Natur- og landskapsvern (raviner) Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Transkript

1 Natur- og landskapsvern (raviner) Vedlegg til kommuneplan for Sørum Revidert etter høring

2 SKRØVERRAVINEN: Skrøverravinen er et av få ravinesystemer med rester av eldre ravinegranskog med mye grov død ved. Bildet er hentet fra BioFokus-rapport

3 Innhold Sammendrag Innledning Forholdet til kommuneplanen og andre overordnete dokumenter Medvirkning Metodikk Resultater Anbefalinger GRØFTELOMMEMOSE: Ravinen Østhagan Skog er en ravinedal i marin leire med gjennomgående bekk. Lokaliteten er registrert med verdi svært viktig på grunn av størrelse, lengde og kompleksitet. Den typiske leirarten, grøftelommemose, er rødlistet som nær truet og ble funnet to steder nord i området. Foto: BioFokus. DYNEKJUKE: Av særlig interesse er dynekjuke (EN), som her er funnet på en granlåg (liggende død ved av gran) i Åsgårddalen (lokalitet 11-N03). Foto: Norconsult.

4 Sammendrag En ravine er en liten dal, vanligvis dannet av små elver eller bekker, som graver og fører til erosjon i leirmasser. Ravinene har typisk veldig bratte dalsider, er fuktige, svært produktive og har stor variasjon fra topp til bunn. Disse forholdene gjør at vi ofte finner andre naturtyper i ravinene, for eksempel gammel boreal lauvskog og gråor-heggeskog. Tidligere dominerte raviner landskapet på Romerike, men som følge av effektiviseringen i landbruket med bakkeplanering og bekkelukkinger og store utbygginger som vei, bane og industriområder, har naturtypen hatt en betydelig tilbakegang de siste 50 årene. På bakgrunn av dette er raviner vurdert som sårbar (VU) i Norsk rødliste for naturtyper. På oppdrag fra Sørum kommune og med støtte fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennomførte BioFokus kartlegging av raviner og andre naturtypelokaliteter i Sørum. Dette feltarbeidet ble utført i 2014 og 2015, og resulterte i BioFokus-rapport Ravinekartlegging i Sørum kommune Det ble kartlagt totalt 53 naturtypelokaliteter, hvorav 24 er ravinedaler og 29 er øvrige naturtyper. Etter kartleggingen i sto det igjen et kartleggingsbehov i Sørum som BioFokus hadde beregnet til å bestå av 26 områder med et samlet areal på dekar. I forbindelse med rulleringen av kommuneplanens arealdel vedtok kommunestyret å fullføre ravinekartleggingen i kommunen. Det ble derfor våren 2018 lyst ut en tilbudskonkurranse for sluttføring av ravinekartleggingen i Sørum. Norconsult fikk oppdraget, og rapporten ble levert november Totalt ble 72 lokaliteter kartfestet, og lokalitetene fordelte seg på henholdsvis: 25 ravinedaler og 47 øvrige naturtyper. Totalt areal kartlagt som naturtyper ble på dekar. I tillegg leverte Norconsult en vurdering av hvilke raviner som egner seg til et aktivt friluftsliv. Av de 19 kartlagte undersøkelsesområdene ble følgende regnet for å ha et godt potensial for friluftsliv: 02 Bjørkemoen, 10 Vølnerdalen, 13 Kvennstua-Rømua, 14 Bingen og 15 Vestby skog. Hver av de kartlagte lokalitetene har fått én av følgende verdier: A-verdi: Svært viktig lokalitet B-verdi: Viktig lokalitet C-verdi: Lokalt viktig lokalitet Beite og skogproduksjon er tradisjonell bruk av ravinene. En slik bruk er ikke i konflikt med ravinen som naturtype, uavhengig av verneverdi. De største truslene mot ravinene er terrenginngrep som bekkelukkinger og oppfylling. Ravinedal og andre naturtyper er tatt inn med følgende bestemmelse for hensynssone i kommuneplanforslaget (PBL 11-8 c): I områder som gjennom kommunens

