Runar Ludvik Bråthen Sendt: 12. september :11

Transkript

1 Fra: Runar Ludvik Bråthen Sendt: 12. september :11 Til: Postmottak Kopi: Emne: HØRING SAKSNR 16 / KOMMUNEPLAN Gjelder sak 6.8 Vestbyvegen 51C, 1920 Sørumsand. Vedlegg: Vedlegg 1. Høringsuttalelse i sak 6.8 Vestsbyvegen 51 C (Sprengen) i forbindelse med Kommuneplanen docx; Vedlegg 2. Arealoversikt utbyggingsområdet ved Sprengen.xlsx; Vedlegg 3. Raviner - kopi fra Kommuneplanen docx Hei. Høring Kommuneplanen Oversender høringssvar. Gjelder sak Vestbyvegen 51C, 1920 Sørumsand (Sprengen). Vennligst bekreft mottak av dette høringssvar. Med vennlig hilsen Elin og Runar Ludvik Bråthen Vestbyvegen 51C 1920 Sørumsand Mob Runar: Mail Runar: runar.brathen@online.no

2 HØRING KOMMUNEPLANEN postmottak@sorum.kommune.no Mrk: Høring saksnr 16/05874 Kommuneplan SAK 6.8 VESTBYVEGEN 51C (Sprengen), G/Bnr 45/29 - BOLIG (nr. 32) Fra Elin og Runar Ludvik Bråthen, eiere av Vestbyvegen 51 C (Sprengen) Vestbyvegen 51C (Sprengen) G/Bnr 45/29 Vestbyvegen 51C feilaktig oppgitt som søker av utbygging i området. Vi er ikke blitt informert i saken. Vi er ikke interessert i utbygging av området. Vestbyvegen 51C, Sprengen, lå frem til 1974 som husmannsplass for tømmerfløtinga under hovedgården Nystua, Vestbyvegen 71, G/Bnr 45/1 som var eid av Glommas Fellesfløyting, Fetsund. I 1974 ble Sprengen, sammen med «Kringsjå», Vestbyvegen 61, skilt ut fra Nystua, i forbindelse med at fløytinga skulle opphøre 10 år senere. Sprengen fikk da tildelt G/Bnr 45/29, med areal på ca 1,6 mål. Elin og Runar Ludvik Bråthen, kjøpte Sprengen fra Glommas Fellesfløting i desember Vi har bodd i Sprengen siden 1. mars Gården Nystua var eid av Glommas Fellesfløting noen år til. Eiendommen ble senere solgt til Tor og Kjell Westby i forbindelse med nedleggingen av tømmerfløytinga i Da de døde, ble Nystua 45/1 solgt til Johnny Nyengen, som er eier og søker av utbyggingsområdet i denne saken. De gamle hustuftene - Id Det er opplyst i kommuneplanen at det nedenfor Sprengen ligger en husstuft med uavklart vernestatus og ukjent alder. Jeg kan opplyse at dette er tuftene etter det gamle Sprengenhuset, og husmannsplassen har hatt denne beliggenheten nærmere Glomma siden den første bebyggelsen i området. Her lå også Sprengenlensa, som ble anlagt på 1700-tallet ifølge Bygdeboka. Denne er en av flere lenser som er inntegnet på gamle lensekart over området. Det har sannsynligvis vært bosettinger her fra starten av tømmerfløtinga og Bingen lenser på 15/1600-tallet.

