Sørum kommune - Offentlig ettersyn av kommuneplan arealdelen - Fylkesmannens uttalelse med innsigelser

Transkript

1 Sørum kommune Postboks SØRUMSAND Besøksadresse: Tordenskiolds gate 12, Oslo Postadresse: c/o Fylkesmannen i Østfold, Postboks 325, 1502 MOSS Telefon fmoapostmottak@fylkesmannen.no Organisasjonsnummer NO Deres ref.: 16/05874 Deres dato: Vår ref.: 2017/ FM-M Saksbehandler: Alexander Karlsson, miljø. Anette Søraas, landbruk Direktetelefon: Dato: Sørum kommune - Offentlig ettersyn av kommuneplan arealdelen - Fylkesmannens uttalelse med innsigelser Vi viser til brev fra Sørum kommune datert om offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel. Frist for uttalelse er , men Fylkesmannen fikk i e-post datert utsatt frist til Nasjonale og regionale føringer er langt på vei fulgt opp. Kommuneplanen kommer likevel i konflikt med nasjonale interesser Fylkesmannen skal ivareta. Sorknes næring øst kommer i konflikt med ravine med A-verdi og dyrket jord. Sorknes næring vest, Trondheim vest for E6 og Vestbyvegen 34 kommer i konflikt med dyrket og dyrkbar jord. Vi kan ikke se at samfunnsnytten ved omdisponering av disse områdene kan forsvare at de nasjonale interessene knyttet til en svært viktig ravine og verdifull dyrket og dyrkbar jord blir vesentlig tilsidesatt. Vi fremmer derfor innsigelse til områdene. Vi fremmer også innsigelse til næringsområdet Smedstua og adkomstveg til Ausenfjellet. Dette er områder hvor vi tidligere har fremmet innsigelse til reguleringsplan, og vi kan ikke se at det er grunnlag for å frafalle innsigelsene. Arealforslagene kommer i konflikt med hensynet til raviner og jordvern. De foreslåtte grønne grensene for vekstområdene er etter vår oppfatning for vide og ikke i tråd med føringene for utarbeidelse av grønn grense i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Vekst kan ikke gå foran vern innenfor den grønne grensen, dersom denne trekkes for vidt. Omfanget av boligområder på Rånåsfoss er også er i strid med regional plan. Vi vil derfor sterkt fraråde kommunen å beholde de foreslåtte grønne grensene og det største boligområdet på Rånåsfoss, Olberg 2, i planen. Overordnede føringer som skal vurderes og ivaretas i kommunal planlegging er listet opp i Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 1. mars 2018 ( under plan og bygg, arealforvaltning ) samt i Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging av (se Fylkesmannen har med fokus på prioriterte politikkområder vurdert forslaget. Vi har følgende innsigelser og merknader.

2 Fylkesmannens innsigelser og merknader Nasjonale og regionale føringer for areal og transport, samt jordvern Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus spesifiserer hvordan nasjonale føringer for areal og transport skal følges opp i regionen, og gir føringer for jordvern. For Sørum er det pekt ut to vekstområder, Frogner og Sørumsand, og i henhold til retningslinje R3 skal minimum 80 % av bolig- og arbeidsplassveksten foregå i de to vekstområdene. I arbeidet med kommuneplanen forventes det at det utarbeides dimensjoneringsgrunnlag for vekst, jf. R2 og R3, samt fastsettes en langsiktig grønn grense rundt vekstområdene, jf. R8. I tillegg skal det vurderes å ta ut områder som ikke er i tråd med mål, strategier og retningslinjer i den regionale planen, jf. R5. Jordlovens 9 stadfester et vern av dyrket og dyrkbar jord. Kommunenes arealdisponeringer er vesentlige for at Stortingets jordvern- og matproduksjonsmål skal kunne nås. Stortinget har satt mål om at omdisponering av dyrka jord i Norge ikke skal overstige dekar per år innen 2020 og at nasjonal matproduksjon skal øke. Målene skal bidra til å sikre tilstrekkelig jordbruksareal for varig framtidig matproduksjon, og unngå at matjord blir omdisponert