ås Typer av renseløsninger
DetaljerJordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet
Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Sigrun H. Kværnø Seminar 27.11.2014 «Helhetlig informasjon om betydning av jordarbeiding i korn for agronomi miljø og klima»
DetaljerGrøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver
Grøfting eller drenering Knut Volland - landbruksrådgiver Vann i jord - Fritt Vann - Overflatevann - Sigevann - Grunnvann - Bundet vann - Vann som holdes fast på jordpartiklene Når mengden fritt vann er
DetaljerVannmiljø og Matproduksjon
Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom
DetaljerFangdammar og erosjonstiltak. Korleis hindre at den beste jorda går tapt? Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø
Fangdammar og erosjonstiltak. Korleis hindre at den beste jorda går tapt? Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø Hovedproblemene på Jæren Mye husdyrgjødsel Høye fosforverdier i matjordlaget Mye nedbør
DetaljerTilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark
Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke
DetaljerHelt på kanten - og litt på jordet
RMP-samling. Ringsaker (Prøysenhuset) og Blæstad Helt på kanten - og litt på jordet Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket:
DetaljerInnholdsfortegnelse. Revidert 11.02.2013
Revidert 11.02. Dette dokumentet inneholder retningslinjer for banen til Jæren GK på Grødem og vil danne grunnlaget for videre utvikling av banen og med de forandringer som kan/vil komme i fremtiden. Innholdsfortegnelse
DetaljerUlike jordsmonn trenger ulike løsninger
Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for
DetaljerTILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK
TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø BETYR KLIMAENDRINGENE NOE FOR EROSJONEN? UTVILSOMT.
DetaljerTurfgrass Research Group Anleggsseminar, Norges Golfforbund 25.november 2014 Drenering av golfbaner
Turfgrass Research Group Anleggsseminar, Norges Golfforbund 25.november 2014 Drenering av golfbaner Agnar Kvalbein Forsker/Konsulent agnar.kvalbein@bioforsk.no Disposisjon 1. Innledning 2. Fysiske lover
DetaljerTILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier. Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør
TILTAK I LANDBRUKET Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør hsa@nve.no 977 21 5 21 Året 2001 : «DET BLÅ SKIFTET» Jens Stoltenberg: «Slutt på store
DetaljerTILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK
TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø BETYR KLIMAENDRINGENE NOE FOR EROSJONEN? UTVILSOMT.
DetaljerVegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor
Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets
DetaljerKommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold
Rundskriv 4/2013 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.13 Rundskriv 4/2013 Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren,
DetaljerDenne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.
I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk
Detaljer2. Parkanlegg med mange elementer
Tromsø 2016 Gravplassen er et 2-delt anlegg: 1. Plass for gravlegging Et sted for bearbeidelse av sorg Et sted for ro og ettertanke 2. Parkanlegg med mange elementer Grøntanlegg med plen, busket, trær
DetaljerVannteknikk for landskapsingeniører THT 200 Åpne kanaler, erosjon, tiltak, dimensjonering
Vannteknikk for landskapsingeniører THT 200 Åpne kanaler, erosjon, tiltak, dimensjonering Forsker Atle Hauge, Bioforsk Atle.hauge@bioforsk.no Åpne kanaler Det mest hensiktsmessige på store nedslagsfelt
DetaljerJordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved
DetaljerSlamsug as Døgnvakt 900 58 753
Slamsug as Døgnvakt 900 58 753 Høytrykksspyling av trykkløse avløpsledninger Tilstopping, fett, avleiringer, røtter Aktuelle spylemetoder og dysetyper. Krav til bestillingsrutiner, tilrettelegging og rapportering.