5 naturtyperegistreringer er kartlagt som ravinedal eller annen naturtype med verdien «svært viktig» (tilsvarende A-verdi) eller «viktig» (tilsvarende B-verdi) skal tiltak som kan forringe naturverdiene unngås. I områder som omfatter naturtyperegistreringer med verdien «lokalt viktig» (tilsvarende C-verdi) skal tiltak som kan forringe naturverdiene tilstrebes unngått. Med tiltak menes større oppfyllinger og utgravinger i dalbunn og på tvers av ravine. 1. Innledning Hva er en ravine? En ravine er en liten dal, vanligvis dannet av små elver eller bekker, som graver og fører til erosjon i leirmasser. Ravinene har typisk veldig bratte dalsider, er fuktige, svært produktive og har stor variasjon fra topp til bunn. Disse forholdene gjør at vi ofte finner andre naturtyper i ravinene, for eksempel gammel skog og gråor-heggeskog. For at en ravine skal verdsettes som naturtype må den være minst 500 meter lang og aktiv, det vil si med åpen bekk i bunnen eller vannsig i sidene slik at det stadig er små ras og graving i terrenget. Ravinene har mange kvaliteter i form av økosystemtjenester ved å være; et levested for planter og dyr (biologisk mangfold), spredningskorridor for planter og dyr, rense lufta, gi natur- og friluftsopplevelser, et kulturhistorisk landskap, kanalisere, håndtere flomvann, fordrøye og ta opp vann gjennom naturlig overvannshåndtering. Ravinedal er klassifisert på landskapsdelnivå i den nye klassifiseringen av norsk natur; Naturtyper i Norge (NiN), og er oppført som sårbar (VU) i Rødlista for naturtyper fra Bakgrunnen for denne vurderingen er knyttet til en antatt reduksjon av typen på 30-50%. Akershus er blant fylkene i landet som har størst utbredelse av naturtypen ravine. Denne naturtypen er karakterisert som truet, og det er et stort press på raviner i form av igjenfylling og nedbygging. Tidligere var det bakkeplanering knyttet til jordbruket som var den store trusselen. Nå er den største trusselen deponering av masser og utbygging av ulike infrastrukturtiltak, som vei og jernbane, samt næringsareal. Kartlegging i Sørum Sørum kommune har i likhet med andre kommuner på Romerike opplevd store endringer i kulturlandskapet og vesentlige arealer har blitt bakkeplanert de siste 50 til 70 årene. Kommunen mottar i dag et økende antall søknader om vesentlige terrenginngrep i områder med ravinedaler, men har manglet et helhetlig verktøy for vurdering og verdsetting av ravinedaler i et større perspektiv.

6 Sørum kommune gjennomførte derfor i med støtte fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus en kartlegging og verdsetting av ravinedaler og andre naturtyper innenfor et utvalg av kommunens raviner. Stiftelsen BioFokus fikk kartleggingsoppdraget, og foretok naturfaglige registreringer innenfor et utvalg av kommunens raviner. Feltarbeidet ble utført i 2014 og 2015, og rapporten ble levert februar BioFokus - rapporten fra 2016, «Ravnekartlegging i Sørum kommune », inkluderte også noen nye og/eller oppdaterte lokaliteter som tidligere er definert som rik sumpskog, nettopp for å oppdatere data i Naturbase for kommunen. Etter kartleggingen i sto det igjen et kartleggingsbehov i Sørum som BioFokus hadde beregnet til å bestå av 26 områder med et samlet areal på dekar. FIGUR 1. Kartleggingsbehovet presentert i BioFokus sin rapport. Rød - svært viktige lokaliteter, grønn - viktige lokaliteter og gul - lokalt viktige lokaliteter. I forbindelse med rulleringen av kommuneplanens arealdel vedtok kommunestyret å fullføre ravinekartleggingen i kommunen. Det ble derfor våren 2018 lyst ut en tilbudskonkurranse for sluttføring av ravinekartleggingen i Sørum. Norconsult fikk oppdraget, og rapporten ble levert november Norconsult fikk i tillegg til å sluttføre ravinekartleggingen også i oppdrag å synliggjøre hvilke raviner som egner seg spesielt godt