og tatt i bruk til andre formål. Retningslinje R9 stadfester at utenfor grønn grense skal vern gå foran vekst. Oppfølging av regional plan for areal og transport og jordvern Kommunen har utarbeidet flere dokumenter og oversikter knyttet til oppfølging av regional plan for areal og transport. Dette er positivt og gjør det enklere å vurdere hvordan regional plan er fulgt opp. Kommunen har også valgt å ta ut flere områder som kommunen har ansett for å være i strid med regional plan, jf. R5. Vi mener at kommunen i stor grad har gjort et godt arbeid med oppfølging av regional plan. Kommunen har utarbeidet et eget notat med vurderinger av dimensjoneringsgrunnlag for vekst, og utarbeiding av grønne grenser. Det er lagt til grunn en befolkningsvekst på 2 % i planperioden som gir et gjennomsnittlig behov for 170 boliger per år (135 i vekstområdet og 35 utenfor, hvis 80/20-prinsippet følges). Fra 2019 til 2031 vil det innebære et samlet behov for 1620 boliger i vekstområdet og 420 utenfor. Det fremgår av planbeskrivelsen at det i gjeldende kommuneplan er tilstrekkelige boligreserver. I notatet skriver kommunen videre at det er potensial for henholdsvis 1682 boenheter på Sørumsand og 794 boliger på Frogner (til sammen 2476 boliger), innenfor det som er avsatt som grønne grenser og det som er avsatt i boligbyggeprogrammet. Det presiseres samtidig at potensialet på sikt kan være langt større. Utenfor grønn grense er det beregnet at det i foreslått plan er potensial for 1057 boenheter. Kommuneplanen har derfor potensial for 3530 boliger. Boligpotensialet utenfor grønn grense ligger på omtrent 30 % av samlet potensial, og det innebærer at planens boligpotensial tilsvarer en 70/30-fordeling. Fylkesmannen mener kommunen samlet sett har langt mer boligareal enn det er behov for, spesielt utenfor vekstområdene. Dette kan føre til utfordringer med å sikre at minimum 80 % av bolig- og arbeidsplassveksten skal foregå i vekstområdene, jf. retningslinje R3 i regional plan. Det er ikke etablert et dimensjoneringsgrunnlag for arbeidsplassvekst. Denne typen beregninger er komplisert. Kommunen bør likevel gjøre vurderinger av muligheten for å nå en 80/20- fordeling, også når det gjelder arbeidsplasser.

3 Jordvern Forslagene til nye byggeområder på dyrka jord ivaretar etter vårt syn ikke nasjonale jordvern- og matproduksjonshensyn. Det er positivt at byggeområder som omfatter i alt 113 dekar dyrka jord og 98 dekar dyrkbar jord tas ut av planen. Nye arealforslag omfatter imidlertid omdisponering av mer enn 120 dekar dyrka jord og over 100 dekar dyrkbar jord. Vi anslår at jordbruksareal og dyrkbare områder som er avsatt til utbygging, og som allerede er regulert eller under regulering, omfatter godt over 600 dekar dyrka jord og over 300 dekar dyrkbar jord. Næringsområdet Bjerke ved E6 utgjør alene 100 dekar fulldyrka jord samt dyrkbart areal. Disse arealene er ennå ikke utbygd og utgjør en svært stor utbyggingsreserve. Forslag til langsiktige grønne grenser Ved utarbeidelse av grønn grense må det tas utgangspunkt i dimensjoneringsgrunnlaget, gangavstand på 1 km fra sentralt kollektivknutepunkt og gangavstand mellom viktige funksjoner. Det er også svært viktig at jordvern vektlegges ved utarbeidelse av grønn grense, slik at omdisponering og press på dyrket jord kan unngås. Det er vektlagt i regional plan at dersom vekst skal gå foran vern i vekstområdene skal potensialet for fortetting og transformasjon i eksisterende byggesone utnyttes før ubebygde areal tas i bruk. Nye områder skal få høy utnyttelse og utvidelse av byggesonen skal være nødvendig ut fra mål for bolig- og arbeidsplassvekst jf. R3 og R8. Det er foreslått vide langsiktige grenser rundt Frogner og Sørumsand. Grønn grense rundt Frogner, som også