DetaljerFagdag Drenering Statens hus Drammen 5. April 2013 Erland Svevad
17-4-2013 Fagdag Drenering Statens hus Drammen 5. April 2013 Erland Svevad Finland Nederland Irland Belgia Storbritannia Sverige Norge Danmark Tyskland Estland Latvia Litauen Russland Sveits Frankrike
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerNIBIO BOK VOL. 3 NR
NIBIO BOK VOL. 3 NR 4 2017 BOK Planering Forside og Tittel jordflytting BOK Utførelse Forside og undertittel vedlikehold Forfatter: Atle Hauge og Trond K. Haraldsen 2017 ISBN: 978-82-17-01855-1 ISSN: 2464-1189
DetaljerJordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim
Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen Eivind Solbakken, Særheim 11.11.2014 Jordsmonnkartlegging Standardisert kartlegging etter internasjonale prinsipper Inndeling i jordtyper basert på
DetaljerINNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid
Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Av Bengt M. Tovslid Bengt M. Tovslid er naturforvalter hos Ecofact AS i Sandnes. Innlegg på det Det femte nasjonale seminaret om restaurering
DetaljerVedrørende rassikring og støy-/støvdempingstiltak ved Tuterud og Jogstad - Anmodning om behandling av justert alternativ
Skedsmo kommune Planavdelingen Billingstad 6. november 2015 Vedrørende rassikring og støy-/støvdempingstiltak ved Tuterud og Jogstad - Anmodning om behandling av justert alternativ Det vises til forslag
DetaljerStadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå?
Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå? Eva Skarbøvik m.fl., Bioforsk Jord og miljø 10 min innledning 25 min med «summegrupper» 25 min med oppsummering i plenum + diskusjon
DetaljerAvrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø
Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering
DetaljerDrenering. Østfold Bondelag Varteig 14. mars 2016 Svein Skøien Fylkesmannen i Østfold
Drenering Østfold Bondelag Varteig 14. mars 2016 Svein Skøien Fylkesmannen i Østfold Stor behov for drenering Kornareal Østfold 559 000 daa Landbrukstelling 2010: Ca 90 000 daa oppgitt med behov for drenering
DetaljerJordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium
DetaljerRAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG
RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam
DetaljerForfallet skal stanses
Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Forfallet skal stanses Saneringsplan for vannledningsnettet i Oslo Vann- og avløpsetaten (VAV) vil stanse forfallet i vannledningsnettet. Målet er å opprettholde en god
DetaljerInfiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS
Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for
DetaljerTeknisk notat. Innhold. Konseptuelt forslag til avslutning av eksisterende SiMn-deponi på Fosselandsheia.
Teknisk notat Til: Eramet Norway Kvinesdal A/S v/: Leif Hunsbedt Fra: NGI Dato: 30. april 2012 Dokumentnr.: 20111039-00-11-TN Rev.nr. / Dato: 2, 03. april 2013 Prosjekt: Deponier på Fosselandsheia i Kvinesdal
DetaljerProsjekt Østensjøvann
Prosjekt Østensjøvann Rapport miljørådgivning Høsten 2014 Foto: Follo landbrukskontor Prosjekt Østensjøvann Side 1 Bakgrunn: I perioden 1997 2001 ble det gjennomført et prosjekt i nedbørfeltet til Årungen,
DetaljerGRUNNFORHOLD OG DRENERING. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Praktisk drift av gravplass, NFK Tromsø, april 2016
GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset, NFK Tromsø, 25.- 28. april 2016 BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden Lite endring i berggrunnen etter
DetaljerBERGGRUNNEN LØSMASSER GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Den kaledonske fjellkjedefoldingen for millioner år siden
BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Lite endring i berggrunnen etter dette Bergarter deles inn i 3 grupper
DetaljerHøy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i
Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige
DetaljerFORPROSJEKT VANN OG AVLØP FOR RENÅFJELLET FB-G, H OG I
FORPROSJEKT VANN OG AVLØP FOR RENÅFJELLET FB-G, H OG I 21.mars 2013 INNLEDNING I forbindelse med reguleringsplan arbeidet og Renåfjellet delfelt FB-G, H og I i Rendalen kommune, har vi utarbeidet ett VA
DetaljerModeller for landbruk i Norge
Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Modeller for landbruk i Norge Håkon Borch - BIOFORSK 1 Jordbruket som forurensingskilde Håkon Borch. (UMB jan 2012) 2 2 Fosfor Vekst Ø Næring for planter
DetaljerKulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester
S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og
DetaljerNOTAT SAMMENDRAG. MULTICONSULT Sluppenveien 15 Postboks 6230 Sluppen, 7486 Trondheim Tlf multiconsult.no
NOTAT SAMMENDRAG Melhus kommune planlegger etablering av en ny avløpspumpestasjon i Kråkdalen, akkurat innenfor tomtegrensa av tomt gnr/bnr 12/1. Det planlegges i tillegg en mindre parkeringsplan med adkomstvei
Detaljer