7 til et aktivt rekreasjonsområde, evt. tilrettelegging for turstier. Sent i oppdraget ble det også lagt til et lite ekstra område ved Vestby skog på Sørumsand. 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnete dokumenter Kommuneplanens samfunnsdel i Sørum har tre satsingsområder, og to av dem er Barn og unge og deres oppvekstmiljø og Kultur og identitet. Ravinekartleggingen er relevant for begge de nevnte satsingsområdene. For satsingsområdet Barn og unge og deres oppvekstmiljø har kommunen blant annet et mål om å gi barn og unge i Sørum gode friluftslivsmuligheter. Mange av ravinedalene i Sørum inngår i viktige friluftslivsområder i kommunen, og har en geologi og vegetasjon som kan nyttiggjøres også i barnehage og skole sin kunnskapsformidling om naturen. Under satsingsområdet Kultur og identitet er et av de overordnede målene nettopp å ivareta natur og friluftsliv da dette bidrar til å styrke Sørum sitt særpreg og identitet. Gode rekreasjonsmuligheter i form av en unik opplevelsesverdi som finnes i nettopp ravinelandskapet bidrar til identitetsbygging og at innbyggere i større grad får en stedstilknytning til kommunen. I kommuneplanen er det flere bestemmelser som er av betydning for vern av ravinedaler og andre viktige naturtypelokaliteter. Dette gjelder blant annet følgende bestemmelser under 8 Miljø- og samfunnshensyn i «Dokument 2.3 Planbestemmelser og retningslinjer med temakart»: 8.3 Byggeforbud langs vassdrag (PBL 1-1) 8.4 Miljøkvalitet langs vassdrag 8.6 Massedeponier og masseuttak 8.7 Bakkeplanering 3. Medvirkning Planforslaget med forslag på bestemmelser til hensynssoner i tilknytning til ravinedaler og andre viktige naturtyper ble lagt ut på høring med mulighet for å spille inn merknader innen fristen Raviner og øvrige naturtyper som lå inne i dette planforslaget tok utgangspunkt i resultatene fra BioFokus sin kartlegging i , inkludert det BioFokus mente Sørum hadde igjen av kartleggingsbehov.

8 Parallelt med høringen av Kommuneplan arealdelen ble Norconsults sluttføring av ravinekartleggingen gjennomført. I forkant av oppstart ravinekartlegging sommeren 2018 fikk alle grunneiere med eiendom innenfor BioFokus sine arealavgrensninger for kartleggingsbehov tilsendt brev med informasjon om prosjektet. I tillegg ble det informert om ravine- og naturtypekartlegging på kommunens hjemmeside samt årsmøter for bondelag og skogeierlag. 4. Metodikk Kartleggingshistorikk I 2003 utførte Miljøfaglig utredning naturtypekartlegging etter DN håndbok 13 i Sørum kommune. I dette prosjektet var også ravinene høyt prioritert for kartlegging, men på grunn av ressursbegrensninger var utvalget av lokaliteter stikkprøvemessig og basert på forhåndsvurderinger på flyfoto og avstandsbesiktigelser. I 2009 ble det utført en tilleggsundersøkelse i enkelte delområder, og i den anledning ble det foretatt en teknisk oppdatering av naturtypedatasettet. Det er blitt kartlagt noen naturtypelokaliteter i forbindelse med utredninger av ny avløpsledning og kartlegging av kulturlandskap. Alle registreringer fram til BioFokus sin kartlegging i hadde fokus på naturtyper med biologiske kvaliteter og ikke som en geotope som det en ravinedal er. Kartleggingsmetodikk Tidligere ravineundersøkelser har bidratt til utvikling av en kartleggingsmetodikk som er todelt. En todelt kartlegging består av følgende: Ravinedalene som geomorfologiske enheter, med bekk i bunn, aktiv graving, utrasinger og kildefremspring avgrenses og beskrives som naturtypen ravinedal uten hensyn til type vegetasjon. I et kartlag oppå denne avgrenses biologisk betingede naturtyper som naturbeitemark, gammel løvskog osv. Både ravinedalene i seg selv og skog- og kulturmarkstyper innenfor ravineavgrensningene er blitt kartlagt, men hovedfokus har vært å avgrense nettopp geotopen ravinedal. På forhånd ble det laget oversiktskart hvor de største ravinesystemene ble tegnet inn, samt noen områder som kommunen ønsket prioritert kartlagt. Disse ble valgt ut for undersøkelser. Jmf. BioFokus-rapport : «Ravinedaler ble avgrenset og verdsatt på grunnlag av utkast til faktaark for naturtypen ravinedal (Erikstad 2014). Skogtyper og kulturlandskapstyper ble kartlagt etter foreløpige faktaark for skog (Miljødirektoratet 2014) og etter DN Håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Sjeldne og rødlistede arter, med fokus på moser på forstyrret leire og andre relevante substrat, ble registrert og legges ut på Artskart.»

