Gamle lukkingsanlegg - kartlegging og mulige tiltak

Transkript

1 Gamle lukkingsanlegg - kartlegging og mulige tiltak Foredrag på «Restaurering av vassdrag», Det fjerde nasjonale seminaret om restaurering av vassdrag og våtmarker 19.november 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø

2 Erfaringer fra tiltakskartlegging De siste årene har Bioforsk gjort tiltakskartlegging i: - Nedbørfeltet til Nitelva - Nedbørfeltet til Leira - Deler av Eidsberg, Rakkestad, Trøgstad, Marker, Aurskog-Høland - Nedbørfeltet til Kransalgsjøene på Hadeland - Erosjonsproblemene er spesielt store i marine leirområder med utstakt bakkeplanering - Få problemer f.eks på Hadeland

3 Lukking av bekker i ravine før planering. Vanlig metode i årene.

4

5 Lukking og bakkeplanering Store lukkingsanlegg i marin leire kombinert med bakkeplanering dekar er bakkeplanert i Norge Ca søknader om lukking- og senkingsanlegg.

6 Inndeling Areal i dekar Planert med statstilskott Planert fra 1950 til 1971, anslag Planert ved nydyrking, anslag Sum planerte arealer før 1986, anslag Statistikk - hele landet (Njøs)

7 Østfold før og etter lukking

8 Landskapet etter bakkeplanering og lukking.

9 Hvilke store erosjonsproblemer finner vi? Erosjon i dråg Erosjon i utløp av lukkingsanlegg Erosjon over rørgater Erosjon rundt nedløpskummer Erosjon på grunn av underdimensjonering eller anlegg med redusert kapasitet pga skader/vedlikehold Erosjon i kanalkanter/bekkekanter Overflateerosjon/rillerosjon

10 Erosjon i dråg Høstkorn gir ikke nok beskyttelse for erosjon i dråg

11 Hvis det er bratt og mye vann gir heller ikke stubb nok beskyttelse En må ha permanent plantedekke som en vegetasjonssone

12 Grasdekt vannvei og kum

13 Identifikasjon av erosjonsfarlige dråg med høydedata.

14 Dråg med 20 dekar nedbørfelt

15 Dråg med 10 dekar nedbørfelt

16 Dersom dråget ligger over et lukkingsanlegg, vil erosjonen etter hvert ødelegge rørgata.

17 Gjenåpnet bekk etter naturmetoden la erosjonen gjøre jobben

18 Ofte begynner problemene nær utløpet av lukkingen. Rørene skyves ut av erosjon og frostbevegelser, og bekken eter seg innover.

19 Lukkingsanlegg som ligger dypt i gamle ravinedaler kan bli kjempeproblem

20 Ofte ses tegnene på at en bekkelukking er ødelagt som hull i jordoverflata

21 Slike skader vil fortsette å erodere hvis det ikke foretas utbedringer

22 I dette tilfellet er skadene så store at lukkingen er helt ødelagt, og rørene fører ikke lenger vann

23 Overflate Jordhule Erosjon rundt forskjøvet rør

24 Hvilke anlegg har problemer? Grunne anlegg har (heldigvis) større problemer enn dype anlegg, fordi overflatevann har en større mulighet til å renne direkte ned til utettheter gjennom jorda. Hvis det skjer noe i dype systemer blir konsekvensene mye verre. Gjenåpning er oftest uaktuelt i anlegg som ligger >5 meter nede.

25 Når planeringen har lagt en fyllingskant mot en bekk, er det stor fare for utglidning, dette kan over tid gi store erosjonsskader. Særlig utsatt er steder der vannet fra dråg renner ut over kanalkanten. Dersom dette vannet ikke kan tas ned i en kum, må det erosjonssikres helt ned til bekken.

26 Ofte er erosjonen nederst en kombinasjon av overflateerosjon og erosjon rundt rørene i lukkingsanlegget.

27

28 Mislykket reparasjon Ledning og kum må være tett

29 Underdimensjonert system. Vannet kommer opp av kum ved flom (til venstre), renner over jordet, og ned i kum lenger nede (til høyre).

30 Skader på lukking eller samleledning for drenering Når vannet kommer opp av jorda vet vi at det er en større skade i systemet

31 Problemer med erosjon rundt nedløpskummer Nedløpskummer er et svakt punkt i systemet. Nedløpskummene er veldig viktig for å få vekk det eroderende overflatevannet, men det skaper også erosjonsproblemer

32 Rørene som føres inn i kummen forskyver seg lett, og en får vanninntrenging i første skjøt fra kummen

33 Over tid kan kummene gi store erosjonssår

34 Løsninger for renovering: Gjenåpning av bekk Ny ledning som ikke ligger så dypt Avlastningsledning Få dreneringsledninger vekk fra bunnledningen eget system for drensvann Reparere kummer Stopp problemene før de kommer for langt! Erosjonssikring og vegetasjonssoner på utsatte steder

35 Løsning: Gjenåpning av lukket bekk

36 Problemer med lukkinger

37 Løsninger for dype ledninger

38 Hvordan kan en reparere dårlige kummer?

39 Anbefalt kumløsning Kum ved siden av hovedledning. Duk og pukk for å hindre frostbevegelser Motfall etter kummen Tetting med duk, eller duk og drenerende pukk Kilde: Vigerust og Bjerkholt

40 Kumdam - forsøksanlegg dam med tett membran rundt kummer med erosjonsproblemer Nedløpskum

41 Bygging av kumdam

42 Et annet anlegg Ullensaker Vann fra to sider

43 Hvordan kan en reparere dårlige kummer?

44 Anbefalt kumløsning Kum ved siden av hovedledning. Duk og pukk for å hindre frostbevegelser Motfall etter kummen Tetting med duk, eller duk og drenerende pukk Kilde: Vigerust og Bjerkholt

45 Kumdam - forsøksanlegg dam med tett membran rundt kummer med erosjonsproblemer Nedløpskum

46 Bygging av kumdam

47 Et annet anlegg Ullensaker Vann fra to sider

48 Hva gjør en dersom ledningen går tett i dype anlegg?

49 Renovering av dype lukkinger La gammel ledning ligge, men lag en avlastning. Avlastning kan være som åpen bekk eller ny ledning høyt i profilet. Dersom det bygger seg opp en dam i en ravine på grunn av tett anlegg, kan denne kanskje bare være der. En må sikre at ledningen virkelig er tett.

50 Hvordan ser disse anleggene ut i dag innvendig? Resultat av rørkameraundersøkelser

51

52 Video 4 viser: Utetthet i rørskjøt eller ved påkobling av drensledning har før inn mye leire, som delvis blokkerer røret.

53 Video 1 viser: Kameraet går nedover en bratt rørledning, som har glidd fra hverandre og jord har fylt ledningen slim at den er tett.

54 Video 4 viser: Store mengder rust har nesten blokkert røret

55 Video viser: Innløpsåpning nesten tett. Første rør ute av stilling.