inkluderer deler av Lindeberg, dekker totalt ca dekar. Vårt anslag viser at over 460 dekar fulldyrka jord er omfattet av forslaget, i tillegg til mer enn 100 dekar dyrkbar jord. Prinsippet om gangavstand på 1 km fra togstasjon på Frogner er etter vår vurdering ikke fulgt opp, og jordvern- og matproduksjonshensyn er ikke vurdert. Forslaget til grønn grense rundt Sørumsand er også satt videre enn beregnet 10 minutters gangavstand og omfatter mye dyrka jord av nasjonal og regional verdi, anslagsvis mer enn 300 dekar. Om lag en tredjedel av arealet er regulert eller under regulering. Det er også foreslått nye boligområder ved Vestbyvegen som er plassert lenger unna togstasjonen i Sørumsand enn det føringer for grønn grense legger til grunn. Kommunen bør derfor vurdere å ta ut disse områdene. Vide grønne grenser bidrar ikke til kompakt bolig- og arbeidsplassvekst, og støtter ikke opp om føringer i regional plan. Sørum har et betydelig utbyggingspotensial i områder som allerede er avsatt og regulert til byggeområder, noe som tilsier en grønn grense som er strammere. Det kan ikke fremmes innsigelse til grønne grenser ettersom de ikke er juridisk bindende, men vi fraråder sterkt at kommunen vedtar grønne grenser for Frogner og Sørumsand som vist i temakartet. Vi vil ikke kunne akseptere at vekst skal gå foran vern innenfor disse grensene. Konkrete innsigelser og merknader til arealforslag følger lenger ned, og begrunnes også med disse merknadene til grønne grenser. Forslag til nye næringsområder ved E6 I planbeskrivelsen fremhever kommunen at det er for få arealer for næring som vil være realiserbare på kort tid, og at det ikke er så store reserver for lager og logistikk. Planbeskrivelsen fremhever også at en tilstrekkelig arealreserve er nødvendig for å ivareta eksisterende næringsaktivitet og stimulere til nyetableringer. I forslag til ny kommuneplan er det foreslått tre nye næringsområder langs E6 ved kommunegrensen til Skedsmo (Sorknes næring øst, Sorknes vest, og Trondheimsv. vest for E6)

4 som etter vår vurdering også kan legge til rette for lager og logistikkvirksomheter. De foreslåtte næringsområdene ligger nært Berger næringsområde i Skedsmo, som i regional plan er utpekt som et regionalt næringsområde. Det skal arbeides videre med regional struktur for gods og logistikk, jf. H7 i regional plan. I den forbindelse er det utarbeidet en grunnlagsrapport. Et sentralt funn i denne rapporten er at det skal være nok arealer for logistikknæringens ekspansjonsbehov i mange år fremover, så sant ikke andre konkurrerende næringer får ekspansiv vekst. Kommunen har næringsområder på Bjerkemoen, Bjerke og Ausenfjellet, som ikke er utnyttet. I kommuneplanens delutredning for lager og logistikk fremheves det at det er krav om minst 50 % utnyttelse i næringsområdene, mens gjennomsnittlig utnyttelse i dag ligger på 35 %. Kommunen har dermed reserver og potensial for bedre utnyttelse av næringsområder. Vår vurdering er at de foreslåtte næringsarealene primært skal dekke lokale behov for å ha reserver for næring som er raskt realiserbare. Fylkesmannen anser at kommunen bør avvente å legge inn nye næringsområder tett opp til gjeldende kommunegrenser inntil Sørum er slått sammen med Fet og Skedsmo, og man har bedre oversikt over fremtidige arealbehov. Dette gjelder spesielt for områder der det er andre verdier, slik som svært viktige raviner og dyrkbar jord. Nr 15 Sorknes næring øst - innsigelse naturmangfold Næringsområdet er lagt innenfor naturtypen med områdenavn Svennerud-Seterhaugen, som er en naturtype ravinedal med A-verdi (nasjonal verdi). Området vil også grense til en ravinedal med B- og C-verdi. Innenfor avgrensning for ravinedal med B-verdi finner vi en naturtype gammel lavblandingsskog med