9 For tiden (pr 2018) foregår det en revisjon av faktaarket for naturtypen ravinedal, med en sannsynlighet for at minstelengden for registrering av en ravinedal vil bli redusert fra dagens verdi på 500 meter. Dette har Norconsult tatt med i sine vurderinger, og har derfor valgt å ta med noen ravinedaler som ikke skulle kartlegges ifølge nåværende faktaark. Prosjektledelse Rådgiver skog i Sørum kommune, Vebjørn Oppegård Pollen, var kommunens kontaktperson i ravinekartleggingsprosjektet som gikk i perioden Terje Blindheim i BioFokus var prosjektansvarlig. Under sluttføringen av ravinekartleggingen 2018 var rådgiver skog, Eli Tangen Eggum, kommunens kontaktperson. Hos Norconsult var Torbjørn H. Kornstad oppdragsleder. 5. Resultater Resultater - BioFokus BioFokus sin kartlegging resulterte i totalt 53 kartlagte naturtypelokaliteter (se tabell 1 fra BioFokus-rapport ), hvorav 24 er raviner og 29 er øvrige naturtyper. Verdiene fordeler seg på henholdsvis: 14 svært viktige lokaliteter (A-verdi, daa) 29 viktige lokaliteter (B-verdi, daa) 10 lokalt viktige lokaliteter (C-verdi, 296 daa). Totalt var 43 områder nykartlagt og 11 revidert. TABELL 1. Naturtyper fordelt etter verdi, antall og areal (daa). A - svært viktige lokaliteter, B - viktige lokaliteter og C - lokalt viktige lokaliteter.

10 De aller fleste naturtypelokalitetene som er kartlagt innenfor de avgrensede ravinedalene er skoglokaliteter. Det ble avgrenset kun en naturbeitemark. Det ble registrert noen få forekomster av rødlistearter i ravinedalene. Den nær truete grøftelommemosen ble funnet i flere av ravinedalene på åpen leire med rett kvalitet. Resultater - Norconsult Norconsult sin kartlegging resulterte i totalt 72 kartlagte naturtypelokaliteter, hvorav 25 er raviner og 47 er øvrige naturtyper. Verdiene fordeler seg på henholdsvis: 9 svært viktige lokaliteter (A-verdi) 35 viktige lokaliteter (B-verdi) 28 lokalt viktige lokaliteter (C-verdi) I tillegg til naturtypen ravinedal i leire (VU-sårbar) ble det registrert naturbeitemark og hagemark som er rødlistet innenfor enheten seminaturlig eng som på lik linje med ravine er vurdert til sårbar naturtype (VU). Elvevannmasser er vurdert som nær truet (NT). Av skogtyper er det registrert flommarksskog som er vurdert sårbar (VU), og i tilknytning til dette forekommer stedvis mindre områder med åpen flomfastmark (NT). Det ble registrert totalt 16 rødlistearter under kartleggingen innenfor artsgruppene karplanter, lav, sopp og insekter. Av særlig interesse er dynekjuke (EN-sterkt truet), bølgekjuke (NT), bekkelundlav (NT) og korsandemat (NT), som ikke er registrert i Sørum tidligere. Det ble også gjort en rekke funn av krattsoleie (NT), som sist ble registrert i Sørum i 1929.