3 Husene på Sprengentuftene ble flyttet opp til dagens Sprengen i ca pga stadige utglidninger i Glomma av jordmasser i forbindelse med vårflommene. Det gamle Sprengenhuset er fortsatt inntakt, og innebygd i dagens hovedhus på Sprengen. De gamle hustuftene lå tidligere ca 100 m fra Glomma. I dag ligger de helt på Glommakanten, og hadde sannsynlig glidd ut i elva under flommene hvis ikke elvebreddene hadde blitt steinsatt. Vegfaret - Id Dette vegfaret var veien ned til den gamle husmannsplassen Sprengen. Kan nok også regnes å være fra 15/1600 tallet. RAVINEDALER Hensynssoner. Det foreslått utbygde skogsområdet på 30 dekar mellom Vestby Nord og Sprengen består av 2 ravinedaler som går ned langs vegfaret Id Ravinedalene slutter ved de gamle Sprengentuftene Id44009, med beliggenhet inne i de foreslåtte hensynssoner for kulturmiljø Bingen lenser og den nye kulturstien. o Det består av 2 bratte ravinedaler med skog, og ikke dyrkbar mark. o Se vedlegg 2 og 3. Regner med at disse ravinene nå blir kartlagt, som beskrevet i kommuneplanen. Viktig for riktig saksbehandling. Under behandling Kommuneplanen var også dette området planlagt bebygd i forbindelse med Vestby skog. Det ble imidlertid tatt ut av planen og ført tilbake til LNF-område, etter at det ble kjent at det var ravinedaler. Det var massive protester fra Vestby Velforening og beboerne på Vestby, som påpekte at området består av bevaringsverdige ravinedaler med dreneringsbekker. Viktig å bevare som fremtidig rekreasjonsområde og grønn lunge for den stadig økende folkemengden. Politikerne ble tatt med på befaringer og fikk oppleve de flotte, store og bratte ravinedalene i skogsterrenget her. Dette grønne området er enda mer viktig å bevare nå, som Sørumsand fortettes, og ikke minst for å drenere ut fremtidens økende uvær og nedbørsmengder. Den nye planlagte kulturstien vil også gå gjennom dette landskapet og passere de gamle Sprengentuftene.

4 Det er mangelfull informasjon i forslaget til utbygging av området i 3 kommuneplanen Her står det at området er dyrkbar mark og ingenting om ravinedaler. Se vedlegg 2 og 3. Avbøtende tiltak i den nye kommuneplanen : «Hensynsoner for raviner legges inn i plankartet. Retningslinjene til kommuneplanen suppleres med veiledning om hensyn til raviner». FLOM OG EROSJON. Miljøforandringene som vi allerede merker godt, vil skape en fremtid med mer ekstremvær og flom. Derfor er det viktig å ta vare på ravinedalene også som dreneringssoner. Planering og oppfylling av ravinene vil skape flere store tette flater som skaper nye avrenningsproblemer og problematiske grunnforhold bl.a. mht til utglidninger og ras. Noe vi hører om ofte for tiden. Avbøtende tiltak i den nye kommuneplanen: «100 meter byggeforbud langs Glomma, Leira og Rømua er vist i kart og hjemlet i planbestemmelsene. Hensynssoner for flom er byttet ut med oppdaterte hensynssoner for 200-årsflom langs Glomma, Leira og Rømua» JORDVERN Området ligger i LNF område. Det foreslsåtte utbyggingsområdet består av 30 dekar dype ravinedaler i skogsterreng (ikke dyrkbar mark), samt 8 dekar på dyrket mark rundt bebyggelsen på Sprengen. Ca 70% / ca 5,5 dekar, av den dyrkede marka på 8 dekar, ligger innenfor 100 meters grensa med byggeforbud mot Glomma. Da er det kun ca 2.5 dekar igjen på utsiden av denne grensen.. Se vedlegg 2. Nye avbøtende tiltak i kommuneplanen : «Ved vurdering av om områder skal tilbakeføres til LNF-formål er jordvern et viktig kriterium. Krav til matjordplan i de tilfeller der jordvern unntaksvik må vike er tatt inn i bestemmelsene»

5 GRØNNSTRUKTUR, FRILUFTSLIV OG FOLKEHELSE. 4 KULTURMILJØER OG STEDSIDENTITET. Disse to temaer henger nøye sammen i dette området. Vi har tidligere nevnt hvor viktig grønne lunger og friluftsopplevelser er. Her kan dette kombineres på en fantastisk måte. Noe av det viktigste må vel være å gi befolkningen en mulighet til å komme ut i grønne omgivelser også i gangavstand fra sentrum, uten å bruke bilen. Dette området er med på å skape trivsel for kropp og sjel, og gi en god identitetsfaktor. Gi det mye grønt rom mot fremtidig bebyggelse. Bingen Lenseminneforening har gjort og gjør en fantastisk innsats for å legge til rette, bevare og formidle den stolte fløterhistorien i området. Viktig å ta vare på disse mulighetene nå. Nye avbøtende tiltak i kommuneplanen : «Hensynssonene er supplert med hensynssone for Urskog-Hølandsbanen, Slora Mølle/Sloråa og områdene sørvest for Sørumsand» Området ligger i dette nevnte området sørvest for Sørumsand. Konklusjon: Kommuneplanen inneholder forslag om et «grønn grense» område som framstår som en naturlig avgrensing for utbygde og regulerte områder nærmest sentrum. Foreslåtte nye utbyggingsområder er bl.a. ved Vestby.. Vi mener på bakgrunn av vår høringsutalelse at Sprengenområdet på Vestby bør tas bort fra området innenfor denne grønne grensen. Vi foreslår at den grønne grensen flyttes, og bør gå ned langs delet mellom bebyggelsen og ravinedalene på sørvest-siden av Vestby skog. Hele Sprengen-området føres tilbake til LNF-område igjen. Sørumsand, Med vennlig hilsen Elin og Runar Ludvik Bråthen o runar.brathen@online.no o Mob: Sendt med e-post til: postmottak@sorum.kommune.no Mrk: Høring saksnr 16/05874 Kommuneplan