A-verdi. Avgrensning av denne ligger imidlertid lenger øst for det nye næringsområdet. Raviner er en naturtype Norge har et internasjonalt ansvar for, og i Norge har Romeriks-kommunene i Akershus et særlig stort nasjonalt ansvar for naturtypen. Det må særlig tungtveiende grunner til for at det skal være akseptabelt å gjøre inngrep i de gjenværende ravinene med nasjonal verdi (A-verdi). Næringsområdet er planlagt helt ned mot kommunegrensen til Skedsmo. Kommunegrensen følger Skillebekken, som går i bunnen av den nordligste armen av dette ravinesystemet, og konsekvensen av å legge næringsområdet her vil bli store og negative. Ravinedaler er aktive systemer der bekkene graver i leiren. Større og mindre skred er naturlige og nødvendige for å bevare ravinedalene som intakte naturtyper. Bekkelukking, skredsikring og oppfylling av ravinedaler truer naturtypen ved å stabilisere ravinesidene og utelukke de naturlige prosessene. Å legge næringsområdet så nær bekken kan også innebære en risiko for avrenning av forurensende kjemikalier som er skadelig for naturmiljøet, både i anleggsperioden og i forbindelse med normal drift av næringsområdet. Realisering av dette næringsområdet vil, uavhengig av om næringsområdet trekkes opp til kun å gjelde dyrket jord, med stor sannsynlighet innebære skredsikringstiltak i ravinen. Dette peker også konsekvensutredningen på. Vi anser derfor at hele areaforslaget kommer i konflikt med ravinen med A-verdi. I dag er dette ravinesystemet lite påvirket av tekniske inngrep, noe som har bidratt til høy verdi. Arealforslaget kommer i konflikt med naturtypen ravinedal med A-verdi, og vi kan ikke se at næringsområdet er av en slik samfunnsmessig betydning at disse nasjonale interessene må vike. Vi fremmer derfor innsigelse til området.

5 Innsigelser for nr. 15 Sorknes øst, nr. 13 Sorknes vest og nr. 14 Trondheimsvegen vest for E6- samlet vurdering Næringsområdene omfatter totalt 50 dekar fulldyrka jord og 23 dekar dyrkbar jord. Arealene har svært god og god jordkvalitet. Kommunen har betydelige arealreserver for næring og områdene kan utnyttes bedre, og det er ikke behov regionalt for disse nye områdene. Lokale behov bør også samordnes innenfor nye Lillestrøm kommune. Vi fremmer derfor innsigelse til arealforslagene samlet begrunnet med nasjonale føringer for jordvern. Vi kan ikke se at de foreslåtte næringsområdene er av en slik samfunnsmessig betydning at nasjonale jordverninteresser skal vike. Sørumsand- nr. 30 Vestbyvegen 34 -innsigelse Boligområdet nr. 30 Vestbyvegen 34 innebærer nedbygging av 25 dekar dyrket jord. Ut fra dimensjoneringsgrunnlaget for befolkningsvekst, er det ikke behov for nye områder for bolig ved Vestby. Vi kan ikke se at et boligområde i randsonen av sentrum er av en slik samfunnsmessig nytte at 25 dekar dyrket jord bør omdisponeres. Ut fra nasjonale og regionale føringer for jordvern fremmer vi derfor innsigelse til Vestbyvegen 34. Nr. 50 Smedstua næring- innsigelse I brev datert fremmet vi innsigelse til reguleringsplan for næringsområdet Smedstua fordi forslaget kommer i konflikt med 29 dekar fulldyrket jord som er en del av stort sammenhengende jordbruksområde. I følge meklingsprotokollen datert skal kommunen vurdere næringsområdet på nytt i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. Samlet omdisponering av dyrka jord har fortsatt et svært stort omfang. Eksisterende næringsområder bør kunne utnyttes bedre før nye arealer legges ut. Bjerke er allerede regulert, og i tillegg er Bjørkemoen vedtatt. Vi kan ikke se at Smedstua skal dekke et regionalt behov, og viser til våre merknader om jordvern og næringsområder i foregående avsnitt. Vi fremmer derfor innsigelse til Smedstua næringsområde. Ny adkomst til Ausenfjellet næringsområde- innsigelse