11 TABELL 2. Naturtyper fordelt etter verdi, antall og areal (daa). A - svært viktige lokaliteter, B - viktige lokaliteter og C - lokalt viktige lokaliteter. Felles for begge kartleggingene Alle de kartlagte naturtypelokalitetene er beskrevet med følgende info i rapportenes vedlegg «Naturtypebeskrivelser»: Nummer, lokalitetsnavn, naturtype, utforming, verdi, areal. I tillegg har hver enkelt naturtypelokalitet en innledning der det blant annet står litt om tidligere registreringer. Videre er beliggenhet, naturgrunnlag, naturtypeutforming, vegetasjonstyper og artsmangfold beskrevet. Lokalitetens tilstand og påvirkning er også omtalt. Evt. fremmede arter er oppgitt, og det er foretatt en beskrivelse/vurdering av om lokaliteten er en del av et større helhetlig landskap. Vurdering av lokalitetens verdi er beskrevet, og det er lagt fram skjøtselsforslag herunder hva som bør hensyn tas. Kartleggingenes produkter består av følgende to rapporter: «Ravnekartlegging i Sørum kommune BioFokus-rapport » «Kartlegging av raviner i Sørum kommune - del 2. Registering av ravinedaler og naturtyper Norconsult.» I tillegg har begge konsulentfirmaene levert kartavgrensninger i SOSI-format og egenskapsdata, inkludert bilder og bildetekster. Kartavgrensninger, bilder og egenskaper er sendt Fylkesmannen i Oslo og Akershus for innlegging i Naturbase. Registrerte arter er gjort tilgjengelige i Artskart via BioFokus og Norconsult. Kart med lenke til faktaark finnes i Naturbase. Her kan man zoome inn Sørum og velge kartlaget «Naturtyper». Klikker en videre på et skravert område og trykker på «Identifiser» / «Punkt» vil det være mulig å åpne den aktuelle naturtypens faktaark (se vedlegg 4 og 5).

12 Kartleggingsrapportene er lagt ut på kommunens nettsider. I rapportene ligger det ved «Naturtypebeskrivelser» sortert på nummer, med tilhørende oversiktskart over kartlagte naturtypelokaliteter i Sørum (se vedlegg 1, 2 og 3). Naturtypelokalitetene er merket med følgende; rødt for A-lokaliteter, grønt er B-lokaliteter og gult for C-lokaliteter. BIOFOKUS NORCONSULT TOTALT A-verdi B-verdi C-verdi TABELL 2. Samlet resultat for verdisetting av naturtypelokaliteter. Resultater raviner og friluftsliv I forbindelse med sluttføringen av ravinekartleggingen var det et ønske fra politikerne i Sørum at det skulle synliggjores hvilke raviner som egnet seg spesielt godt til et aktivt rekreasjonsområde, evt. tilrettelegging for turstier. Norconsults vurderinger er basert på hvor tilgjengelige undersøkelsesområdene ble oppfattet under feltbefaring, sett i sammenheng med kartlagte friluftsområder i Sørum kommune. Av de kartlagte undersøkelsesområdene ble følgende regnet for å ha et godt potensial for friluftsliv: 02 Bjørkemoen, 10 Vølnerdalen, 13 Kvennstua-Rømua, 14 Bingen og 15 Vestby skog. I tillegg er det noe potensial i områdene: 09 Tangerud, 12 Børgenmarka, 17 Blaker- Huseby og 18 Fjuk. Norconsult vurderer de øvrige 10 områdene for ikke å ha potensial for friluftsliv. Kartendringer etter høring Etter ravinekartleggingen i var det som tidligere nevnt et fortsatt kartleggingsbehov i Sørum kommune (se figur 1). Gjenstående ravinekartlegging besto av totalt 26 områder med et samlet areal på dekar, og var i gjennomsnitt større enn de som ble kartlagt i Kartleggingsresultatet til Norconsult viser et samlet areal på dekar, det vil si betydelig mindre enn det kartleggingsbehovet tilsa opprinnelig. Forskjellen i arealomfang ligger i at nesten alle de kartlagte områdene i 2018 er mindre enn først antatt, og et område Børgenmarka er tatt helt ut, da dette undersøkelsesområdet verken hadde ravinedal eller øvrige naturtyper. I tillegg har det kommet til et ekstra undersøkelsesområde Vestby skog som er registrert med ravinedal.