6

7 Vedlegg 2: Se side 30, Tabell 3: KOMMUNEPLAN DEL 2: AREALDEL 3. VURDERING AV AREALFORMÅL 3.1 Bolig Utdrag fra tabell 3: Kartref Navn Antall boenh Areal innenfor/utenfor grønn grense LNF Dyrka mark Dyrkbar mark 32 Ved vestbyvegen 51C Innenfor Info: info: Ca 5,5 dekar Mangelfull opplysning! av 8 dekar Dette er 2 verneverdige ligger inne i ravinedaler!! 100 meters Store og bratte, byggeforbuds- i skog. sone Glomma Skal det bli dyrkbare mark må de planeres og fylles ut.

8 Vedlegg 3-Raviner: KOPI FRA KOMMUNEPLAN Natur- og landskapsvern - raviner En ravine er en liten dal, vanligvis dannet av små elver eller bekker, som graver og fører til erosjon i leirmasser. Ravinene har typisk veldig bratte dalsider, er fuktige, svært produktive og har stor variasjon fra topp til bunn. Disse forholdene gjør at vi ofte finner andre naturtyper i ravinene, for eksempel gammel skog og gråorheggeskog. Tidligere dominerte raviner landskapet på Romerike, men som følge av effektiviseringen i landbruket med bakkeplanering og bekkelukkinger og store utbygginger som vei, bane og industriområder, har naturtypen hatt en betydelig tilbakegang de siste 50 årene. På bakgrunn av dette er raviner vurdert som en sårbar naturtype i norsk rødliste for naturtyper. BioFokus har på oppdrag fra Sørum kommune og med støtte fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennomført kartlegging av raviner og andre naturtypelokaliteter i Sørum. Feltarbeidet ble utført i 2014 og Arbeidet resulterte i BioFokus-rapport Ravinekartlegging i Sørum kommune Det ble kartlagt totalt 53 naturtypelokaliteter, hvorav 24 av dem er kartlagte ravinedaler og 29 er øvrige naturtyper. Hver av lokalitetene har fått én av følgende verdier: A-verdi: Svært viktig lokalitet B-verdi: Viktig lokalitet C-verdi: Lokalt viktig lokalitet Det står igjen et kartleggingsbehov på 26 områder med et samlet areal på daa. Det er lyst ut en tilbudskonkurranse for sluttføring av ravinekartleggingen i kommunen med leveringsfrist fra leverandør 1. november Beite og skogproduksjon er tradisjonell bruk av ravinene. En slik bruk er ikke i konflikt med ravinen som naturtype, uavhengig av verneverdi. De største truslene mot ravinene er terrenginngrep som bekkelukkinger og oppfylling. Ravinedal og andre naturtyper er tatt inn med følgende bestemmelse for hensynssone i kommuneplanforslaget (PBL 11-8 c): I områder som gjennom kommunens naturtyperegistreringer er kartlagt som ravinedal eller annen naturtype med verdien «svært viktig» (tilsvarende A-verdi) eller «viktig» (tilsvarende B-verdi) skal tiltak som kan forringe naturverdiene unngås. I områder som omfatter naturverdier med verdien «lokalt viktig» (tilsvarende Cverdi) skal alle tiltak som kan forringe naturverdiene tilstrebes unngått. Med tiltak menes større oppfyllinger og utgravinger i dalbunn og på tvers av ravine.