Fylkesmannen fremmet innsigelse til reguleringsplan for ny adkomst til Ausenfjellet fordi traseen kommer i konflikt med nasjonalt/regionalt viktige naturtypelokaliteter (ravinedaler), dyrka jord og landskap, se brev av Mekling er gjennomført, men det ble ikke funnet en løsning. Etter mekling har det vært en begrenset høring av endret plan, men det har ikke vært grunnlag for å trekke innsigelsen. Kommuneplanen har ikke ny informasjon som tilsier at innsigelsen bør trekkes. Vi fremmer derfor innsigelse til bestemmelse og ny trasé for adkomstveg til Ausenfjellet. Rånåsfoss I henhold til vedtak fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert skal Rånåsfoss overføres til Nes kommune fra , slik at tettstedet Auli/Rånåsfoss samles i en kommune. Kommuneplanen til Sørum ble vedtatt lagt ut på offentlig ettersyn før vedtaket, og planforslaget har derfor ikke kunnet ta høyde for dette vedtaket. Det meste av boligreservene utenfor prioriterte tettsteder er knyttet til utbyggingsområdene på Rånåsfoss. Boligområdene Kroken og Olberg 2 ble lagt inn ved rullering i 2015, mens Olberg 1, på 72 dekar, ble tatt inn i Hele 691 boenheter av de 1057 boenhetene utenfor grønn grense knyttes til Rånåsfoss-Haugtun. Områdene ligger delvis mer enn 1 km fra Rånåsfoss stasjon, som

6 for tettstedet Auli/Rånåsfoss vil være den eneste fremtidige togstasjonen når Auli stasjon legges ned. Ut fra vekstfordelingsprinsippet (80/20) i regional plan er omfanget av boliger på Rånåsfoss for stort. Kommunen har vurdert om områdene Olberg 1 og 2, samt Kroken skulle tas ut, jf. retningslinje R5 i regional plan, men mener at samtlige områder som ligger inne i gjeldende kommuneplan bidrar til å binde tettstedet Auli/Rånåsfoss sammen, og har valgt å beholde områdene. Vi kan imidlertid ikke se at samlet omfang er vurdert opp mot vekstfordelingsprinsippet i regional plan. Olberg 1 og Kroken kan bidra til en mer samlende utvikling av tettstedet som helhet, men boligområdet Olberg 2 bidrar til en tettstedsspredning. Samlet omfang bidrar til at potensiell utbygging av Rånåsfoss overskrider føringene om vedlikeholdsvekst. Vi fraråder derfor sterkt at kommunen viderefører Olberg 2 som boligområde. Kommunen bør også gjøre en vurdering av om resterende boligområder er i tråd med prinsippet om vedlikeholdsvekst. Ettersom boligområdene fra vil tilhøre Nes kommune, forutsetter vi at Sørum kommune innhenter innspill fra Nes om utvikling av området. Melvolljordet Området er et tidligere avsatt, ikke regulert boligområde på ca. 70 dekar dyrka jord som er en del av et stort sammenhengende jordbruksområde av nasjonal og regional verdi mellom Frogner og Lindeberg. Kommunen bør vurdere å ta ut arealet, eller fastsette rekkefølgebestemmelser for å sikre at Melvolljordet ikke reguleres før fortettings- og transformasjonspotensialet i byggesonen og i andre regulerte områder er utnyttet. Husebyjordet gårdstunareal Gårdstunet ved Husebyjordet er regulert til landbruk i gjeldende reguleringsplan. Konsekvenser for jordvernet av å beholde arealet til boligformål bør vurderes. Dersom det blir behov for å etablere et nytt gårdstun på dyrka jord bør arealet endres til LNF-formål, i samsvar med eksisterende reguleringsplan. Jordvernhensyn veier tyngre enn boligbygging utenfor prioriterte vekstområder, jf. R9 i regional plan for areal og transport. Nr. 48 Utvidelse av Frogner kirkegård, alternativ A eller B: Utvidelsen omfatter 13 eller 10,5 dekar fulldyrka jord med hensynssone kulturmiljø. Det bør vurderes om mer inneklemte areal ved Frogner kirke heller kan avsettes til gravlund. Vi legger til grunn at kommunen tar ut det alternativet som ikke velges. Ny adkomstvei fra Lunderåsen mot øst til fv.171 Forslaget fører til tap av dyrka jord og vil splitte opp