13 6. Anbefalinger Ravinedaler er dannet gjennom langsomme og storskala naturlige prosesser, og er med det en landform som er umulig å gjenskape kunstig. Jmf. «BioFokus-rapport » står det at mange tiltak som vil ødelegge de biologiske verdiene som for eksempel hogst, tilplantning, gjødsling o.s.v. i liten grad påvirker ravinedalen som aktivt system. Kartfesting av en ravinedal legger derfor ingen hindringer for bruk av ravinedalen så langt denne bruken ikke påvirker selve ravinesystemet, eller det er kartlagt andre naturtyper (med fokus på biologiske verdier) innenfor avgrensningen. Ravinedaler er aktive systemer der bekkene graver i leiren. Større og mindre skred er helt naturlige og nødvendige for å bevare ravinedalene som intakte naturtyper. Derimot truer bekkelukking, skredsikring og oppfylling av ravinedaler naturtypen ved å stabilisere ravinesidene og utelukke de naturlige prosessene. For å unngå skredfare som truer folk og bygninger anbefaler BioFokus å være føre var, som innebærer å gjøre en analyse av skredfare (nærhet til ravine) før oppføring av nye bygninger. Videre anbefales det å legge veier rundt ravinedalene, på ravineåser, eller på bro over ravinene uten fylling og rørlegging. Det er utviklet en ny overvannsmodell MIKE Flood som flere kommuner har tatt i bruk. Med dette verktøyet har man mulighet til å visualisere hvordan vannet renner på overflaten og i vassdrag, og kunne se hva som vil skje ved kraftig nedbør med høy intensitet (f.eks. 200-års nedbør med en times varighet). Modellen viser tydelig hvilken rolle ravinene spiller i landskapet som naturlige vannveier som både leder, fordrøyer og infiltrerer. Kommunen har et særskilt ansvar for å vurdere og hensyn ta naturen både i egne prosjekter og der kommunen er planmyndighet. Det skal derfor i utbyggingsprosjekter, i eller i direkte anslutning til ravinedalene, gjøres en utvidet vurdering av konsekvenser på geologiske og biologiske kvaliteter, knyttet til den helt konkrete planen eller tiltaket. Med tanke på friluftsliv og evt. tilrettelegging til rekreasjonsområder skriver Norconsult følgende: Leirraviner utgjør i utgangspunktet lite tilgjengelig natur for friluftsutøvere. Kombinasjonen av bratte og glatte dalsider og store mengder død ved i dalbunnen gjør områdene lite fremkommelige og dårlig egnet for de fleste friluftsaktiviteter. Høyvokst vegetasjon gir dårlig oversikt, og begrenser fremkommeligheten ytterligere. Samtidig er dette sårbare miljøer som vil være utsatt for slitasje ved omfattende tilrettelegging for friluftsliv og påfølgende bruk. Vi anbefaler derfor i hovedsak ikke tilretteleggelse for friluftsliv i ravinedaler der det ikke allerede finnes stier, grusveier eller traktorveier, da dette innebærer unødvendige inngrep i en sårbar naturtype. Det bør heller tilrettelegges i

14 naturområder med eksisterende stier og/eller grusveier. Tilretteleggelsestiltak kan være i form av stimerking og skilt med informasjon om omkringliggende naturtyper. Enhver tilretteleggelse for friluftsliv må gjøres skånsomt uten større inngrep som forringer naturverdiene. Bestemmelse hensynssone Det er nytt at raviner er vist med hensynssoner i plankartet i Sørum. Raviner - Hensynssone for naturmiljø (H560_1 -) er utarbeidet for å sikre at hensynet til ravinene blir ivaretatt i saksbehandling etter særlover og pbl. Ravinedal og andre viktige naturtyper er tatt inn med følgende bestemmelse for hensynssone i kommuneplanforslaget (PBL 11-8 c): I områder som gjennom kommunens naturtyperegistreringer er kartlagt som ravinedal eller annen naturtype med verdien «svært viktig» (tilsvarende A-verdi) eller «viktig» (tilsvarende B-verdi) skal tiltak som kan forringe naturverdiene unngås. I områder som omfatter naturtyperegistreringer med verdien «lokalt viktig» (tilsvarende C-verdi) skal alle tiltak som kan forringe naturverdiene tilstrebes unngått. Med tiltak menes større oppfyllinger og utgravinger i dalbunn og på tvers av ravine. Klima- og miljøtiltak i landbruket, og øvrige mindre, ikke- søknadspliktige landbrukstiltak, som ikke er vesentlige terrengendringer, er ikke omfattet av bestemmelsen. Bestemmelsen presiserer at det er tillatt med en del landbruksrelaterte tiltak. Dette dreier seg om klima- og miljøtiltak i landbruket som reduserer forurensing eller risiko for forurensing fra jordbruket, som; drenering, utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg m.m.