verdifullt jordbruksareal. Vi forstår kommuneplanen slik at skoleutvidelsen legges til Vesterskaun skole. Adkomstveien bør da tas ut eller legges utenom dyrka jord. Massemottak og bestemmelser Asak, Bjørkemoen, Tertitten Tertitten massemottak berører ravinedalen Hagen-ravinen. Denne er kartlagt med B-verdi. I følge konsekvensutredningen har det blitt foretatt inngrep i ravinen etter kartleggingen, som innebærer at ravinen sannsynligvis ikke har den utbredelse og verdi i dag. Vi mener likevel det er uheldig at det foreslås et massemottak i en ravine som er kartlagt med B-verdi, og ber kommunen vurdere andre områder. Områdene for massemottak er vist som annet byggeområde. Det bør framgå av bestemmelsene hvilke arealer som skal tilbakeføres til LNF-formål, og at dette skal følges opp i

7 reguleringsplaner. Dette må gjelde alle arealer som det ikke er behov for å omdisponere til utbyggingsformål. Klimatilpasning Klimaprofilen for Oslo og Akershus anbefaler et klimapåslag på minst 40 % for regnskyll med kortere varighet enn 3 timer. Det anbefales at det vurderes lagt inn en klimafaktor på 1,5 i planbestemmelsen for forventet økning i nedbørintensitet som grunnlag for dimensjonering av løsninger. Forurensning/massehåndtering Planretningslinjene i Regional plan for masseforvaltning i Akershus sier at kommuneplanen bør ta opp spørsmål knyttet til håndtering av overskuddsmasser. Aktuelle arealer for mellomlager, behandling, massemottak og deponi bør vurderes ut fra områdets egnethet, og miljø og samfunnsmessige konsekvenser. Det er ønskelig at en sikrer at mest mulig rene naturlige masser gjenvinnes. Det er viktig at kommunen overordnet kartlegger områder hvor det er behov for masser. Det forventes at mellomlager og deponier, jfr. avfallsforskriften kapittel 9, som innebærer vesentlige terrenginngrep eller tar imot andre typer overskuddsmasser enn rene, naturlige masser, avklares i kommuneplanen og reguleres. Områder kommunen plukker ut til utfyllingsformål skal ha et reelt behov for masser. Det skal ikke være et tiltak for å bli kvitt overskuddsmasser, og massene må ha egenskaper som gjør det egnet til bruksformålet. Fylkesmannen har ikke vurdert egnetheten for de enkelte arealene med tanke på forurensning. Vi anbefaler at det tydeliggjøres hvilke typer masser som tillates. Hvis utfyllingen medfører en fare for forurensning eller forsøpling er det behov for tillatelse etter forurensningsloven 11, jf. 7. Kommuneplanen oppgir at næringsområdet ved Bjørkemoen implisitt medfører massemottak, men dette er ikke tatt med i oversikten over nye massedeponi i perioden. I ny plan har Sørum kommune avsatt areal for mulig snødeponi ved Krokstad næringsområde, og lagt opp til at snødeponier større enn 200 m3 og som er beregnet for annet enn lokal snø fra tilhørende byggefelt skal reguleres. Det er viktig at kommunen etablerer gode planlagte og miljømessige løsninger for snøhåndtering med rensetiltak. Det må gjøres en stedspesifikk risikovurdering for å kartlegge om snøen som er planlagt deponert på et område kan medføre skade eller ulempe på nærliggende vassdrag eller grunnen. Hvis dette er tilfelle kan et snødeponi kreve tillatelse fra Fylkesmannen etter forurensningsloven 11. Fylkesmannen anbefaler at områder med forurenset grunn merkes av i kommuneplanens arealdel som hensynssone av typen sikrings, støy og faresone jf. plan og bygningsloven 11 8 punkt a. Som et alternativ til å bruke hensynssone, kan det fastsettes arealformål og bestemmelser. Med hilsen Morten Ingvaldsen landbruksdirektør Ellen Lien fungerende fylkesmiljøvernsjef Dokumentet er elektronisk godkjent.

8 Kopi til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 Nordre Ål 2605 Lillehammer Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo